Foretakspensjonsordninger

Som i en innskuddspensjonsordning, skal en foretakspensjonsordning sikre

medlemmene alderspensjon. En foretakspensjonsordning kan imidlertid også sikre medlemmene uførepensjon og/eller etterlattepensjon, selv om dette ikke er et krav.

Slike tilleggsytelser er langt mer vanlig i foretakspensjonsordninger enn i

innskuddspensjonsordninger. I NOU 2005: 15 Obligatorisk tjenestepensjon avsnitt 3.2 er det gitt en nærmere oversikt over foretakepensjonsordningene. Også i NOU 2009:

13 Brede pensjonsordninger avsnitt 3.4.1 er det gitt en beskrivelse av ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger.

En foretakspensjonsordning er en forsikringsordning og må enten etableres i et livsforsikringsselskap eller en pensjonskasse. Foretakspensjonsordningen

kjennetegnes ved at det er størrelsen på den årlige framtidige alderspensjonen, forutsatt fullt opptjent tjenestetid, som angis i foretakspensjonsordningens

pensjonsplan. Fullt opptjent tjenestetid skal være minst 30 år, men ikke høyere enn 40 år. Etter foretakspensjonsloven § 5-2 kan alderspensjonen fastsettes enten som et beløp ut fra lønn og beregnet folketrygd (se nedenfor i dette avsnitt), som en bestemt del av medlemmets lønn eller som et bestemt beløp for hvert medlem, ikke høyere enn G. De samlede pensjonsytelsene fra pensjonsordningen og beregnet folketrygd skal ikke utgjøre en større prosentandel av lønnen for medlemmer med høyere lønn enn for medlemmer med lavere lønn, og ytelsene skal fastsettes slik at forholdet mellom de enkelte medlemmers samlede pensjonsytelser blir rimelig ut fra lønn og tjenestetid i foretaket, jf. foretakspensjonsloven § 5-3.

Arbeidstakers rettigheter defineres således av den angitte ytelsen i

pensjonsplanen, og arbeidsgivers kostnader vil bero på hva pensjonsinnretningen krever i premie for å sikre arbeidstakers opptjente rett for framtiden. Sentrale fellestrekk for ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger, som

foretakspensjonsordningen, er i hovedsak:

- pensjonsinnretningens kostnader knyttet til pensjonsordningen dekkes av innbetaling av årets premie fra foretaket som har pensjonsordningen i pensjonsinnretningen, eventuelt med bidrag i form av en egenandel fra arbeidstakeren,

- pensjonsinnretningens forpliktelser bestemmes på grunnlag av de rettigheter for medlemmene som de innbetalte premier og innskudd til enhver tid gir grunnlag for, beregnet ut fra lønnsnivå og tjenestetid. Rettighetene fremgår av regelverket for pensjonsordningen,

- pensjonsordningene er fondsbaserte, dvs. at pensjonsinnretningens forpliktelser til enhver tid skal nåverdiberegnes og komme til uttrykk i en tilsvarende avsetning i de forsikringsmessige avsetninger som gjeldspost.

Avsetningskravet beregnes ut fra pensjonsinnretningens forpliktelser overfor de forsikrede til enhver tid. På aktivasiden skal pensjonsinnretningen til enhver tid ha eiendeler betryggende plassert som minst tilsvarer

forsikringsfondets størrelse, og

- pensjonsordningen etablerer et trepartsforhold, hvor den nærmere utformingen av pensjonsordningen avtales mellom pensjonsinnretningen og foretaket, mens rettigheter og ytelser i hovedsak tilkommer arbeidstakerne som de forsikrede.

3.1.4.2 Premiereserve og premiefastsettelse

Siden arbeidstakernes pensjonsrettigheter defineres av en framtidig pensjonsytelse, er pensjonsinnretningens beregning av nåverdien av hva det koster å sikre denne

forpliktelsen, helt avgjørende for hva foretaket må betale i årlig premie for at

pensjonsinnretningen skal overta risikoen for denne forpliktelsen. Premien skal være tilstrekkelig til å bygge opp en premiereserve som skal dekke nåverdien av de

alderspensjonsrettigheter som arbeidstaker har opptjent på ethvert tidspunkt. Premien skal videre dekke kostnader knyttet til eventuelle risikodekninger som omfattes av ordningen og kostnader ved administrasjon av ordningen og forvaltning av kapitalen knyttet til pensjonsordningen.

Det vanlige for foretakspensjonsordningene har hittil vært at pensjonsplanen fastsetter alderspensjonsytelsen som en prosentandel av sluttlønn inkludert beregnet folketrygd. Det øvre taket for de samlede pensjonsytelsene fra pensjonsordningen og beregnet folketrygd, er i foretakspensjonsloven § 5-7 satt til 100 prosent av lønn mellom 1 G og 6 G, og 70 prosent av lønn mellom 6 G og 12 G.

At pensjonsordningen angir alderspensjonen inkludert beregnet folketrygd, innebærer ikke at foretakspensjonsordningen garanterer at det kommer til utbetaling en samlet alderspensjon, inkludert folketrygd som nøyaktig svarer til den prosentandel som er angitt i pensjonsplanen. «Beregnet folketrygd» er en beregningsenhet basert på en standardisert og sjablongmessig beregning av den grunnpensjon og tilleggspensjon i folketrygden som arbeidstakeren opptjener etter de folketrygdreglene som gjelder, jf.

foretakspensjonsloven § 5-5. «Beregnet folketrygd» bygger på en bransjestandard utarbeidet av FNO. Denne bransjestandarden anvendes av livsforsikringsselskapene samt en del av pensjonskassene. En del pensjonskasser har i stedet anvendt en

«beregnet folketrygd» som er ytterligere forenklet i forhold til faktisk folketrygd enn det som er tilfelle for bransjestandarden.

Til forskjell fra den faktiske opptjeningen av rettigheter i folketrygden, vil det ved beregnet folketrygd legges til grunn et fast lønnsnivå for hele den yrkesaktive perioden. Videre vil man bare medregne lønn som inngår i pensjonsgrunnlaget i henhold til foretakspensjonsloven § 5-4, mens den faktiske folketrygden vil være basert på all pensjonsgivende inntekt. I «beregnet folketrygd» forutsettes det også at den enkelte arbeidstaker vil oppnå en medlemstid i folketrygden på 40 år som vil gi rett til full alderspensjon fra folketrygden. Endelig er det foretaket som velger om det i den beregnede folketrygden skal legges til grunn en grunnpensjon på 1 G eller ¾ G for samtlige medlemmer, uavhengig av om de er gift eller ikke. Den faktiske ytelsen fra folketrygden ved oppnådd pensjonsalder vil som følge av disse forhold som regel avvike fra den beregnede folketrygden i større eller mindre grad, og den samlede pensjonen kan dermed avvike fra pensjonsplanens tilsiktede ytelsesnivå.

Skjer det endringer i folketrygden, har ikke foretaket noen automatisk plikt til å kompensere for disse endringene i forhold til allerede opptjente rettigheter. Dersom endringene i folketrygden får konsekvenser for forholdsmessighetsprinsippet i foretakspensjonsloven § 5-3, har myndighetene lagt til grunn at pensjonsordningens pensjonsplan må endres for framtidig opptjening av pensjonsrettigheter. I 1992 ble folketrygdloven endret slik at knekkpunktet ved 8 G ble opphevet. Dette innebar en reduksjon i folketrygden for lønn mellom 6 G og 8 G. I brev av 22. april 2004 har Finansdepartementet lagt til grunn at det er de til enhver tid gjeldende regler i folketrygdloven som skal legges til grunn for beregningen av tilleggspensjon.

Endringen innebar derfor at man fikk «beregnet folketrygd» basert på nye

folketrygdregler etter 1992 og på gamle regler før 1992. De som ble medlemmer av en foretakspensjonsordning før 1992 kan således ha opptjening av pensjonsrettigheter basert på både gamle folketrygdregler før 1992 og nye regler etter 1992.

Arbeidstakerens premiereserve skal bygges opp lineært i samsvar med opptjeningen av retten til alderspensjon. Med lineær opptjening menes at dersom arbeidstakeren har 40 år igjen til pensjonsalder, vil medlemmet opptjene 1/40 av den fremtidige pensjon hvert år så lenge vedkommende er ansatt i foretaket. Om full tjenestetid er satt til 30 år eller 40 år spiller her ingen rolle, utover at brøken ikke kan settes høyere enn 1/30. Har vedkommende 37 år igjen til pensjonsalder, vil

vedkommende opptjene 1/37 del av full tjenestepensjon hvert år dersom full

tjenestetid er satt til 30 år, og 1/40 del av full tjenestepensjon om full tjenestetid er satt til 40 år. Opptjeningen innebærer at pensjonsordningen skal besitte midler tilsvarende den forsikringstekniske premiereserven for samtlige opptjente pensjonsrettigheter, jf.

forsikringsvirksomhetsloven § 9-15. Premiereserven vil for den enkelte arbeidstaker fremkomme som en kontantverdi av den opptjente andelen av fremtidig pensjon.

Beregningen av kontantverdien baseres på forsikredes pensjonsgrunnlag, kjønn og alder, samt garanterte elementer fra pensjonsinnretningen i form av en

beregningsrente og et dødelighetsgrunnlag. Beregningsrenten tar hensyn til den beregnede avkastningen som premiereserven vil bli tilført før den kommer til utbetaling. Jo høyere denne renten settes, jo lavere premiereserve er det behov for å bygge opp i form av innbetalinger fra foretaket. Det er derfor i

forsikringsvirksomhetslovgivningen satt maksimalsatser for hvor høy rente pensjonsinnretningene kan anvende i sine beregninger, jf.

forsikringsvirksomhetsloven § 9-16. Beregningen av dødelighet innebærer at det

kommer til utbetaling eller om en alderspensjonist lever kortere enn det man har lagt til grunn som forventet levealder. Den oppbygde premiereserven vil dermed frigjøres til fordel for forsikringskollektivet. Dersom den oppnådde avkastning ikke svarer til de beregninger som pensjonsinnretningen har lagt til grunn eller dødeligheten blir lavere, må pensjonsinnretningen selv dekke dette underskuddet. Hvis avkastningen er høyere enn det som er lagt til grunn, tilfaller overskuddet pensjonsordningen som et bidrag til finansiering av fremtidig premie.

Den nødvendige premiereserve for å dekke arbeidstakernes opptjente pensjonsrettigheter, skal bygges opp ved innbetaling av årlig premie fra foretaket.

Den årlige premien kan deles inn i en normalpremie og en reguleringspremie.

Normalpremien vil utgjøre hva det koster å sikre nåverdien av andelen av fremtidig pensjon som arbeidstakerne opptjener på grunnlag av lønn det året premien

innbetales. I normalpremien er det tatt hensyn til nåverdien av fremtidig forrentning med en beregningsrente, samt en teoretisk dødelighetsarv (fradrag) etter kontraktens dødelighetsgrunnlag.

Som følge av at pensjonsrettighetene opptjenes som en andel av sluttlønnen ved oppnådd pensjonsalder, vil premiereserven ikke bare bygges opp i forhold til den løpende opptjening, men allerede opptjente rettigheter må også bygges opp til årets lønnsnivå i samsvar med lønnstigningen. Denne oppbygningen skjer ved såkalt reguleringspremie. Jo lengre en arbeidstaker har vært i pensjonsordningen og jo eldre vedkommende blir, jo større andel av den samlede årspremien vil reguleringspremien utgjøre.

Premien skal også omfatte en årlig administrasjonspremie for forvaltning av pensjonsordningens midler, administrasjon av pensjonsordningen og oppbygging av administrasjonsreserve for de aktive medlemmene.

3.1.4.3 Forvaltning av premiereserven

Det vanlige for foretakspensjonsordningene har vært at kapitalen tilknyttet pensjonsordningene har blitt forvaltet som en del av forsikringsselskapets eller pensjonskassens kollektivportefølje i samsvar med de kapitalforvaltningsreglene som gjelder for livsforsikringsselskaper og pensjonskasser, jf. forsikringsvirksomhetsloven

§§ 6-6 og 9-8. Dette innebærer at det vil være pensjonsinnretningen som har risikoen for at avkastningen blir like stor som eller større enn, beregningsrenten som er lagt til grunn i beregningsgrunnlaget.

Foretakspensjonsloven § 11-1 åpner imidlertid for at kapitalen i foretakspensjonsordninger kan forvaltes som egen investeringsportefølje med investeringsvalg for forsikringstakeren (foretaket). Foretaket vil da kunne bestemme sammensetningen av porteføljen til enhver tid innenfor de rammer som er avtalt med pensjonsinnretningen. Normalt vil foretaket kunne velge mellom en del

standardporteføljer som pensjonsinnretningen har utarbeidet.

Risikoen for avkastningsresultatet, dvs. at oppnådd avkastning hvert år, er minst like stor som forutsatt i beregningsgrunnlaget, ligger da hos foretaket når ikke annet er avtalt. Dette kommer til uttrykk i foretakspensjonsloven § 11-1 fjerde ledd som pålegger foretaket å innbetale differansen mellom avkastningen som er forutsatt i beregningsgrunnlaget og det oppnådde resultatet, dersom resultatet ikke når opp i den beregningsrente som ligger til grunn for premieinnbetalingen. Slik innbetaling er påkrevd for at arbeidstakernes rett til pensjon skal være fondssikret fullt ut til enhver tid. Dersom foretaket i et år ikke er i stand til å dekke denne differansen, vil

pensjonsinnretningen ha et subsidiært ansvar overfor de forsikrede arbeidstakerne og må selv dekke det beløp som foretaket skulle ha innbetalt.

Avkastning som overstiger det som er forutsatt i beregningsgrunnlag, skal i henhold til foretakspensjonsloven § 11-1 tredje ledd overføres til premiefondet eller pensjonistenes overskuddsfond.

Det er etablert enkelte ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger med investeringsvalg.

3.1.4.4 Utbetaling av pensjon

Alderspensjonen i foretakspensjonsordninger kommer til utbetaling ved 67 år med mindre det foreligger en lavere særaldersgrense. Pensjonsplanen skal fastsette om alderspensjonen skal komme til utbetaling i minst ti år eller som livsvarig ytelse.

Dersom medlemmet skulle dø før oppnådd pensjonsalder, vil den

opparbeidede premiereserven komme forsikringskollektivet til gode. Det vil ikke skje en utbetaling til barn eller ektefelle med mindre foretakspensjonsordningen omfatter etterlatteytelser.

Pensjoner under utbetaling reguleres i henhold til § 5-10 ved at overskudd på premiereserve knyttet til pensjoner under utbetaling, hvert år overføres til

pensjonistenes overskuddsfond. Fondets midler anvendes til å dekke engangspremie for tillegg til alderspensjoner, og eventuelt uførepensjoner og etterlattepensjoner, under utbetaling. Det årlige tillegget kan ikke overstige den prosentvise økningen i G.

Dersom overskuddet ikke er tilstrekkelig til å foreta en slik regulering, vil ikke foretaket være forpliktet til å tilføre pensjonsordningen midler for å dekke en regulering, men foretaket kan velge å gjøre dette.

3.1.4.5 Opphør før oppnådd pensjonsalder

Dersom arbeidstakeren slutter i foretaket før oppnådd pensjonsalder, skal pensjonsinnretningen utstede en fripolise som sikrer medlemmet rett til opptjent pensjon og tilhørende premiereserve, jf. foretakspensjonsloven § 4-7. Fripolisen vil være en forsikring som det ikke skal innbetales ytterligere premier for. Den vil være et avtaleforhold mellom pensjonsinnretningen og fripoliseinnehaveren og ikke være tilknyttet pensjonsordningen. Hvis pensjonsinnretningen er en pensjonskasse som ikke har konsesjon til å utstede fripoliser, skal denne ha inngått en utløsningsavtale med et livsforsikringsselskap som påtar seg ansvaret med å utstede fripoliser.

Midlene knyttet til en fripolise kan overføres til et annet livsforsikringsselskap ved en annen foretakspensjonsordning eller som en individuell kontrakt. En

overføring til en annen foretakspensjonsordning krever imidlertid at det i denne ordningen er åpnet for medregning av tidligere opptjente pensjonsrettigheter i andre foretakspensjonsordninger. I dag er det ikke vanlig at foretakspensjonsordningene åpner for slik medregning (se rett nedenfor i dette avsnittet). Foretakspensjonsloven åpner for at fripoliseinnehaver kan kreve at flere fripoliser fra samme

pensjonsinnretning slås sammen. Dersom fripolisene som slås sammen gir ulike rettigheter, skal det foretas en omregning av alderspensjonen på grunnlag av premiereservene på omregningstidspunktet, jf. foretakspensjonsloven § 4-15.

Dersom en arbeidstaker i en foretakspensjonsordning har opptjent tjenestetid og fått utstedt fripolise i en annen foretakspensjonsordning i et tidligere

arbeidsforhold, åpner foretakspensjonsloven §§ 4-11 flg. for at det kan skje en

medregning av den tidligere tjenestetiden i den nye foretakspensjonsordningen. Dette

skal i så fall fastsettes i pensjonsordningens pensjonsplan. For arbeidstaker vil dette kunne være en stor fordel ved at det muliggjør opptjening av full tjenestetid i den nye pensjonsordningen. I dag er det stort sett ingen foretakspensjonsordninger som åpner for slik medregning, fordi endringene i reglene for medregning i 2001 blant annet gjorde det frivillig for det enkelte foretak å bestemme om det skal skje medregning.

Kostnadene ved medregning etter ikrafttredelsen av foretakspensjonsloven vurderes som for store til at foretakene velger å ha medregning. Reguleringspremien knyttet til en ansatt med medregnet tidligere tjenestetid vil bli langt høyere enn om slik

medregning ikke skjer.

3.1.4.6 Regnskapsføring

Foretakspensjonsordninger skal etter norske og internasjonale regler regnskapsføres som ytelsesbaserte pensjonsordninger for de foretak som avlegger regnskap, jf. lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv. (regnskapsloven). Norsk Regnskapsstiftelse har lagt til grunn at disse reglene innebærer at foretak etter internasjonale

regnskapsstandarder og norsk regnskapsstandard ved ytelsesbaserte

foretakspensjonsordninger, har en plikt til å regnskapsføre nåverdien av framtidige pensjonsforpliktelser og ikke bare kostnader i form av årlig premie. Dette begrunnes blant annet i at foretakene vil ha en forpliktelse til å videreføre pensjonsordningen så lenge virksomheten opprettholdes. Et annet syn på regnskapsreglene er gitt i NOU 2009: 13 Brede pensjonsordninger avsnitt 7.3.5.

Når man på denne måten setter kostnadene ved en pensjonsordning lik det foretaket kostnadsfører i regnskapet, vil kostnadene langt overstige det som foretaket må betale i årlig premie til pensjonsinnretningen for å opprettholde

foretakspensjonsordningen. Kostnadene som må regnskapsføres fra år til år, vil også kunne variere som følge av at de samlede bruttopensjonsforpliktelsene skal baseres på forventet sluttlønn og ikke lønnen på regnskapstidspunktet. Videre anvendes det ikke en fast rentesats ved neddiskonteringen av de framtidige pensjonsforpliktelsene til nåverdi, i stedet anvendes regnskapsdagens rentenivå som er gjenstand for ikke ubetydelige svingninger. Kravet til regnskapsføring av nåverdien av de fremtidige pensjonsforpliktelsene medfører normalt en ekstra forskuttert kapitalkostnad for foretakene med foretakspensjonsordninger. Tilsvarende kostnad og risiko vil ikke foretak med innskuddspensjonsordning eller engangsbetalt alderspensjonsordning ha, da foretaket i disse tilfellene står uten videre regnskapsmessige pensjonsforpliktelser etter at årets premie er betalt.

Disse kravene til regnskapsføring av nåverdien av fremtidige pensjonsforpliktelser har vært, og er, kritisert. Reglene er til vurdering i

Finansdepartementet og Finanstilsynet, men en endelig avklaring foreligger ikke.

In document Pensjonslovene og folketrygdreformen I (sider 58-63)