7. Levekårsmobilitet i ulike grupper
7.2. Aleneboende
Basert på årlige tall fra levekårsundersøkelsen EU-SILC kan vi anslå at drøyt en av fem voksne i Norge bor alene. Relativt mange av disse bor alene over en viss tid, og dette gjør da også at vi har flere observasjoner som gir noe sikrere resultater enn eksempelvis for enslige forsørgere og barnefamilier med lav inntekt. Når vi kobler sammen flere årganger av undersøkelsen, og tar utgangspunkt i alle på 16 år eller mer som bodde alene i 2008, finner vi at 86 prosent av disse også bodde alene to år senere. 14 prosent har endret status for husholdningstype, rund 8 prosent som par uten barn, i underkant av 3 prosent som par med barn, mens de resterende fordeler seg på andre husholdningstyper.
Tar vi utgangspunkt i de som var unge aleneboende i 2008, altså i alderen 16-34 år, er det naturlig nok noe større endring. Alle har blitt to år eldre, og dermed havner noen utenfor gruppen selv om de fremdeles er aleneboende. Det gjelder 13 prosent.
29 prosent endrer til en husholdning bestående av flere personer, hvor av relativt mange danner par uten barn. Det gjelder i alt 19 prosent av dem som var unge aleneboende i 2008. En del danner dessuten par med barn (5 prosent), mens andre igjen inngår i andre husholdningstyper (om lag 4 prosent). Men; av dem som var unge aleneboende i 2008, er 58 prosent også unge aleneboende i 2010.
Boforhold og boutgifter
Andelen eiere er i utgangspunktet lav blant unge aleneboende, og bare noen ganske få har greid å etablere seg som eiere i løpet av perioden 2008 til 2010 (se tabell 7.5). Blant alle aleneboende er eierandelen i utgangspunktet høyere, og også her er det knapt endring fra 2008 til 2010. Ser vi på de som bodde alene i 2008, men ikke nødvendigvis i 2010, er det en klarere og sikker økning i andelen eiere, spesielt blant de yngste. Dette styrker sammenhengen mellom å etablere en større hushold-ning også det å ha større mulighet til å etablere seg på boligmarkedet. De stabilt aleneboende har bedret sin boligstandard noe ved at noen færre bor trangt, dette gjelder spesielt blant de unge der andelen som bor trangt har falt fra 25 prosent i 2008 til 13 prosent i 2010. Andelen som bor svært romslig har ikke endret seg.
Blant de unge ser det også ut til at støyplagene minker. For disse målene på bolig-standard er det heller ingen forskjell mellom stabilt aleneboende og de som bodde alene i 2008, uten nødvendigvis å gjøre det i 2010.
Boligøkonomien ser også ut til å ha bedret seg blant stabilt aleneboende. For de unge falt andelen med høy boutgiftsbelastning fra 66 til 55 prosent fra 2008 til 2010. Blant alle aleneboende falt andelen fra 36 til 29 prosent. Dette er sikre endringer, og i prosentpoeng er det større reduksjon enn i befolkningen generelt.
Denne objektive endringen følges opp av at den subjektive opplevelsen av hvor
100 Statistisk sentralbyrå
tyngende boutgiftene er. I 2008 sa 20 prosent av de unge aleneboende at bout-giftene var svært tyngende, i 2010 sa kun 8 prosent det samme. Endringen blant alle aleneboende er mindre, noe som tyder på at det først og fremst har funnet sted blant de unge. For disse forholdene er det heller ingen forskjell mellom stabilt aleneboende og de som bodde alene i 2008, uten nødvendigvis å gjøre det i 2010.
Indikatorer for boforhold og boligøkonomi viser altså bedring for de stabilt aleneboende fra 2008 til 2010, spesielt for unge aleneboende.
Tabell 7.5. Boforhold og boutgifter for personer som er aleneboende i 2008 og 2010. Prosent 2008 og 2010
Aleneboende Unge
(16-34 år) Alle Alle Bor i husholdning som eier boligen
2008 ... 32 67 81
34 68 82
2010 ...
Bor trangt
2008 ... 25 7 7 2010 ... 13 4 6 Bor svært romslig
2008 ... 7 35 32 2010 ... 8 35 34 Bor i bolig som er utsatt for støy
2008 ... 32 16 13
18 13 11
2010 ...
Høy boutgiftsbelastning
2008 ... 66 36 20
55 29 15
2010 ...
Opplever boutgiftene som svært tyngende
2008 ... 20 9 6
8 5 4
2010 ...
Antall personer ... 102 512 3 289 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Levekårsundersøkelsen, EU-SILC
Økonomiske vansker
Når det gjelder problemer med å betale enkelte regninger, er ikke dette spesielt hyppig forekommende blant aleneboende under ett (se tabell 7.6). Det endrer seg også lite blant dem som er stabilt aleneboende, men andelen som har problemer med husleie går ned fra 2008 (7 prosent) til 2010 (4 prosent). Stabilt unge alene-boende er noe mer utsatt for betalingsproblemer, og her er det også sikre tegn på endring i problemer med husleie. Færre unge aleneboende hadde problemer med husleien i 2010 (6 prosent) enn i 2008 (18 prosent). For boliglån og elektrisitet er situasjonen nokså stabil, selv om det også her er tegn til bedring mellom 2008 og 2010. Det at ikke så veldig mange unge aleneboende har problemer med boliglån skyldes selvfølgelig at andelen eiere er lav i denne gruppen. Andeler som er utsatt for betalingsproblemer for dem som bodde alene i 2008 ser ut til å utvikle seg uavhengig av om de også bor alene i 2010 eller ikke.
Basert på en subjektiv vurdering av hvorvidt det er lett eller vanskelig å få endene til å møtes har det ikke skjedd store endringer i den økonomiske situasjonen for stabilt aleneboende, selv om noen færre unge aleneboende svarer at det er vanske-lig eller svært vanskevanske-lig å få endene til å møtes i 2010 (17 prosent) enn det var i 2008 (20 prosent). For aleneboende generelt er det, i likhet med i gjennomsnittet av befolkningen, ingen endring fra 2008 til 2010. Utviklingen i hvor mange som kan greie en uforutsett utgift viser noe mer tegn til bedring. Spesielt blant de unge aleneboende, men også blant aleneboende generelt, går andelen som ikke kan greie en uforutsett noe utgift ned, men ikke nok til at det er statistisk sikkert. Det er altså små og usikre tendenser til en noe lettere situasjon for de unge stabilt aleneboende, og det samme inntrykket får vi når vi ser på dem som bodde alene i 2008, men ikke nødvendigvis i 2010.
Statistisk sentralbyrå 101
Tabell 7.6. Økonomiske vansker for personer er aleneboende i 2008 og 2010. Prosent 2008 og 2010
Aleneboende Unge
(16-34 år) Alle Alle Problemer med å betale husleie
2008 ... 18 7 3
6 4 3
2010 ...
Problemer med å betale boliglån
2008 ... 1 0 2
2010 ... 1 1 1
Problemer med å betale elektrisitet og kommunale avgifter
2008 ... 8 5 4
6 5 5
2010 ...
Vanskelig eller svært vanskelig å få endene til å møtes
2008 ... 20 11 6 2010 ... 17 10 5 Kan ikke greie en uforutsett utgift på 10 000 kroner
2008 ... 59 32 22 2010 ... 48 29 20 Ikke råd til å ha PC
2008 ... 3 4 1
1 4 1
2010 ...
Ikke råd til å ha bil
2008 ... 30 11 5
27 11 5
2010 ...
Ikke råd til en ukes ferie
2008 ... 23 14 6 2010 ... 12 10 6 Ikke råd til å spise kjøtt eller fisk annenhver dag
2008 ... 16 7 2
2010 ... 8 5 2
Antall personer ... 102 512 3 289 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Levekårsundersøkelsen, EU-SILC
Andelene som ikke har råd til ulike goder som PC og bil er noe høyere blant aleneboende enn i befolkningen generelt, og dette endrer seg også lite mellom 2008 og 2010. Blant unge aleneboende er det riktignok en liten nedgang både i andel som ikke har råd til PC og bil, men denne nedgangen er for liten til at vi kan slå fast dette med sikkerhet. Andelene unge stabilt aleneboende som ikke har råd til en ukes ferie og andelene som ikke har råd til kjøtt eller fisk minst annen hver dag har gått noe mer ned, men også dette er usikre funn. For unge som bodde alene i 2008, men ikke nødvendigvis i 2010, er tendensen den samme.
Selv om endringene på enkeltindikatorer her er usikre, gir de samlet sett tegn på en noe bedret økonomisk situasjon for unge som er stabilt aleneboende fra 2008 til 2010. For alle som er stabilt aleneboende holder den økonomiske situasjonen uendret.
Helseforhold
Unge aleneboende har i utgangspunktet bedre helse enn gjennomsnittet i befolkningen dersom vi tar utgangspunkt i rene tverrsnittstall. Når vi her tar utgangspunkt i tall for de som er aleneboende over tid, er dette imidlertid ikke tilfelle i samme grad. Unge stabilt aleneboende vurderer sin egen helse noe bedre enn befolkningen ellers, og andelen med nedsatt funksjonsevne er bare litt lavere i 2010. Aleneboende totalt rapporterer noe dårligere helse enn befolkningen ellers.
Men hva med utviklingen? (se tabell 7.7)
De unge aleneboende rapporterer noe sjeldnere svært god eller god helse i 2010 sammenlignet med 2008 (76 mot 82 prosent), omtrent samme uvikling finner vi blant alle aleneboende (fra 69 til 66 prosent). Andelene som rapporterer svært dårlig eller dårlig helse holder seg stabil både blant unge og alle aleneboende.
Totalt er det dermed ikke særlig endring i aleneboendes egenvurderingen av helsen.
102 Statistisk sentralbyrå
Statistisk sentralbyrå 103
Andelen med nedsatt funksjonsevne går noe opp blant unge aleneboende, fra 10 prosent i 2008 til 14 prosent i 2010. Blant alle aleneboende er nivået høyere, men utviklingen går faktisk i motsatt retning. 23 prosent rapporterte nedsatt funksjons-evne i 2008, 20 prosent rapporterte det samme i 2010. Begge disse endringene er imidlertid usikre, så i sum kan vi si at det å bo alene over tid ikke ser ut til å ha særlig effekt på de helseindikatorene vi presenterer her. Det bekreftes også av at utviklingen er omtrent lik når vi ser på dem som bodde alene i 2008, men ikke nødvendigvis gjorde det i 2010.
Det å ikke ha råd til å gå til tannlege er først og fremst et problem blant de unge aleneboende, men også blant alle aleneboende er det litt over nivået i befolkningen totalt. 14 prosent av de unge aleneboende hadde ikke råd til nødvendig tannlege-behandling i 2008. To år etterpå rapporterer bare noen færre dette problemet, 11 prosent.
Tabell 7.7. Helseforhold for personer er aleneboende i 2008 og 2010. Prosent 2008 og 2010
Aleneboende
Unge (16-34
år) Alle Alle
Svært god eller god helse
2008 ... 82 69 77 2010 ... 76 66 76 Svært dårlig eller dårlig helse
2008 ... 4 12 7 2010 ... 4 12 7 Sterkt eller noe nedsatt funksjonsevne
2008 ... 10 23 15 2010 ... 14 20 16 Ikke råd til å gå til tannlege
2008 ... 14 8 4 2010 ... 11 7 4 Antall personer ... 102 512 3 289 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Levekårsundersøkelsen, EU-SILC
Tilknytning til arbeidslivet
Blant unge aleneboende er det en del studenter, blant alle som var unge alene-boende i 2008 var 21 prosent heltidsstudenter. En må forvente at dette påvirker yrkesaktiviteten noe. Spørsmålet er om den øker når vi følger denne gruppen over tid. Ut fra at de blir to år eldre burde vi forvente en viss økning i yrkesaktiviteten.
Blant alle aleneboende stiller det seg litt annerledes. Når det gjelder yrkesaktivitet ser vi kun på personer som var 16-66 år i 2008 (yrkesaktiv alder). I løpet av to år vil dermed andelen pensjonister øke, i likhet med i befolkningen totalt når vi avgrenser etter samme alder.
Antagelsen om at yrkesaktiviteten blant unge aleneboende øker ser ut til å holde stikk. Andelen personer som ikke er helårs yrkesaktive synker fra 51 til 34 prosent fra 2008 til 2010. Samtidig viser dataene at andelen med 12 måneder med heltids yrkesaktivitet øker fra 38 til 57 prosent.17 Det blir noen færre som jobber deler av året, andelen med fra 1-6 måneder heltids yrkesaktivitet går ned fra 9 til 2 prosent.
Funnene som viser økt yrkesaktivitet blant unge stabilt aleneboende er statistisk sikre, så vi kan med stor grad av sikkerhet fastslå at dette er reelt.
Blant alle aleneboende er det bare små endringer i yrkesaktiviteten fra 2008 til 2010. Siden de unge aleneboende også inngår i gruppen alle aleneboende, påvirker den økte aktiviteten blant de unge noe, men det faktum at en del også har blitt eldre og nådd pensjonsalder virker i motsatt retning slik at den totale endringen i retning av økt aktivitet blir veldig liten.
17 I praksis betyr det eksakt 12 måneder yrkesaktivitet siden dette er enpersonhusholdninger, selv om det i tabell 7.8 er benevnt som ”12 måneder eller mer med heltids yrkesaktivitet”.
Tabell 7.8. Yrkesaktivitet for personer er aleneboende i 2008 og 2010, 16-66 år i 2008. Prosent 2008 og 2010
Aleneboende
Unge (16-34 år)
Alle Alle
Ingen helårs yrkesaktive i husholdningen
2008 ... 51 35 14
34 34 16
2010 ...
0 måneder heltids yrkesaktivitet i husholdningen
2008 ... 48 41 15 2010 ... 36 40 19 1-6 måneder heltids yrkesaktivitet i husholdningen
2008 ... 9 5 2
2010 ... 2 2 2
7-12 måneder heltids yrkesaktivitet i husholdningen
2008 ... 6 4 3
5 3 2
2010 ...
12 måneder eller mer heltids yrkesaktivitet i husholdningen
2008 ... 38 51 80 2010 ... 57 55 77 Antall personer ... 102 512 3 289 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Levekårsundersøkelsen, EU-SILC