7. Levekårsmobilitet i ulike grupper
7.3. Pensjonister
Unge (16-34 år)
Alle Alle
Ingen helårs yrkesaktive i husholdningen
2008 ... 51 35 14
34 34 16
2010 ...
0 måneder heltids yrkesaktivitet i husholdningen
2008 ... 48 41 15 2010 ... 36 40 19 1-6 måneder heltids yrkesaktivitet i husholdningen
2008 ... 9 5 2
2010 ... 2 2 2
7-12 måneder heltids yrkesaktivitet i husholdningen
2008 ... 6 4 3
5 3 2
2010 ...
12 måneder eller mer heltids yrkesaktivitet i husholdningen
2008 ... 38 51 80 2010 ... 57 55 77 Antall personer ... 102 512 3 289 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Levekårsundersøkelsen, EU-SILC
7.3. Pensjonister
Under betegnelsen pensjonister, ser vi på i alt tre ulike grupper. For det første har vi alderspensjonistene, som er den største gruppen. Den andre gruppen er uføre-pensjonister, og disse to gruppene er gjensidig utelukkende. Den tredje gruppen er delvis overlappende med begge de to første, og det er minstepensjonister. Vi finner absolutt flest alderspensjonister blant minstepensjonistene. Blant dem som var minstepensjonister i 2008 finner vi at nesten rundt tre av fire er alderspensjonister i 2010, mens om lag en av fire er uførepensjonister. Innenfor minstepensjonistene har vi også delt opp i aleneboende og ikke aleneboende, men dette fører til at antallet observasjoner i gruppene blir så lite at vi ikke skal legge stor vekt på dette med mindre det er spesielt interessant.
Pensjonistene er en veldig stabil gruppe over tid. Alle som var alderspensjonister i 2008 og ble intervjuet igjen i 2010 er selvfølgelig alderspensjonist da også. Også nesten alle aleneboende minstepensjonister fra 2008 hadde samme status i 2010.
Andre minstepensjonister, de som ikke bor alene, er også en veldig stabil gruppe, nesten ni av ti som tilhørte gruppen i 2008 gjør det også i 2010. Noen ganske få har blitt aleneboende minstepensjonist (4 prosent). Uførepensjonistene er en gruppe som endrer seg litt mer, men det er nesten utelukkende på grunn av alder. Drøye ni av ti som var uførepensjonister i 2008 er det også i 2010, så godt som alle av de resterende har passert grensen for alderspensjon, og dermed skiftet pensjonist-gruppe. Denne stabiliteten, at pensjonsstatus er tilnærmet permanent, kan bety noe i forhold til hvordan man tilpasser seg, ikke minst økonomisk.
Boforhold og boutgifter
Sammenlignet med befolkningen ellers flytter pensjonister sjelden til ny bolig. I tverrsnittsanalyser vil derfor endringer i boforhold i disse gruppene derfor stort sett reflektere at gruppene endrer sammensetning – nye pensjonister kommer til og gamle dør ut. Ved bruk av paneldata som her, vil ikke denne utskiftningseffekten slå til. Det er de samme personene vi observerer på begge tidspunkt. Dermed forventer vi egentlig svært lite endring i boforholdene, og for så vidt boutgiftene, selv om disse kan endres mer ut fra for eksempel renteendring og inntektsutvikling (se tabell 7.9).
I alle pensjonistgrupper er det mange som eier sin egen bolig, bortsett fra blant aleneboende minstepensjonister. Det er også knapt noen av de stabile pensjonistene som endrer eieform fra 2008 til 2010. Rett nok faller andelen blant aleneboende minstepensjonister, men som nevnt tidligere er dette en svært liten gruppe, så
104 Statistisk sentralbyrå
resultatene blir så usikre at vi ikke skal legge for mye vekt på dem. I og med at husholdningsstørrelsen også endrer seg lite i disse gruppene, er det heller ikke endringer i andeler som bor trang eller svært romslig. Dette er grupper som har romslige boliger sammenlignet med mange andre. Ut fra den stabile bosituasjonen er det heller ikke overraskende at det også bare er små endringer i andelene som bor i bolig utsatt for støy. Antydningen til endring går i retning av at alders- og minstepensjonistene er noe mindre utsatt for støy i 2010 enn i 2008, uføre-pensjonistene er noe mer utsatt. Hva dette eventuelt kan skyldes er usikkert, men det kan være at selve opplevelsen av hvor plagsom støyen er har endret seg.
Pensjonistene er samlet sett en gruppe med relativt små utgifter til husleie og renter og avdrag, og de har sjeldnere høye boutgifter i forhold til inntektene enn det som er vanlig i befolkningen totalt. De har de høyeste utgiftene blant pensjonistene finner vi blant uførepensjonistene og andelen med høy boutgiftsbelastning er høyere enn blant andre pensjonister, omtrent på gjennomsnittet i befolkningen (med mindre vi også ser på den lille gruppen av aleneboende minstepensjonister).
Blant uførepensjonistene faller andelen med høy boutgiftsbelastning noe fra 2008 til 2010 (usikker endring), omtrent i like stor grad som for gjennomsnittet av befolkningen, mens det knapt er endring blant alders- og minstepensjonister. Ser vi imidlertid nærmere på minstepensjonistene, er det først og fremst de aleneboende som har høy boutgiftsbelastning, men andelen faller fra 2008 til 2010. Blant andre minstepensjonister er andelen mye lavere, men der er utviklingen motsatt. Men igjen; dette små grupper så det sier oss bare noe om at bak den stabiliteten vi finner for minstepensjonister totalt kan det være store innbyrdes forskjeller.
Tabell 7.9. Boforhold og boutgifter for personer som er pensjonister i 2008 og 2010. Prosent 2008 og 2010 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Levekårsundersøkelsen, EU-SILC
Økonomiske vansker
Det første vi kan slå fast er at pensjonister er en gruppe som relativt sjelden opp-lever betalingsproblemer for de utgiftene vi har kartlagt her (se tabell 7.10). I alle pensjonistgrupper er det svært få som har problemer med husleie. Uførepensjonis-tene er den eneste gruppen som opplever dette, da i litt større grad enn befolk-ningen totalt. Det har heller ikke vært nevneverdig endring fra 2008 til 2010.
Utgifter til boliglån representerer heller ikke noe særlig problem for pensjonistene.
Dette henger nok mye sammen med alder og tidspunkt for etablering på bolig-markedet. Problemer med å betale for elektrisitet og kommunale avgifter finner vi også bare i merkbar grad blant uførepensjonistene. Her er andelen med problemer
Statistisk sentralbyrå 105
noe høyere enn i befolkningen totalt, og den holder seg stabil på 8-9 prosent fra 2008 til 2010.
Som tidligere nevnt trenger ikke følelsen av hvor vanskelig eller lett det er å få endene til å møtes å henge direkte sammen med betalingsproblemer. Pensjonistene har en relativt forutsigbar økonomi med stabile inntekter, om enn relativt lave. Det gjør det lettere å avpasse inntekter og utgifter på lang sikt slik at man unngår akutte problemer, slik vi ser av indikatorer for betalingsproblemer. Likevel kan
økonomien selvfølgelig oppleves som trang. Igjen er det uførepensjonistene som skiller seg ut blant pensjonistgruppene. Uføre opplever noe oftere enn befolkningen totalt at det er vanskelig eller svært vanskelig å få endene til å møtes, og det er små tegn til at noen flere av de uføre opplever dette i 2010 enn i 2008 (14 mot 11 prosent). Samme tendens ser vi for minstepensjonistene, der andelen øker fra 5 til 8 prosent. Blant minstepensjonistene er det de aleneboende som trekker andelen opp slik at den blir over nivået for befolkningen totalt i 2010. For alderspensjonistene er det stabilt svært få som synes at det er vanskelig å få endene til å møtes.
Muligheten til å takle uforutsette utgifter er et annet mål på romslighet i
økonomien, og her ser vi betydelige forskjeller mellom pensjonistgruppene, men nesten uten endringer fra 2008 til 2010. Blant alderspensjonistene har andelen som ikke kan greie en uforutsett utgift på 10 000 kroner hold seg på 10-11 prosent, godt under nivået i befolkningen totalt. Minstepensjonistene er på samme nivå som befolkningen, mens uførepensjonistene opplever dette oftere. Tre av ti uføre-pensjonister har ikke 10 000 kroner i bakhånd, og dette gjelder både i 2008 og 2010.
Tabell 7.10. Økonomiske vansker for personer som er pensjonister i 2008 og 2010. Prosent 2008 og 2010
Kan ikke greie en uforutsett utgift på 10 000 kroner
29 17 22 30 11 22
Ikke råd til å spise kjøtt eller fisk annenhver dag Kilde: Statistisk sentralbyrå. Levekårsundersøkelsen, EU-SILC
106 Statistisk sentralbyrå
Blant alderspensjonistene er det knapt endringer når det gjelder råd til ulike goder som PC, privatbil, en ukes ferie og kjøtt- eller fiskemiddag. Andelene er også lavere enn i befolkningen totalt. Blant uførepensjonistene er andelene noe høyere, spesielt når det gjelder å ha råd til en ukes ferie, men heller ikke her skjer det store endringer fra 2008 til 2010. Noen flere sier de ikke har råd til PC og middag, men endringen er liten og usikker. Det er også få minstepensjonister som sier at de ikke har råd til PC og bil, og andelen holder seg uendret fra 2008 til 2010. Det er tegn til at flere minstepensjonister ikke har råd til ferie og middag i 2010 enn i 2008.
Hovedbildet av pensjonistenes økonomiske vansker blir at alderspensjonistene stort sett opplever få problemer, og at det holder seg stabilt. Uførepensjonister, og til dels minstepensjonister opplever problemer noe oftere enn alderspensjonister, men også her er det ganske stabilt. Stabilitet i opplevde problemer gjenspeiles også i stabilitet for vurdering av hvor vanskelig det er å få endene til å møtes og om man har mulighet til å greie uforutsette utgifter.
Helseforhold
Også pensjonistene har blitt to år eldre fra 2008 til 2010, og tar vi en relativt høy gjennomsnittsalder i betraktning, kan vi forvente at helsen svekkes noe i løpet av de to årene. Vi finner imidlertid ingen statistisk sikre indikasjoner på at dette er tilfelle (se tabell 7.11), men noen tendenser som det likevel er verdt å kommentere.
Blant alderspensjonistene er det antydninger til i endringer i forventet retning.
Andelen som vurderer helsen som god faller fra 66 til 63 prosent, andelen som vurderer den som dårlig øker fra 10 til 13 prosent, mens det kun er ett prosent-poengs økning i andelen med nedsatt funksjonsevne. Blant uførepensjonistene er imidlertid tendensen heller motsatt. Noen flere vurderer helse som god (32 til 33 prosent), noen færre vurderer den som dårlig (32 til 27 prosent) og noen færre har nedsatt funksjonsevne (63 til 58 prosent). Det kan kanskje virke underlig at uføre-pensjonistene har bedre funksjonsevne i 2010 enn i 2008 – altså at funksjonsevnen bedres med tiden. Dette kan ha noe med en lettere hverdag utenfor arbeidslivet å gjøre, samtidig som det kan ligge en grad av tilpasning mellom gjøremål og helse inne i vurderingen. Blant minstepensjonistene ser vi knapt antydning til endringer i det hele tatt. Tallene viser noe bedring blant de aleneboende og noe forverring for de som ikke bor alene, men dette blir svært usikkert.
Andelen uførepensjonister og minstepensjonistene som rapporterer at de ikke har råd til å gå til tannlegen er noe høyere enn i befolkningen totalt. Blant alders-pensjonister er det motsatt, der er andelen lavere enn i befolkningen. Dette endrer seg imidlertid ikke for noen av gruppene i perioden 2008 til 2010. Like mange opplever å ikke ha råd i begge årene.
Tabell 7.11. Helseforhold for personer som er pensjonister i 2008 og 2010. Prosent 2008 og 2010
Minstepensjonister
Uføre-pensjonister
Alders-pensjonister
Alene-boende Andre Alle Alle
Svært god eller god helse
2009 ... 50 49 49 32 66 77
2010 ... 53 48 49 33 63 76
Svært dårlig eller dårlig helse
2009 ... 29 19 23 32 10 7
2010 ... 23 21 23 27 13 7
Sterkt eller noe nedsatt funksjonsevne
39 31 33 63 21 15
2009 ...
2010 ... 28 31 31 58 22 16
Ikke råd til å gå til tannlege
2009 ... 7 6 7 7 2 4
2010 ... 8 6 6 8 1 4
Antall personer ... 34 82 120 197 462 3 289 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Levekårsundersøkelsen, EU-SILC
Statistisk sentralbyrå 107