Felles legemiddelliste

Det er et mål at helseopplysninger skal være til-gjengelig for helsepersonell når de måtte ha tjenstlig behov, uavhengig av hvor pasienten tidli-Boks 6.2 Pasientsikkerhetsprogrammet

Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender ble initiert og gjennomført på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet i perioden 2011–2013. Kampanjens målsetting var å redusere pasientskader, bygge varige strukturer for pasientsikkerhet og forbedre pasi-entsikkerhetskulturen i helse- og omsorgstje-nesten. Kampanjen har jobbet langs to akser:

– styrking av kompetanse i forbedringsarbeid hos helsepersonell og ledere

– implementering av tiltak som vil redusere skader og bedre pasientsikkerheten på utvalgte innsatsområder

Til sammen 11 innsatsområder ble valgt ut basert på kunnskap om hva som forårsaker flest pasientskader. Det ble utviklet tiltakspakker som bestod av de viktigste tiltakene for å oppnå forbedring. Tre av innsatsområdene omhandler riktig bruk av legemidler – det er samstemming av legemiddellister, samt riktig legemiddelbruk i sykehjem – og i hjemmetjenesten.

Kampanjen var en nasjonal satsning som er videreført i Nasjonalt program for pasientsikker-het (2014–2018). Spesialisthelsetjenesten er pålagt å delta i programmet og ta i bruk

tiltaks-pakkene, mens kommunene oppfordres til å delta. Ved utgangen av 2014 var 55 pst. av kom-munene involvert i ett eller flere innsatsområder i pasientsikkerhetsprogrammet.

Størst spredning har tiltakspakkene for rik-tig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetje-neste. Tiltakene har ført til at en langt større andel av brukerne ved de deltagende sykehjem-mene får jevnlig legemiddelgjennomgang. Til-takspakken for samstemming av legemidler for-utsetter aktiv deltakelse fra fastlegene – noe som har vært krevende å få til.

Det er utarbeidet egne plakater og brosjyrer rettet mot pasienter og brukere med formål å få dem til å etterspørre medisinlisten sin. Tiltaks-pakkene fra pasientsikkerhetsprogrammet er nyttige verktøy for å sikre at pasienten har opp-datert og samstemt legemiddelliste, og bidrar til riktig bruk av legemidler. Det er derfor viktig å fortsette implementeringen av legemiddeltilta-kene i det nasjonale pasientsikkerhetsprogram-met I trygge hender. Programpasientsikkerhetsprogram-met skal ikke selv initiere forskning, men bidra til å understøtte forskning som gir økt kunnskap om pasientsik-kerhetsarbeidet i Norge.

2014–2015 Meld. St. 28 49

Legemiddelmeldingen

gere har vært behandlet. Hvilke legemidler en pasient bruker eller har brukt er viktige helseopp-lysinger. I tillegg er det et mål at innbyggerne skal ha tilgang til egne opplysninger, og at data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseana-lyser, styring og forskning.

Status og ufordringer

En av hovedutfordringene på legemiddelfeltet er at det ikke eksisterer en felles sanntids oversikt på tvers av behandlere og behandlingsnivå over hvilke legemidler en pasient bruker, se kapittel 5.3.1. I dag registreres legemiddelopplysninger i IKT-systemene hos ulike behandlere, men infor-masjonen er ikke tilgjengelig dersom pasienten går fra én behandler til en annen. Å samle inn legemiddelopplysninger fra ulike kilder manuelt er både tidkrevende, og forbundet med risiko for feil og unøyaktigheter. Som et eksempel ble det ved generell indremedisinsk sengepost ved Oslo Universitetssykehus avdekket uoverensstemmel-ser i legemiddellisten hos 77 pst. av pasientene, hvorav de fleste var knyttet til faste legemidler⁴.

Manglende oversikt over legemidler i bruk svekker pasientsikkerheten, for eksempel ved at feil legemidler brukes, nødvendige legemidler ikke brukes eller at legemidlene brukes i feil dose. Dette er eksempler som kan føre til feil behandling eller uheldige bivirkninger. Mangel på en samlet legemiddeloversikt gir et dårligere kunnskaps- og beslutningsgrunnlag for helseper-sonell og pasient i den videre behandlingen. Alle helsepersonellgrupper som yter helsehjelp gjen-nom forskrivning, utlevering og veiledning om legemidler har behov for tilgang til en felles sann-tids oversikt over hvilke legemidler en pasient bruker – dette omtales ofte som Legemidler i bruk (LIB).

Dagens løsninger for e-resept har bidratt til bedre kommunikasjon mellom lege og apotek og gir pasienten, via min helse på helsenorge.no, god oversikt over gyldige resepter. E-resept gir deri-mot ikke historiske data for ikke-gyldige resepter.

E-resept ble innført nasjonalt i februar 2013 hos fastleger, avtalespesialister og legevakter. Funk-sjonalitet for elektroniske resepter blir nå gradvis innført på sykehus i hele landet. Det er planlagt at e-resept skal utvikles til å omfatte nye rekvirent-grupper, for eksempel tannleger. Løsningen blir videreutviklet med blant annet støtte for bruk av multidose i pleie- og omsorgssektoren, se omtale av multidose i kapittel 12.

Alle helseregionene har igangsatt ulike pro-sjekter for elektronisk kurve, men har kommet ulikt i innføringen av slike verktøy. En kurve er det verktøyet legene blant annet bruker for å notere medisindoser og type behandling pasien-tene får, blodprøvesvar, observasjoner og annen relevant informasjon. Elektronisk kurve vil være et viktig tiltak for legemiddelhåndtering på syke-hus.Kjernejournal er en elektronisk løsning som samler utvalgte helseopplysninger som anses spe-sielt viktige, blant annet legemiddelopplysninger.

Kjernejournalen skal være tilgjengelig både for innbygger og helsepersonell. Løsningen har vært utprøvd i deler av landet siden høsten 2013 og blir nå gradvis ubredt i resten av landet. Kjernejournal vil kunne bidra til økt pasientsikkerhet, bedre samhandling og pasientmedvirkning. I første omgang får fastleger og helsepersonell i den akuttmedisinske kjeden rask og sikker tilgang til opplysningene i en portalløsning tilknyttet sitt journalsystem. En kjernejournal med korrekte og oppdaterte legemiddelopplysninger vil bidra til bedre pasientsikkerhet ved at helsepersonell og pasienter får tilgang til liste over hvilke legemidler pasienten i løpet av de siste tre årene har fått utle-vert på resept i norske apotek.

Det er utarbeidet en nasjonal handlingsplan for e-helse (2014–2016) som gir en samlet frem-stilling av pågående og planlagte e-helsetiltak av nasjonal betydning for perioden, blant annet på legemiddelområdet.

Videre har Helse- og omsorgsdepartementet bedt Helsedirektoratet om å utrede hvordan ambi-sjonen én innbygger – én journal kan realiseres.

En forstudierapport skal leveres innen utgangen av 2015. Utredningen skal anbefale det langsiktige målbildet for fremtidens helseinformasjons-systemer.

Tiltak

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår å utrede en felles legemiddelliste, det vil si en felles infrastruktur som tilgjengeliggjør legemiddelopp-lysninger fra både primær- og spesialisthelsetje-nesten. En felles infrastruktur må sees i sammen-heng med pågående arbeid med utredningen av Én innbygger – én journal og andre relevante akti-viteter i den nasjonale handlingsplanen for e-helse, slik som e-resept og kjernejournal.

En slik konseptuell løsning, se figur 6.2, skal gi helsepersonell sikker tilgang til opplysninger om hvilke legemidler pasientene bruker (LIB) og hvilke man eventuelt ikke bør bruke, og samtidig

4 Sykehusapoteket i Oslo.

gi viktige data for å følge utviklingen i legemiddel-bruk på befolkningsnivå og til kvalitetssikring og forskning. For å gi god behandling vil helseperso-nell ønske å se pasientens bruk av legemidler i sammenheng med annen klinisk informasjon som allergier, pågående behandlinger, nylige undersø-kelser, tidligere sykdomshistorie m.fl. Tilgang til legemidler (og annen klinisk informasjon) forut-setter en felles infrastruktur som kan håndtere store trafikkvolum, høye oppetidskrav og strenge krav til sikkerhet.

En felles legemiddelliste bør også tilgjengelig-gjøre informasjon om hvilke legemidler som har vært i bruk (tidsfestet periode), hvilke som er seponert (stoppet) på grunn av bivirkninger eller manglende effekt, og hvilke som bør unngås på grunn av allergier eller kontraindikasjoner. Det bør også inkluderes en plan for hvor lenge man skal stå på legemidlet før en ny evaluering gjøres, eventuelt at det skal initieres endring i behand-ling, dosereduksjon e.l.

Personvern og informasjonssikkerhet skal være en integrert del av utvikling og innføring av alle IKT-tiltak. Det skal være tillit i befolkningen til at opplysningene blir behandlet på en trygg og sikker måte. Helseopplysninger skal være tilgjen-gelige, og opplysningenes konfidensialitet og inte-gritet skal ivaretas. Helseopplysninger skal sikres

ved både tekniske funksjoner, opplæring og orga-nisatoriske løsninger for å hindre uautorisert bruk.

På kort og mellomlang sikt, og i påvente av at helsepersonell får tilgang til en felles sanntids oversikt over legemidler i bruk, er det behov for å presisere viktigheten av å gjøre en legemiddel-samstemming, og å tydeliggjøre fastlegens ansvar i dette arbeidet, for eksempel via en informasjons-kampanje rettet mot forskrivere, annet helseper-sonell og pasienter. Videre er det behov for å utnytte potensialet som ligger i de eksisterende nasjonale elektroniske løsningene slik som e-resept og kjernejournal.

Samstemming av legemiddellister skjer i dag ofte med utdaterte opplysninger, fordi en fullsten-Figur 6.2 Felles legemiddelliste

Felles legemiddelliste – Konseptuell løsning

Felles legemiddelliste

Legemiddel-registeret

Legemidler

Annen klinisk dokumentasjon

Felles infrastruktur

Helsemyndigheter

Helseforskning Spesialisthelsetjenesten

Primærhelsetjenesten

Apotek

Pasient

Boks 6.3 Legemiddelsamstemming En legemiddelsamstemming er å lage en liste over alle legemidler pasienten bruker. Listen kalles Legemidler i bruk (LIB). Listen skal inneholde opplysninger om produktnavn, vir-kestoff, legemiddelform, styrke, dosering og bruksområde.

2014–2015 Meld. St. 28 51

Legemiddelmeldingen

dig oversikt over pasientens legemiddelbruk ikke er tilgjengelig, eller det er forsinkelser i informa-sjonsutvekslingen mellom ulike aktører. Fastle-gen er via fastlegeforskriften tildelt et ansvar for å vedlikeholde pasientens liste over legemidler i bruk, jf. kapittel 4.3.

Helse- og omsorgsdepartementet vil ha større oppmerksomhet på arbeidet med samstemming av legemiddellister, inkludert å følge opp og fort-sette implementeringen av samstemmingstilta-kene i Pasientsikkerhetsprogrammet.

I dag har innbyggerne tilgang til en oversikt over legemidler de har fått på resept gjennom løs-ningen Mine resepter og innsyn i egen kjernejour-nal på helsenorge.no. Dette gir likevel ikke inn-byggerne en liste over legemidler i faktisk bruk.

For eksempel vil ikke doseendringer etter at resepten er skrevet, eller legemidler utlevert på institusjoner (sykehjem, sykehus) være synlige.

Det er behov for å bevisstgjøre pasienten om vik-tigheten av å ha med en oppdatert liste over lege-midler i bruk, og at pasienten etterspør dette fra fastlegen.