Gjennomgang av apotekavanse

Flere prisundersøkelser har vist at Norge i en vesteuropeisk sammenheng har lave priser på legemidler som ikke er utsatt for generisk kon-kurranse. For legemidler med generisk konkur-ranse viser flere undersøkelser at prisene i Sve-rige og Danmark er lavere enn i Norge. I SveSve-rige og Danmark er det en anbudslignende prosess hvor legemiddelleverandørene rapporterer til myndighetene hvilken pris de er villige til å tilby.

Det rimeligste legemidlet blir det som det offent-lige refunderer i apotek i neste periode. Periodene har en varighet på en måned i Sverige og to uker i Danmark. Prisforskjellen mellom landene skyldes sannsynligvis at apotekkjedene (apotek og gros-sist) har en høy fortjeneste på salg av disse lege-midlene i Norge. Det er ikke holdepunkter for at innkjøpsprisene fra industrien er vesenlig høyere i Norge enn i Sverige/Danmark.

Trinnprisene er betydelig redusert de siste årene. Selv om det ikke foreligger oppdaterte pris-undersøkelser, er sannsynligvis prisene på bytt-bare legemidler høyere i Norge enn i Sverige og Danmark. Det er hensiktsmessig at apotekkje-dene har en høyere fortjeneste ved salg av bytt-bare legemidler, slik at de beholder et insitament for å gjennomføre bytte i apotek, og får kompen-sert for ekstra arbeid med informasjon og veiled-ning av pasienten.

Norsk Industriforening for Generiske Lege-midler (NIGeL) ønsker å avskaffe trinnprissys-temet og erstatte dette med en anbudsmodell etter svensk eller dansk modell. NIGeL har i inn-spill til departementet pekt på at dagens system gir apotekkjedene insentiver til å inngå avtaler med originalindustrien og dermed lavere salg for generikaleverandørene. Videre har genetikaleve-randøren en økonomisk risiko ved ev. leveranse-svikt. Disse forholdene gjør etter NIGeLs vurde-ring det norske markedet lite attraktivt for gene-rikaleverandørene. NIGeL hevder at innføring av en anbudsmodell vil føre til økt konkurranse og lavere utsalgspriser.

I trinnprismodellen er det ikke en direkte sam-menheng mellom grossistenes innkjøpspris og AUP. Dette kan gi dårlig oversikt over om apotek-kjedenes avanse er rimelig, og kan innebære at enkelte legemidler får en urimelig høy pris. En styrke med trinnsprismodellen er at apotekkje-dene inngår langsiktige avtaler med leverandø-rene, og at pasienter som forholder seg til ett fast apotek slipper å bytte legemiddel med korte mel-lomrom. Dette kan være vanskelig å oppnå

gjen-nom en anbudsmodell. Videre er trinnprismodel-len enkel å administrere med lave administra-sjonskostnader.

Nivået på apotekenes avanse for salg av lege-midler har vært tilnærmet uendret over mange år.

Apotekenes salg av andre varer enn reseptpliktige legemidler utgjør en stadig større grad av apote-kenes inntjening. Samtidig har det over mange år vært en betydelig økning i antall apotek. Dette viser at andre faktorer enn apotekenes fortjeneste ved salg av reseptpliktige legemidler har betyd-ning for etablering av apotek, jf. kapittel 18.2.5.

Apotekforeningen ønsker et forutsigbart avan-sesystem som dekker apotekets faktiske kostna-der ved reseptekspekostna-dering. Vikostna-dere ønsker Apo-tekforeningen en dreining mot økt kronetillegg og redusert prosentpåslag. Apotekforeningen ønsker å videreføre trinnprissystemet, og mener at økte apotekavanser kan delfinansieres ved kutt i trinn-prisene.

En omlegging av apotekavansen med redusert prosenttillegg og økt kronetillegg vil kunne gi en struktur på avansen som bedre gjenspeiler apote-kenes faktiske kostnader ved utlevering og salg av legemidler. Dersom avansen reduseres for de dyreste legemidlene vil dette særlig få betydning for sykehusapotek, som selger en relativt høy andel dyre legemidler.

Det er gjennomført mange endringer, særlig i trinnprissystemet, de siste årene. En større omleg-ging ble gjennomført med virkning fra 1. januar

Boks 17.1 Sentrale elementer ved gjennomgang av pris- og

avansesystemene:

– Vurdering av trinnprisordningen.

– Utnyttes generisk konkurranse med sikte på lavest mulig priser på en god måte med denne prismodellen?

– Bidrar prismodellen til å redusere risi-koen for feilbruk som følge av bytte?

– Vurdering av alternative modeller.

– Apotekavansen.

– Vurdering av apotekenes totale ramme-vilkår.

– Forholdet mellom avanse for byttbare og ikke-byttbare legemidler

– Endringer i avansen for bedre å gjen-speile apotekets kostnader (overgang fra prosenttillegg til kronetillegg), her-under konsekvenser for sykehusapotek – Vurdere gevinstdelingsmodellen

2014. Her ble kronetillegget i apotekavansen hevet og trinnpriser redusert. Ytterligere reduksjoner i trinnprisene ble gjennomført 1. januar 2015.

Statens legemiddelverk har foreslått å opp-heve gevinstdelingsmodellen, jf. kapittel 16.4, slik at apotekene står fritt til å avgjøre om en eventuell rabatt i forhold til maksimal innkjøpspris skal påvirke utsalgsprisen. Muligheten til å forhandle ned innkjøpsprisen gjelder i hovedsak for byttbare legemidler. Ved innføring av trinnprismodellen, jf.

kapittel 16.5, er formålet bak gevinstdelingsmo-dellen i stor grad ivaretatt. Med dagens

apotek-struktur har gevinstdelingsmodellen uansett liten praktisk betydning. De aller fleste apotek er inte-grert med grossisten og apotekkjedene kan ta ut hele gevinsten i grossistleddet dersom de ikke ønsker å redusere apotekets utsalgspris. I den grad gevinstdelingsmodellen i dag har betydning, gjelder dette i hovedsak de få apotekene som står utenfor de tre store apotekkjedene.

Helse- og omsorgsdepartementet vil foreta en gjennomgang og vurdering av trinnprisordningen og apotekenes avanse, i løpet av 2016.

2014–2015 Meld. St. 28 101

Legemiddelmeldingen

Boks 17.2 Regjeringen vil, for å oppnå lavest mulig pris på legemidler:

– Utrede hvilke endringer i regelverket, her-under opphevelse av forbudet mot etter-skuddsvise rabatter, som er nødvendig for å legge til rette for prisrabatter for legemidler som finansieres av folketrygden.

– Foreta en gjennomgang og vurdering av trinnprisordningen og apotekenes avanse, i løpet av 2016.

Del V

Likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler

Figur 18.1

2014–2015 Meld. St. 28 105

Legemiddelmeldingen

18 Sikre tilgang til legemidler

Målet om likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler, jf. kapittel 2.3 kan deles i to. For det første må legemidlene faktisk være tilgjengelig på det norske markedet, og kunne distribueres til pasienter i hele landet. Dette drøftes i dette kapit-let. For det andre må det foreligge en finansier-ingsordning som sikrer at pasienter får likeverdig tilgang til effektive legemidler uavhengig av beta-lingsevne. Dette drøftes i kapittel 19. Målsetningen om rask tilgang ivaretas delvis gjennom Norges deltakelse i det europeiske legemiddelsamarbei-det. Dette sikrer at legemidler får markedsførings-tillatelse i Norge gjennom de samme godkjen-ningsprosedyrene som resten av EØS. Videre er det viktig at behandlingen av refusjonssaker og nye metoder i spesialisthelsetjenesten ikke medfø-rer unødvendige forsinkelser i pasientenes tilgang til legemidler.

Tilgangen til legemidler ivaretas av forsy-ningskjeden. Denne består av produsenter/leve-randører, grossister og apotek, samt andre utsalgssteder, se kapittel 4. Myndighetene kan ikke pålegge industrien å markedsføre legemidler i Norge. Norge er et relativt lite marked, og det er betydelige kostnader med å markedsføre legemid-ler. I kapittel 18.1 omtales legemidler med mar-kedsføringstillatelse i Norge, og tilgang til lege-midler som ikke har markedsføringstillatelse. I kapittel 18.2 omtales apotek og andre utsalgsste-der. Tiltak for enklere tilgang på legemidler vur-deres i kapittel 18.3. Leveringssikkerhet i tilfeller der den ordinære forsyningskjeden kan oppleve sviktsituasjoner er omhandlet i kapittel 18.4. For-falskede legemidler representerer en trussel mot folkehelsen. Dette er omtalt i kapittel 18.5.