H OVEDPUNKTER I TILPASNINGEN

Innføring av fleksibelt uttak av alderspensjon innebærer for det første en innføring av valgfritt tidspunkt for uttak av alderspensjon. Banklovkommisjonen legger til grunn at tidligste mulige tidspunkt for uttak bør være fylte 62 år, det samme som i

folketrygden. Ved innføring av fleksibelt uttak av alderspensjon, bortfaller

«pensjonsalder» slik det brukes i dag, nemlig som et forhåndsfastsatt tidspunkt da alderspensjonen vil utbetales med mindre arbeidstakeren gjør noe spesielt for å utsette utbetalingen helt eller delvis. Når arbeidstakeren bestemmer at vedkommende ønsker at pensjonskapitalen opptjent i innskuddspensjonsordningen skal komme til

utbetaling, skal pensjonsinnretningen på samme måte som i dag utstede et pensjonskapitalbevis med rett til straks begynnende utbetaling av pensjon.

Arbeidsdepartementet har ennå ikke vurdert behovet for, og eventuelt omfang av, særaldersgrenser for enkelte yrkesgrupper etter innføringen av retten til fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden. Banklovkommisjonen har valgt å utforme utkastet til endringer i innskuddspensjonsloven slik at det tas høyde for at slike særaldersgrenser fortsatt kan være aktuelt etter innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon. Det legges imidlertid til grunn at behovet vil være langt mindre enn i dag, når alle vil få en rett til å ta ut alderspensjon fra 62 år.

I gjeldende lov om individuell pensjonsordning § 2-5 tredje ledd, er det åpnet for at en kunde kan ta ut pensjonskapitalen i form av en uføreytelse før nådd

pensjonsalder dersom vedkommende har uføreytelse fra folketrygden.

Banklovkommisjonen har vurdert om det er grunn til, og vil være hensiktsmessig, å innføre en tilsvarende adgang i innskuddspensjonsloven. Dette kunne tenkes å øke den økonomiske sikkerheten for den enkelte arbeidstaker dersom det skulle oppstå uførhet. På den annen side vil en slik adgang i loven kunne svekke foretakenes insentiv til å etablere særskilt sikring for arbeidstakerne i form av

uførepensjonsforsikringer og lignende. En rett til tidlig uttak av pensjonskapitalen i tilfelle uførhet, kan også tenkes å redusere utnyttelse av restarbeidsevne som følge av at pensjonsinntekten vil øke ved uførheten. Banklovkommisjonen har derfor kommet til at det ikke bør innføres noen tilsvarende adgang i innskuddspensjonsloven. For individuell pensjonsordning er stillingen en annen som følge av at det dreier seg om egne innbetalte midler.

Gjeldende bestemmelser i innskuddspensjonsloven har ikke gjort utbetaling av alderspensjon avhengig av at man har rett til, eller at man mottar, alderspensjon fra folketrygden. Dette er imidlertid det vanlige som følge av at alderspensjonen i

folketrygden har kommet til utbetaling ved 67 år. Ved innføring av fleksibelt uttak av alderspensjon, er det et aktuelt spørsmål om det skal kreves at en arbeidstaker tar ut alderspensjon fra folketrygden samtidig med uttak av pensjon fra

innskuddspensjonsordningen. Innskuddspensjon er imidlertid en nettoordning som ikke er avhengig av, eller tilknyttet, folketrygden på en slik måte at det er en nødvendig sammenheng mellom utbetaling fra folketrygden og pensjonsordningen.

Etter Banklovkommisjonens vurdering vil en kobling mellom utbetaling fra

folketrygden og innskuddspensjonsloven ikke ha noen særlig betydning med hensyn til å holde arbeidstakere lenger i arbeid. Det vil heller ikke etter det

Banklovkommisjonen kan se, kunne gi andre positive effekter som tilsier en

begrensning i arbeidstakernes fleksibilitet til å sette sammen sitt pensjonsuttak på en for dem best mulig måte til enhver tid. Dette kan innebære at man velger å ta ut alderspensjon fra innskuddspensjonsordningen på et tidligere tidspunkt enn

alderspensjonen fra folketrygden. Banklovkommisjonen har også vurdert om det er noen grunn til at en arbeidsgiver skal kunne kreve at arbeidstakeren ikke er i arbeid i foretaket eller hos annen arbeidsgiver da alderspensjon tas ut. Dette vil imidlertid kunne være et hinder for at eldre arbeidstakere utnytter sin arbeidskapasitet. Det foreslås derfor at det klart fastsettes i loven at et slikt krav ikke kan stilles i regelverket for pensjonsordningen.

Fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden innebærer videre en rett til å ta ut deler av alderspensjonen i stedet for hele, og uttaket av alderspensjon kan

kombineres med deltidsstilling eller heltidsstilling hos samme arbeidsgiver man har hatt tidligere eller en ny arbeidsgiver. I ny folketrygd har dette vært vurdert som viktig for å gi den enkelte best mulig sjanse til utnytte sin arbeidskapasitet så lenge som mulig. Av samme grunn er det i folketrygden gitt muligheter for å endre uttaksgraden forholdsvis hyppig (én gang i året), jf. folketrygdloven § 20-14. Uttak kan skje i intervaller på 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent. Endring til uttak av full pensjon kan skje til ethvert tidspunkt.

Innskuddspensjonsloven § 7-2 annet ledd fastsetter i dag at en arbeidstaker som etter oppnådd pensjonsalder fortsatt mottar lønn, kan kreve at pensjon ikke skal utbetales i den utstrekning arbeidstakeren mottar lønn. Banklovkommisjonen har drøftet om det er noen grunn til å begrense adgangen til å ta ut bare deler av alderspensjonen. Dette kunne virke kostnadsbegrensende og begrense behovet for administrasjon tilknyttet utbetaling av alderspensjon. Det kan i denne sammenheng argumenteres med at en arbeidstaker har tilstrekkelig fleksibilitet i muligheten for å kunne ta ut folketrygden gradert. Man kan videre tenke seg mellomløsninger hvor man kunne velge mellom å ta ut halvparten eller full pensjon fra pensjonsordningen.

Dette vil imidlertid innebære en begrensning i forhold til hva arbeidstaker kan velge i dag. Banklovkommisjonen har derfor valgt ikke å foreslå noen begrensninger i

adgangen til å ta ut gradert alderspensjon.

For å begrense kostnadene, foreslår Banklovkommisjonen i stedet at det skjer en begrensning i arbeidstakers adgang til å endre uttaket sitt av alderspensjon.

Hyppige endringer i uttaket vil øke pensjonsinnretningenes behov for administrative ressurser. Dette synes unødvendig kostnadskrevende i forhold til det som arbeidstaker oppnår ved, og har behov for, hva gjelder adgang til å endre uttaket av pensjon. Ved behov for endringer av uttaket, vil arbeidstaker uansett kunne tilpasse og gjøre endringer i uttaket i folketrygden som tillater endring én gang i året. Det foreslås derfor at uttaket av pensjon ikke kan endres før ved 67 år og deretter i samsvar med hva som fastsettes i pensjonsordningens regelverk. En endring til fullt uttak av alderspensjon kan skje når som helst.

På samme måte som i dag, legger Banklovkommisjonen til grunn at en

arbeidstaker skal være medlem av innskuddspensjonsordningen og det skal innbetales innskudd for disse så lenge, og i den grad, de er i arbeid. Dette gjelder også

arbeidstakere som fortsetter å jobbe etter 67 eller 70 år. Banklovkommisjonen kan ikke se at det er noen grunn til å begrense opptjening av rett til alderspensjon i innskuddspensjonsordning for arbeidstakere som fortsetter å jobbe helt til 75 år eller lenger. I den nye folketrygden er det satt en begrensning for rett til opptjening av alderspensjon til fylte 75 år. Dette er gjort som følge av at den årlige pensjonen etter

dette tidspunktet ellers ville bli uforholdsmessig stor. Banklovkommisjonen kan ikke se at tilsvarende hensyn gjør seg gjeldende for innskuddspensjonsordninger.

I praksis innebærer gradert uttak at det utstedes et pensjonskapitalbevis for den delen av pensjonskapitalen som skal tas ut i form av alderspensjon. Den øvrige delen av kapitalen forblir en del av innskuddspensjonsordningen som forvaltes i samsvar med regelverket for pensjonsordningen. Eventuell videre opptjening i form av innbetalt innskudd vil bli tilført den delen av pensjonskapitalen som inngår i pensjonsordningen. En kunne tenke seg en løsning der videre opptjening skulle bli tilført pensjonskapitalen under utbetaling, helt eller delvis, og medføre en løpende justering av det beløpet som utbetales. Etter Banklovkommisjonens vurdering vil en slik løsning være unødvendig komplisert og kostnadskrevende.

For en del arbeidstakere vil den opptjente pensjonskapitalen ved fylte 62 år kunne være forholdsvis beskjeden. I innskuddspensjonsloven § 7-3 tredje ledd er det i dag fastsatt at pensjonens løpetid kan settes ned til det antall år som er nødvendig for at samlet årlig pensjon kommer opp på et nivå på om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Dette er blant annet begrunnet i at små utbetalinger vil bli

uforholdsmessige kostbare. «Om lag» er anvendt fordi folketrygdens grunnbeløp vil endre seg over tid. Retten til fleksibelt uttak av alderspensjon i form av tidlig pensjon før 67 år eller gradert uttak av alderspensjon, kan tenkes å medføre en økning av små og forholdsvis kostnadskrevende utbetalinger. Banklovkommisjonen foreslår derfor begrensninger i innskuddspensjonsloven på flere punkt som innebærer at

pensjonskapitalen ikke kan kreves utbetalt i form av årlige utbetalinger som er lavere enn om lag 20 prosent av grunnbeløpet. Konsekvensen er at arbeidstakeren enten må utsette uttaket av alderspensjon eller ta ut en større del av kapitalen ved gradert uttak.

Banklovkommisjonen mener at disse begrensningene er viktige for å øke effektiviteten i tjenestepensjonssystemet.

Minstekravet til utbetalingstid i innskuddspensjonsloven er i dag ti år fra pensjonsalder, det vil si normalt fra 67 år. Utbetalingstiden skal fastsettes i regelverket for pensjonsordningen. En videreføring av et minstekrav på ti års utbetaling etter innføring av fleksibelt uttak av alderspensjon, vil ved uttak fra 62 år kunne medføre at alderspensjonen opphører ved 72 år. Dette vil kunne innebære at flere

alderspensjonister vil måtte leve på alderspensjonen fra folketrygden alene over et lengre tidsrom enn hva som er tilfelle i dag. Utbetaling av høy pensjon i den første delen av pensjonstiden, vil heller ikke være med på å styrke arbeidslinjen og holde arbeidstakere som har mulighet til det, lengre i arbeid. Banklovkommisjonen foreslår derfor at minstekravet til utbetalingstid på ti år opprettholdes, men at alderspensjonen uansett skal løpe til fylte 77 år. Dette er i overensstemmelse med gjeldende

utbetalingsregler i lov om individuell pensjonsordning. Selv om det i regelverket for pensjonsordningen er fastsatt at utbetaling av pensjonen bare skal skje i ti år eller fram til 77 år, bør arbeidstaker ha rett til å velge en lenger utbetalingstid for pensjonen på det tidspunktet uttak av pensjonen starter opp.

Adgangen til å korte ned utbetalingstiden der pensjonskapitalen er begrenset, opprettholdes på samme måte som i dag. Banklovkommisjonen har vurdert

hensiktsmessigheten ved en eventuell adgang til å foreta engangsutbetalinger av pensjonskapitalen der pensjonskapitalen er begrenset, i stedet for å kreve at utbetaling skal skje i form av årlige ytelser. Både av hensynet til arbeidslinjen og av

skattemessige hensyn, mener imidlertid Banklovkommisjonen at det ikke er riktig å innføre noen slik adgang i innskuddspensjonsloven.

Etter gjeldende regler i innskuddspensjonsloven § 7-3 første ledd kan pensjonskapitalen ved uttak av alderspensjon enten utbetales i form av spareavtale eller konverteres til pensjonsforsikringsavtale. Om det skal skje en konvertering til pensjonsforsikringsavtale eller ikke, skal fastsettes i regelverket for

pensjonsordningen. Loven § 5-3 annet ledd fastsetter at i de tilfeller hvor regelverket for pensjonsordningen fastsetter at det skal skje en konvertering til forsikring, skal det fastsettes et høyere innskudd for kvinner enn for menn, som følge av at kvinner statistisk sett lever lengre enn menn. For arbeidstakerne innebærer dette at det på forhånd er fastsatt av foretaket om deres pensjon skal utbetales som forsikring eller spareavtale. En forsikring har den fordel at arbeidstaker kan sikres en livsvarig pensjonsutbetaling. Spareavtalen har den fordel at eventuelt gjenstående

pensjonskapital ved arbeidstakerens død, utbetales etterlatte eller dødsboet. Det er svært få innskuddspensjonsordninger som i dag fastsetter at pensjonskapitalen skal konverteres til pensjonsforsikringsavtale ved utbetaling.

Ved innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon vil konsekvensene av foretakets valg for den enkelte arbeidstaker øke avhengig av på hvilke tidspunkt alderspensjonen tas ut. Særlig ved uttak av alderspensjonen i høy alder, vil den enkelte arbeidstaker kunne vurdere en konvertering av pensjonskapitalen til pensjonsforsikringsavtale som lite hensiktsmessig. Blant annet som følge av at eventuelt gjenstående pensjonskapital ikke kan komme vedkommendes etterlatte til gode. Den enkelte kan oppfatte dette som en urimelig binding og at dette er en avgjørelse som ikke burde ligge til foretaket, men være opp til den enkelte arbeidstaker.

Banklovkommisjonen er enig at det kan gi uheldige konsekvenser for enkelte arbeidstakere at foretaket på forhånd skal fastsette om kapitalen skal konverteres til forsikring, eller ikke, ved utbetaling eller forbli en pensjonsspareavtale. Samtidig er det viktig å beholde det likestillingshensynet som ligger i at kvinner skal ha rett til større innskudd enn menn ved konvertering til forsikring, slik at de sikres den samme årlige pensjonsytelser som menn ved livsvarig ytelse. Banklovkommisjonen foreslår derfor at det fortsatt skal fastsettes i regelverket om pensjonskapitalen skal utbetales ved spareavtale eller om det skal skje en konvertering til forsikring, men at den enkelte arbeidstaker på tidspunktet for uttak av alderspensjon skal ha en selvstendig adgang til å vurdere dette. Dette innebærer at en arbeidstaker kan velge å ta ut

pensjonen ved spareavtale ved uttak av alderspensjonen, selv om det i regelverket har fastsatt at det skal skje en konvertering til forsikring, eller omvendt. Ved konvertering til pensjonsforsikring legges beregningsgrunnlaget på konverteringstidspunktet til grunn og det oppstår derfor ikke særlige forsikringsmessige spørsmål ved at arbeidstakeren før konvertering skjer gis rett til å velge utbetalingsperiode før utbetalingen påbegynnes.

Skjer det en konvertering til pensjonsforsikringsavtale, vil etterfølgende endringer i uttakstidspunkt, utbetalingstid osv. fra arbeidstakerens side kreve en forsikringsteknisk omregning av alderspensjonen blant annet som følge av endret risikovurdering. Banklovkommisjonen har derfor foreslått en hjemmel for en slik omregning i utkastet til endringer i innskuddspensjonsloven. Av hensyn til fare for antiseleksjon, foreslås det at arbeidstaker ikke skal kunne endre en livsvarig pensjonsytelse til opphørende pensjon.