5. Sosiale indikatorer
5.4. Tilknytning til arbeidslivet
Situasjonsbeskrivelse
For de aller fleste er yrkesdeltakelse den viktigste kilden til inntekt, og det å ha en stabil tilknytning til arbeidslivet er en måte å sikre husholdningens økonomiske velferd. Data fra levekårsundersøkelsen EU-SILC10 gir oss informasjon om yrkes-aktiviteten i husholdningene og vi skal her se på noen sentrale trekk for de ulike gruppene (se figur 5.8, vedleggstabeller C og B7).11 Det er her samme definisjon av yrkesaktivitet som i kapittel 4.
Gruppene vi fokuserer på i denne rapporten er i hovedsak valgt ut fordi de har relativt lave inntekter. Derfor er det ikke overraskende at vi finner høye andeler husholdninger uten helårs yrkesaktive i de aller fleste gruppene. I alt en av fem av husholdningene til personer i alderen 16-66 år er uten helårs yrkesaktive på hel- eller deltid. Blant de gruppene vi ser på, er det kun barnefamiliene, bortsett fra de enslige forsørgerne, som har lavere andeler uten yrkesaktive.
Par med barn er den husholdningstypen med høyest yrkesaktivitet. Tiendedelen av barnefamiliene med lavest inntekt har yrkesaktivitet omtrent på gjennomsnittet, mens femtedelen med lavest inntekt har noe høyere yrkesaktivitet enn gjennomsnittet. I disse to gruppene er en relativt høy del av yrkesaktiviteten på deltid, og det er også et betydelig innslag av heltids studenter i disse husholdningene. Om lag en av fire husholdninger har minst en heltids student. Blant enslige forsørgere er det ikke så mange studenter, i underkant av en av fem, og selv om yrkesaktiviteten er lavere enn blant par med barn, er den nokså høy. 25 prosent av husholdningene til enslige forsørgere har ikke helårs yrkesaktive, 5 prosentpoeng over gjennomsnittet.
I den andre enden av skalaen – husholdninger med lav yrkesaktivitet – finner vi sosialhjelpsmottakerne. Her mangler seks av ti husholdninger helårs yrkesaktivitet, og det er også få husholdninger som produserer 12 måneder eller mer med helårs yrkes-aktivitet. Andelene heltids studenter (13 prosent) og pensjonister (16 prosent) var omtrent på gjennomsnittet (15 prosent i begge tilfelle) så den lave yrkesaktiviteten illustrerer viktigheten av yrkesaktivitet for husholdningenes økonomiske velferd.
Men; på den annen side kan vi også merke oss at 8 prosent av disse husholdningene hadde to helårs yrkesaktive, og likevel behov for sosialhjelp i løpet av året.
10 Se kapittel 2 for omtale av levekårsundersøkelsen.
11 Når vi ser på yrkesaktivitet i husholdningene har vi holdt alders- og minstepensjonister utenfor.
Også i uføres husholdninger er yrkesaktiviteten lav. En naturlig forklaring ligger her i selve avgrensningen av husholdningstypen som gjør at nesten åtte av ti husholdninger har en heltids pensjonist. To av tre uførepensjonister bor sammen med en annen voksen, og så mange som en av fem av disse bor sammen med en annen uførepensjonist. En god del (12 prosent) bor også sammen med en alders-pensjonist. Det bidrar også til at yrkesaktiviteten i husholdningene er lav. Det er i denne gruppen vi finner det laveste gjennomsnittlige antall måneder med heltids yrkesaktivitet.
Langtidssyke er definert ved at de mottar stønad til attføring eller rehabilitering, og dermed befinner de seg i randsonen av arbeidsmarkedet. Det er imidlertid en viss forskjell mellom yrkesaktiviteten blant unge langtidssyke og blant de litt eldre.
Blant de unge mangler 54 prosent heltids yrkesaktive i husholdingen, blant de litt eldre er andelen 41 prosent. Noe av forklaringen på den lave yrkesaktiviteten blant de yngre kan være at det er relativt mange husholdninger med heltidsstudenter, men ikke mer enn 3 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet. Blant de eldre er det heltids pensjonister i tre av ti husholdninger, uten at det reduserer yrkesaktiviteten i samme grad.
I husholdninger med vedvarende lavinntekt er yrkesaktiviteten relativ lav, og her er det motsatt tendens sammenlignet med blant langtidssyke – det er blant de eldre (45-66 år) med lavinntekt at yrkesaktiviteten er lavest. Blant de yngre (18-44 år) mangler seks av ti husholdninger en helårs yrkesaktiv, tilsvarende andel blant de litt eldre er sju av ti. De yngre har også noe høyere gjennomsnittlig antall måneder med heltids yrkesaktivitet i løpet av året. Blant de yngre har drøyt fire av ti hus-holdninger heltids studenter, mens tilsvarende andel blant de eldre har heltids pensjonister. Dette er viktige forklaringer på den lave yrkesaktiviteten.
Figur 5.8. Andel husholdninger uten helårs yrkesaktive, med heltids studenter og pensjonister, og 12 måneder eller mer med heltids yrkesaktivitet. 2010. Prosent
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Unge lavinntekt
Eldre lavinntekt Lavinntekt Ensl forsørger Barnefam, 1. des Barnefam 1. kvint Par m barn Unge aleneboende Aleneboende Sosialhjelp Uføre Unge langtidssyke Eldre langtidssyke Langtidssyke Alle 16-66 år
12+ heltids yrkesaktivitet
Andel husholdninger med heltids studenter. Prosent Andel husholdninger med heltids pensjonister. Prosent 0 helårs yrkesaktive
Kilde: Statistisk sentralbyrå. Levekårsundersøkelsen, EU-SILC
Figurene 5.9 og 5.10 viser to indikatorer for yrkestilknytning fra inntektsstati-stikken for husholdninger. Den første indikatoren (tall i tabell B8) definerer en person som yrkestilknyttet dersom vedkommende har en yrkesinntekt (summen av lønnsinntekt og netto næringsinntekt) som er større enn folketrygdens
minste-66 Statistisk sentralbyrå
pensjon til en enslig alders- eller uførepensjonist. For 2009 er dette beløpet drøyt 141 000 kroner. Samtidig må yrkesinntekten være større enn summen av eventuelle pensjoner og trygder.
Den andre indikatoren (tall i tabell B9) viser andelen personer i husholdninger hvor yrkesinntekt er viktigste inntektskilde.
Figur 5.9. Andel personer i husholdninger uten noen yrkestilknyttede, etter kjennemerke ved hovedinntektstaker. 2009
0 20 40 60 80 100 Par med barn 0-17 år
Barn under 18 år Etterlattepensjonister Aleneboende under 35 år Enslige forsørgere Innvandrere Langtidsledige Personer med flyktningbakgrunn Langtidssyke Mottakere av tidsbegrenset uførestønad Sosialhjelpsmottakere Uførepensjonister Alderspensjonister Aleneboende minstepensjonister Mottakere av supplerende stønad Hele befolkningen uten studenter
Hele gruppen Med lavinntekt
1
1 Personer i husholdninger med en hovedinntektstaker som er innvandrer eller norskfødt med innvandrerforeldre og har landbakgrunn fra Øst-Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika.
Kilde: Statistisk sentralbyrå. Inntektsstatistikk for husholdninger.
Inntekt fra lønnet arbeid er den viktigste komponenten i økonomien til de fleste norske husholdninger og sannsynligheten for å ha lavinntekt har nær sammenheng med det å stå utenfor arbeidslivet. Drøyt én av fem personer tilhørte en hushold-ning uten noen yrkestilknyttede i 2009 (studenter utelatt). I lavinntektsgruppen er andelen uten yrkestilknytning nær to tredeler (se figur 5.9).
Ser vi bort fra en del grupper som i utgangspunktet naturlig nok ikke er forventet å ha høy grad av yrkestilhørighet, som for eksempel alderspensjonister, aleneboende minstepensjonister og mottakere av supplerende stønad, finner vi nær sammenheng mellom manglende deltakelse i yrkeslivet og lavinntekt.
Blant unge aleneboende, alder under 35 år, ser vi at 27 prosent er uten yrkestil-knytning. Manglende yrkestilhørighet blant de unge aleneboende ser ut til å være nært knyttet til det å være i lavinntektsgruppen. I lavinntektsgruppen er drøyt 66 prosent uten yrkestilknytning. Andelen uten yrkestilknytning blant aleneboende øker med økende alder. Blant for eksempel aleneboende i alderen 35-49 år har nesten 29 prosent en yrkesinntekt under minsteytelsen til folketrygden. Blant de med lavinntekt i denne aldersgruppen står nesten åtte av ti utenfor yrkeslivet. For aleneboende som er i alderen 50-66 år er det 44 prosent som er uten yrkestil-knytning.
Sammenhengen mellom lavinntekt og manglende yrkestilknytning ser vi også hos innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Det er over dobbelt så mange i lavinntektsgruppen som ikke er yrkestilknyttet i forhold til hele gruppen sett under ett. Dette gjelder alle innvandrere totalt, innvandrere med landbakgrunn fra Øst-Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika og blant flyktninger. Blant innvandrere og
Statistisk sentralbyrå 67
norskfødte med innvandrerforeldre tilhører drøyt 26 prosent en husholdning uten yrkestilknytning, mens andelen øker til 64 prosent for de med lavinntekt.
Barnefamilier har generelt en sterk tilknytning til arbeidslivet. Bare 8 prosent av alle barn under 18 år bodde i husholdninger uten noen yrkestilknyttede i 2009. Det er imidlertid store forskjeller blant barnefamiliene. For enslige forsørgere er det drøyt 28 prosent som er uten yrkestilknytning. I lavinntektsgruppen er det nærmere 68 prosent som er uten yrkestilknytning, noe som også er en relativt stor andel sammenlignet med flere andre typiske lavinntektsgrupper. Blant par med barn i alderen 0-17 år er det imidlertid bare 3 prosent som ikke er tilknyttet arbeidslivet.
Her er sammenhengen mellom det å være uten yrkestilknytning og det å ha lavinn-tekt imidlertid enda tydeligere. Blant par med barn i lavinnlavinn-tektsgruppen er andelen uten noen yrkestilknyttede i husholdningen ti ganger større enn blant disse barne-familiene generelt sett.
Graden av deltakelse i yrkeslivet kan også måles ved å se på hvor stor andel yrkesinntekten utgjør av den totale husholdningsinntekten (se figur 5.10). De aller fleste – 76 prosent – av befolkningen tilhører husholdninger (studenter holdt utenfor) som har yrkesinntekt som største inntektskilde (se også vedleggstabell B9). Men for de med lavinntekt gjelder dette for langt færre – om lag 42 prosent.
I noen grupper betyr yrkesinntekten langt mindre for husholdningens økonomi. I husholdninger med en langtidsledig eller langtidssyk hovedinntektstaker hadde henholdsvis 29 og 34 prosent andre inntektstyper enn inntekt av arbeid som viktigste inntektskilde. For mange av disse er det ulike typer overføringer som dagpenger og sykepenger som betyr mer for husholdningens samlede inntekt. I lavinntektshusholdninger med langtidsledige eller langtidssyke hovedinntekts-takere er det kun 11-12 prosent som har yrkesinntekt som viktigste inntektskilde.
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre med landbakgrunn fra Øst-Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika, herunder personer med flyktningbakgrunn, ligger også under gjennomsnittet for hele befolkningen når vi måler andelen personer i husholdninger der yrkesinntekt er største inntektskilde.
Figur 5.10. Andel personer i husholdninger der yrkesinntekt er største inntekt, etter kjennemerke ved hovedinntektstaker. 2009
0 20 40 60 80 100 Mottakere av supplerende stønad
Aleneboende minstepensjonister Alderspensjonister Uførepensjonister Mottakere av tidsbegrenset uførestønad Sosialhjelpsmottakere Langtidsledige Langtidssyke Personer med flyktningbakgrunn Etterlattepensjonister Enslige forsørgere Innvandrere Aleneboende under 35 år Barn under 18 år Par med barn 0-17 år Hele befolkningen uten studenter
Hele gruppen Med lavinntekt
1
1 Personer i husholdninger med en hovedinntektstaker som er innvandrer eller norskfødt med innvandrerforeldre og har landbakgrunn fra Øst-Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika.
Kilde: Statistisk sentralbyrå. Inntektsstatistikk for husholdninger.
68 Statistisk sentralbyrå
Figur 5.10 viser også at barnefamilier generelt har en sterk forankring til arbeids-livet. 94 prosent av alle par med barn har yrkesinntekt som høyeste husholdnings-inntekt. Blant enslige forsørgere gjelder dette 69 prosent.
Utviklingstrekk
Yrkesaktivitet med kilde: EU-SILC
For yrkesaktivitet ser vi på utviklingen fra 2007 til 2010. Dette er en periode som dekker den internasjonale finanskrisen fra og med høsten 2008. Krisen ser
imidlertid ut til å ha hatt svært lite å si for yrkesaktiviteten i norske husholdninger.
I det store og hele er aktiviteten i stabil i perioden vi tar for oss (se vedleggstabell B7). Innad i de ulike gruppene er bildet mer sammensatt, og det varierer noe fra år til år slik at det er vanskelig å si noe om generelle trender.
Blant par med barn, i likhet med befolkningen totalt, kan vi slå fast at bildet preget av stabilitet. Blant dem med lavest inntekt kan vi spore en liten økning i yrkes-aktiviteten mellom 2007 og 2008, men liten endring for perioden 2008-2010. Vi kan også merke samme trekk for yrkesaktiviteten blant enslige forsørgere. Den økte mellom 2007 og 2008 i form av færre husholdninger uten yrkesaktive og mer heltidsarbeid i løpet av et år. Fra 2009 til 2010 er det en viss nedgang i yrkes-aktiviteten igjen, men denne endringen er liten og usikker.
Blant uføre er bildet preget av stabilitet i yrkesaktiviteten i perioden 2007-2009, mens det ser ut til at yrkesaktiviteten faller noe i 2010. Innslaget av heltids
pensjonister er det samme i 2010 som i 2007, men likevel har altså yrkesaktiviteten falt. Sosialhjelpsmottakernes husholdninger har økt sin yrkesaktivitet i løpet perioden 2007 til 2010. Noe av årsaken kan være at andelen heltidsstudenter har blitt mindre, mens andelen heltidspensjonister er nokså stabilt.
Blant unge aleneboende kan en nedgang i andelen studenter i gruppen være en medvirkende årsak til økt yrkesaktivitet, spesielt mellom fra 2007 og 2008. I årene etter har det holdt seg stabilt. Dette påvirker også resultatene for alle aleneboende, men da i mindre grad.
For unge med vedvarende lavinntekt svinger tallene noe mer fra år til år, og 2008 skiller seg ut som et år med spesielt lav yrkesaktivitet i denne gruppen. Sammen-ligner vi 2010 med 2007 har en større andel husholdninger yrkesaktivitet, men i gjennomsnitt færre månedsverk i løpet av året. Blant de middelaldrende og eldre med vedvarende er det 2009 som skiller seg ut, men da med høy yrkesaktivitet.
Ellers er det nokså stabilt når vi ser på hele fireårsperioden. Innslaget av studenter har økt noe, og tilsvarende har andelen pensjonister falt (en virkning av positiv inntektsutvikling for pensjonistgrupper).
Blant de langtidssyke ser det ut til at yrkesaktiviteten blant de eldste (45-66 år) faller noe i perioden 2007 til 2010, blant de yngre (16-44 år) er det noe mer stabilt, men også her en viss tendens til nedgang.
Yrkesaktivitet med kilde: Inntektsstatistikk for husholdninger
I 2009 gikk median husholdningsinntekt noe ned etter mange år med sterk inntektsøkning. Det var først og fremst husholdninger med personer i yrkesaktiv alder som opplevde en inntektsnedgang fra 2008 til 2009. Årsaken var lavere lønns- og næringsinntekter på grunn av finanskrisen og et vanskeligere arbeids-marked. Dette gjenspeiler seg også når vi ser på endringen i de to indikatorene for yrkestilknytning i vedleggstabellene B8 og B9. Andelen personer uten noen yrkestilknyttede i husholdningen steg med 0,5 prosentpoeng fra 2008 til 2009 i befolkningen totalt. Den negative endringen i denne indikatoren var noe sterkere for lavinntektsgruppen.
Statistisk sentralbyrå 69
De aller fleste grupper fikk en gjennomsnittlig dårligere yrkestilknytning fra 2008 til 2009 målt ved begge indikatorer i henholdsvis tabellene B8 og B9. Størst var endringen for unge aleneboende. Andelen aleneboende under 35 år uten yrkes-tilknytning økte med 3 prosentpoeng fra 2008 til 2009. I lavinntektsgruppen blant unge aleneboende økte andelen med yrkesinntekt under minsteytelsen til folke-trygden med hele 6,5 prosentpoeng. Også de litt eldre aleneboende, 35-49 år, fikk en dårligere tilknytning til arbeidsmarkedet i denne perioden.
Blant innvandrere ser vi at yrkestilknytningen ble stadig sterkere i perioden 2005-2008, men også her førte et forverret arbeidsmarked i 2009 til at flere igjen falt utenfor arbeidslivet. Fra november 2008 til november 2009 økte den registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere fra 4,7 til 6,8 prosent
(http://www.ssb.no/emner/06/03/innvarbl/arkiv/). Blant innvandrere med en hovedinntektstaker fra Øst-Europa, Asia, Afrika eller Latin-Amerika tilhørte nesten 29 prosent en husholdning uten noen yrkestilknyttede i 2009, en økning på om lag 1 prosentpoeng fra året før. Blant de med lavinntekt fra denne gruppen økte andelen ikke-yrkestilknyttede med drøyt 2 prosentpoeng. Andelen med yrkes-inntekt som høyeste husholdningsyrkes-inntekt gikk ned med 2,3 prosentpoeng fra 2008 til 2009, likt for gruppen totalt og blant de med lavinntekt. Ser vi på husholdninger med en flyktning som hovedinntektstaker har indikatorene som måler tilknytningen til arbeidsmarkedet endret seg enda sterkere i negativ retning fra 2008 til 2009.
Andelene langtidsledige og langtidssyke som bor i husholdninger med lav yrkes-deltakelse gikk ned fra 2008 til 2009. Langtidsledige har for eksempel i 2009 en andel uten yrkestilknytning på 32 prosent, en nedgang på drøyt 8 prosentpoeng fra året før. For langtidssyke var nedgangen på 1,5 prosentpoeng i samme tidsrom.
Selv om langtidsledige og langtidssyke viser en nedgang i andelen uten yrkestil-knyttede i husholdningen, har likevel antallet uten yrkestilyrkestil-knyttede i husholdningen gått opp. Forklaringen er at fra 2008 til 2009 økte antallet personer i husholdninger med en langtidsledig eller langtidssyk hovedinntektstaker relativt mye.