7. Levekårsmobilitet i ulike grupper
7.4. Langtidssyke
Langtidssyke er definert som personer som mottok attførings- eller rehabiliterings-stønad i løpet av gjeldende inntektsår. Fra 1. mars 2010 ble disse rehabiliterings-stønadene lagt inn under arbeidsavklaringspenger, men siden våre data dekker inntektsårene 2007 til 2009 vil ikke det gjelde her. I likhet med attføring og rehabilitering er arbeidsav-klaringspenger ment å være en midlertidig stønad. Rehabiliteringspenger ble gitt for ett år, men med mulighet for forlengelse, attføring var en midlertidig ytelse til gjennomføring av tiltak for personer som av helsemessige årsaker hadde fått inntektsevnen redusert.
Gitt at gruppen er definert ut fra mottak av midlertidige ytelser, er det ikke over-raskende at under halvparten av dem som var langtidssyke i 2008 også er det i 2010 (47 prosent). Andelen ”stabile” langtidssyke er høyest blant de yngste (16-44 år i 2008). 43 prosent av dem som tilhørte denne gruppen i 2008 gjør det også i 2010. I tillegg har jo disse blitt to år eldre, så 9 prosent tilhører gruppen eldre langtidssyke (45-66 år) i 2009. Det betyr altså at over halvparten (52 prosent) av de unge langtidssyke i 2008 også er langtidssyke i 2010. Noen av dem som var unge langtidssyke har dessuten gått over på en mer permanent ordning og fått uføre-pensjon. Dette gjelder 6 prosent. De resterende 42 prosentene som verken er uføre eller langtidssyke i 2009 har vi ikke kartlagt.
Av de langtidssyke i alderen 45-66 år i 2008, finner vi igjen 40 prosent som lang-tidssyke også i 2010. Noen få har passert vanlig pensjonsalder og blitt mottakere av alderspensjon (3 prosent), mens en god del flere har gått over til å bli uførepen-sjonister (22 prosent). Når vi blant de unge sto igjen med en ”rest” på 42 prosent som vi ikke har kartlagt, gjelder det altså 35 prosent blant de eldre. Det er også verdt å nevne at 8 prosent av dem som var eldre langtidssyke i 2008 er minste-pensjonister i 2010 (enten som uføre- eller aldersminste-pensjonister).
I og med at langtidssyke i utgangspunktet er en liten gruppe, og at så vidt få er langtidssyke over tid, blir tallgrunnlaget for denne gruppen svært lite. Vi har derfor ikke mulighet til å dele opp etter alder i analysen slik som vi gjør i tverrsnitts-tabeller for denne gruppen (se vedleggstverrsnitts-tabeller C9). Selv uten en slik oppdeling er det kun knappe 60 observasjoner, så alle resultater må tolkes med forsiktighet siden dette generelt gir lite grunnlag for å si at endringer fra 2008 til 2010 er statistisk sikre.
Boforhold og boutgifter
På grunn av at omtrent halvparten av de langtidssyke er relativt unge, er eier-andelen i gruppen lav sammenlignet med befolkningen totalt. Noen få av dem som er langtidssyke over tid greier imidlertid å etablere seg som eiere slik at eierandelen øker fra 58 prosent i 2008 til 62 prosent i 2010 (se tabell 7.12). Relativt få langtids-syke bor trangt og det endrer seg ikke (4-5 prosent), noen flere opplever å bo svært romslig i 2010 (29 prosent) sammenlignet med 2008 (25 prosent). Andelen som er utsatt for støy øker noe, og fra å ligge på gjennomsnittet for befolkningen i 2008 er andelen høyere i 2010 (17 prosent mot 11 i befolkningen totalt). Sammenligner vi de stabilt langtidssyke med gruppen langtissyke i 2008 men ikke nødvendigvis i 2010, er tendensene helt like. Det ser altså ut til å ha lite betydning hvorvidt man forblir langtidssyk eller ikke.
Sammenligning av boutgifter og disponibel inntekt viser at 42 prosent av de langtidssyke brukte 25 prosent eller mer av den disponible inntekten til husleie, renter og avdrag i 2008. Dette gjaldt 40 prosent av de samme personene i 2010, altså en liten, men usikker tendens til bedring. I befolkningen totalt var bedringen mer merkbar, fra 20 til 15 prosent. Den objektivt målte boutgiftsbelastningen gjenspeiles i den subjektive opplevelsen av hvor tyngende boutgiftene er. I alt 12 prosent av de stabilt langtidssyke opplever boutgiftene som svært tyngende både i 2008 og 2010. Disse to forholdene, den objektive belastningen og den opplevde
108 Statistisk sentralbyrå
Statistisk sentralbyrå 109
byrden bedrer seg noe mer for dem som var langtidssyke i 2008, men ikke nødvendigvis i 2010.
Tabell 7.12. Boforhold og boutgifter for personer som er langtidssyke i 2008 og 2010. Prosent 2008 og 2010
Langtidssyke Alle
Bor i husholdning som eier boligen
2008 ... 58 81
2010 ... 62 82
Bor trangt
2008 ... 5 7
2010 ... 4 6
Bor svært romslig
2008 ... 25 32
2010 ... 29 34
Bor i bolig som er utsatt for støy
2008 ... 12 13
2010 ... 17 11
Høy boutgiftsbelastning
2008 ... 42 20
2010 ... 40 15
Opplever boutgiftene som svært tyngende
2008 ... 12 6
2010 ... 12 4
Antall personer... 56 3 289
Kilde: Statistisk sentralbyrå. Levekårsundersøkelsen, EU-SILC
Økonomiske vansker
Det kan se ut som om de som er langtidssyke over tid får noe mindre problemer med å betale nødvendige regninger etter hvert (se tabell 7.13), men endringene er små så det må kun tolkes som tendenser. Andelen som har problemer med husleien er i utgangspunktet høy sammenlignet med befolkningen totalt, men faller fra 13 til 7 prosent mellom 2008 og 2010. Andelen langtidssyke som har problemer med å betale boliglån var 6 prosent i 2008, i 2010 har 3 prosent av de samme problemer med boliglån. Det er også en del langtidssyke som sliter med regninger til
elektrisitet og kommunale avgifter, men andelen faller fra 17 prosent i 2008 til 15 prosent i 2010 for de stabilt langtidssyke. Tendensen til forbedring ser vi i større grad i en reduksjon i andelen langtidssyke som sier at det er vanskelig eller svært vanskelig å få endene til å møtes, fra 37 prosent i 2008 til 17 prosent i 2010. En endring som er på grensen til å være statistisk sikker.18 Andelen langtidssyke som har problemer med å klare en uforutsett utgift på 10 000 kroner holder seg imidlertid uendret på 45-44 prosent.
Det er også bare knapt merkbare endringer i det å ha råd til ulike goder blant stabilt langtidssyke. Noen flere rapporterer at de ikke har råd til PC (fra 1 til 4 prosent), noen færre at de ikke har råd til en ukes ferie (fra 24 til 20 prosent), men dette er marginale endringer. Generelt holder andelen som ikke har råd til goder over andelen i befolkningen totalt, men og i likhet med i befolkningen holder det seg stabilt.
Selv om ingen av endringene på de ulike indikatorene for denne gruppen gir sikre resultater, er inntrykket av den økonomiske situasjonen for stabilt langtidssyke ikke endrer seg vesentlig over tid. Om noe, så blir de akutte problemene færre og den subjektive opplevelsen bedre. Dette kan handle om en langsiktig tilpasning til lave inntekter som gjør at det går noe bedre i det daglige, men siden økonomien er trang og mulighetene til å spare sannsynligvis er små, kan det oppstå problemer i forhold til store, og til dels uforutsette regninger. Gruppen som var langtidssyke i 2008, men ikke nødvendigvis i 2010 er større slik at vi får flere observasjoner.
Tendensene i denne gruppen er imidlertid nokså lik den vi finner blant stabile langtissyke.
18 Vi har generelt valgt et sikkerhetsnivå på..95 for å omtale endringer og forskjeller som statistisk sikre. Denne endringen ville vært statistisk sikker dersom vi senket nivået til .90.
Tabell 7.13. Økonomiske vansker for personer som er langtidssyke i 2008 og 2010. Prosent 2008 og 2010
Langtidssyke Alle
Problemer med å betale husleie
2008 ... 13 3
7 3 2010 ...
Problemer med å betale boliglån
2008 ... 6 2
3 1 2010 ...
Problemer med å betale elektrisitet og kommunale avgifter
2008 ... 17 4
15 5 2010 ...
Vanskelig eller svært vanskelig å få endene til å møtes
2008 ... 37 6
17 5 2010 ...
Kan ikke greie en uforutsett utgift på 10 000 kroner
2008 ... 45 22
Ikke råd til å spise kjøtt eller fisk annenhver dag
2008 ... 13 2
2010 ... 12 2
Antall personer ... 56 3 289 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Levekårsundersøkelsen, EU-SILC
Helseforhold
Selve definisjonen av langtidssyke gjør at vi forventer svekket helse i denne gruppen sammenlignet med befolkningen totalt. Det ser vi da også tabell 7.14, der andelene som rapporterer svekket helse og nedsatt funksjonsevne er betydelig høyere enn i befolkningen, og andelen som rapporterer god helse er betydelig lavere. Men på en måte ligner de stabilt langtidssyke på befolkningen, og det er at helsen endrer seg lite på to år. 40 prosent av de langtidssyke sa at de hadde svært god eller god helse i 2008, og 22 prosent sa at de hadde svært dårlig eller dårlig.
Tilsvarende andeler i 2010 er 42 og 25 prosent. For nedsatt funksjonsevne faller andelen blant de langtidssyke fra 54 til 51 prosent i løpet av to år. Litt bak tallene her ligger en tendens til at unge langtidssyke får bedret funksjonsevne, mens de litt eldre får betydelig svekket funksjonsevne. Situasjonen er lik blant alle som var langtidssyke i 2008 uavhengig av status i 2010, stabilt men kanskje noen flere tegn til bedring.
Tabell 7.14. Helseforhold for personer som er langtidssyke i 2008 og 2010. Prosent 2008 og 2010
Langtidssyke Alle
Svært god eller god helse
2008 ... 40 77
2010 ... 42 76
Svært dårlig eller dårlig helse
2008 ... 22 7
2010 ... 25 7
Sterkt eller noe nedsatt funksjonsevne
2008 ... 54 15 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Levekårsundersøkelsen, EU-SILC
110 Statistisk sentralbyrå
Statistisk sentralbyrå 111
Andelen som ikke har råd til å gå til tannlege er i og for seg like mye en økonomisk indikator som en helseindikator, og vi ser at omtrent en av fire langtidssyke sier at de ikke har hatt råd til nødvendig tannlegebehandling både i 2008 og i 2010, betydelig over nivået i befolkningen totalt.
Tilknytning til arbeidslivet
Også når det gjelder tilknytning til arbeidslivet må vi forvente at resultatene gjen-speiler selve defineringen av gruppen. Rehabilitering og attføring var ytelser som ble gitt til personer som av helsemessige årsaker hadde vanskeligheter med til-knytningen til arbeidslivet, og disse ytelsene har vår gruppe mottatt både i 2008 og 2010. Derfor er da også yrkesaktiviteten i denne gruppen lav. Men; det vi måler her er jo ikke bare den langtidssykes egen yrkesaktivitet, men aktiviteten i den hus-holdningen som personen bor i, og det er interessant å hvordan yrkesaktiviteten i langtidssykes husholdninger utvikler seg.
Selv om resultatene er usikre, indikerer tabell 7.15 at personer som var stabilt langtidssyke bor i husholdninger der yrkesaktiviteten ble noe redusert fra 2008 til 2010. Andelen i husholdninger uten helårs yrkesaktive økte fra 53 til 58 prosent, og det ser også ut til å blir produsert færre heltids månedsverk i 2010 sammenlignet med 2008. Mindre yrkesaktivitet vil sannsynligvis også medføre redusert lønns-inntekt, men vi kan altså ikke se konsekvenser av det under økonomiske vansker, noe som kan forsterke inntrykket av at disse funnene er noe usikre.
Tabell 7.15. Yrkesaktivitet i husholdningene til personer som er langtidssyke i 2008 og 2010.
Prosent 2008 og 2010
Langtidssyke Alle
Ingen helårs yrkesaktive i husholdningen
2008 ... 53 14 2010 ... 58 16 0 måneder heltids yrkesaktivitet i husholdningen
2008 ... 54 15 2010 ... 61 19 1-6 måneder heltids yrkesaktivitet i husholdningen
2008 ... 5 2 2010 ... 1 2 7-12 måneder heltids yrkesaktivitet i husholdningen
2008 ... 5 3 2010 ... 0 2 12 måneder eller mer heltids yrkesaktivitet i husholdningen
2008 ... 36 80 2010 ... 38 77
Antall personer... 56 3 289 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Levekårsundersøkelsen, EU-SILC