Boligøkonomi

Situasjonsbeskrivelse

Det er til dels store variasjoner mellom de ulike gruppene når det gjelder gjennom-snittlig årlig utgift til husleie og renter og avdrag. Mye av variasjonen skyldes ulike andeler med eiere og leiere, men det avspeiler også aldersforskjeller med hensyn til hvor mange som har boliglån og hvor mange som ikke betaler husleie. Detaljer om dette finnes i tabellvedleggene C med detaljerte indikatorer for de ulike gruppene, men det generelle trekket er at grupper med høy gjennomsnittsalder som alders-, uføre- og minstepensjonister, samt middelaldrende og eldre med vedvarende lavinntekt har relativt lave gjennomsnittlige utgifter til renter og avdrag. I disse gruppene er også andelen eiere relativt høy.

Grupper med lavere gjennomsnittsalder og høy eierandel, spesielt barnefamilier og enslige forsørgere, har derimot nokså høye gjennomsnittlige utgifter. Også unge langtidssyke har utgifter over gjennomsnittet for befolkningen, unge aleneboende er nærmere gjennomsnittet, mens unge med lavinntekt og sosialhjelpsmottakere har utgifter like under gjennomsnittet hvis vi ser på renter og avdrag, og over snittet hvis vi ser på husleie. I disse fire gruppene er dessuten andelen eiere relativt lav.

Figur 5.16. Andel husholdninger som har høy boutgiftsbelastning og andel som oppfatter boutgifter som svært eller noe tyngende. 2010. Prosent

0 10 20 30 40 50 60 70 80

Alle Unge lavinntekt Eldre lavinntekt Lavinntekt Ensl forsørger Barnefam, 1. des Barnefam 1. kvint Par m barn Unge aleneboende Aleneboende Sosialhjelp Alderspensj.

Alenebo minstepensj Andre minstepensj.

Uføre Unge langtidssyke Eldre langtidssyke Langtidssyke Alle 16-66 år

Andel husholdninger med høy boutgiftsbelastning Svært eller noe tyngende

Kilde: Statistisk sentralbyrå. Levekårsundersøkelsen, EU-SILC

I sammenligningen mellom grupper er det mer relevant å se hvordan boutgiftene (husleie, renter og avdrag) står i forhold til husholdningens inntekt, både objektivt

Statistisk sentralbyrå 79

og subjektivt. I figur 5.16 har vi satt sammen disse to dimensjonene. Den objektive dimensjonen er definert ved at utgifter til husleie og renter og avdrag utgjør 25 prosent eller mer av husholdningens totale inntekt etter skatt. Dette kaller vi høy boutgiftsbelastning, og i alt en av fem norske husholdninger har det. Den subjektive oppfatningen baserer seg på andeler som rapporterer at boutgiftene er noe eller svært tyngende for husholdningens økonomi. Nesten fire av ti norske husholdninger mener at boutgiftene er svært eller noe tyngende.

Siden gruppene vi ser på i denne rapporten i utgangspunktet har lave inntekter (med unntak for barnefamilier totalt), ligger de fleste over gjennomsnittet i befolkningen når det gjelder høy boutgiftsbelastning. Høyest belastning finner vi blant de yngre med vedvarende lavinntekt, hvor 65 prosent av husholdningene bruker 25 prosent eller mer av inntekten til boutgifter. Også bant unge aleneboende og sosialhjelpsmottakere finner vi høye andeler, henholdsvis 58 og 46 prosent.

Pensjonsmottakere er sjeldnere utsatt for høy boutgiftsbelastning. Blant alders-pensjonister er det bare 11 prosent av husholdningene som opplever dette, og blant minstepensjonister som bor sammen med andre er andelen nede i 8 prosent. Det skyldes først og fremst at de har lave boutgifter sammenlignet med andre. Blant uførepensjonistene er andelen med høy boutgiftsbelastning noe høyere, omtrent som gjennomsnittet i befolkningen. Aleneboende minstepensjonister opplever høy boutgiftsbelastning noe oftere enn gjennomsnittet, men forskjellen er ikke veldig stor (24 mot 20 prosent).

Men det er ikke nødvendigvis slik at boutgiftene og den økonomiske situasjonen oppfattes som lett selv om boutgiftsbelastningen ikke er høy. Generelt er det en større andel som oppfatter boutgiftene som svært eller noe tyngende enn det er som har høy boutgiftsbelastning, andelen er 18 prosentpoeng høyere i gjennomsnitt. Det er heller ikke slik at alle som har objektivt høy boutgiftsbelastning oppfatter bout-giftene som tyngende. Blant dem i befolkningen med høy boutgiftsbelastning svarer seks av ti husholdninger at utgiftene er svært eller noe tyngende, blant dem med lav belastning svarer nesten en av fire det samme. Objektive og subjektive mål er gir altså nokså forskjellige resultat.

Sosialhjelpsmottakerne har i utgangspunktet en vanskelig økonomisk situasjon, og har da også den mest negative oppfatningen av hvor tyngende boutgiftene er. Sju av ti sosialhjelpshusholdninger sier at utgiftene er svært eller noe tyngende.

Andelen er omtrent like høy blant de unge langtidssyke. Også mange enslige for-sørgere oppfatter boutgiftene som svært eller noe tyngende, to av tre hushold-ninger. I denne gruppen er ikke den objektive boutgiftsbelastningen spesielt høy (en av tre har høy belastning), så dette indikerer at økonomien oppleves som trang, og at andre utgifter som strøm, avgifter, vedlikehold etc. bidrar til en negativ vurdering.

Det er dessuten generelt at den subjektive vurderingen av boutgiftene nokså negativ i barnefamilier, mer negativ enn den objektive boutgiftsbelastningen skulle tilsi. Barnefamilier er den husholdningstypen med høyest forbruksutgift ifølge forbruksundersøkelsen (www.ssb.no/forbruk), og selv om boutgiftsbelastningen isolert sett ikke er høy, kan presset likevel oppleves som stort fordi andre nød-vendige forbruksgoder krever en stor del av inntekten. I barnefamilier med lav inntekt sier for eksempel over fire av ti av dem med lav boutgiftsbelastning at boutgiftene oppleves som svært eller noe tyngende.

Blant pensjonsmottakere er det aleneboende minstepensjonister og uføres hus-holdninger som har den mest negative opplevelsen av boutgiftene, henholdsvis 46 og 43 prosent synes de er svært eller noe tyngende. I begge disse gruppene er andelen med høy boutgiftsbelastning omtrent på gjennomsnittet. I husholdninger med minstepensjonister som bor sammen med andre sier 29 prosent at utgiftene er svært eller noe tyngende, til tross for at den objektive boutgiftsbelastningen er

80 Statistisk sentralbyrå

veldig lav. Alderspensjonistene har derimot en mer positiv oppfatning, en av fire sier at boutgiftene er tyngende.

To grupper som skiller seg spesielt ut i vurderingen av boligøkonomien er de unge aleneboende og unge med vedvarende lavinntekt. Det er kun i disse gruppene at andelen som vurderer utgiftene som svært eller noe tyngende faktisk er lavere enn andelen som har høy boutgiftsbelastning. Henholdsvis 52 og 62 prosent sier at utgiftene er tyngende, mens 58 og 65 prosent har høy boutgiftsbelastning. Deler av forklaringen kan være innslaget av studenter, og kan henge sammen med måten inntekt er definert og målt på her. Vi kan forvente at studentene regner studielån som del av sitt disponible beløp og tar dette med i vurderingen av hvilken

belastning boutgifter utgjør. Studielån er ikke regnet som en del av inntekten. Unge aleneboende er også blant de gruppene som oftest mottar private overføringer, noe som heller ikke er regnet med i inntekten.

Utviklingstrekk

Utviklingen i boligøkonomien henger sterkt sammen med utviklingen i rentenivået.

Dette berører spesielt eiere med boliglån. Fra og med sommeren 2009 var styrings-renten hos Norges Bank spesielt lav, og selv om den økte noe, lå den under godt under 2 prosent i den perioden vi dekker med våre data om boutgifter. Dette ser vi igjen i resultatene fra levekårsundersøkelsen (se vedleggstabell B17).

I løpet av de fire årene fra 2007 til 2010 har gjennomsnittlige utgifter til renter og avdrag for eierhusholdninger økt med i underkant 8 600 i løpende kroner. Men dette gir ikke et dekkende bilde av utviklingen, for i hovedsak skyldes dette en økning på nesten 12 000 kroner fra 2007 til 2008, og så en mindre oppgang fra 2008 til 2009 (drøyt 3 000 kroner). Fra 2009 til 2010 gikk faktisk de gjennom-snittlige utgiftene til renter og avdrag for eiere ned med 6 600 kroner. Forklaringen er det kraftige rentefallet som følge av den internasjonale finanskrisen. Sett i lys av dette, er det interessant å merke seg at denne utviklingen ikke gjenspeiles i den gjennomsnittlige husleien som leierhusholdningene må betale. Her har det vært en nokså jevn økning gjennom hele perioden 2007 til 2010, til sammen 10 700 i løpende kroner. Det var også en økning på 2 500 kroner fra 2009 til 2010, så leietakerne nyter ikke godt av fallende renter i samme grad som eierne.

I et husholdningsregnskap er det ikke bare utgiftene som avgjør, det gjør i høyeste grad inntektene også. Forholdet mellom boutgifter og inntekter holdt seg stabilt i perioden 2007 til 2009, i alle fall dersom vil legger andelen med høy boutgifts-belastning til grunn. I den perioden holdt den seg rundt en av fire husholdninger. I tråd med de reduserte utgiftene til renter og avdrag i 2010, falt også andelen med høy boutgiftsbelastning til en av fem husholdninger. Andelen med lav boutgifts-belastning økte også i 2010 sammenlignet med 2009 og 2008, og er nå tilbake på nivået fra 2007.

Når den objektive boutgiftsbelastningen faller, skulle vi kanskje også forvente en bedring i oppfatningen av hvor tyngende de samlede boutgiftene er. Rett nok ser vi da også en nedgang fra 40 til 38 prosent av husholdningene som sier at utgiftene er noe eller svært tyngende, men denne endringen tilsvarer ikke reduksjonen i bout-giftsbelastning, og den er for liten til å være statistisk sikker.

Blant ulike typer av barnefamilier finner vi igjen trenden til at andel med høy boutgiftsbelastning går ned. For enslige forsørgere falt andelen med hele 10 prosentpoeng fra 2009 til 2010, men da er det verdt å merke seg at andelen i 2009 også var betydelig høyere enn årene før. Fra 2007 til 2010 er nedgangen mindre.

Endringene fra år til år er uansett usikre i en så liten gruppe. Blant barnefamilier med lav inntekt er reduksjonen i andel med høy boutgiftsbelastning mindre, men sammenligner vi med toppåret 2008 er likevel reduksjonen merkbar. I disse gruppene er andelen eiere godt under gjennomsnittet, så her vil utvikling å både renteutgifter og husleie spille en betydelig rolle,

Statistisk sentralbyrå 81

Den subjektive oppfatningen av belastning følger trenden for boutgiftsbelasting blant enslige forsørgere og blir dermed mer positiv i 2010. Blant barnefamilier med lav inntekt er ikke denne utviklingen like tydelig. Andelene som oppfatter

boutgiftene som noe eller svært tyngende er i det store og hele stabil.

For langtidssyke har også andelen med høy boutgiftsbelastning falt i perioden 2007-2010. Strengt tatt startet nedgangen fra og med 2008, og da spesielt blant de yngste. For langtidssyke i alderen 45-66 år er det mer stabilt. De eldste langtids-syke gir omtrent samme vurdering av hvor tyngende utgiftene er i 2010 som de gjorde i 2007, men i 2008 og 2009 var opplevelsen mer negativ. For de yngre har vurderingen hold seg stabil, på tross av bedring i boutgiftsbelastningen.

Blant alders- og minstepensjonister er utgiftene til husleie og boliglån små i gjennomsnitt, så endringer i utgiftene er ikke større enn at boutgiftsbelastningen ikke endrer seg så mye. Minstepensjonister som bor sammen med andre har faktisk hatt en gjennomsnittlig økning i utgifter til renter og avdrag fra 2009 til 2010, og i denne gruppen har andelen med høy boutgiftsbelastning gått opp. Det er imidlertid blant de aleneboende minstepensjonistene vi finner en forverret opplevelse av hvor tyngende utgiftene er. Men igjen må vi understreke at dette er små grupper, så endringer av den størrelsesorden vi snakker om her er beheftet med usikkerhet og bør bare tolkes som tendenser.

Nedgangen i renter og avdrag bidro til at andelen sosialhjelpshusholdninger med høy boutgiftsbelastning falt fra å ligge rundt 57-59 prosent i 2007-2009, til 46 prosent i 2010. Dette er da på tross av at gjennomsnittlig husleie, i denne gruppen er det mange leietakere, har økt merkbart fra 2009 til 2010. Samme tendens som for boutgiftsbelastning finner vi for opplevelsen av hvor tyngende utgiftene er. Det holder seg stabilt fram til 2009, men en mindre andel vurderer utgiftene som svært eller noe tyngende i 2010.

De aleneboende har en nokså jevn vurdering av hvor tyngende boutgiftene er i perioden 2007 til 2010, Heller ikke fallet i andelen med høy boutgiftsbelasting blant aleneboende, som gjelder både de unge og alle aleneboende, gir seg store utslag i den subjektive vurderingen.

I gruppen med vedvarende lavinntekt har husholdningene til de unge (18-44 år) i gjennomsnitt høyere utgifter enn husholdningene til de eldre (45 år og over). For de eldre gjorde husleien et merkbart hopp i 2010, og i motsetning til tendensen ellers økte også utgifter til renter og avdrag. De yngste fulgte den mer generelle trenden som fører til at andelen med høy boutgiftsbelastning har blitt redusert jevnt i hele perioden 2007-2010, mens dette ikke er tilfelle for de litt eldre, der andelen faktisk har økt. Blant de eldste med lavinntekt finner vi da også den høyeste andelene som vurderer boutgiftene som tyngende i 2010, mens denne andelen holder seg stabil for de yngre.