Riktig legemiddelbruk i den

omsorgs-tjenesten

Utviklingen går i retning av at mer avansert pasi-entbehandling i større grad foregår i den kommu-nale helse- og omsorgstjenesten, og er en ønsket utvikling. Dette krever økt kompetanse på lege-middelområdet, både på system- og pasientnivå, og kompetanse på tilberedning av legemidler. Far-masøyter kan ha en viktig rolle i flerfaglige samar-beid organisert på ulike måter i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i team som følger opp pasienter med sammensatte behov.

I den kommunale helse- og omsorgstjenesten utføres legemiddelleveranse og ulike farmasøy-tiske tjenester på ulike måter. Det vanligste er at den kommunale helse- og omsorgstjenesten utly-ser anbud på kjøp av slike tjenester. Dette er tje-nester som krever legemiddelkompetanse og som hovedsakelig utføres av farmasøyter. Det dreier seg om legemiddelleveranser, legemiddelhånd-tering og legemiddelbruk, både på system- og pasientnivå. På systemnivå utføres for eksempel generell veiledning om håndtering og bruk av legemidler (herunder tilberedning, utblanding og administrasjon), revisjon, tilsyn, undervisning og opplæring. På pasientnivå utføres legemiddelsam-Boks 6.9 Samstemming av

legemiddellister ved Oslo universitetssykehus

Ved generell indremedisinsk sengepost ved Oslo Universitetssykehus (OUS) ble det avdekket uoverensstemmelser i legemiddellis-ten hos 77 pst. av pasienlegemiddellis-tene, hvorav de fleste var knyttet til faste legemidler. Som en konse-kvens av dette gjennomføres det nå en studie hvor farmasøyt har gått inn og sett på hele pro-sessen fra innkomst til utskrivning av pasient.

I tillegg foregår det nå et prosjekt hvor farma-søyt lærer opp sykepleiere i legemiddelsam-stemming.

Oslo universitetssykehus kjøper klinisk farmasi fra Sykehusapotekene Oslo tilsva-rende syv årsverk. I tillegg er det inngått en overordnet avtale mellom Oslo Universitetssy-kehus og SyUniversitetssy-kehusapoteket Oslo tilsvarende seks årsverk. Oppgaver som utføres innenfor en slik avtale er blant annet å utarbeide- og vedlikeholde kliniske støtteverktøy (forlikelig-hetstabell, antibiotikatabell, knuse-deletabell mv.), bistå OUS med å utarbeide og implemen-tere prosedyrer, undervisning, tiltak for sam-stemming av legemiddellister mv.

Boks 6.10 Legemiddelpoliklinikk ved Diakonhjemmet sykehus Diakonhjemmet sykehus har etablert en lege-middelpoliklinikk på geriatrisk avdeling. Pasi-enter kan henvises fra fastlege, sykehjemslege eller fra sykehusets leger. Pasienten er aktivt inkludert i alle trinn. Sykepleier vurderer funksjonen i daglige gjøremål, klinisk farma-søyt samtaler med pasienten og gjør en lege-middelgjennomgang, geriater gjør en medi-sinsk evaluering av pasienten. Besøket avslut-tes med et tverrfaglig møte med pasienten hvor man blir enige om tiltak og videre oppføl-ging.

2014–2015 Meld. St. 28 55

Legemiddelmeldingen

stemming, legemiddelgjennomgang, multidose, undervisning av pasienter og pårørende.

Enkelte kommuner har etablert legemiddelko-miteer, som bistår enhetene i utvikling og vedlike-hold av et kvalitetssystem for legemiddelhåndte-ring.

Kommuner som har prioritert innsatsområ-dene i Pasientsikkerhetsprogrammet, viser til at legemiddelsamstemming og legemiddelgjennom-ganger har bidratt til bedre legemiddelhåndtering og -bruk i kommunene. Implementering av tilta-kene krever blant annet prioritering av ressurser og kompetanse innen legemiddelområdet. Bruk av utviklingssykehjem og farmasøyter har bidratt til spredningen av innsatsområdene i Pasientsik-kerhetsprogrammet.

Kommuner som har tatt i bruk farmasøytisk kompetanse i den kommunale helse- og omsorgs-tjenesten rapporterer om gode erfaringer. Noen kommuner, som Trondheim, Stavanger og Dram-men, har gjort dette ved å ansette kommunefar-masøyter. Oslo kommune har ansatt farmasøyt i prosjektstilling for å gjennomføre legemiddelgjen-nomgang for pasienter i hjemmebasert omsorg og i omsorgsboliger. I mindre kommuner kan det være hensiktsmessig med et interkommunalt samarbeid om kommunefarmasøyt, eller å inngå samarbeid med spesialisthelsetjenesten eller det lokale apoteket om kjøp av tjenester. Tilbakemel-ding fra kommuner som har ansatt farmasøyter er at man opplever en økt interesse for riktig lege-middelbruk, økt kvalitet i legemiddelhåndterin-gen og økt legemiddelkompetanse.

Boks 6.11 Kommunefarmasøyt i Stavanger kommune Erfaringen fra Stavanger kommune er at man

ved ansettelse av kommunefarmasøyt oppnår bedre integrering og tilgjengelighet av farma-søyten i kommunens organisasjon. Det skaper muligheter for å bli kjent med kommunens orga-nisasjon som er viktig for et konstruktivt samar-beid. Kommunefarmasøyten bedrer legemiddel-håndtering i kommunen, gjennom tett oppføl-ging av rutiner, kompetansehevingstiltak og implementering av gode verktøy for riktig og sikker legemiddelbruk.

Kommunefarmasøyten i Stavanger jobber overordnet på systemnivå med legemiddelhånd-tering og legemiddelbehandling, både på langs og tvers av organisasjonen og kommunens ulike virksomheter. Dette gjelder alt fra sykehjem og hjemmetjeneste, til legevakt,

fengselshelsetje-neste, skoler og barnehager. Kommunefarma-søyten er også involvert i direkte pasientrettede oppgaver for å sikre riktig legemiddelbruk hos den enkelte pasient, f.eks. i et sykehjem. Arbei-det innebærer alt fra utarbeidelse og revidering av rutiner, utføring av legemiddelrevisjoner og gjennomføring av legemiddelgjennomganger i tverrfaglig team, til å undervise ulike typer hel-sepersonell og gi råd og veiledning ved spørs-mål fra kommunens virksomheter og ansatte. I tillegg er kommunefarmasøyten en nøkkelper-son i kommunens legemiddelkomité, samt i ulike kvalitetsutvalg som behandler avvik, kla-ger og tilsynssaker, og en mulig ressursperson for fastlegetjenesten når det gjelder legemiddel-kompetanse og legemiddelgjennomganger.

7 Pasienter og helsepersonellets behov for informasjon om legemidler

Behovet for informasjon om legemidler til både pasienter og helsepersonell er avhengig av en rekke faktorer som for eksempel tidligere erfa-ring og kunnskap om sykdom og legemiddelbe-handling, og behovet vil variere med hensyn til hvor i behandlingsforløpet man befinner seg.

Pasienter og helsepersonells behov for infor-masjon ved legemiddelbehandling kan deles i tre ulike faser, hvor informasjonen skal understøtte ulike formål:

Valg av behandling – beslutningsstøtte

Etter at diagnosen er stilt, finnes det ofte flere aktuelle behandlinger eller tiltak. Pasientens opp-fatninger av hvor alvorlig sykdommen er, tiltakets effekt og egen risikovillighet vil påvirke valget, motivasjon og etterlevelse av behandlingen. I valg mellom ulike tiltak er det derfor behov for infor-masjon om sykdommen, tiltakenes nytte (effekt), risiko (bivirkninger) og praktisk gjennomførbar-het. Tiltak kan være av medikamentell og

ikke-Figur 7.1 Informasjonsbehovet i ulike deler av behandlingsforløpet

Helsetjenesten Pasienten/

pårørende

Informasjonsfase 1 Beslutningsstøtte

Informasjonsfase 2 Motivasjon Informasjonsfase 3

Erfaring og læring

Styringsbehov Infrastruktur Roller og ansvarsdeling

Ferdigbehandlet Symtomdebut

Informasjonsfase 0 Generell informasjon

*Legemiddelbehandling er bare en av flere behandlingsformer. Denne

modellen fremstiller kun informasjonsbehovet til de

pasienter hvor legemiddelbehandling velges

som en av terapiformene Legemiddelbehandling

Etterlevelse Mestring Monitorering

Evaluering Oppfølging

Valg av Legemiddel-behandling*

2014–2015 Meld. St. 28 57

Legemiddelmeldingen

medikamentell art (som for eksempel kost- og livsstilsveiledning). For legen vil tilgang til faglige retningslinjer og informasjon om hva som refun-deres av det offentlige, for eksempel på blå resept, være viktig i denne fasen. I pasientens helsetje-neste vil det være høye forventninger til informa-sjon i denne fasen av behandlingen. For pasienter og pårørende vil informasjon gjennom for eksem-pel elektroniske samvalgsverktøy (shared deci-sion making) være viktig for å kunne medvirke til egen behandling.

Gjennomføring og mestring av behandling – motivasjon og ferdigheter

Når legemiddelbehandling er valgt, er det viktig at pasienten får praktisk informasjon og opplæring i riktig bruk av legemidlene, og at helsepersonell sikrer at pasienten har forstått innholdet i det som er kommunisert. Forskrivende lege har plikt til å informere om behandlingen, og apotek har veiled-ningsplikt ved utlevering av legemidlet. Dette inne-bærer blant annet informasjon om viktigheten av å ta legemidlene, hvordan legemidlene skal tas (for eksempel inhalasjons- eller injeksjonsteknikk), hvordan behandlingen påvirker eller påvirkes av hverdagslivet (matinntak, bilkjøring, alkohol o.l.), hvordan legemidlene ev. påvirkes av andre lege-midler pasienten bruker, hva som skjer dersom behandlingen ikke etterleves, hjelpemidler for å lette etterlevelse (dosett, påminnelsesfunksjoner o.l.), råd om bivirkningsforebygging, samt symp-tomer på bivirkninger eller behandlingssvikt som bør medføre legekontakt.

Oppfølging og evaluering av behandling – erfaring og læring

Valg av behandling og forventninger om nytte og risiko er basert på legemidlenes gjennomsnittlige effekter på befolkningsnivå. Det er imidlertid store individuelle variasjoner med hensyn på både effekt og bivirkninger. Det er derfor viktig at man evaluerer effekten hos den enkelte pasient. Til dette kan både objektive målinger (for eksempel blodtrykk, blodprøver) og mer subjektive regis-treringer (for eksempel pasientdagbøker) være nyttige. Kvalitetsregisterdata gir informasjon om effekter og bivirkninger av ulike behandlingsalter-nativer for en gitt pasientgruppe, mens register-data gir mulighet til å følge og analysere legemid-delbruk på befolkningsnivå.

Fasene kan overlappe, men behovet for infor-masjon vil være ulikt i de ulike fasene. Den lege-middelinformasjonen som er tilgjengelig i dag er

ikke strukturert på en måte som fyller informa-sjonsbehovet i de ulike fasene.

7.1 Pasienters behov for informasjon