Utvalg av data og analyse

2.7.1 Koding av informasjon

Etter at alle intervjuene var skrevet ut, laget jeg en innholdsanalyse av materialet gjennom å skrive kommentarer og streke under viktige passasjer. Mange av intervjuene har jeg også hørt om igjen gjentatte ganger. Fra starten tenkte jeg i samme baner som mange andre: Blir dette nok å skrive om? Etter hvert viste det seg, også i dette prosjektet, at det er nødvendig å gjøre et utvalg for det som skal analyseres og drøftes. Spørreskjemaene har jeg laget en innholdsanalyse av når det gjelder åpne spørsmål, og lukkede spørsmål har jeg oppsummert.

Kodingen av informasjon skjer med utgangspunkt i problemstillingen for avhandlingen og modellen for mappevurdering:

• Aktørenes, studenters og læreres, forventninger til mappevurdering (og studium).

• Prinsipielle konsekvenser og muligheter av mappevurdering for undervisning og læringsaktiviteter. I dette ligger også spørsmålet om grad av timeplanlagt undervisning:

Færre forelesninger, mer arbeid i basisgrupper og mer veiledning? Studentansvar og studentkontroll? Vekt på det kollektive eller individuelle i læringsprosess og gjennomføring? Hvilke konsekvenser får eventuelt eksamens tilbakevirkende kraft?

• Rammer for dialog og tekstproduksjon. Grad av dialog student - student, student - lærer og lærer - lærer? Betingelser for tekstutvikling?

• Muligheter for fleksibilitet i studiet. Stor grad av frihet eller flere frister og mer kontroll?

Analysen gjelder mediert handling i det praktisk–pedagogiske studiet. Det betyr å fokusere på de handlende og de kulturelle redskapene de benytter:

Hvordan forholder studentene (og lærerne) seg til studiet ved hjelp av språk og tekniske artefakter? Fokus rettes mot agenter og medierende hjelpemidler i interaksjon (se videre i kap.10 og 11). Vi mennesker står ikke i direkte kontakt med omverden. ”Tvert imot håndterer

vi den ved hjelp av ulike fysiske og intellektuelle redskaper som utgjør integrerte deler av våre sosiale praksiser” (Säljö 2000: 83). Datamaskin, planlegger, telefon og mange flere tekniske redskaper oppfattes som nødvendige hjelpemidler i hverdagen, men det viktigste kan vi si er språket med alle sine ressurser. Vi kommuniserer og arbeider med vår kunnskapsbygging ved hjelp av språket. Denne studien søker å klarlegge noe av de muligheter og problemer som aktørene opplever når det gjelder særlig skriftspråket som medierende redskap i en prosess med mappevurdering.

2.7.2 Gyldighet og pålitelighet

Manglende muligheter til generalisering ved kasusstudier er en vanlig innvending mot metoden. Det er grenser for hvor mye informasjon en forsker kan studere på en gang, og dette blir et valg mellom bredde og dybde. Yin bruker begrepet ”analytical generalization” for å beskrive hvordan det er mulig å generalisere fra case til generelle teorietiske utsagn:

Under these circumstances, the method of generalization is”analytical generalization”, in which a previously developed theory is used as a template with which to compare the empirical results of the study.

(Yin 1994:31)

Forskeren søker etter en fullstendig forståelse av det som skjer, i dette tilfellet de konsekvenser innføring av mappevurdering gir for undervisnings og læringsaktiviteter i det praktisk-pedagogiske studiet ved Universitetet i Tromsø. Den innsikten som er mulig å oppnå, strekker seg ut over de kasus som blir undersøkt, men undersøkelsen vil primært være generaliserbar i forhold til teori. Kasusstudiens oppgave er i et slikt perspektiv å utdype teori, for senere å kunne stille nye forskningsspørsmål. En slik avklaring begrunner også hvorfor teoretisk innsikt og et teoretisk fundament er nødvendig for å skjønne helheten i egen studie.

I artikkelen ”Relevansen av begrepene ”validitet” og reliabilitet” i kvalitativ forskning mellom indre og ytre validitet” er Svein Østerud (1998) opptatt av å vise det problematiske i at metodekrav som hører hjemme i et positivistisk forskningsparadigme, overføres kvalitativ

forskning. Østerud gir forskere råd om å gi en så fullstendig beskrivelse av konteksten som mulig. Det vil gi andre et vurderingsgrunnlag.

I denne studien rette jeg oppmerksomheten mot aktørenes mening gjennom det de ytrer i intervjuer, og dernest mot det som faktisk skjer av samhandling, tekstproduksjon osv.

Påliteligheten ved denne undersøkelsen kan det sies er styrket gjennom mengden av materiale og at det er samlet inn over forholdsvis lang tid. Hver student er intervjuet flere ganger, og jeg har i tillegg adgang til deres eksamensmapper. Dette gjør at informasjon fra den enkelte er mer enn bare utsagn en enkelt dag, og det er anledning til å koble sammen for eksempel utsagn fra underveis i studiet og det de sa etter eksamen. Konteksten er godt kjent for meg som forsker, og både observasjoner og intervjuer har skjedd i løpet av to år.

Derimot kan ikke noen andre gjøre den samme undersøkelse siden mappevurdering ikke er nytt i denne konteksten lenger, det vil i tilfelle bli en helt annen undersøkelse. Undersøkelsen er bundet til tid og sted og kan ikke gjentas. Verdien av denne studien ligger blant annet i det å undersøke hva som skjedde akkurat disse to årene da mappevurdering for første gang ble prøvd ut, og her finnes mye informasjon som kan brukes av både Program for læring og praktisk pedagogikk (PLP) og andre som diskuterer mappevurdering spesielt eller vurdering generelt. Heltidskull blir sammenlignet med deltidskull og i tillegg vil informasjon fra enkeltinformanter både blant studenter og ansatte kunne nyansere dette bildet. Min overholdelse av forskningssjangerens lover og evne til distanse, vil avgjøre om studien blir oppfattet som troverdig kunnskap. Østerud understreker at dette krever at forskeren utvikler refleksiv bevissthet, eller ”kritisk bevissthet om egen rolle i forhold til det feltet og de aktørene han utforsker (Østerud 1998:125).

I kap. 7, 8 og 9 presenteres det empiriske grunnlaget for avhandlingen. Det er gjort for å gi leseren et så bredt bilde av materiale og kontekst som mulig. Når det gjelder informantene, har jeg valgt å lage portretter av alle studentene, men i noe ulik målestokk. Årsaken til at dette blir forskjellig finnes både i det faktum at mine intervjusamtaler med dem var ulike, også når det gjelder varighet eller lengde, og det de har sagt har vært av litt ulik relevans for min problemstilling. Samlet sett illustrerer disse forskjellige typer studenter.

Intervjuene med ansatte presenteres gjennom en del temaoverskrifter som ligger tett opp til hovedproblemstilling og underordnede forskningsspørsmål. Denne gruppen er intervjuet bare

en gang, og materialet egner seg derfor ikke til nærstudier av den enkelte. Jeg har også store etiske betenkeligheter med å gå for nært inn på den enkelte i et lite og transparent miljø.

Intervjuene gir samlet sett ytringer som både kan bidra til å forklare det som har skjedd og illustrere ulike posisjoner som lærere har inntatt. Et kritisk blikk på egen institusjon kan være komplisert fordi kritikk kan oppfattes som illojalitet. I dette tilfellet har jeg aldri opplevd direkte at noen på arbeidsplassen har bebreidet meg for å være kritisk. Tvert i mot har jeg blitt oppfordret til å være ærlig og kritisk, men noen kan likevel ha mislikt mitt søkelys på vår egen institusjon.

Det finnes en rekke etiske problemer i forhold til hvor dyp og kritisk en tolkning av intervjuutsagn kan være. Det vil særlig være problematisk når eller hvis en tolkning overskrider den intervjuedes selvforståelse. De intervjuede blir ikke forelagt intervjuene etter at de er skrevet ut, det som sies blir transkribert og danner utgangspunktet for analysen. Ingen kan dermed trekke tilbake utsagn eller modifisere det de har sagt. Intervjuene er gjennomført i en spesiell kontekst, og det er av den grunn essensielt å se dem ut fra denne og ikke gjøre forsøk på generaliseringer. Analysen av intervjuene er en innholdsanalyse av informantenes personlige meningsytringer i den aktuelle konteksten. Jeg ønsker å trå forsiktig og vise respekt for ulike posisjoner og meninger. De intervjuede ses både som informanter og representanter. I det siste tilfellet er det de intervjuedes forhold til fenomenene som er mest interessant (Kvale 1997:145).

2.7.3 Tilnærming til tekst

I denne avhandlingen bruker jeg en hermeneutisk tilnæringsmåte til stoffet. Det vil si at jeg forsøker å gjennomføre en lesemåte som forutsetter en pendling mellom del og helhet og mellom for-forståelse og forståelse. Hermeneutikk anvendes i moderne språk om fortolkningskunst og forståelseslære. Ordet kommer av gresk ”hermenutike” som betyr å tolke eller fortolke (jf. Gulddal & Møller 1999). Min posisjon kan beskrives i retning av pragmatisk situasjonisme slik Kjørup forklarer begrepet (1996:25-26). Jeg ønsker å signalisere et nært forhold til praksis. Det er noe som kan forklares av dobbeltrollen forsker og lærer, eller med bakgrunn i min lange historie som praktiserende lærer. Ut fra dette har jeg en spesiell solidaritet i praksisfeltet. Jeg tar utgangspunkt i det som skjer i en konkret situasjon, og dette betyr at denne studien er kontekstavhengig og slik sett begrenset. Situasjonen gir muligheter

for erkjennelse som jeg ser på som et sosialt og kulturelt fenomen. Fordi både kommunikasjon og erkjennelse skjer i en prosess i løpet av fire semester økes mulighetene til en pålitelig forskningsmessig erkjennelse.

Alvesson og Sköldberg skriver at vi når en hermeneutisk erfaring gjennom språket. Dette kan bare skje om forskeren er i en dialog med teksten. For å oppnå dette må teksten lyttes til og vi må være i stand til å stille spørsmål. Dette sammenlignes med måten Sokrates stilte spørsmål (Alvesson og Sköldberg 2000: 86). Dette gir seg for eksempel uttrykk i at informantene fikk samme spørsmål flere ganger til ulik tid.

Når jeg i denne avhandlingen snakker om tekst, er det både tekst i vanlig forstand (Studieplan og retningslinjer, logger og mappetekster) og tekst i form av nedskrevet tale. I dette materialet vil det være transkriberte intervjuer. Siden det for én og samme person er snakk om både flere intervjuer tatt opp på ulike tidspunkt, og tekster skrevet både tidlig og sent i studieforløpet, vil det være mulig med en dialog mellom disse tekstene, og mellom tekstene og meg som fortolker. Informantene mine må dessuten plasseres i sin sosiale kontekst og historisk samtid.

Slik kan det også bli mulig å skille mellom den originale meningen teksten hadde og en noe annen eller utvidet mening den kan ha i ettertid (Alvesson og Sköldberg 2000: 54). Min opplevelse av å lese intervjuene om igjen er nettopp at det blir naturlig og aktuelt å stille flere og nye spørsmål.

2.7.4 For-forståelse og forståelse

Vi er alle født inn i en kultur med tradisjoner og betydninger som gir oss en del bestemte perspektiver, vi kan ikke velge den bort. I dette ligger også en påstand om at en forståelse vil gå lenger enn den faktiske teksten, og det skjer fordi forståelsen er nå, mens teksten som skal forstås er ”gammel”, i dette tilfellet i alle fall av eldre dato.

Netop dette er kernen i Gadamers hermeneutik: at være åben for den tekst, sag, person eller overlevering, som taler til os – og lytte til den andens meninger, uden at vi derfor behøver at glemme vore egne.

(Gulddal & Møller 1999:37)

Jeg tar utgangspunkt i at vi aldri kan fri oss helt fra våre ”fordommer”, all forståelse har sitt utgangspunkt i tidligere forståelse. Fordom har for de fleste en negativ klang, og det er nødvendig å arbeide for å bli sine fordommer bevisst og utnytte tidligere forståelse og nye erfaringer til å skape en mer holdbar forståelse (jf. Gulddal & Möller 1994).

I arbeidet med å prøve å forstå en tekst, forsøker vi å innta det perspektiv som forfatteren kan ha hatt. Det skjer også i samtaler og kalles av Gadamer ”deltakande i gemensam mening”

(Gadamer 1997:138). I min forståelse av mappevurdering ligger det noen forventninger om hvordan dialoger mellom studenter og mellom studenter og lærer sett i lys av den nærmeste utviklingssonen og gjennom stillasbygging skal kunne virke positivt og produktivt i forhold til skriving og læring. Denne for-forståelsen er delvis basert på min mangeårige erfaring med prosessorientert skriving i videregående skole, teori og rapporter fra særlig USA om mappevurdering. Jeg har gjennom dette også en for-forståelse av både muligheter og en del av de problemene man kan møte når det stilles krav om at rollene for lærer og student skal endres.

Da jeg var med på å innføre prosessorientert skriving på en videregående skole i 1986, møtte vi som innovatører til dels sterk motstand fra noen lærere som mente at samarbeid om skriving mellom elevene måtte føre til strengere evaluering. Elevene fikk hjelp, sa de, og hadde kanskje ikke suget alt de leverte av eget bryst! At fokus skulle flyttes fra å kontrollere hva de klarte å skrive på såkalte heldagsprøver, til positivt å støtte opp om læring også når det gjaldt ”stilskriving”, ble tatt svært negativt i mot av enkelte. Det støtte kraftig mot tradisjonen i ”gymnasiet”. Ut fra denne og tilsvarende opplevelser forventet jeg at det både blant lærere og studenter ved Program for læring og praktisk pedagogikk (PLP) ville være noen som mislikte endringene og som ville prøve å arbeide som før eller forsøke å ignorere det hele. I skolen blir det ofte sagt om lærere som er trøtte av stadig nye reformer og nye læreplaner at de forsøker å være stille og vente på at kravene til endringer skal gå over. Jeg ser det som viktig å respektere at alle har en rett til å være skeptiske i forhold til endringer og for eksempel reservere seg mot noe som vil kreve arbeidsinnsats ut over det rimelige. Tid og muligheter til å kunne skolere seg i forhold til det nye, er både en måte for en institusjon å kvalitetssikre planlagte forandringer og for den enkelte lærer å bli nødvendig etterutdannet. På den annen side er endringskompetanse ett av de fem kompetanseområdene som lærerutdanningen er bygd opp rundt (Studieplan, vedlegg VI ). Det gjelder selvsagt alle som

er involvert i undervisning og betyr en konstant utfordring også for lærerne i praktisk–

pedagogisk utdanning.

2.8 Oppsummering

Denne avhandlingen er en kvalitativt orientert studie som hovedsakelig er basert på ulike typer tekster som transkriberte intervju, refleksjonslogg, ulike skriftlige grunnlagsdokumenter for det praktisk–pedagogiske studiet og dessuten observasjon. Min rolle som forsker i eget felt illustreres ved at jeg var både lærer og forsker for deltidskullet og i første rekke forsker i forhold til heltidskullet, dog en som tilhørte lærermiljøet på avdelingen. Utfordringene med å forske i eget felt illustreres gjennom denne dobbeltrollen. For deltidskullet var min deltakelse i og innflytelse på prosessen naturlig gjennom min lærerrolle, mens jeg når det gjelder heltid hadde en noe mer tilbaketrukket forskerrolle og møtte studentene bare i intervjusituasjonen, men likevel en som også var lærer på avdelingen.

Materialet og prosessen har påvirket meg til å rette blikket mot språk i vid forstand, i kommunikasjon, i kunnskapsproduksjon og læring, og det har skjedd i langt større grad enn jeg hadde planlagt eller forventet på forhånd. Det gjelder både ulike typer dialog mellom aktørene og forholdet til skriftspråket. Jeg ser på det å forholde seg til tekster som en dynamisk prosess i et samspill mellom tekst og leser (Iser 1978:107, Dysthe m.fl. 2000:18).

Dialogen min med de transkriberte intervjuene har beveget meg til å ønske å finne ut mer om hvorfor språket og sjangerforventninger for studenter i enkelte tilfeller virker som en ”klamp om foten” heller enn ”frigjørende”. Flere gjennomlesninger av intervjuene og andre tekster har gitt flere og nye spørsmål og bidrar til runddansen Wadel beskriver. Å skrive synes for svært mange studenter i undersøkelsen som en tung byrde, heller enn et redskap for læring og utvikling. Den kulturelle bagasjen de bringer med seg, fører for et ikke ubetydelig antall studenter til at de fokuserer negativt på skriving, som er noe de gruer seg til.

Analysen gjelder mediert handling¹⁷ i praktisk–pedagogisk utdanning med fokus på aktørene og de redskaper de benytter eller unnlater å benytte. Avhandlingen både undersøker forholdet til språk som medierende redskap hos aktørene, studentene og lærerne, og den blir utviklet i en interaksjon mellom materiale, aktørene og meg som forsker. Problemstillingen og en teoretisk grunnforståelse av mappevurdering basert på sosiokulturelle læringsteorier (side 66), er utgangspunkt for studien. Innsikten studien gir kan gi et bidrag til analytisk generalisering - utdyping av teori og ved å stille nye forskningsspørsmål (se kapitel 12).

17 Mediering er måten individet forholder seg til omverden på ved hjelp av språk og tekniske redskaper. Disse redskapene skaper mediert handling.