Helseforhold og funksjonsevne

Situasjonsbeskrivelse

Når det gjelder indikatorer på helse, konsentrerer vi oss om grupper som kan forventes å ha svekket helse sammenlignet med befolkningen totalt. To av

gruppene vi ser på, uførepensjonistene og de langtidssyke, er dessuten avgrensen ut fra helseproblemer som gjør at de har vanskeligheter med å delta i arbeidslivet.

Helseforhold henger naturlig også sammen med alder, så grupper med høy

gjennomsnittsalder må også forventes å ha en overhyppighet av helseproblemer. Vi har plukket ut tre indikatorer, andel med nedsatt funksjonsevne, andel med dårlig eller svært dårlig egenvurdert helse, samt andel med kronisk sykdom (se figur 5.17).

82 Statistisk sentralbyrå

Den egenvurderte helsen er basert på ett enkelt intervjuspørsmål om den generelle helsetilstanden, og i den voksne befolkningen totalt svarer 8 prosent at de har dårlig eller svært dårlig helse. Blant de langtidssyke svarer 32 prosent det samme (nokså likt mellom de yngre og de eldre). Også uføre og minstepensjonister (gruppen med høyest gjennomsnittsalder), har en nokså dårlig vurdering av egen helse, 31-30 prosent svarer at den er dårlig eller svært dårlig. Vi kan også merke oss at 25 prosent av sosialhjelpsmottakerne har svært dårlig eller dårlig helse, og sammen med yngre langtidssyke er dette en gruppe med lav gjennomsnittsalder. En gruppe med høy gjennomsnittsalder er alderspensjonistene, men her er det likevel bare 13 prosent som svarer at de har dårlig helse.

Det andre målet er kronisk sykdom, og også der finner vi høye andeler blant de langtidssyke (74 prosent), men da er det et skille mellom de yngste (68 prosent) og de eldste (81 prosent). Uførepensjonistene har naturlig nok den høyeste andelen, 81 prosent sier at de har en langvarig sykdom. I den voksne befolkningen totalt gjelder det 34 prosent. Også blant minstepensjonistene er det relativt mange med kronisk sykdom (60-62 prosent), men dette er da også grupper med høy gjennomsnitts-alder. Igjen kommer alderspensjonistene bedre ut – her har under halvparten en kronisk sykdom. Om vi tar alderen i betraktning, kommer sosialhjelpsmottakere dårlig ut også når det gjelder kronisk sykdom. Hele 53 prosent svarte at de hadde en kronisk sykdom i 2009. Det for eksempel en høyere andel enn blant de eldre med vedvarende lavinntekt.

Nedsatt funksjonsevne er målt som varige begrensninger i forhold til å utføre alminnelige hverdagsaktiviteter. I alt 16 prosent av alle voksne sier at de opplever noen eller store slike begrensninger. Det er stort sett de samme gruppene som går igjen her som for de andre forholdene. Det er eldre langtidssyke som oftest rapporterer nedsatt funksjonsevne (61 prosent), men det er også relativt hyppig blant de yngre (53 prosent). Ikke overraskende er det også mange uføre som har nedsatt funksjonsevne (59 prosent). Blant minstepensjonistene går det et lite skille mellom de som bor alene og de som bor sammen med andre. Blant aleneboende har 41 prosent nedsatt funksjonsevne, blant de andre gjelder det 35 prosent. Dette skyldes nok delvis aldersforskjellen mellom disse to gruppene. Igjen er andelen noe lavere blant alderspensjonistene (23 prosent). Sosialhjelpsmottakere har nedsatt funksjonsevne oftere enn alderspensjonistene, mer på linje med minstepensjonister som ikke bor alene – og det altså til tross for at sosialhjelpsmottakerne er langt yngre enn disse to gruppene.

Figur 5.17. Andel personer med nedsatt funksjonsevne, dårlig helse og kronisk sykdom. 2010.

Prosent

0 20 40 60 80 100 120

Alle Unge lavinntekt Eldre lavinntekt Lavinntekt Sosialhjelp Alderspensj.

Alenebo minstepensj Andre minstepensj.

Uføre Unge langtidssyke Eldre langtidssyke Langtidssyke Alle 16-66 år

Nedsatt funksjonsevne

Andel med dårlig eller svært dårlig helse Andel med kronisk sykdom

Kilde: Statistisk sentralbyrå. Levekårsundersøkelsen, EU-SILC

Statistisk sentralbyrå 83

84 Statistisk sentralbyrå

I gruppen med vedvarende lavinntekt går det også et klart skille mellom de yngre og de eldre. 25 prosent av de eldste har nedsatt funksjonsevne, mens det gjelder kun 12 prosent blant de yngste. Vi husker at det er mange studenter blant yngre med lavinntekt, og blant dem er det liten grunn til å forvente noen overrepresenta-sjon av helseplager eller nedsatt funkoverrepresenta-sjonsevne.

Udekket behov for medisinsk hjelp forekommer ikke så ofte i befolkningen totalt, kun 2 prosent rapporterte det i 2010. Fellestrekket for grupper som opplever dette oftere enn andre er at de er unge – det gjelder unge langtidssyke (12 prosent) og sosialhjelpsmottakere (15 prosent). De uføre er i gjennomsnitt eldre enn disse to nevnte gruppene, og også her rapporterer 6 prosent udekket behov.

Betydelig flere er utsatt for udekket behov for tannlegehjelp, det gjelder 9 prosent i befolkningen totalt. De høyeste andelene finner vi i de samme to gruppene som nevnt over, hele 38 prosent av sosialhjelpsmottakerne hadde udekket behov for tannlegehjelp, og en stor andel rapporterte at det var økonomiske årsaker til dette (29 prosent). Også 18 prosent av de unge langtidssyke rapporterte at de ikke hadde råd til tannlege, selv om det var en noe mindre andel som hadde udekket behov (26 prosent). De unge med lavinntekt og eldre langtidssyke er også relativt utsatt for å ha udekket behov for tannlege (23 og 21 prosent), og relativt mange sier at det er økonomiske årsaker til mangelen (13 og 14 prosent).

Utviklingstrekk

Helseforhold holder seg nokså stabile over en så kort tidsperiode som vi ser på her.

Likevel er det en viss svingning i andelen som rapporterer kronisk sykdom (se vedleggstabell B18). Andelen som rapporterer kronisk sykdom var på et lavpunkt (29 prosent) i 2007, og 2009 var året med høyest andel (36 prosent). Her vanskelig-gjøres imidlertid tolkningen noe av at spørsmålene ble endret fra 2007 til 2008, slik at det strengt tatt er litt ulike målemetoder. Samme utfordring har vi for nedsatt funksjonsevne, men vi ser ikke noe utslag på andelene så her viser resultatene at andelen stort sett ligger rundt 16-17 prosent i hele perioden 2007 til 2010. Dette virker da også rimelig, siden dette er forhold som endrer seg sakte.

Andeler med udekket behov for medisinsk hjelp eller tannlegehjelp har holdt seg stabilt i løpet av de fire årene vi ser på, og det gjelder også andelen som ikke har råd til tannlegebehandling.

For de langtidssyke har andelen som vurderer helsen som dårlig i det store og hele holdt seg stabil, selv om den har svingt litt i perioden 2007-2010, men en økning i andelen blant de yngre i 2010 bidro til en økning i gruppen total sett også. Ulik sammensetning av gruppen kan påvirke nivåene, så en viss variasjon mellom år kan vi forvente. Det ser ut til å være flere langtidssyke med kronisk sykdom i 2009 og 2010 enn i de to foregående årene (en endring som ikke skal være påvirket av ulik målemetode siden den ble endret mellom 2007 og 2008), mens andelen med nedsatt funksjonsevne er nokså lik.

Blant uførepensjonistene ser helsen ut til å være nokså stabil for den perioden vi ser på, men med en liten bedring i den egenvurderte helsen i 2010. Riktig nok ser vi et fall i andelen med nedsatt funksjonsevne fra 2007 til 2008, men dette kan skyldes den tidligere omtalte endringen i målemetode.

I hvert av de fire årene vi ser på har omtrent like mange av minstepensjonistene vurderer sin egen helse som dårlig, eneste unntak er at en noe mindre andel av de aleneboende gjør det i 2009. Andelen med kronisk sykdom blant

minste-pensjonistene viser noen små svingninger, spesielt for aleneboende. Det kan også se ut som om andelen kronisk syke minstepensjonister som ikke bor alene har økt noe i 2009 og 2010, men det er usikre funn. Ser vi hele fireårsperioden under ett, og slår sammen sterkt og noe nedsatt funksjonsevne, er det en liten nedgang

mellom 2007 og 2008 som kan skyldes endring i målemetode, men andelene i 2010 ligner på 2008, så her må vi avvente flere målinger før vi kan si noe om en tendens.

Om vi sammenligner 2007-2010 ser vurderingen av egen helse ut til å bli noe dårligere for sosialhjelpsmottakerne, en av fire vurderte den som dårlig i 2010 mot en av fem i de tre foregående årene. Andelen med kronisk sykdom økte noe mellom 2008 og 2009, mens andelen med nedsatt funksjonsevne økte noe fra 2009 til 2010. Årene framover vil vise om dette trekker i retning av svekket helse for sosialhjelpsmottakerne.

I gruppen med vedvarende lavinntekt er situasjonen generelt stabil når vi vurderer hele perioden 2007-2010 under ett, men andelen med nedsatt funksjonsevne ser ut til å ha gått ned, spesielt blant dem over 44 år. For kronisk sykdom ser det også ut til at andelen faller blant de eldste, men dette veies opp av at den øker blant de yngste, så totalt blir ikke endringen stor.

Statistisk sentralbyrå 85