11.6 EØS-rettslige rammer
11.8.7 Tilretteleggingsplikt for
11.8.7.1 Forslaget i høringsnotatet
Det foreslås i høringsnotatet punkt 11.15.1 en til-retteleggingsplikt for aktører i ekomindustrien.
Det vises til at hensyn til likebehandling og forut-beregnelighet tilsier at det bør lovfestes en tilret-teleggingsplikt som gjelder likt for alle relevante aktører. Det vil ikke være tilfredsstillende om Etterretningstjenesten skal være henvist til å inngå avtaler med den enkelte aktør basert på fri-villighet.
Tilretteleggingsplikten bør gjelde for alle som regnes som tilbydere etter definisjonen i ekomlo-ven § 1-5 nr. 16. Plikten bør også gjelde tilbydere av innholdstjenester som ikke er omfattet av defi-nisjonen i ekomloven, typisk internettbaserte
«over the top-tjenester» (OTT-tjenester) som kan brukes til overføring av tekst, lyd og bilder.
I høringsnotatet vises det til at tilretteleggings-plikten på et generelt nivå innebærer at relevante tilbydere skal legge til rette for at Etterretningstje-nesten får tilgang til elektronisk kommunikasjon som transporteres over den norske landegrensen.
Det nærmere innholdet av plikten vil blant annet avhenge av hvilket nett eller tjeneste det er snakk om, og vil i takt med den teknologiske utviklingen kunne variere over tid. Det foreslås på denne bak-grunn å lovfeste en generell plikt konkretisert gjennom en ikke-uttømmende opplisting.
Tilretteleggingsplikten bør for det første inklu-dere plikt til å gi informasjon om signalmiljø, data-formater, tekniske innretninger og fremgangsmå-ter, i den utstrekning det er nødvendig for å opp-fylle tilretteleggingspliktens formål. Etterret-ningstjenesten vil ha behov for å installere og ope-rere utstyr på steder som kontrolleres av tilbyder.
Tilbyder vil ha plikt til å tillate slik virksomhet, for eksempel ved å gi adgang til teknisk personell fra Etterretningstjenesten og stille til disposisjon plass til utstyr. Etter anmodning vil tilbyder også ha plikt til å medvirke til teknisk drift og vedlike-hold av etablerte løsninger. Tilretteleggingsplik-ten bør også inkludere en plikt til å bidra til testinnhenting og testanalyser av trafikk i nett og tjenester.
Når det gjelder kryptering, vises det i høringsnotatet til uttalelsen i Lysne II-utvalgets rapport punkt 9.5.4 på side 68 til 69:
«Det er antatt at utviklingen innen sikker-hetsteknologi vil gjøre bruken av sterk krypte-ring av samband og tjenester mer vanlig i årene fremover. Dette er et positivt tiltak for kommu-nikasjonsfriheten og for generelt å hindre uve-dkommende adgang til informasjon. Utviklin-gen vil samtidig kunne vanskeliggjøre E-tjenes-tens samfunnsoppdrag. Tjenestetilbydernes tilretteleggingsplikt må ta høyde for utviklin-gen innen kryptering. Tilretteleggingsplikten for teletilbyderne må derfor omfatte leveranse av datastrøm uten linkkryptering dersom dette er implementert på den grensekryssende for-bindelsen. Tilretteleggingsplikten bør imidler-tid ikke inneholde krav om støtte til omgåelse av krypto utover dette. F.eks. vil brukergene-rert kryptering ikke være omfattet av tilrette-leggingsplikten.»
I høringsnotatet gis det tilslutning til dette, og det foreslås at tilretteleggingsplikten skal inkludere en plikt til å sørge for tilgang til kommunikasjon uten hinder av linkkryptering eller lignende kryp-tering som tilbyder kontrollerer. Tilretteleggings-plikten skal derimot ikke innebære en plikt til å bidra til annen omgåelse av kryptering, og forsla-get går dermed ikke lenger enn Lysne II-utvalforsla-gets anbefaling.
Tilretteleggingsplikten bør dessuten omfatte plikt til å medvirke til sikkerhetsmessig forsvar-lige løsninger, herunder at Etterretningstje-nestens utstyr og tilstedeværelse gjøres kjent for færrest mulig personer hos tilbyder og bare for de som har tjenstlig behov for det. Det foreslås også at departementet kan gi regler om tilretteleg-gingsplikten i forskrift.
Det antas i høringsnotatet at det er mest hen-siktsmessig å plassere bestemmelsen om tilrette-leggingsplikt i lovutkastet kapittel 7. For sammen-hengens skyld kan det eventuelt inntas en henvis-ning i ekomloven til bestemmelsen i lovutkastet.
Et siste alternativ er å plassere hele bestemmel-sen i ekomloven.
I høringsnotatet foreslås det taushetsplikt knyttet til tilretteleggingsplikten. En slik taushets-plikt er etter departementets syn nødvendig for å skjerme Etterretningstjenestens virksomhet.
Taushetsplikten skal ikke være til hinder for å gi opplysninger til EOS-utvalget eller Nasjonal kom-munikasjonsmyndighet.
11.8.7.2 Høringsinstansenes syn
Flere høringsinstanser har kritiske merknader til forslaget om tilretteleggingsplikt for ekomtilby-dere. Noen finner det uklart hvem som omfattes av plikten, mens andre mener det er uklart hva plikten innebærer. Enkelte trekker frem begge deler. Blant høringsinstansene som gir uttrykk at forslaget er uklart, er Abelia, Amnesty Internatio-nal, Datatilsynet, dommerne Julsrud, Flaterud, Baumann, Horn, Heggdal og Selfors, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), Norsk Presse-forbund, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Piratpartiet, Tekna og Telia Norge AS.
Noen høringsinstanser peker på at forslaget i høringsnotatet ikke bare omfatter tilbydere etter ekomloven, men også tilbydere av internettba-serte kommunikasjons- eller meldingstjenester, og mener at forslaget med dette går lenger enn Lysne II-utvalgets forslag. Dette gjelder Abelia, Advokatforeningen, Datatilsynet, Den norske data-forening – IT-politisk råd (DND), Den internasjo-nale juristkommisjon – norsk avdeling (ICJ-Norge), Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) og Tekna.
Advokatforeningen fremholder at Lysne II-utvalgets forslag var begrenset til tilgang til data-strømmen i fiberkabler som krysser landegren-sene. Datatilsynet ser forslaget som en kraftig utvidelse av tilretteleggingsplikten sammenlignet med Lysne II-utvalgets forslag, og mener at det er vanskelig å se rekkevidden av plikten.
Flere høringsinstanser mener at forslaget i høringsnotatet går lenger enn det som ble fore-slått av Lysne II-utvalget også med hensyn til kryptering. Det fremholdes at utvalget ville begrense plikten til å omgå kryptering til bare å gjelde linkkryptering, mens forslaget i høringsno-tatet også åpner for omgåelse av lignende krypte-ring som tilbyder kontrollerer.
Amnesty International er kritisk til at tilbydere skal pålegges å bistå med omgåelse av kryptering, men finner det positivt at forslaget ikke går lenger enn Lysne II-utvalgets anbefaling.
Advokatforeningen fremholder at forslaget åpner for at Etterretningstjenesten kan gis tilnær-met fri tilgang til tilbydernes systemer, og at for-slaget med dette går lenger enn hva en finner i Sverige. DND og Elektronisk Forpost Norge (EFN) gir uttrykk for tilsvarende synspunkter.
DND, EFN og Runbox Solutions AS mener at forslaget åpner for å pålegge tilbydere å stille med bakdører. Abelia og Telia Norge AS oppfatter dette som uklart. Dataskydd.net og Föreningen för digi-tala fri- och rättigheter mener at forslaget åpner for
å sabotere nettkryptering og annen kryptering som brukes i vanlige forbrukerprodukter. Uninett AS mener at forslaget vil kunne medføre at tjenes-tetilbydere blir nødt til å avstå fra å benytte kryp-teringsteknologi som på best måte sikrer bruker-nes legitime konfidensialitetsbehov, noe som igjen gir ondsinnede aktører økte muligheter til skade-lig opptreden.
Flere høringsinstanser har merknader om hvem som skal ha kompetanse til å pålegge tilret-telegging samt om klageadgang og domstolskon-troll. Amnesty International, DND, EFN, ICJ-Norge og Nkom gir uttrykk for at tilretteleggingsplikt ikke bør pålegges av Etterretningstjenesten selv, men av departementet eller en annen høyere instans. Nkom mener at det kan være naturlig å se hen til sikkerhetsloven § 1-3. Blant høringsinstan-sene som mener at tilbyder bør gis klageadgang, er Abelia, Datatilsynet, Norsk Presseforbund og ICJ-Norge. Datatilsynet mener dessuten at det bør åpnes for domstolskontroll. Uninett AS reiser også spørsmål om klageadgang og rettslig prøving dersom en tilbyder anser en gitt bruk av tilretteleggingsplikten som uforsvarlig.
NIM mener at reglene om tilretteleggingsplikt og utvalg av kommunikasjonsbærere må gjen-speile at Etterretningstjenesten kun har tilgang til bærere og kan kreve tilrettelegging i den grad det er nødvendig ut fra formålet. NIM mener videre at det er grunn til å vurdere om tilretteleggingsplikt skal forutsette rettslig kjennelse. ICJ-Norge peker også på dette som et alternativ. NIM fremholder at det kan differensieres mellom tilbydere som er omfattet av ekomloven og andre tilbydere, slik at domstolskontroll kun skal være påkrevd for den siste gruppen.
Norsk rikskringkasting AS (NRK) peker på at lovforslaget kan leses slik at NRK og andre medie-hus er omfattet av tilretteleggingsplikten. NRK legger til grunn at dette ikke er tilsiktet, og skri-ver:
«Å pålegge en slik plikt ville klart være i strid med det grunnleggende prinsippet om medie-nes uavhengighet og rolle i et demokratisk samfunn. Det vil etter NRKs syn også være i strid med EMK artikkel 10. Vi ber derfor om at det eksplisitt inntas et unntak for mediene i lov-bestemmelsen, alternativt at det uttrykkelig tas inn i forarbeidene at mediene ikke er omfat-tet av tilretteleggingsplikten.»
Dette synspunktet støttes av Norsk Journalistlag og Norsk Presseforbund.
Nkom viser til at etablering av tekniske innret-ninger i tilbydernes infrastruktur potensielt kan påvirke driftssikkerheten i tilbydernes nett og deres plikter etter ekomloven § 2-10 til å tilby elek-tronisk kommunikasjonsnett og -tjeneste med for-svarlig sikkerhet for brukerne i fred, krise og krig. Nkom understreker at kunnskap om hvor-dan tilrettelagt innhenting faktisk er implementert ute hos de ulike tilbyderne vil være viktig for arbeidet med å sikre forsvarlig sikkerhet, og fore-slår derfor å lovfeste at Etterretningstjenesten skal underrette Nkom når tilbyderne får installert utstyr i egne nett for å tilrettelegge for innhenting, og at Nkom skal føre tilsyn med tilretteleggingen.
Nkom påpeker dessuten at tilsynsaktivitet knyttet til tilretteleggingsplikten vil medføre behov for økte ressurser til Nkom.
Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi) påpe-ker at det ikke er gitt at tilbydere av internettba-serte OTT-tjenester bruker slikt utstyr som forut-settes i lovutkastet § 7-2 andre ledd bokstavene b, d og e. Difi fremholder videre at virksomheter som driver datasentre eller tilbyr skytjenester, kan ha egen grenseoverskridende infrastruktur som ikke nødvendigvis omfattes av tilretteleggingsplik-ten slik den er beskrevet i lovutkastet og høringsnotatet, og at det kan være hensiktsmes-sig å avklare om slik grenseoverskridende kom-munikasjon også skal være underlagt tilretteleg-gingsplikten.
Noen høringsinstanser etterlyser en regule-ring av ansvarsspørsmål. Abelia reiser spørsmål om hvem som har ansvaret hvis en tilbyder opple-ver nedetid på sine tjenester som følge av tilrette-leggingsplikten, mens DND spør hvem som har ansvaret dersom et grensesnitt mellom tilbyder og Etterretningstjenesten skulle lekke informa-sjon til en tredjepart.
International Business Machines AS (IBM) uttrykker forståelse for behovet for skjerming, men mener at det kan synes noe strengt å opp-stille en straffsanksjonert taushetsplikt for perso-ner som blir pålagt å utføre arbeid knyttet til tilret-telegging. IBM peker også på at tilretteleggings-plikten ikke må innebære at tilbyderne selv, eller andre aktører, får innsyn i strid med lovverket disse virksomhetene er underlagt. IBM mener at det er hensiktsmessig at loven utformes på en tek-nologinøytral måte.
Abelia og NHO fremholder at staten må dekke både direkte og indirekte kostnader som følge av tilretteleggingsplikten. Næringslivets sikkerhets-råd legger til grunn at tilbydere og andre som får kostnader som følge av tilrettelegging, får disse dekket tilsvarende som i ekomloven. Telenor
Norge AS forutsetter at alle merkostnader til eta-blering, utbygging og drift knyttet til tilrettelagt innhenting dekkes. Telenor mener at en regule-ring i ekomloven kan være hensiktsmessig. Telia Norge AS fremholder at tilretteleggingsplikten ikke må resultere i en konkurransevridende eller fordyrende effekt, og mener at det må komme klart frem at det er staten som skal dekke alle utgifter tilretteleggingsplikten resulterer i for til-byderne.
11.8.7.3 Departementets vurdering
Departementet finner det ikke tvilsomt at det bør lovfestes en plikt for ekomtilbydere til å tilrette-legge for Etterretningstjenestens tilgang til gren-seoverskridende elektronisk kommunikasjon. Slik tilrettelegging er en nødvendig betingelse for til-gangen. Det bør fastsettes i lov hvem som omfat-tes av plikten, og hva den innebærer.
Flere høringsinstanser mener at høringsnota-tets forslag om tilretteleggingsplikt fremstår som uklart. Departementet tar denne kritikken alvor-lig. Plikten bør formuleres så presist og tydelig som mulig. Det er samtidig klart at ikke alle detal-jer kan lovfestes, blant annet fordi loven bør søkes utformet på en teknologinøytral måte, slik NUPI og IBM fremholder i sine høringsuttalelser. Det er dessuten et legitimt behov for å skjerme detaljer knyttet til tilgangen. Detaljene må uansett i stor utstrekning fastsettes konkret i det enkelte tilfel-let, og normalt etter en dialog mellom Etterret-ningstjenesten og den enkelte tilbyder.
Departementet holder på denne bakgrunn fast ved kjernen i forslaget i høringsnotatet, det vil si en generell plikt til å tilrettelegge for innhentin-gen som konkretiseres gjennom en ikke-uttøm-mende opplisting av eksempler. På bakgrunn av de kritiske synspunktene som har kommet frem under høringen, foreslås det noen tilføyelser og presiseringer. Det foreslås blant annet lovfestet at tilretteleggingen ikke skal forringe de elektro-niske kommunikasjonstjenestene for brukerne.
Departementet har dessuten omredigert og omformulert bestemmelsen med sikte på å gjøre den klarere og mer tilgjengelig.
I lys av høringen har departementet vurdert hvilke tilbydere som skal kunne pålegges å tilret-telegge. Flere høringsinstanser har kritisert at for-slaget omfatter ikke bare tilbydere etter ekomlo-ven, men også tilbydere av internettbaserte kom-munikasjons- eller meldingstjenester som er til-gjengelige for allmennheten. Noen mener at departementet med dette går betydelig lenger enn hva Lysne II-utvalget gikk inn for.
Departementet bemerker at Lysne II-utvalget ikke utarbeidet noe konkret forslag til regulering av tilretteleggingsplikten. Utvalget forutsatte at utformingen ble utredet nærmere og tydeliggjort i lov (rapporten punkt 9.5.4 side 68). Når det gjel-der hvilke tilbygjel-dere utvalget så for seg at plikten skulle gjelde for, uttaler utvalget (side 69):
«I utgangspunktet vil tilretteleggingsplikten gjelde for alle tilbydere som definert i ekomlo-ven § 1-5. Det er på forhånd ikke gitt å identifi-sere hvilke tilbydere av kommunikasjonstje-nester som vil bli mest berørt av lovforslaget.
Dette vil bero på testvirksomhet og analyser av hvem som antas å ha best kontroll over uten-landsetterretningsrelevant kommunikasjon, og det må også tas høyde for raske og mer lang-siktige endringer av dette bildet. I utgangs-punktet vil enhver tilbyder kunne bli berørt, i den utstrekning de kan gi tilgang til elektro-nisk kommunikasjon som går over landegren-sene.»
Departementet kan ikke se at utvalget med dette mente å stenge for en regulering som etter omstendighetene også kan omfatte andre tilby-dere enn dem som omfattes av definisjonen i ekomloven. Dette kan for eksempel være tilby-dere av internettbaserte kommunikasjons- eller meldingstjenester («OTT-tilbydere»), slik depar-tementet foreslo i høringsnotatet. Depardepar-tementet mener at lovgivningen bør åpne for tilrettelegging også fra OTT-tilbydere, spesielt av hensyn til å sikre en teknologinøytral lovgivning i en tid hvor tjenester og produkter er i rask endring. Dersom OTT-tilbydere unntas fra plikten til å tilrettelegge, vil det bli enklere for etterretningsmålene å unngå innhentingen, og loven vil raskt kunne bli teknolo-gisk utdatert. Departementet fastholder derfor forslaget i høringsnotatet på dette punktet.
Forholdet mellom tilretteleggingsplikten og kryptering har fått stor oppmerksomhet under høringen. Utviklingen de senere årene har gått i retning av mer bruk av sterk kryptering. Departe-mentet støtter denne utviklingen, som i stor grad drives av legitime behov for konfidensiell kommu-nikasjon på alle samfunnsområder, slik Uninett AS peker på i sin høringsuttalelse. Regjeringen opp-fordrer til bruk av kryptoteknologi i alle sam-funnssektorer (Norsk kryptopolitikk (2019) side 15 følgende). Kryptering er viktig for IKT-sikker-heten og for beskyttelse av personopplysninger.
Lysne II-utvalget gikk inn for at tilretteleg-gingsplikten for teletilbydere burde omfatte leve-ranse av datastrøm uten linkkryptering på den
grensekryssende forbindelsen, men for øvrig ikke inneholde krav om støtte til omgåelse av krypte-ring (rapporten punkt 8.3 side 49). Utvalget utar-beidet som nevnt ikke noe konkret forslag til regulering, og forutsatte en nærmere utredning av utformingen av tilretteleggingsplikten.
Departementet er enig med utvalget i at tilret-teleggingsplikten må omfatte en plikt til å sørge for tilgang til kommunikasjonen uten hinder av linkkryptering. Fordi loven bør søkes utformet på en teknologinøytral måte, mener departementet at det samme må gjelde kryptering som fyller samme funksjon som linkkryptering, men uten å være knyttet til linknivået. Departementet ser dette som avgjørende for å holde tritt med utvik-lingen av moderne kommunikasjonsteknologi, for eksempel femtegenerasjons mobilnett (5G), som kan innebære kryptering på andre nivåer enn linknivået.
Departementet mener at en tilbyder som har tilgang til en utvalgt kommunikasjonsstrøm i klar-tekst, det vil si i ukryptert form, bør plikte å speile informasjonen ukryptert. Tilbyder skal dermed ikke selv legge på kryptering på kommunikasjons-strømmen før speiling. Siden tilbyderen har til-gang i klartekst, mener departementet at det ikke er naturlig å karakterisere dette som støtte til omgåelse av kryptering, som Lysne II-utvalget mente at det ikke burde åpnes for. Departementet ser imidlertid at det kan være delte meninger om dette, avhengig av hvilket innhold som legges i ordene. Departementet ønsker derfor å gjøre det klart at plikten til å sørge for tilgang bare bør gjelde kommunikasjonsstrømmer som tilbyderen selv har tilgang til i klartekst. Dette innebærer at loven ikke bør åpne for å pålegge tilbydere å utvikle løsninger for tilgang til ende-til-ende-kryp-tert kommunikasjon mellom sluttbrukere eller
«bakdører» til kryptert informasjon. På bakgrunn av høringen foreslår departementet å markere dette ved å erstatte ordet «lignende» med «tilsva-rende» i lovforslaget § 7-2 første ledd bokstav e.
Enkelte høringsinstanser fremholder at tilret-teleggingsplikten gir Etterretningstjenesten til-nærmet fri tilgang til tilbydernes systemer. Depar-tementet vil avvise dette. Kjernen er plikten til å speile og gjøre tilgjengelig utvalgte kommunika-sjonsstrømmer. Forslaget innebærer ikke en plikt til å gi tjenesten fri tilgang til kjernenett eller annen infrastruktur. Innenfor rammen av legitime skjermingsbehov skal tilbyder gjøres kjent med tiltakene som treffes, og gis anledning til å være til stede når utstyr installeres og vedlikeholdes.
Nkom vil føre tilsyn med utøvelsen av tilretteleg-gingsplikten.
Departementet er enig med de høringsinstan-sene som påpeker et behov for å regulere hvem som skal treffe beslutning om tilretteleggingsplikt og hvorvidt beslutningen skal kunne påklages.
Departementet foreslår en egen bestemmelse om dette i lovforslaget § 7-3. Myndigheten til å fatte beslutning om tilrettelegging bør etter departe-mentets syn legges til sjefen for Etterretningstje-nesten. Tilbyderen skal så langt mulig gis anled-ning til å uttale seg før beslutanled-ningen fattes. Depar-tementet forutsetter at det normalt vil finne sted en dialog mellom tjenesten og den enkelte tilby-der om hvilke tiltak som skal treffes og hvilke økonomiske konsekvenser det vil ha for tilbyde-ren. Tjenesten og den enkelte tilbyder bør til-strebe å komme til enighet om dette.
Etter forslaget kan beslutningen gjelde for høyst tre år av gangen. Dette sørger for at behovet for tilrettelegging fra den enkelte tilbyder vurde-res med jevne mellomrom. Det fovurde-reslås videre at tilbyderen kan påklage beslutningen til departe-mentet med en klagefrist på tre uker. Departe-mentet kan på anmodning fra tilbyderen bestemme at beslutningen ikke skal iverksettes før klagen er avgjort.
Departementet har vurdert hvorvidt kompe-tansen til å beslutte tilrettelegging bør legges til domstolen, slik Datatilsynet og NIM peker på som et alternativ i sine høringsuttalelser, men ser det ikke som nødvendig eller hensiktsmessig å legge slik myndighet til domstolen på dette stadiet av innhentingsprosessen. Det vises til at Etterret-ningstjenesten ikke vil kunne søke i lagrede meta-data eller innhente innholdsmeta-data uten at dette er godkjent av domstolene i tråd med reglene i lov-forslaget kapittel 8.
Departementet er enig med NIM i at Etterret-ningstjenesten bare skal kunne kreve tilretteleg-ging i den grad det er nødvendig ut fra formålet.
Departementet mener at dette kravet er tilstrek-kelig regulert gjennom lovforslaget § 5-3 om inn-henting av rådata i bulk og plikten til utvalg etter lovforslaget § 7-6.
Beslutninger om tilrettelegging vil på vanlig måte være gjenstand for EOS-utvalgets kontroll.
Som nevnt mener departementet dessuten at Nkom bør føre tilsyn med hvordan tilbydere som omfattes av Nkoms tilsynsmyndighet, utøver til-retteleggingsplikten. Som Nkom påpeker i sin høringsuttalelse, arbeider Nkom helhetlig for å sikre forsvarlig sikkerhet i ekomnett og ekomtje-nester. Det er derfor viktig at Nkom har kunnskap om hvordan tilrettelagt innhenting er implemen-tert hos den enkelte tilbyder. Nkom vil på denne måten inngå i det samlede kontrollsystemet
knyt-tet til innhentingen, men på samme måte som i dag vil ikke myndigheten ha noen tilsynsfunksjo-ner direkte overfor Etterretningstjenesten.
Departementet legger til grunn at ekomloven
§ 10-1 er tilstrekkelig grunnlag for Nkoms tilsyns-funksjon knyttet til tilbyders utøvelse av tilrette-leggingsplikten, og ser ikke behov for å særregu-lere dette i lovforslaget. Lovforslaget § 2-8 andre ledd justeres for å få frem at unntaket fra kapittel 10 i ekomloven for informasjon og områder som vil gi Nkom innsyn i Etterretningstjenestens virk-somhet, ikke er til hinder for at Nkom fører tilsyn med tilbydernes utøvelse av tilretteleggingsplik-ten. Det foreslås dessuten at beslutning om tilret-telegging skal meddeles til både EOS-utvalget og Nkom. Det foreslås også at Nkom på forespørsel har rett til informasjon om tekniske og operasjo-nelle løsninger som tjener til å oppfylle tilretteleg-gingsplikten.
Flere presseaktører mener at det bør lovfestes et unntak fra tilretteleggingsplikten for mediene.
Departementet understreker at mediene ikke kan pålegges tilrettelegging i den utstrekning det stri-der med ytrings- og informasjonsfriheten slik den er vernet blant annet av Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10. Departementet regner situasjo-nen som så lite aktuell at det ikke er grunn til å la dette fremgå særskilt av lovteksten.
Noen høringsinstanser etterlyser en nærmere regulering av ansvarsspørsmål som kan oppstå som følge av tilretteleggingsplikten. Departemen-tet ser ikke tilstrekkelig grunn til å foreslå noen slik særregulering. De ansvarsspørsmål som måtte oppstå i praksis, må finne sin løsning med utgangspunkt i alminnelige regler.
Departementet viderefører forslaget i høringsnotatet om å lovfeste at merutgifter som tilbyder har som følge av tilretteleggingsplikten, skal dekkes av staten. Både merutgifter knyttet til investeringer og til drift skal dekkes. Nærmere regler kan gis i forskrift.
I tråd med forslaget i høringsnotatet går depar-tementet inn for å innta en henvisning til tilrette-leggingsplikten i ekomloven § 2-8 nytt fjerde ledd.