DEL I UTGANGSPUNKTER
2.3 N Y ORDNING MED AVTALEFESTET PENSJON (AFP) I PRIVAT SEKTOR
I tariffoppgjøret mellom LO og NHO for privat sektor våren 2008 ble det avtalt å etablere en helt ny ordning for avtalefestet pensjon (AFP). Den nye ordningen ble også avtalt innført innen flere andre tariffområder i privat sektor. Den nye ordningen er svært forskjellig fra dagens AFP-ordning i privat sektor.
2.3.1 Kort beskrivelse av dagens AFP-ordning
En nærmere beskrivelse av dagens AFP-ordning er blant annet gitt av Hippe-utvalget i NOU 2009: 13 Brede pensjonsordninger side 25. For privat sektor kom AFP første
gang inn som en del av inntektsoppgjøret for 1988. Formålet var å gi et mer verdig alternativ for avgang fra arbeidslivet når man nærmet seg pensjonsalder. I praksis ble uførhet og sykmelding brukt for mange arbeidstakere i denne aldersgruppen som ikke klarte å stå i arbeid fram til 67 år.
I dag er det tre forskjellige AFP-ordninger innenfor privat sektor for ulike grupper arbeidstakere. Den største ordningen er Fellesordningen for AFP som er administrativt knyttet til Felleskontoret for LO/NHO-ordningene. Denne ordningen er basert på avtaler mellom LO og NHO, og likelydende avtaler med en rekke andre arbeidsgiverorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner som parter, blant annet Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) og Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS). Videre er det en ordning som omfatter medlemsforetak i arbeidsgiverforeningen Spekter (tidligere NAVO), også benevnt som «Spekter-foretak». Disse består i stor grad av fristilte statlige foretak. Det er også en AFP-ordning i finansnæringen. Sett fra arbeidstakers ståsted, er disse AFP-ordningene forholdsvis like med unntak av finansieringen.
AFP-ordningene i privat sektor gir arbeidstakerne på visse vilkår en adgang til å gå av med pensjon før pensjonsalderen i folketrygden. Pensjonen svarer i hovedsak til folketrygdens uførepensjon, samt et eget tillegg. AFP-ordningene gir mulighet for å gå av med avtalefestet pensjon fra fylte 62 år og utbetaling av pensjon skjer fram til arbeidstakere fyller 67 år da alderspensjonen fra folketrygden overtar.
Etter lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger med
avtalefestet pensjon, dekker staten 40 prosent av pensjonsutgiftene for 64-, 65- og 66-åringer i privat sektor eksklusive eventuelle vedtektsfestede AFP-tillegg. Videre medregnes det fremtidige poengår i folketrygden etter uttak av pensjon, slik det gjøres for uførepensjonister i folketrygden. De øvrige kostnadene ved AFP-ordningen
dekkes av arbeidsgiver, enten enkeltvis eller i fellesskap. Det vil si at arbeidsgiver dekker AFP-utbetalinger for 62- og 63-åringer i sin helhet og 60 prosent av
pensjonsutgiftene for 64-, 65- og 66-åringene samt evt. vedtektsfestede årlige AFP-tillegg (11 400 kroner pr. år skattefritt i LO/NHO-ordningen og 20 400 kroner pr år i ordningene i Spekter og finansnæringen). Videre har skatteloven bestemmelser om at AFP-pensjonistene beskattes etter skattebegrensningsregelen for pensjonister, betaler trygdeavgift med lav sats av pensjonen og får minstefradrag for AFP etter reglene for pensjon. AFP-pensjonister omfattes ikke av særfradrag for alder eller uførhet.
Gjeldende AFP-ordninger fungerer således helt løsrevet fra folketrygden.
Avtalefestet pensjon erstatter arbeidsinntekt eller uførepensjon for arbeidstakere i perioden fra 62 år til 67 år. Etter fylte 67 år vil alderspensjonen i folketrygden komme inn. AFP bortfaller da i sin helhet. Dersom en arbeidstaker blir stående i sin stilling fram til fylte 67 år vil vedkommende ikke ha noen rett til utbetalinger fra AFP-ordningen. I figur 2.3.1 er det inntatt en skisse som illustrerer forholdet mellom dagens AFP-ordninger i privat sektor, gjeldende alderspensjon fra folketrygden og alderspensjonen i tjenestepensjonsordninger i privat sektor.
Figur 2.3.1. Illustrasjon over folketrygd og pensjonsordninger for ansatte i privat sektor ved full opptjening
AFP-ordningene har heller ingen tilknytning til tjenestepensjonsordningene i privat sektor (se figur 2.3.1). Alderspensjonen fra tjenestepensjonsordningene kommer til utbetaling fra fylte 67 år og supplerer alderspensjonen fra folketrygden. Utbetaling av AFP og alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen vil således ikke skje innenfor samme tidsrom.
2.3.2 Ny AFP-ordning knyttet opp til folketrygden
Under lønnsoppgjøret for privat sektor i 2008 inngikk LO og NHO en avtale om en ny AFP-ordning tilpasset den nye folketrygden. Innføringen av fleksibelt uttak av
alderspensjon i folketrygden innebærer at de fleste, også andre enn de som faller inn under AFP-ordningen, kan ta ut alderspensjon fra fylte 62 år. Mye av
førtidspensjoneringen overtas derfor av folketrygden, men uttak av alderspensjon før 67 år medfører en lavere pensjonsbeholdning og dermed en lavere årlig pensjon fra folketrygden som følge av at pensjonsbeholdningen skal fordeles over flere år ved uttak av alderspensjon i perioden 62 til 67 år.
I den nye AFP-ordningen utbetales AFP som et livsvarig påslag til
alderspensjonen fra folketrygden til alle som på tidspunktet for uttak av pensjonen oppfyller vilkårene for rett til AFP. Uttak av ny AFP kan skje fleksibelt fra fylte 62 år, men må tas ut sammen med folketrygden. I motsetning til tidligere, vil AFP også kunne tas ut av arbeidstakere som velger å bli i stillingen.
AFP-pensjonen vil som den nye alderspensjonen fra folketrygden, bli høyere jo senere arbeidstaker velger å ta ut pensjonen som følge av at det vil bli færre år å fordele en utbetaling på. Imidlertid vil ikke årlige AFP-utbetalinger kunne økes etter fylte 70 år. Ny AFP vil, i likhet med alderspensjonen fra folketrygden, kunne
kombineres med arbeidsinntekt uten avkorting. De årlige utbetalinger av AFP-pensjon fordeles ikke jevnt før og etter fylte 67 år. Tas ny AFP ut før fylte 67 år, vil den årlige
utbetaling før fylte 67 år bli 19 200 kroner høyere enn etter fylte 67 år (to-nivå prinsipp).
For å ha rett til å ta ut AFP, må arbeidstakeren på uttakstidspunktet ha og i inntektsåret forut for uttakstidspunktet ha hatt, et inntektsnivå som overstiger grunnbeløpet i folketrygden. Videre må arbeidstakeren på uttakstidspunktet være ansatt og reell arbeidstaker, i et tariffbundet foretak med AFP-dekning. Dette hovedkravet som fremgår av AFP-tilskottsloven, vil bli supplert i vedtektene for ordningen. I likhet med hva som kreves etter dagens AFP-ordning, vil det blant annet bli stilt krav om at arbeidstakeren har vært ansatt og reell arbeidstaker i foretak tilsluttet ordningen sammenhengende i de siste tre årene for uttak. Det godtas likevel at arbeidstakeren i til sammen 26 uker, har brudd i sin yrkesdeltakelse i denne treårsperioden. Ved sykdom kan bruddet være opptil 52 uker uten at arbeidstakeren mister retten til å ta ut AFP. For å ha rett til AFP kan ikke arbeidstakeren ha mottatt uførepensjon etter fylte 62 år. Med hensyn til sistnevnte er det gitt en overgangsregel for årskullene 1944 til 1948, som innebærer at det ses bort fra perioder med
uførepensjon før 2011.
Arbeidstakeren må dessuten ved fylte 62 år ha vært omfattet av AFP-ordningen i minst syv av de siste ni årene. For årskullene født i årene 1944-1954 er det lempligere krav til ansiennitet. For å kunne få godskrevet et ansiennitetsår, kreves det blant annet at arbeidsforholdet i det tilsluttede foretaket er arbeidstakerens
hovedbeskjeftigelse og har gitt arbeidstakeren en pensjonsgivende inntekt som er høyere enn arbeidstakerens øvrige inntekter fra arbeid eller virksomhet.
Beregningsgrunnlaget for størrelsen av AFP er i hovedsak som for
alderspensjon i folketrygden. Pensjonen beregnes ut fra årlig pensjonsgivende inntekt opp til en øvre grense på 7,1 G. Siste år som teller med er det året arbeidstakeren fyller 61 år, mens opptjeningen i folketrygden kan løpe fram til 75 år. AFP-pensjon utgjør 0,314 prosent av årlig pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G. AFP skal levealderjusteres på samme måte som alderspensjonen fra folketrygden og årlig reguleres på samme måte, dvs. med lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent.
Figur 2.3.2 forsøker å skissere hvordan forholdet mellom ny alderspensjon i folketrygden og den nye AFP-ordningen vil være på ulike uttakstidspunkt etter fylte 62 år.
Livsvarig AFP-påslag – størrelsen avhengig av uttakstidspunkt
Figur 2.3.2 Illustrasjon over ny alderspensjon i folketrygden og ny AFP-ordning for ansatte i privat sektor ved full opptjening av rett til AFP
Den nye ordningen skal etableres som en fellesordning for privat sektor og administrativt tilordnet Felleskontoret for LO/NHO-ordningene med en enhetlig finansieringsløsning for å sikre tap av rettigheter for arbeidstakere som skifter tarifftilknytning innen privat sektor. Staten skal dekke en tredjedel av de løpende utbetalingene av avtalefestet pensjon, mens arbeidsgiver skal dekke resten.
Arbeidsgivernes andel vil bli finansiert gjennom en premie som utgjør en fastsatt prosent av lønn til ansatte i de foretakene som er tilsluttet AFP-ordningen. Dette skal innbetales til Fellesordningen for AFP. Den nye AFP-ordningen skal fonderes.
Fonderingen skal, sammen med foretakenes kollektive plikt til fortsatt premiebetaling i tilfelle avtalenes opphør, sikre utbetaling av AFP-pensjon.
Det følger av lov 19. februar 2010 nr. 5 om tilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven) at alle som er født i 1944 og som tilstås AFP med virkningstidspunkt fra og med 1. januar 2011, skal omfattes av den nye AFP-ordningen. Arbeidstakere født i november 1948 eller tidligere og som tar ut AFP med virkningstidspunkt senest 1. desember 2010 omfattes av gjeldende ordning.
I AFP-tilskottsloven ligger det også en skjermingseffekt for virkningen av innføringen av levealderjustering for en del årskull. For de som er født i årene 1944-1962 ytes det derfor et kompensasjonstillegg som varierer for de ulike årskullene.
Partene i privat sektor varslet i avtalen i lønnsoppgjøret 2008 at de vil vurdere overgangen til ny AFP-ordning og behovet for endringer i ytelsenes størrelse senest i 2017.
Som beskrivelsen ovenfor viser, vil den nye AFP-ordningen ha nær
tilknytning til, og sammenheng med, folketrygden. Prinsipielt vil ordningen utgjøre et Pensjon
Alder
62 år 67 år 70 år
Alderspensjon fra folketrygden – størrelsen avhengig av
uttakstidspunkt
AFP-påslaget 19 200 kr mindre etter 67 år
AFP-utbetalingen kan ikkeøkes etter 70 år
omfattet av AFP-ordningen. I realiteten vil den nye AFP-ordningen fremstå som et tillegg til, og forbedring av, alderspensjonen fra folketrygden finansiert av
arbeidsgiverne og staten for de arbeidstakergruppene som dekkes av en slik ordning.
Selv om ny AFP er et tillegg til alderspensjon i folketrygden, har ny AFP beholdt viktige elementer av tidligpensjon. For å kunne ta ut alderspensjon i
folketrygden før fylte 67 år krever folketrygden at opptjeningen er tilstrekkelig til at alderspensjonen fra 67 år minst vil tilsvare minste pensjonsnivå. Ved vurdering av pensjonsbeholdningens størrelse bestemmes det i folketrygdloven at det også skal tas hensyn til verdien av AFP-rettigheten. Det er derfor mange som ikke ville hatt rettslig adgang til å ta ut alderspensjon fra folketrygden fra fylte 62 år eller fra et annet tidspunkt før fylte 67 år, dersom de ikke også hadde hatt rett til AFP. Også for mange personer som har opptjening i folketrygden som alene er tilstrekkelig for å ta ut alderspensjon i folketrygden før 67 år, vil AFP kunne representere et tillegg som gjør tidligpensjonering til et økonomisk reelt alternativ.
Når det gjelder hvilken påvirkning og betydning den nye AFP-ordningen kan ha for tjenestepensjonsordningene, er det et spørsmål om den nye AFP-ordningen vil kunne ha annen relevans i forhold til tjenestepensjonsordningene enn hva som var tilfelle tidligere. Dette som følge av at AFP som et livsvarig påslag til folketrygden, vil komme til utbetaling samtidig med alderspensjonen fra tjenestepensjonsordningen.
Foretakspensjonsloven bygger på prinsippet om at samlet pensjon skal fastsettes ut fra en samordning av folketrygd og tjenestepensjon, dvs. at det ved fastsettelse av
ytelsene i tjenestepensjonsordningen tas hensyn til beregnet folketrygd. Det er imidlertid vesentlig å være klar over at AFP er en pensjonsordning uten opptjening i vanlig forstand. Dersom arbeidstakeren slutter i et tariffbundet foretak i privat sektor med AFP-dekning, vil han ikke få med seg noen opptjening i form av fripoliser, pensjonskapitalbevis eller lignende. Langvarig sykdom i slutten av karrieren eller andre begivenheter, kan også føre til at arbeidstakeren ikke kvalifiserer for AFP. Den manglende opptjening i ordningen gjør det vanskelig å ta hensyn til AFP-ytelsene ved utforming av AFP-ytelsene etter tjenestepensjonsordningene. Det er neppe mulig å legge vekt på AFP i forhold til et samordningsprinsipp ved vurdering av tjenestepensjonsordningene, dvs. et prinsipp om at de totale pensjonsutbetalingene fra folketrygden, AFP og tjenestepensjonsordningen skal ha betydning for størrelsen på pensjonen fra tjenestepensjonsordningen. Alternativet vil være å gå over til et system der utbetalingen fra tjenestepensjonsordningene ses isolert uavhengig AFP eller uavhengig av alle andre pensjonsutbetalinger.