7. Levekårsmobilitet i ulike grupper
7.5. Sosialhjelpsmottakere
Sosialhjelp er ment å være en midlertidig ytelse som skal kompensere for
manglende inntekt når alt annet er prøvd. Når vi her ser på gruppetilhørighet over tre år, er det derfor å forvente at vi får en liten gruppe med stabile sosialhjelpsmot-takere, og dermed er det vanskelig å si noe sikkert om endring over tid. Sosial-hjelpsmottaker er altså her definert som en person som bor i en husholdning som mottok sosialhjelp i løpet av inntektsåret.
Når dette er sagt, så finner vi likevel at hele 58 prosent av sosialhjelpsmottakerne i 2008 også bodde i en husholdning som mottok sosialhjelp i 2010.19 En liten gruppe av sosialhjelpsmottakerne i 2008 har passert aldersgrensen for alderspensjon (1 prosent). I tillegg har 9 prosent av sosialhjelpsmottakerne i 2008 blitt
uføre-pensjonister i 2010. Noen av disse, i alt 2 prosent av sosialhjelpsmottakerne i 2008, er minstepensjonister i 2010. Det er dessuten en nokså betydelig overlapp med langtidssyke. Det er også vanlig når vi ser på enkeltår, men når vi her ser på flere
19 Strengt tatt var mottaket av sosialhjelp i løpet av inntektsårene 2007 og 2009, men husholdningene ble registrerte i 2008 og 2010.
år, ser vi at 22 prosent av sosialhjelpsmottakerne i 2008 var definert som langtidssyke i 2010. Nå er det ikke noen automatisk motsetning i å motta både sosialhjelp og attføring/rehabilitering, men dette er altså en gruppe som er svært utsatt i arbeidsmarkedet og har økonomiske vansker.
Boforhold og boutgifter
Blant dem som var sosialhjelpsmottakere både i 2008 og 2010 falt andelen som eier boligen fra 18 til 16 prosent (se tabell 7.16). Med så få observasjoner til grunn, må dette tolkes som nokså stabilt. Boligene til denne gruppen ble noe romsligere målt i forholdet mellom antall personer og antall rom, og noen færre rapporterte at de var utsatt for støy i 2010 sammenlignet med 2008.
I tråd med den generelle utviklingen opplevde færre sosialhjelpsmottakere at boutgiftsbelastningen var høy i 2010, men likevel så mange som 46 prosent. Det er også færre som opplever boutgiftene som svært tyngende – andelen falt fra 35 til 26 prosent. Alt i alt tyder dette på en liten bedring av boligsituasjonen for dem som er stabile sosialhjelpsmottakere, men som sagt er dette en liten gruppe som gjør at vi skal tolke funnene med stor forsiktighet. En kunne kanskje tenke seg en enda mer positiv utvikling blant dem som var sosialhjelpsmottakere i 2008, men som ikke nødvendigvis er det i 2010. Våre data tyder imidlertid ikke på det, heller at tendensen er lik både blant denne gruppen og de stabile sosialhjelpsmottakerne, selv om situasjonen i utgangspunktet er noe bedre for dem som ikke er stabile sosialhjelpsmottakere.
Tabell 7.16. Boforhold og boutgifter for personer som mottok sosialhjelp både i 2008 og 2010.
Prosent 2008 og 2010
Sosialhjelpsmottakere Alle
Bor i husholdning som eier boligen
2008 ... 18 81
16 82 2010 ...
Bor trangt
2008 ... 29 7
20 6 2010 ...
Bor svært romslig
2008 ... 14 32
2010 ... 10 34
Bor i bolig som er utsatt for støy
2008 ... 34 13
2010 ... 27 11
Høy boutgiftsbelastning
2008 ... 51 20
2010 ... 46 15
Opplever boutgiftene som svært tyngende
2008 ... 35 6
26 4 2010 ...
Antall personer... 43 3 289 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Levekårsundersøkelsen, EU-SILC
Økonomiske vansker
Når man er sosialhjelpsmottaker har man per definisjon et økonomisk problem, og vi antar at personer som er mottakere over tid er i en ekstra utsatt situasjon. Dette ser vi da også ved at mange i denne gruppen har opplevd de betalingsproblemene vi kartlegger (se tabell 7.17). Det lille unntaket er boliglån, men så er det da også få eiere med lån blant sosialhjelpsmottakerne. Totalt sett ser det ikke ut til at
betalingsproblemer inntreffer for flere etter hvert som de mottar sosialhjelp over tid, det er heller motsatt. For alle betalingsproblemer vi kartlegger er det færre sosialhjelpsmottakere som er utsatt i 2010 enn i 2008. Også opplevelsen av den økonomiske situasjonen ser ut til å bedre seg over tid. I 2010 sier færre (39 prosent) at det er vanskelig eller svært vanskelig å få endene til å møtes sammenlignet med to år tidligere (56 prosent). I utgangspunktet er det naturlig nok svært får sosial-hjelpsmottakere som kan klare en uforutsett regning på 10 000 kroner, men også her er det en bedring, 19 prosent klarer det i 2010, sammenlignet med 10 prosent i 2008.
112 Statistisk sentralbyrå
Statistisk sentralbyrå 113
Også når det gjelder det å ha råd til å skaffe seg ulike goder ser det ut til å være en viss forbedring for stabile sosialhjelpsmottakere fra 2008 til 2010. Færre
rapporterer at de ikke har råd til PC og bil, og flere sier at de kan reise på en ukes ferie og at de har råd til å spise kjøtt eller fisk til middag.
Selv om gruppen av stabile sosialhjelpsmottakerne er liten og vi derfor ikke kan si noe statistisk sikkert om utviklingen på enkelte indikatorer, tyder det samlede bildet på at den økonomiske situasjonen har bedret seg for denne gruppen fra 2008 til 2010. Om vi bare tar hensyn til mottak i sosialhjelp i 2008 og definerer gruppen ut fra det, er tendensene like, selv om problemene forekommer litt sjeldnere.
Tabell 7.17. Økonomiske vansker for personer som mottok sosialhjelp både i 2008 og 2010.
Prosent 2008 og 2010
Sosialhjelpsmottakere Alle
Problemer med å betale husleie
2008 ... 46 3 2010 ... 30 3 Problemer med å betale boliglån
2008 ... 6 2 2010 ... 4 1 Problemer med å betale elektrisitet og kommunale avgifter
2008 ... 40 4 2010 ... 30 5 Vanskelig eller svært vanskelig å få endene til å møtes
2008 ... 56 6 2010 ... 39 5 Kan ikke greie en uforutsett utgift på 10 000 kroner
2008 ... 90 22 2010 ... 81 20 Ikke råd til å ha PC
2008 ... 17 1 2010 ... 4 1 Ikke råd til å ha bil
2008 ... 45 5 2010 ... 31 5 Ikke råd til en ukes ferie
2008 ... 65 6 2010 ... 47 6 Ikke råd til å spise kjøtt eller fisk annenhver dag
2008 ... 31 2 2010 ... 23 2 Antall personer... 43 3 289 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Levekårsundersøkelsen, EU-SILC
Helseforhold
Selv om sosialhjelpsmottakere i gjennomsnitt er ganske unge, er det en gruppe med svekket helse sammenlignet med befolkningen totalt.20 Igjen er det vanskelig å si noe sikkert om endringer over tid siden de stabile sosialhjelpsmottakerne er få (se tabell 7.18). For egenvurdert helse er det nesten uendret. 52 prosent av sosial-hjelpsmottakerne vurderer sin egen helse som god eller svært god i 2008 og 2010, 27-26 prosent vurderer helsen som dårlig eller svært dårlig. Andelen med nedsatt funksjonsevne går imidlertid noe opp i samme periode. Omtrent samme tendens for helseindikatorene finner vi dersom vi kun definerer gruppen ut fra sosialhjelpsmot-tak i 2008, men med visse tendenser til en bedring i denne gruppen.
Vi har tidligere vært inne på at udekket behov for tannlegehjelp er både en helse og en økonomiindikator. Her ser det ut til at det er færre som ikke har råd til å gå til tannlege i 2010 (29 prosent) enn det var i 2008 (37 prosent), noe som samsvarer godt med uviklingen vi så under økonomiske vansker.
20 Stabile sosialhjelpsmottakerne var i gjennomsnitt 36 år i 2010. Gjennomsnittsalderen totalt var 48 år.
Tabell 7.18. Helseforhold for personer som mottok sosialhjelp både i 2008 og 2010. Prosent 2008 og 2010
Sosialhjelpsmottakere Alle
Svært god eller god helse
2008 ... 52 77
52 76
2010 ...
Svært dårlig eller dårlig helse
2008 ... 27 7
26 7
2010 ...
Sterkt eller noe nedsatt funksjonsevne
2008 ... 32 15 2010 ... 38 16 Ikke råd til å gå til tannlege
2008 ... 37 4 2010 ... 29 4 Antall personer... 43 3 289 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Levekårsundersøkelsen, EU-SILC
Tilknytning til arbeidslivet
Sosialhjelpsmottakere bor i husholdninger med lav yrkesaktivitet. Yrkesaktivitet er den vanligste inntektskilden for de aller fleste, og den sikreste måten å skaffe seg en levelig inntekt på. Da er det ikke veldig overraskende at yrkesaktiviteten holder seg lav i husholdningene til personer som mottok sosialhjelp både i 2008 og 2010 (se tabell 7.19). Den lave yrkesaktiviteten er sannsynligvis en sterkt medvirkende årsak til at det fremdeles var et behov for sosialhjelp i 2010. Det er imidlertid visse tegn på økt yrkesaktivitet. Andelen stabile sosialhjelpsmottakere som bor i en husholdning uten helårs yrkesaktive på hel- eller deltid falt fra 65 prosent i 2008 til 55 prosent i 2010. Samtidig økte andelen som bor i en husholdning som produserer mer enn ett årsverk på heltid fra 22 til 31 prosent. Like mange bor imidlertid i husholdninger uten ett månedsverk på heltid både i 2008 og 2010 (64-63 prosent).
Akkurat for sosialhjelpsmottakere er det spesielt interessant også å se på gruppen som mottok sosialhjelp i 2008, men ikke nødvendigvis i 2010. I denne gruppen er tendensene til økt yrkesaktivitet noe sterkere, både når det gjelder andelen som bor i en husholdning uten helårs yrkesaktive og andelen som bor i en husholdning som produserer 12 måneder eller mer med heltids yrkesaktivitet. Disse endringene er statistisk sikre, og den økte aktiviteten kan være en sentral årsak til at behovet for sosialhjelp har blitt borte for en stor del av denne gruppen.
Tabell 7.19. Yrkesaktivitet i husholdninger til personer som mottok sosialhjelp både i 2008 og 2010. Prosent 2008 og 2010
Sosialhjelpsmottakere Alle
Ingen helårs yrkesaktive i husholdningen
2008 ... 65 14 2010 ... 55 16 0 måneder heltids yrkesaktivitet i husholdningen
2008 ... 64 15
63 19
2010 ...
1-6 måneder heltids yrkesaktivitet i husholdningen
2008 ... 12 2
4 2
2010 ...
7-12 måneder heltids yrkesaktivitet i husholdningen
2008 ... 2 3 2010 ... 1 2 12 måneder eller mer heltids yrkesaktivitet i husholdningen
2008 ... 22 80 2010 ... 31 77 Antall personer... 43 3 289 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Levekårsundersøkelsen, EU-SILC
114 Statistisk sentralbyrå