Veiledning fra apotek for å styrke

Apotek skal sikre forsvarlig utlevering av legemid-ler til sluttbrukere. Apotek er i lov og forskrift underlagt strenge krav til virksomheten. Fagper-sonalet i apotek består i hovedsak av farmasøyter og apotekteknikere. Begge grupper er autorisert helsepersonell og er underlagt bestemmelsene i helsepersonelloven. For å kunne ekspedere lege-midler i apotek, må man være autorisert farma-søyt i Norge. Per 15. desember 2014 var det 8 186 ansatte i norske apotek (6 516 årsverk), hvorav 3 361 farmasøyter og 3 495 apotekteknikere med fagutdanning.

Boks 7.3 Pasientapplikasjon fra Felleskatalogen AS

Felleskatalogen AS utvikler en pasientapplika-sjon om legemidler. Appen vil bestå av nær-mere 3000 pakningsvedlegg og i underkant av 2000 foto av kapsler og tabletter, og pasient-varsler fra Statens legemiddelverk. Det vil være mulig å bygge opp en personlig liste over legemidler i bruk. Legemidler kan enkelt leg-ges til i listen ved å skanne strekkodene på medisinpakningene. For de som ønsker det, kan det legges inn dosering og varsling.

Felleskatalogen AS konverter nå alle pak-ningsvedlegg til et strukturert format (XML).

Dette vil gi helt andre muligheter for visning av pakningsvedleggene, både på nettsiden og i pasientapplikasjonen. Dette vil også gi nye muligheter for andre som benytter pakningsved-legg fra Felleskatalogen, slik som Statens lege-middelverk, Helsedirektoratet (helsenorge.no) og apotekkjedene.

Apotek er et lavterskeltilbud for helsetjenester der det skal informeres om riktig bruk av lege-midler. Apotekansatte har en sentral rolle når det gjelder å veilede i riktig bruk av legemidler.

Hovedaktiviteten i et apotek er å ekspedere legemidler og sikre at legemidlene brukes riktig.

Apotekloven stiller krav om at apotek skal sørge for at de som kjøper legemidler (både reseptfrie og reseptpliktige) har tilstrekkelig informasjon til at legemidlene kan brukes riktig (apotekloven § 6-6 og § 6-6-7). Mange apotek har utarbeidet standar-der for hvilken informasjon som skal gis. Likevel vil det i stor grad være opp til den enkelte apote-kansatte å vurdere hvem som trenger hvilken informasjon i hvert tilfelle. Studier fra blant annet Sverige og erfaringer fra pasientforeninger indike-rer at informasjonen i apotek er varierende, både i innhold og omfang. Informasjonsarbeidet bør der-for systematiseres ytterligere.

Fordi apotek er et godt lavterskeltilbud for hel-setjenester, er det viktig å vurdere hvordan man kan styrke rådgiverrollen apotekfarmasøyter har, for å sikre bedre etterlevelse av behandling.

Dagens tjenestetilbud i apotek

I dag finnes det ingen tjenester i norske primær-apotek som refunderes av det offentlige. En del apotek tilbyr tjenester for å kartlegge helserisiko som blodtrykksmåling, kolesterolmåling, blod-sukkermåling, føflekkscanning, klamydiatest, tarm-krefttest, og test for å kartlegge risiko for hjerte-og karsykdom. Bruken av disse betalingsbaserte

tjenestene varierer, men tilbakemelding fra apote-kene tilsier at kundene er interessert i et slikt til-bud.Enkelte apotek tilbyr også legemiddelsamtale.

Denne tjenesten tar utgangspunkt i at pasienten stiller spørsmål om egen legemiddelbruk. Farma-søyten prøver å avdekke legemiddelrelaterte pro-blemer og gi pasienten råd og veiledning.

Apotek i andre land som det er naturlig å sam-menligne seg med, tilbyr ulike tjenester i apotek.

Dette tjenestetilbudet kan deles i fire kategorier og eksempler på slike tjenester er vist i tabell 7.1.

I Norge kan apotekenes mulighet til å støtte riktig legemiddelbruk utnyttes bedre. Et eksem-pel er kampanjen apotekene gjennomførte i sam-arbeid med Legemiddelverket ved overgangen til nye antikoagulantia (NB2013). Erfaring fra kam-panjen er god. Apotekforeningen har gjennomført en pilot på tjenesten Oppstartsveiledning etter modell fra New Medicine Service, en tjeneste som er etablert i Storbritannia.

Publiserte resultater fra New Medicine Ser-vice, viser at mer informasjon og oppfølging rundt medisinstart fører til at flere pasienter bruker legemidlene som anbefalt. Undersøkelsen viser også at tjenesten kan gi pasientene lengre liv, bedre livskvalitet, og at den kan gi en samfunns-økonomisk gevinst.

Fra høsten 2014 gjennomfører Apotekforenin-gen et forskningsprosjekt (Medisinstart) for å undersøke effekt av oppstartsveiledning. Dette er en videreføring av piloten Oppstartsveiledning.

Målet med studien er å undersøke om tjenesten Tabell 7.1 Tjenestetilbud i apotek i andre land

Kategori Tjeneste

Forebygging av sykdom Vaksinasjon

Sprøyteutlevering Hjelp ved røykeslutt Livsstilrådgiving Kartlegging av helserisiko Blodtrykksmåling

Måling av kolesterolnivå Allergitesting

Hudkreftscreening Andre tester Oppstart eller endring av behandling Oppstartssamtale

Teknisk veiledning Farmasøytforskrivning

Oppfølging av behandling Legemiddelgjennomgang som støtte til etterlevelse Klinisk legemiddelgjennomgang

Farmasøytforskrivning Teknisk veiledning

2014–2015 Meld. St. 28 63

Legemiddelmeldingen

øker etterlevelse av forskrevet behandling. Stu-dien vil avdekke om medisinstart har nytteverdier for pasient, samfunn og apotek. Det er lagt opp til en 12 måneders rekrutteringsperiode og resulta-ter forventes å foreligge våren 2016. Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere om opp-startsveiledning kan være en egnet tjeneste der-som forsøket med Medisinstart viser gode resul-tater.

For å oppnå bedre etterlevelse av legemiddel-behandlingen, er det imidlertid viktig med flere individ- og systemrettede tiltak. Forskrivere, apo-tek, pasientorganisasjoner og lærings- og mest-ringssentre er arenaer for hvor pasienten kan få informasjon om riktig legemiddelbruk.

Et utvidet informasjonstilbud bør særlig rettes mot de pasientgruppene som har størst behov for veiledning. For eksempel er det dokumentert at over 50 pst. av pasientene med KOLS har dårlig etterlevelse av behandling³. Pasienter med astma/KOLS besøker apotek jevnlig for å hente ut sine legemidler. Farmasøyter gir veiledning om riktig bruk og god inhalasjonsteknikk, men det er ingen faste rutiner for regelmessig oppfølging av pasientene. En kontroll av inhalasjonsteknikk og

en veiledning i hvordan inhalasjonsmedisinene skal brukes, kan forebygge feilbruk og gi bedre etterlevelse av behandlingen. I Danmark tilbyr apotekene allerede en lignende tjeneste hvor de sjekker om brukere av astmainhalator bruker medisinen riktig.

Helse- og omsorgsdepartementet vil utrede muligheten for å innføre standardiserte ningstjenester. En mulig tjeneste kan være veiled-ning fra apotekfarmasøyt til pasienter med astma og KOLS. På sikt kan det også være aktuelt at andre instanser som lærings- og mestringssentre, sykepleiere på fremtidens primærhelsekontor og pasientorganisasjoner gir dette tilbudet. En slik veiledningstjeneste, som teknisk inhalasjonsvei-ledning i apotek, vil imidlertid gå utover dagens informasjonsplikt.

En forutsetning for å kunne drive god veiled-ning i riktig bruk av legemidler er å ha tilgang til opplysninger om pasientens faktisk legemiddel-bruk. I Meld St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal er målet at helseopplysninger skal være tilgjengelig for helsepersonell når de måtte ha tje-nestelig behov og uavhengig av hvor pasienten tidligere har vært behandlet. Slik tilgang må også sikres farmasøyter i forbindelse med utlevering av legemidler.

3 Lareau SC, Improving adherence with inhaler therapy in COPD, Int J Chron Obstruct Pulmon Dis. 2010 Nov 24; 5:

401–6. doi: 10.2147/COPD.S14715.

Boks 7.4 New Medicine Service (oppstartsamtale) New Medicine Service (NMS) ble innført i

Eng-land i 2011. Målet med tjenesten er å øke etterle-velse av behandlingen. Tjenesten tilbys til pasien-ter som skal starte på en langvarig behandling innenfor terapiområdene astma/KOLS, type 2 diabetes, blodfortynnende terapi eller høyt blod-trykk.

Pasienter som oppfyller kriteriene for å motta tjenesten, kan tilbys denne av farmasøy-ten i apoteket, eller henvises fra lege eller annet helsepersonell. Pasientene må signere et sam-tykke der farmasøyten får anledning til å dele informasjon med pasientens lege og NMS.

Tjenesten består av to samtaler; en interven-sjonssamtale og en oppfølgingssamtale. Samta-lene skal bidra til å øke pasientens trygghet og motivasjon til å følge anbefalt behandling. Samta-lene kan foregå ansikt-til-ansikt i apoteket eller over telefon, og varer i 10–15 minutter hver gang.

Intervensjonssamtalen foregår om lag to uker etter ekspedering av det nye legemidlet. I

denne samtalen forsøker farmasøyten å avdekke om pasienten følger behandlingen som anbefalt, og om det har dukket opp legemiddelrelaterte problemer. I tillegg kartlegges pasientens behov for informasjon og opplæring. På bakgrunn av dette gir farmasøyten individualiserte råd og informasjon. Samtalen avsluttes med at en blir enige om en oppfølgingsplan for pasienten.

Oppfølgingssamtalen foregår 2–3 uker etter intervensjonssamtalen. I denne samtalen forsø-ker farmasøyten igjen å avdekke pasientens etterlevelse av behandlingen. Problemer som allerede er avdekket følges opp. Eventuelle nye legemiddelrelaterte problemer registreres og diskuteres, og man blir enige om nye tiltak.

Under begge samtalene vil farmasøyten vur-dere om pasienten har legemiddelrelaterte pro-blemer som tilsier at legen må involveres. Dette kan gjøres ved å henvise pasienten tilbake eller ved å rapportere til lege etter samtalen.

7.2 Helsepersonells behov for