Studentenes forventinger til studiet

6.3.1 Heltidskullet

Heltidsstudentene har i en logg ved studiestart uttalt seg om forventninger til mappevurdering, mens deltidsstudentene før studiestart har skrevet om sine generelle studieforventninger.

Tre av de fire heltidsstudentene har levert logg om forventninger ved studiestart. De skriver om sine forventninger til å arbeide med mappevurdering:

Nils: Å jobbe på en slik måte stiller studentene mer fritt i forhold til det å levere forskjellige oppgaver til ulike tidsfrister i løpet av studieåret. I og med at det er fire skriftlige besvarelser som skal ligge i mappa, kan man velge bort de tekstene man selv føler er dårlige (regner med at vi skal skrive mer enn fire tekster i løpet av studieåret), og dette regner jeg for positivt. Det største minuset med mappevurdering er at jeg tror jeg liker ”den gamle” måten å jobbe på bedre, dette fordi det er en kjent og trygg måte for meg å jobbe med. Når man aldri har jobbet med mapper før, representerer det noe nytt og ukjent, og dermed vil man føle seg naturlig utrygg på arbeidsmåten.”

Øydis: I utgangspunktet skal jeg vel være positiv, jeg tror at det kan bli en interessant måte å jobbe på. Ettersom denne arbeidsformen mer og mer kommer inn i skolen, er det jo en stor fordel å ha prøvd det selv. Det er også veldig bra at man får boltre seg i tekster og arbeide med oppgaver over så lang tid. Jeg kan da utvikle tekstene over tid.

Dersom jeg skulle stå helt fast eller kjøre meg inn i et blindspor, har jeg tid til å legge det bort en stund. Det at oppgavene er så åpne gjør det litt vanskelig, men er samtidig også utfordrende.

Anne: Jeg synes det er helt ok, for da har man mulighet til å utvikle tekstene. ”Toget”

er ikke gått med første forsøk. Det som skal være i mappa er enda noe diffust for meg.

Slik disse studentene har formulert seg, har de alle et åpent sinn i forhold til det nye. Nils skriver riktignok at det kan bli utrygt fordi det er nytt og ukjent, men svaret er balansert mellom mulige fordeler og en viss skepsis. Han sier eksplisitt at han forventer et krav om å skrive mer enn fire tekster i løpet av studiet. For Anne virker det som skal inn i mappene diffust, men hun signaliserer ikke noe negativt om det å skrive. Øydis trekker inn relevansen i forhold til jobb i skolen. Studentene er både positive, men også litt avventende, de vil se hvordan dette kommer til å fungere.

6.3.2 Deltid

Deltidsstudentenes forventninger er konsentrert rundt studiet som sådant. Motivasjonen for å ta 20 vekttall praktisk–pedagogisk utdanning ligger helt klart i at skolen stiller krav om det for å gi fast ansettelse. Disse studentene har begynt i lærerjobb, men de vet også at for å beholde den må de ta disse vekttallene. Følgende utsagn er ganske representativt:

Startet på studiet for at det var et nødvendig onde, jeg måtte ha det. Jeg hadde ikke noe valg. Hvis jeg skulle ha fast jobb i skoleverket, så måtte jeg ta det. Og det var motivasjonen.

De gir ærlige og klare svar på forventninger, det vil si at forventningene var ganske små, eller for noen negative, ut fra en del for-dommer når det gjelder pedagogikk. Jobben som lærer er det som prioriteres først og fremst av deltidsstudentene, og det har de ganske klart for seg når de starter på studiet.

Etter at ¼ av studiet er gjennomført, i juni 2000, svarer studentene på spørsmål om hvilke forventninger de nå har til mappevurdering for resten av studietida.⁴³ Dette var en del av evalueringen av det første av fire semester for deltidskullet. På dette tidspunktet ser studentene både mulige fordeler og ulemper ved mappevurdering. Uttalelsene tyder absolutt på at de ser på dette som en ny måte å arbeide på. Uttalelsen om at de som gruppe er indoktrinert med ”gammel metode”, og ”gammel vane vond å vende” kan stemme for mange.

De positive forventningene til mappevurdering ligger i mer ansvar for å arbeide langsiktig og til å lære å både gi og motta veiledning. Noen snakker om det som positivt at de ikke kan drive skippertaksjobbing, mens andre ser på det som negativt at de ikke kan ta et skippertak mot slutten slik de har vært vant til. Sett på bakgrunn av at studentene på deltid er i jobb, er det forståelig at de er redd for stor arbeidsmengde. Noen nevner at de føler seg kontrollert og det nevnes som noe negativt, men andre sier at det er et problem å ikke bli styrt og korrigert av lærer. For dem som mener det, kan friheten i studiet føles som et problem, kravene kan bli utydelige. Spørsmålet som kan stilles er hva er rimelige arbeidskrav for 20 vekttall (nå 60 studiepoeng), og er kontroll i forhold til arbeidskrav rimelig eller urimelig, nødvendig eller unødvendig? Allerede her ses en viss pedagogisk knute, eller et dilemma: ønske om frihet og behov for å bli styrt og kontrollert.

Linda hadde etter fire måneder en litt negativ eller i alle fall ganske avventende holdning til mappevurdering:

Jeg føler enda at vi har et veldig teoretisk forhold til det.. Jeg synes det høres bra ut og jeg kan tenke meg at det kommer til å bli fint. Men jeg føler fortsatt at det er veldig sånn, jeg ha ikke helt grepet om det enda. Jeg føler at jeg famler meg litt fram og lurer på hvordan det blir til slutt.

43 Seks studenter deltok i et gruppeintervju mens resten av kullet diskuterte i grupper før det ble foretatt en oppsummering i plenum.

Hun fikk spørsmål om hun syntes at metoden er utydelig og svarte: ”Nei, jeg tror mer at det er en uvant arbeidsform. Men på en måte så har vi vært så indoktrinert i den gamle studentmetoden som har vært brukt hittil.” Linda har en følelse av at det er krav til endringer og er usikker på hva som kommer til å skje. Elsa så mer pragmatisk på situasjonen. ”Jeg synes det er positivt. Det tvinger oss til å jobbe jevnt”, slo hun fast i dette intervjuet. Viktor sa at han ikke er glad i å skrive, og at han ”ikke har behov for å skrive”. Det siste er en uttalelse som det ikke er mulig å forstå fullt ut før Viktor har gjennomført studiet og ser tilbake. Å være lærer i full jobb, noen også ganske ferske lærere, er krevende å kombinere med et studium som forutsetter aktiv deltakelse og kontinuerlig dokumentasjon. Det er fullt forståelig at mange kan være engstelige for arbeidsmengden.

Muligens kan dette bety at arbeidskravene i studiet er utydelige, eller så er det slik at det ikke får noen konsekvenser å la være å oppfylle arbeidskrav. Linda sier om medstudenter:

De tror ikke det er konsekvenser. De tenker kanskje at da må vi ta oss en prat og ordne et eller annet opplegg, jeg tror, de tenker ikke på at de ikke får være med lenger.

Før-forståelsen av hva som er obligatorisk arbeid i det praktisk-pedagogiske studiet, kan se ut som følgende: Det gjelder å møte på samlinger og så levere det som skal leveres til slutt. At det finnes absolutte arbeidskrav underveis, tror ikke studentene på, jamfør uttalelsen til Linda ovenfor. Det betyr sannsynligvis at tidligere erfaringer samt signaler studentene opplever de får fra PLP, tilsier at det meste kan ordne seg ved at noen snakker sammen, det skal mye til for at noe blir nektet å fortsette et studium. Studentene regner tilsynelatende med at de ikke tar noen store sjanser ved å utsette arbeid eller til og med la være å utføre arbeidskrav.

6.4 Oppsummering

Lærerne har i litt ulik grad, men likevel ganske klart hatt forventninger om at mappevurdering skal resultere i økt bevissthet når det gjelder skriving i studiet, og det samme gjelder for den veiledning som skal skje. Ved Program for læring og praktisk pedagogikk (PLP) er det om ikke full konsensus og et ønske om å tenke komplementært, relativ stor oppslutning rundt sosialkonstruktivisme og sosiokulturelle læringsteorier (jf. Valdermo og Eilertsen 2002).

Begrunnelsen for innføring av mappevurdering for studiet i praktisk-pedagogikk er fra lærersiden et sosiokulturelt perspektiv på læring. En av lærerne sier at det handler om å få større samsvar mellom læring og eksamen. Studentenes aktive samarbeid og skriving i studiet er allerede fra før av tillagt stor vekt, og lærerne som ble intervjuet bekrefter at det er en forventning om å forsterke slike tendenser. Lærerne kan også ha forventninger om at studentene i stor grad skal skrive og revidere, det blir i liten grad fokusert på mulige problemer. Unntaket er yrkesfagstudentene som det forventes skal ha problemer med å uttrykke seg skriftlig og også med å produsere tekster.

Når det gjelder veiledning kan forventningene sies å virke mer vage. Hvem skal veilede hvem og hvordan synes fra starten av å være noe uklart. Tradisjonelt har veiledning på oppgaveskriving vært utført av lærerne, men det har også vært et visst studentsamarbeid i basisgruppene. Skriving av oppgaver har i dette studiet ved Program for læring og praktisk pedagogikk (PLP) de siste seks årene vært organisert på en i alle fall delvis prosessorientert måte. Basisgruppene har vært brukt både til idémyldring som forberedelse til oppgaveskriving og til at studenter har presentert utkast for hverandre. Lærerne sier at de med mappevurdering forventer økt bevissthelt om veiledning, og det peker mot hva som kan skje i disse situasjonene. Tanken om at studentene skal ta større del i dette, virker uklar. Det kan bety at lærerne i stor grad forventer at det er de som fortsatt skal stå for veiledning av skriftlige arbeid. De er en smule engstelig for at veiledningsmengden skal bli så omfattende at den bli vanskelig å håndtere. Forventningene er knyttet til merarbeid, og det er lite fokus på hva det kan bli mindre av med en ny ordning.

Her ser jeg klart forskjell på mine personlige forventninger, og det som de andre lærerne generelt sier. Gjennom lesning av litteratur om mappevurdering var jeg på dette tidspunktet overbevist om at innføring av medstudentvurdering (peer assessment) er helt nødvendig for at PLP skal kunne innføre mappevurdering. Det handler både om at medstudentvurdering er meget viktig for utvikling av den enkeltes students egenvurdering og metakognisjon, men også om at dette vil ta unna en del av veiledningspresset for lærerne. Jeg vet også at dette ble tatt opp mange ganger med de andre lærerne på møter og seminarer på avdelingen, men ser i ettertid at få på dette tidspunktet har oppfattet dette på samme måte som meg.

Studentenes forventninger når det gjelder hvordan mappevurdering skal fungere er små. De er ganske åpne i forhold til det nye, selv om en av informantene understreker en viss engstelse

for det ukjente. Sosiokulturelle læringsteorier er med i lærernes begrunnelse for å satse på mappevurdering. Studentene har, i alle fall ikke fra studiestart, en slik begrunnelse. De er opptatt av sin studiesituasjon og av å finne fram til strategier for å fullføre det praktisk–

pedagogiske studiet. Studiet har konkurranse fra mange andre aktiviteter, blant annet har deltidsstudentene allerede en lærerjobb de skal skjøtte, mange har familie og i tillegg krevende fritidsaktiviteter. Rollekonflikter kan det bli mange av for et stort antall studenter.

Studentene på deltidsstudiet har etter fire måneder visse konkrete forventninger. Det er også knyttet til veiledning, å lære å gi og motta veiledning og å arbeide mer selvstendig. Samtidig som det blir understreket at dette er positivt, er studentene samtidig litt engstelige for at arbeidsmengden skal bli for stor og at det skal kreves for mye selvstendighet. Det er underliggende hos enkelte et ønske om å bli styrt og korrigert av lærer. Tradisjonelt er flertallet vant til slike student- og lærerroller, og det føler mange en trygghet ved. Ingen synes å ha forventninger om drastiske endringer.