14.8.1 Gjeldende rett
Brudd på taushetsplikten kan etter gjeldende rett straffes etter ulike bestemmelser. Etter straffelo-ven § 209 straffes den som røper opplysning som han har taushetsplikt om i henhold til lovbestem-melse eller forskrift, eller utnytter en slik opplys-ning med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, med bot eller fengsel inntil 1 år. Samme straffansvar gjelder etter andre ledd ved brudd på taushetsplikt som følger av gyldig instruks for tjeneste eller arbeid for statlig eller kommunalt organ, jf. andre ledd. Etter tredje ledd gjelder straffansvaret også brudd på taushetsplikt etter at tjenesten eller arbeidet er avsluttet. Det følger av fjerde ledd at grovt uaktsom overtre-delse straffes på samme måte. Medvirkning er ikke straffbar, jf. femte ledd.
Grovt brudd på taushetsplikt straffes med fengsel inntil 3 år, jf. straffeloven § 210. Ved avgjø-relsen av om taushetsbruddet er grovt, skal det særlig legges vekt på om gjerningspersonen har
hatt forsett om uberettiget vinning og om handlin-gen har ført til tap eller fare for tap for noen.
Dersom brudd på taushetsplikt innebærer avsløring av statshemmeligheter, rammes det av straffeloven § 123. Bestemmelsen setter straff for den som uten aktverdig grunn offentliggjør, over-leverer eller på annen måte avslører en hemmelig opplysning som kan skade grunnleggende nasjo-nale interesser som nevnt i § 121. Den som avslø-rer en slik opplysning til en fremmed stat eller ter-rororganisasjon, anses ikke for å ha en aktverdig grunn. Strafferammen er fengsel inntil 3 år. Grov avsløring av en statshemmelighet straffes med fengsel inntil 15 år, jf. § 124. Ved avgjørelsen av om avsløringen er grov, skal det blant annet særlig legges vekt på om hemmeligheten er betrodd gjerningspersonen i tjeneste eller arbeid, om hem-meligheten er avslørt til en fremmed stat eller en terrororganisasjon og om betydelig skade er voldt.
Uaktsom avsløring av statshemmeligheter straffes etter straffeloven § 125 med fengsel inntil 2 år.
Militær straffelov § 69 første ledd setter straff for den som «uden skjellig Grund aabenbarer, hvad der i den militære Tjenestes Medfør er ble-vet ham betroet eller ved Lov eller anden gyldig Bestemmelse er betegnet som Tjenestehemmelig-hed». Etter andre ledd gjelder straffansvaret også etter fratrådt tjeneste. Overtredelser kan straffes med fengsel inntil 6 år. Militær straffelov gjelder etter § 9 nr. 1 for «alle ved rikets vebnede makt ansatte eller dertil hørende personer». Etterret-ningstjenesten er en del av Forsvaret, og ansatte i tjenesten omfattes dermed av virkeområdet til militær straffelov.
Etter sikkerhetsloven § 11-4 andre ledd straf-fes den som forsettlig eller grovt uaktsomt bryter taushetsplikt etter § 5-4 andre ledd med bot eller fengsel inntil 1 år eller begge deler, hvis ikke for-holdet går inn under en strengere straffebestem-melse. Det følger av § 5-4 andre ledd at alle som får tilgang til sikkerhetsgradert informasjon som ledd i arbeidet eller tjenesten for en virksomhet som omfattes av loven, har taushetsplikt om inn-holdet. Taushetsplikten gjelder også etter at arbei-det eller tjenesten er avsluttet.
14.8.2 Forslaget i høringsnotatet
Det foreslås i høringsnotatet punkt 15.1 å sette straff for brudd på taushetsplikten og ødeleggelse
eller manipulasjon av aktivitetslogger. Straffepro-sessloven foreslås endret for å åpne for bruk av skjulte tvangsmidler i etterforskningen av saker om grove brudd på taushetsplikten. Det foreslås også straff for brudd på plikten til å tilrettelegge for innhenting av grenseoverskridende elektro-nisk kommunikasjon samt brudd på taushetsplik-ten i forbindelse med tilretteleggingen. I hørings-notatet er forslaget til straffebestemmelse inntatt i lovutkastet § 12-1. Forslag til endringer i straffe-prosessloven er inntatt i lovutkastet § 13-3 nr. 1.
14.8.3 Høringsinstansenes syn
Kripos kan ikke se at forslaget til straffebestem-melse er nødvendig, idet forholdene allerede er belagt med straff. Riksadvokaten gir uttrykk for lignende synspunkter. Generaladvokaten peker på at Etterretningstjenesten er en del av Forsvaret, og at militær straffelov § 69 derfor vil være anven-delig i en rekke tilfeller. Riksadvokaten og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) støtter ikke endringene i straffeprosessloven. International Business Machi-nes AS (IBM) har forståelse for behovet for skjer-ming i forbindelse med tilretteleggingsplikten etter lovutkastet § 7-2, men fremholder at det kan synes strengt å oppstille en relativt tungt straffe-klausulert taushetsplikt.
14.8.4 Departementets vurdering
Departementet har etter høringen kommet til at straffansvaret for brudd på taushetsplikten er til-fredsstillende regulert i straffeloven og militær straffelov. Det vises til redegjørelsen for gjeldende rett i punkt 14.8.1. Det er etter departementets syn heller ikke nødvendig å oppstille et særskilt straffebud om ødeleggelse og manipulasjon av aktivitetslogger, da dette kan straffes etter almin-nelige straffebestemmelser om tjenestefeil mv. På denne bakgrunn videreføres ikke forslaget til straffebestemmelse i lovutkastet § 12-1 første til tredje ledd. Som en konsekvens av dette viderefø-res heller ikke forslaget til endringer i straffepro-sessloven. Departementet viderefører med enkelte justeringer forslaget i lovutkastet § 12-1 fjerde ledd om straff for brudd på tilretteleggings-plikten og taushetstilretteleggings-plikten knyttet til denne. Straf-febestemmelsen plasseres i lovforslaget § 11-8.
Det understrekes at brudd på taushetsplikten etter omstendighetene kan rammes av strengere straffebestemmelser i straffeloven kapittel 17.
14.9 Straffrihet for lovlige tjeneste- og oppdragshandlinger
14.9.1 Gjeldende rett
Ansatte i og kilder eller oppdragstakere for Etter-retningstjenesten må fra tid til annen handle i strid med den objektive gjerningsbeskrivelsen i straffe-bestemmelser som ledd i lovlig tjeneste- eller opp-dragsutførelse. Slike lovlige tjenestehandlinger kan ikke straffes etter norsk rett. Dette antas etter gjeldende rett å følge av innhentingshjemmelen i etterretningstjenesteloven § 3. Straffrihet kan også følge av den alminnelige rettsstridsreservasjo-nen, som innebærer at alle straffebud må leses med forbehold for situasjoner som det ikke har vært meningen å ramme med straff. Loven tolkes i slike tilfeller innskrenkende, det vil si at den for-stås snevrere enn det en naturlig språklig forstå-else av lovteksten (ordlyden) tilsier (Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) punkt 14.3.5.3 side 214).
14.9.2 Forslaget i høringsnotatet
Det drøftes i høringsnotatet punkt 15.2 hvorvidt det bør lovfestes at ansatte i og kilder eller opp-dragstakere for Etterretningstjenesten ikke kan straffes for lovlige tjeneste- eller oppdragshandlin-ger. Det vises til at pedagogiske grunner kan tilsi en slik lovfesting, som blant annet kan antas å virke positivt for Etterretningstjenestens evne til å rekruttere ansatte, kilder og oppdragstakere. På den andre siden vises det til at bestemmelsen van-skelig vil kunne gi noe svar på hva som er en lov-lig tjeneste- eller oppdragshandling. Straffriheten vil derfor avhenge av en nærmere vurdering av handlingens lovlighet med grunnlag i normer utenfor bestemmelsen selv, på samme måte som etter gjeldende rett. Formålet med bestemmelsen må derfor være å minne rettsanvenderen om at straffebud tidvis må tolkes innskrenkende. Det bes i høringsnotatet særskilt om høringsinstanse-nes syn på hvorvidt en bestemmelse om
straffri-het bør tas inn i loven. I høringsnotatet er et for-slag til bestemmelse inntatt i lovutkastet § 12-2.
14.9.3 Høringsinstansenes syn
Befalets Fellesorganisasjon (BFO) støtter forslaget i høringsnotatet, som de mener vil gi en ekstra trygghet for personell som blir pålagt å utføre denne typen arbeidsoppgaver.
Justis- og beredskapsdepartementet mener at det ikke bør inntas en bestemmelse om straffrihet for lovlige tjeneste- og oppdragshandlinger. De viser til at det følger av alminnelig juridisk metodelære at straffebestemmelser må tolkes i lys av andre lovbestemmelser, og uttaler:
«Det vil etter vårt syn være en uheldig utvik-ling om det inntas bestemmelser i lovgivningen som skal minne rettsanvenderen om å benytte grunnleggende tolkningsprinsipper. I alle til-felle kan vi ikke se at en bestemmelse som kun gir uttrykk for at handlinger ikke er straffbare når de er «lovlige», vil ha noen pedagogisk betydning i denne forbindelse. Tvert imot vil det være en risiko for at bestemmelsen feilopp-fattes, slik at det gis inntrykk av at handlefrihe-ten er større enn det som er ment.»
Riksadvokaten og Kripos gir uttrykk for lignende synspunkter.
14.9.4 Departementets vurdering
Departementet har på bakgrunn av høringen kommet til at forslaget i høringsnotatet ikke bør videreføres. Departementet legger til grunn at de spørsmål som måtte oppstå i praksis, må løses med utgangspunkt i en tolkning av den enkelte straffebestemmelse. Det vises i den sammenheng særlig til den alminnelige rettsstridsreservasjo-nen. Det vises til redegjørelsen under punkt 14.9.1.