Økonomisk utsatthet

Situasjonsbeskrivelse

Sosialhjelp og bostøtte mottas hovedsakelig av den delen av befolkningen som befinner seg nederst i inntektsfordelingen, og disse stønadene er derfor langt mer utbredt i lavinntektsgruppene. Mottak av disse supplerende ytelsene blir i denne rapporten brukt som indikatorer på økonomisk utsatthet.

Sosialhjelp

I 2009 bodde 4,8 prosent av befolkningen i husholdninger som mottok sosialhjelp (se vedleggstabell B2). Blant de med lavinntekt i befolkningen er tilsvarende andel 18,4 prosent.

Noen grupper skiller seg ut ved å ha en svært høy andel sosialhjelpsmottakere.

Langtids arbeidsledige, personer med flyktningbakgrunn og langtidssyke er blant disse gruppene. Hver tredje person i en husholdning med en langtidsledig hoved-inntektstaker mottar økonomisk sosialhjelp. Andelen er enda høyere i lavinntekts-gruppen, hvor nesten halvparten (47 prosent) mottok sosialhjelp i 2009. Om lag halvparten av langtidssyke og flyktninger med lavinntekt mottar også denne økonomiske stønaden.

Svært få eldre aleneboende og alderspensjonister mottar sosialhjelp, også i lav- inntektsgruppen. Også blant par med barn generelt er det forholdsvis få

Statistisk sentralbyrå 57

sosialhjelpsmottakere (4 prosent), men blant parene med lavinntekt er andelen sosialhjelpsmottakere på hele 25 prosent. Blant enslige forsørgere med lavinntekt mottok nesten hver tredje sosialhjelp i 2009. Den samme andelen finner vi blant inntektsfattige innvandrere med landbakgrunn fra Øst-Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika.

Figur 5.3. Andel personer i husholdninger som mottar sosialhjelp, etter kjennemerke ved hovedinntektstaker. 2009

0 10 20 30 40 50 60 Alderspensjonister

Par med barn 0-17 år Aleneboende minstepensjonister Etterlattepensjonister Barn under 18 år Aleneboende under 35 år Uførepensjonister Enslige forsørgere Innvandrere Mottakere av tidsbegrenset uførestønad Motakere av supplerende stønad Langtidssyke Personer med flyktningbakgrunn Langtidsledige Hele befolkningen uten studenter

Hele gruppen Med lavinntekt

1

1 Personer i husholdninger med en hovedinntektstaker som er innvandrer eller norskfødt med innvandrerforeldre og har landbakgrunn fra Øst-Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika.

Kilde: Statistisk sentralbyrå. Inntektsstatistikk for husholdninger.

Bostøtte

Nesten 5 prosent av befolkningen (studenter utelatt) mottok bostøtte i 2009. I likhet med sosialhjelp er denne støtten langt mer utbredt i lavinntektsgruppen. Hver femte person i lavinntektsgruppen tilhører en husholdning som mottar statlig bostøtte fra Husbanken (se vedleggstabell B3). Blant enkelte grupper som bostøtteordningen er særlig rettet mot, er andelen mottakere naturlig nok langt høyere. Dette gjelder for eksempel mottakere av supplerende stønad og aleneboende minstepensjonister med uførepensjon, der om lag 60 prosent mottar bostøtte.

Langtidsmottakere av sosialhjelp er allikevel den gruppen der høyest andel mottar bostøtte – 71 prosent i 2009, men det er relativt små forskjeller i andelen personer som mottar bostøtte når vi sammenligner sosialhjelpsmottakere som ligger under lavinntektsgrensen og sosialhjelpsmottakere i alt.

Innvandrere med bakgrunn fra Øst-Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika er også sterkt overrepresentert i mottak av bostøtte med en andel på 30 prosent blant de med lavinntekt. I lavinntektshushold med en flyktning som hovedinntektstaker mottok halvparten denne stønaden i 2009.

I barnehusholdninger med to forsørgere mottar knapt 3 prosent bostøtte. Blant enslige forsørgere finner vi derimot at nesten én av fem tar del i bostøtteordningen.

Ser vi på barnefamilier under lavinntektsgrensen er mottak av bostøtte langt mer utbredt enn blant tilsvarende familier med inntekt over lavinntektsgrensen (se figur 5.4).

Langtidsledige og langtidssyke mottar i stor grad bostøtte. Blant langtidssyke med lavinntekt var andelen i 2009 på 42 prosent. I husholdninger med en hovedinntekts-taker med minst 6 måneders arbeidsledighet var tilsvarende andel 32 prosent.

58 Statistisk sentralbyrå

Figur 5.4. Andel personer i husholdninger som mottar bostøtte, etter kjennemerke ved hovedinntektstaker. 2009

0 10 20 30 40 50 60 70 Par med barn 0-17 år

Etterlattepensjonister Alderspensjonister Barn under 18 år Aleneboende under 35 år Innvandrere Uførepensjonister Mottakere av tidsbegrenset uførestønad Enslige forsørgere Langtidsledige Langtidssyke Personer med flyktningbakgrunn Aleneboende minstepensjonister Sosialhjelpsmottakere Mottakere av supplerende stønad Hele befolkningen uten studenter

Hele gruppen Med lavinntekt

1

1 Personer i husholdninger med en hovedinntektstaker som er innvandrer eller norskfødt med innvandrerforeldre og har landbakgrunn fra Øst-Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika.

Kilde: Statistisk sentralbyrå. Inntektsstatistikk for husholdninger.

Både sosialhjelp og bostøtte

Ved manglende yrkesinntekt og ikke opparbeidede trygderettigheter, blir ulike økonomiske støtteordninger som sosialhjelp og bostøtte desto viktigere for enkelte grupper i befolkningen. Personer med flyktningbakgrunn er en slik gruppe. Drøyt hver femte person i en flyktninghusholdning mottok både bostøtte og sosialhjelp i 2009. Blant flyktninger med lavinntekt var andelen drøyt 37 prosent (se figur 5.5).

Figur 5.5. Andel personer i husholdninger som mottar både bostøtte og sosialhjelp, etter kjennemerke ved hovedinntektstaker. 2009

0 10 20 30 40 50 60 70 Alderspensjonister

Par med barn 0-17 år Etterlattepensjonister Barn under 18 år Aleneboende under 35 år Aleneboende minstepensjonister Uførepensjonister Enslige forsørgere Mottakere av tidsbegrenset uførestønad Innvandrere Langtidssyke Mottakere av supplerende stønad Langtidsledige Personer med flyktningbakgrunn Sosialhjelpsmottakere Hele befolkningen uten studenter

Hele gruppen Med lavinntekt

1

1 Personer i husholdninger med en hovedinntektstaker som er innvandrer eller norskfødt med innvandrerforeldre og har landbakgrunn fra Øst-Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika.

Kilde: Statistisk sentralbyrå. Inntektsstatistikk for husholdninger.

I hele befolkningen var det 2,2 prosent som mottok både sosialhjelp og bostøtte i 2009 (se vedleggstabell B4). Vi ser en sterk sammenheng mellom det å motta

Statistisk sentralbyrå 59

60 Statistisk sentralbyrå

sosialhjelp i kombinasjon med bostøtte, og det å tilhøre lavinntektsgruppen. Blant de i lavinntektsgruppen var andelen drøyt 10 prosent.

I tillegg til personer med flyktningbakgrunn, finner vi mange mottakere av både bostøtte og sosialhjelp blant aleneboende minstepensjonister med uførepensjon, langtidsledige og langtidssyke.

I de fleste gruppene er andelen som mottar både bostøtte og sosialhjelp høyere for dem som har lavinntekt. Blant aleneboende minstepensjonister er derimot andelen med både sosialhjelp og bostøtte høyere blant pensjonister over lavinntektsgrensen sammenlignet med de under denne grensen. Dette kan tyde på at disse to

økonomiske støtteordningene bidrar til å ”løfte” en del minstepensjonisters inntekt over EU sin lavinntektsgrense. I 2009 ligger EUs lavinntektsgrense for en enslig på 172 000 kroner, mens minstepensjonen for enslige utgjorde i gjennomsnitt drøyt 141 000 kroner samme år (se kapittel 2 i denne rapporten).

De gruppene som i minst grad mottar både sosialhjelp og bostøtte er blant annet par med barn i alderen 0-17 år, aleneboende i alle aldersgrupper, og særlig de eldste.

En knapp halvprosent blant alderspensjonister mottar både bostøtte og sosialhjelp.

Heller ikke aleneboende minstepensjonister med alderspensjon er hyppige mot-takere av disse to økonomiske støtteordningene (knapt 1 prosent).

Utviklingstrekk

Sosialhjelpsstatistikken viser at antall sosialhjelpsmottakere økte fra 2008 til 2009, etter at antallet hadde gått tilbake år for år i perioden 1993 til 2008 (Statistisk sentralbyrå 2010, http://www.ssb.no/emner/03/04/soshjelpk/arkiv/).⁷ Tabell B2 viser også at andelen personer i husholdninger med sosialhjelp økte fra 4,5 prosent i 2008 til 4,8 prosent i 2009 hele befolkningen (uten studenter) sett under ett. Fra 2005 til 2009 har derimot denne andelen minsket med 0,7 prosentpoeng.

Den generelle nedgangen i andelen sosialhjelpsmottakere i perioden 2005-2009 ser vi hos alle grupper i tabell B2. Sterkest har nedgangen vært blant uførepensjonister og personer med innvandrerbakgrunn. At sistnevnte gruppe i mindre grad mottar sosialhjelp kan delvis forklares av økt arbeidsinnvandring de siste årene, og at arbeidsinnvandrere har mindre behov for denne støtten. Flyktninger har størst behov for denne type stønad, men også blant dem finner vi en nedgang i andelen med sosialhjelp. Men denne nedgangen må sees i sammenheng med økt bruk av introduksjonsstønad som ble skilt ut fra sosialhjelp i statistikken fra og med 2005.

Ser vi på utviklingen i andelen med sosialhjelp fra 2008 til 2009 blant de ulike gruppene, er bildet mer sammensatt. Her ser vi at andelen med sosialhjelp blant annet øker blant enslige forsørgere, unge aleneboende, og i husholdninger med en hovedinntektstaker som er langtidssyk. I disse gruppene øker andelen med om lag 1 prosentpoeng.

Ordningen med supplerende stønad ble innført 1. januar 2006 og var ment å bidra til en reduksjon av langtidsmottakere av sosialhjelp (Kommunalkomitéen 2005).

Fra 2006 til 2009 ser vi en klar nedgang i andel med sosialhjelp blant mottakere av supplerende stønad på nær 54 prosentpoeng. I 2009 er andelen nede i 21,6 prosent.

I befolkningen totalt har det de siste fem årene vært en økende andel som har mottatt bostøtte. Fra 2005 til 2009 økte andelen fra 4,2 til 4,7 prosent. Økningen må blant annet sees i sammenheng med en utvidet bostøtteordning fra og med 1.

juli 2009. Fra 2008 til 2009 økte andelen personer i husholdninger med bostøtte fra Husbanken med 0,3 prosentpoeng.

7 Vi ser en liten økning i 2003 og 2004. Stigende arbeidsledighet i tillegg til at introduksjonsstønad for nyankomne innvandrere ble regnet sammen med sosialhjelp disse årene, kan forklare denne økningen.

Statistisk sentralbyrå 61

Fra 2008 til 2009 økte andelen med statlig bostøtte mest blant sosialhjelpsmot-takere, langtidssyke og unge aleneboende. Men også blant enslige forsørgere, mottakere av uføreytelser og flyktninger finner en økt bruk av bostøtte. Andelen med bostøtte blant de med eller uten lavinntekt varierer fra gruppe til gruppe, og gir ikke noe entydig bilde av at ordningen er mer utbredt i lavinntektsgruppen. På den annen side kan mottak av bostøtte ha bidratt til å øke inntekten over

lavinntektsgrensen for en del husholdninger.

Andelen mottakere av både sosialhjelp og bostøtte var, som tidligere nevnt, 2,2 prosent i 2009. Dette er en økning på 0,4 prosentpoeng i hele befolkningen siden 2005. I lavinntektsgruppen generelt har økningen vært på 2,1 prosentpoeng i samme periode – fra 8,4 til 10, 5 prosent. Det er særlig blant langtidssyke, langtidsledige, yngre aleneboende og enslige forsørgere at andelen med begge støtteordninger har økt i perioden 2005 til 2009, og mest blant de med lavinntekt innenfor hver gruppe. En økende andel med lavinntekt blant disse gruppene har ført til at flere er berettiget til både bostøtte og sosialhjelp.