6.2 Praktisk tilnærming i fremmedspråksundervisningen. Resultater og analyser fra
6.2.1 Respondentenes forforståelse av praktisk tilnærming
Jeg starter med å se på respondentenes forforståelse av praktisk tilnærming, det vil si i hvilken sammenheng de først ble kjent med begrepet, hvilke elementer de mener påvirker deres forståelse av begrepet samt hvilke årsaksforklaringer de knytter til innføringen av praktisk tilnærming. Ni av ti respondenter sier å ha hatt kjennskap til praktisk tilnærming-begrepet forut for sin deltakelse i spørreskjemaundersøkelsen, med faglitteratur, kolleger, studier, etter- og videreutdanningskurs og media som viktigste kilder til informasjon (jf. tabell V6, vedlegg 4). Skolens ledelse synes i langt mindre grad å ha vært delaktige i at lærerne har blitt kjent med begrepet. Bildet endrer seg noe dersom man trekker inn lærernes vurderinger av
påstandene i spørsmålssett 5, ”Din tolkning av praktisk tilnærming” (cf. tabell V7, vedlegg 4).
Her sier det store flertallet (over 90 %) seg enige i at deres forståelse av praktisk tilnærming primært er påvirket av egen undervisningserfaring (jf. påstand 5.6, vedlegg 3), og i at de har stor frihet i sin fortolkning av praktisk tilnærming (påstand 5.8). Med andre ord framstår respondentene som forholdsvis uavhengige i sin fortolkning av begrepet. Hva gjelder ytre påvirkningsfaktorer, er respondentene mest enige i at kurs/EVU (jf. påstand 5.7) har hjulpet dem med å forstå praktisk tilnærming, hvilket korresponderer godt med resultatene nevnt ovenfor. Læreplanen og faglitteratur, derimot, er det kun halvparten som mener bidrar til å utdype deres forståelse av praktisk tilnærming (jf. påstand 5.5 og 5.1).
Ser man så på lærernes vurdering av ulike plausible årsaker til fokuset på praktisk tilnærming (sp.mål 4.3/4.4, vedlegg 4, tabell V8), knytter om lag sju av ti dette til spørsmålet om tilpasset opplæring, både generelt og mer spesifikt som en motsats til den teoretiske tilnærmingen som tradisjonelt sett har blitt assosiert med fremmedspråksundervisning (jf.
seksjon 3.3.1). Om lag én tredjedel mener videre at slagordet praktisk tilnærming er et resultat av det store elevfrafallet i tilvalgsspråkene, et frafall som nettopp gjerne knyttes til gjennom-føringen av undervisningen (cf. seksjon 3.3). Som en forlengelse av dette, kan det nevnes at åtte av ti respondenter sier seg enige i at praktisk tilnærming både gir det beste grunnlaget for elevenes videre utdanning i fremmedspråk og er beste framgangsmåte for å nå ferdighets-målene i læreplanen (LK06) (påstand 8.1 og 8.2, cf. vedlegg 4, tabell V9). Totalt sett virker dermed lærerne å betrakte fokuset på praktisk tilnærming som et uttrykk for en nødvendig retningsendring i norsk fremmedspråksundervisning.
6.2.2 Praktisk tilnærming og bruk av målspråket
Som nevnt ved flere anledninger, knyttes praktisk tilnærming først og fremst til ulike typer bruk av målspråket i undervisningen. Dette kommer jeg nærmere inn på i det følgende, der jeg
175
først ser på respondentenes vurdering av målspråksbruk generelt, og deretter ulike konkrete typer målspråksbruk innenfor praktisk tilnærming (f.eks. muntlig vs. skriftlig kommunika-sjon). Hovedoppmerksomheten er viet elevenes bruk av målspråket i klasserommet, med enkelte resultater vedrørende lærernes språkbruk.
Bruk av målspråket generelt
Respondentenes oppfatning av sammenhengen mellom kommunikasjon på – eller bruk av – målspråket og praktisk tilnærming framgår, for det første, av deres vurdering av påstandene 8.3 og 6.7 som omhandler nødvendigheten av elevenes og lærerens bruk av målspråket i en praktisk tilnærming (cf. tabell V10, vedlegg 4):
Utdrag fra tabell V10, vedlegg 4: Bruk av målspråket og praktisk tilnærming (påstand 8.3 og 6.7). Resultatene oppgis i prosent, med antall respondenter i parentes (n = 85).
Bruk av målspråket (generelt) Svært enig Enig Uenig Svært
uenig 8.3 Elevenes bruk av fremmedspråket (lese, skrive,
snakke, lytte) er nødvendig i en praktisk tilnærming. 64 % (54) 36 % (31) 0 0 6.7: [I] en praktisk tilnærming er det nødvendig at
[l]æreren bruker fremmedspråket mye i timene (både
skriftlig og muntlig) 58 % (49) 41 % (35) 1 % (1) 0
Tabellen viser unison enighet om at en aktiv bruk av målspråket er nødvendig i en praktisk tilnærming, både fra elevenes og lærerens side. Om lag seks av ti respondenter er sågar svært enige i de to påstandene. Andelen respondenter som er enige i at også kvaliteten på lærerens språkkompetanse er avgjørende for gjennomføringen av en praktisk tilnærming er nesten like stor (cf. påstand 8.4, tabell V10, vedlegg 4). Man finner igjen samme tendens dersom man undersøker spørreskjemarespondentenes egne beskrivelser av praktisk tilnærming. Ni av ti respondenter berører ulike typer bruk av målspråket under det åpne spørsmål 4.5 (cf. tabell V11, vedlegg 4), jamfør utsagn av typen: ”Kort sagt å kommunisere: muntlig og skriftlig”
(resp. 201935), ”fokusere på bruk av språk i praksis” (resp. 202252), ”Som lærer må min metodikk […] være lagt opp til at elever får bruke språket mest mulig” (resp. 204093).
Imidlertid framgår det av dataene at respondentene forbinder enkelte typer språkbruk i større grad enn andre med en praktisk tilnærming
Muntlig bruk av målspråket: muntlig produksjon og spontan samhandling
Tre av påstandene i spørreskjemaundersøkelsen omhandler muntlig bruk av målspråket i en praktisk tilnærming (dvs. påstand 8.10, 6.1 og 6.2, cf. tabell V10 i vedlegg 4), hvorav tabell-utdraget under representerer et av hovedresultatene:
176
Utdrag fra tabell V10, vedlegg 4: Muntlig bruk av målspråket (sp. mål 8.10). Resultatene oppgis i prosent, med antall respondenter i parentes (n = 85).
Muntlig bruk av målspråket Svært enig Enig Uenig Svært
uenig 8.10 I en praktisk tilnærming er det nødvendig at
hovedfokuset ligger på elevenes muntlige bruk av språket 32 % (27) 54 % (46) 14 % (12) 0 Respondentenes vurdering av påstand 8.10 viser at nærmere ni av ti respondenter sier seg enige i at hovedfokuset bør ligge på elevenes muntlige bruk av målspråket i en praktisk tilnærming. Selv om andelen er noe lavere enn den for bruk av målspråket generelt, er den fortsatt svært høy. En enda større andel av respondentene (ca. 95 %) har dessuten krysset av for at de er enige i at spontane samtalesituasjoner (påstand 6.1) og forberedte dialoger (påstand 6.2) er nødvendige elementer i en praktisk tilnærming (se tabell V10, vedlegg 4).
Det at muntlig bruk av målspråket står sterkt i lærernes forståelse av praktisk tilnærming, bekreftes i deres ”høyttenkning” rundt og eksemplifiseringer av begrepet (jf.
sp.mål 4.5 og 4.6172, tabell V11 og V12, vedlegg 4). Henholdsvis åtte av ti og ni av ti lærere nevner ulike typer muntlig bruk av målspråket, og flere understreker spesifikt at det muntlige bør gå foran det skriftlige. Ifølge respondentenes beskrivelser omfatter muntlig bruk av språket, på den ene side, ulike typer (skriftlig) forberedt muntlig produksjon (f.eks. muntlige presentasjoner/beskrivelser, sang, dialoger, og strukturerte muntlige øvelser), jamfør utsagn av typen: ”Øve utenat små dialoger ’reiselivstysk’ som å spørre etter veien, i reisebyrået osv.
osv., men også dialoger med ’Redewendungen’ for å kunne si sin mening, vise at man er enig/
uenig, gjøre avtaler osv.” (resp. 203294). På den annen side oppgis også eksempler på spontan interaksjon på målspråket, typisk rollespill og samtaler lærer–elev, elev–elev: ”[…] man skal la elevene få mye trening i å tørre å bruke språket, muntlig kommunikasjon er viktigst” (resp.
203813), ”mye muntlig aktivitet, snakke og uttrykke seg om det daglige, enkle – snakke med hverandre i tenkte situasjoner, rollespill” (resp. 202777).
Også resultatene fra respondentenes vurdering av hvor viktige enkelte rammefaktorer er for gjennomføringen av en praktisk tilnærming under spørsmålssett 9 (cf. tabell V18, ved-legg 4), kan relateres til det sterke fokuset på muntlig bruk av målspråket og muntlige aktiviteter i respondentenes svar. For eksempel er det stor enighet (96 %) om at elevgruppene bør være på under 20 elever, mens nesten like mange uttaler at de har behov for tilgang på grupperom. Tilsvarende nevner flere av lærerne under spørsmål 4.6 at enkelte muntlige aktiviteter bør foregå i mindre grupper, f.eks. ”samtaletrening” (resp. 202596), ”diskusjoner”
(resp. 203577), ”gruppearbeid” (resp. 203583) samt stasjonsundervisning (resp. 203813).
172 76 av lærerne besvarte dette spørsmålet, som ikke var obligatorisk, med andre ord en svarprosent på 89.
177 Skriftlig bruk av målspråket
Som nevnt, vurderer ikke respondentene alle typer språkbruk som like viktige i en praktisk tilnærming. Holdningene deres til skriftlig bruk av målspråket i en praktisk tilnærming fram-går blant annet av følgende tall:
Utdrag fra tabell V10, vedlegg 4: Skriftlig bruk av målspråket (sp.mål 8.11). Resultatet oppgis i prosent, med antall respondenter i parentes (n = 85).
Skriftlig bruk av målspråket Svært
enig Enig Uenig Svært
uenig 8.11 I en praktisk tilnærming er det nødvendig at
hovedfokuset ligger på elevenes skriftlige bruk av språket. 0 8 % (7) 82 % (70) 9 % (8) Respondentenes vurdering av påstand 8.11 viser at over 90 % er uenige i at hovedfokuset bør ligge på skriftlig bruk av målspråket i en praktisk tilnærming (jf. påstand 8.11). Med andre ord synes skriftlig bruk av målspråket i utgangspunktet å ligge utenfor respondentenes primærdefinisjon av dette begrepet. Samtidig viser respondentenes vurdering av andre på-stander i spørreskjemaet at de ikke er helt konsekvente på dette punktet. For eksempel sier om lag 75 % av respondentene seg enige i at en praktisk tilnærming nødvendigvis innebærer at elevene skriver egne tekster på fremmedspråket (jf. påstand 6.5, tabell V10, vedlegg 4).
Man finner igjen den samme inkonsekvensen i lærernes beskrivelser av praktisk tilnærming under de åpne spørsmålene. På den ene side er det kun et fåtalls respondenter (cf.
tabell V11, vedlegg 4) som under spørsmål 4.5 eksplisitt nevner skriftlig bruk av målspråket.
Snarere understreker de, som nevnt ovenfor, at det bør være en begrenset vektlegging av skriftlig bruk av målspråket i en praktisk tilnærming, jamfør uttalelser av typen: ”Så klart må undervisningen rette seg mot det muntlige mer enn mot det skriftlige” (resp. 202814). Under eksemplifiseringen av praktisk tilnærming i spørsmål 4.6 (cf. tabell V12, vedlegg 4), derimot, er det likevel en del respondenter – om lag én tredjedel – som nevner ulike former for skriftlig produksjon på målspråket, herunder brev-/e-postskriving, skriving av tekster i forbindelse med prosjektarbeid, samt skriving av tekster som elevene skal ”fremføre […] [muntlig]
etterpå” (resp. 202114). Resultatene kan dermed tolkes dit hen at selv om respondentene mener hovedfokuset i en praktisk tilnærming ikke bør ligge på skriftlig produksjon på mål-språket, bør det være ett av flere elementer i undervisningen.
Reseptiv bruk av målspråket: lese- og lytteforståelse
Muntlig og skriftlig bruk av målspråket innebærer ikke bare snakking og skriving, men også lesing og lytting. I hvilken grad respondentene vurderer arbeid med slik reseptiv bruk av språket som nødvendig i en praktisk tilnærming framgår, for det første, av deres vurderinger av påstand 6.3 og 8.18 (cf. tabellutdraget under):
178
Utdrag fra tabell V10, vedlegg 4: Lese- og lytteforståelse (påstand 6.3 og 8.18). Resultatene oppgis i prosent, med antall respondenter i parentes (n = 85).
Lese- og lytteforståelse Svært enig Enig Uenig Svært
uenig 6.3 [Det at] [e]levene jobber med å forstå skriftlige og
muntlige tekster på fremmedspråket [er nødvendig i en
praktisk tilnærming] 38 % (32) 60 % (51) 1 % (1) 1 % (1)
8.18 I en praktisk tilnærming er det nødvendig å bruke
mye autentiske tekster i undervisningen 18 % (15) 52 % (44) 29 % (25) 1 % (1) Mens tallene demonstrerer stor enighet blant respondentene hva angår lese- og lytteforståelse som en nødvendig del av en praktisk tilnærming, uttrykker om lag én tredjedel at tekstene ikke nødvendigvis må være autentiske. På den annen side er det langt færre som inkluderer lesing og lytting i sine kvalitative beskrivelser av praktisk tilnærming under spørsmål 4.5 og 4.6 (se tabell V11 og V12, vedlegg 4). Det er kun henholdsvis to og tre av ti respondenter som spesifikt omtaler ulike former for reseptiv bruk av språket. Og enda færre av dem nevner eksempler som inkluderer bruk av autentiske tekster på målspråket, for eksempel internett-tekster, ukeblader, aviser, tegneserier, annonser, matoppskrifter/bruksanvisninger/menyer, radio, filmer og musikk. I stedet omtales primært arbeid med pedagogisk tilrettelagte tekster, typisk tekster og lytteøvelser fra læreboka. Videre er det få som eksplisitt nevner arbeid med forståelsesstrategier som en del av praktisk tilnærming, slik denne respondenten gjør: ”For eks. må de lære hvordan de skal tenke for å forstå en ukjent tekst med mange ord ’de ikke har lært’ […] ved å få dem til å merke seg bilder, tall, kjente ord (internasjonale/ transparente ord), overskrift og ’Weltwissen’” (resp. 203294).
Personlig, nyttig og turistvennlig bruk av målspråket
Innholdet i – eller formålet med – målspråksbruken i en praktisk tilnærming berøres blant annet i respondentenes vurderinger av påstand 8.16 og 8.17 under:
Utdrag fra tabell V10, vedlegg 4: Personlig, nyttig og turistvennlig bruk av målspråket (sp.mål 8.16 og 8.19).
Resultatene oppgis i prosent, med antall respondenter i parentes (n = 85).
Personlig, nyttig og turistvennlig bruk av målspråket Svært enig Enig Uenig Svært enig 8.16 Praktisk tilnærming betyr at elevene skal lære
språket slik at de klarer seg som turister i landene
språkene snakkes 27 % (23) 60 % (51) 12 % (10) 1 % (1)
8.19 I en praktisk tilnærming er det nødvendig å ta hensyn til elevenes framtidige kommunikasjonsbehov på
fremmedspråket 21 % (18) 59 % (50) 19 % (16) 1 % (1)
Prosentfordelingene viser at nærmere ni av ti lærere forbinder praktisk tilnærming med en slags turistbruk av språket, det vil si en type språkbruk som gjør at elevene ”klarer seg som turister i landene språkene snakkes” (cf. påstand 8.16). Nesten like mange – åtte av ti – er enige i at elevenes framtidige kommunikasjonsbehov på fremmedspråket bør være retnings-givende for utformingen av en praktisk tilnærming (jf. påstand 8.19).
179
Samme tendens gir seg til kjenne i lærernes beskrivelser under spørsmål 4.5 og 4.6:
Henholdsvis seks av ti og fire av ti lærere nevner her, på eget initiativ, at de med praktisk tilnærming forbinder det å arbeide med ulike typer dagligdagse, virkelighetsnære og turist-relaterte ord, uttrykk, tema og situasjoner i klasserommet (cf. tabell V11 og V12, vedlegg 4).
Dette framkommer av utsagn som: ”Å bruke en god del autentiske tekster/situasjoner som elevene sannsynligvis vil komme til å havne i, som f.eks. turister i utlandet” (resp. 204807),
”[…] la elevene bruke språket i virkelighetsnære situasjoner slik at de ser nytteverdien av det de øver på – både muntlig og skriftlig” (resp. 204346) og: ”Å undervise på en slik måte at elevene får bruke språket i situasjoner som ligner mest mulig på den hverdagen de vil møte i gjeldende land” (resp. 202596). Typisk nevnes kjøps-/salgssituasjoner som kafé/butikkbesøk eller billettkjøp, slik følgende eksempler illustrerer: ”– bruke relevante situasjoner, noe à la turistfransk. Handle i forskjellige butikker, betale, bestille billetter til kino, teater osv. Treffe venner, være i en familie, gå på kafe, restaurant, apotek mm.” (resp. 202171). Dessuten er lærerne opptatt av at språkbruken bør relateres til eleven og dennes interesser, slik følgende lærer uttrykker: ”Skrive om seg sjølv og heimstaden sin, kva ein likar å gjere osv. Dette har vi brukt mykje tid på, for at elevane nettopp skal føle at dei kan formidle noko om seg sjølv (dersom dei møter ein franskmann!), at dei har ein basis” (resp. 207257).
Oppsummering
Analysene viser at alle respondentene er enige i at elevenes bruk av målspråket bør være hovedfokuset i en praktisk tilnærming, og aller viktigst er elevenes muntlige bruk av språket.
Samtidig sier de seg enige i at kvaliteten og kvantiteten på lærerens språkbruk er avgjørende for elevenes bruk av målspråket. Videre er så godt som alle respondentene enige i at lesing og lytting er en nødvendig del av praktisk tilnærming, men tekstene behøver ikke å være auten-tiske. De er i noe mindre grad enige i at elevenes skriftlige produksjon er en nødvendig del av praktisk tilnærming, selv om resultatene er noe motstridende på dette punktet. Hva gjelder innholdet i kommunikasjonen, er lærerne i undersøkelsen i stor grad enige i at man i en praktisk tilnærming bør prioritere det at elevene lærer et slags turistspråk og at arbeidet med målspråket bør være rettet mot elevenes framtidige kommunikasjonsbehov. Med unntak av resultatene for skriftlig produksjon og reseptiv bruk av målspråket i en praktisk tilnærming, støtter lærernes egne beskrivelser av praktisk tilnærming under spørsmål 4.5 og 4.6 i stor grad opp om disse hovedfunnene. Spørsmålet er imidlertid i hvilken grad fokuset på ulike typer bruk av målspråket, og særlig såkalt turistspråk, er noe som gjelder respondentenes forståelse av praktisk tilnærming spesielt, eller om de ville svart omtrent det samme dersom
spørs-180
målene hadde dreid seg om språkundervisning generelt (cf. seksjon 3.2.3). Dette kommer jeg, som tidligere nevnt, tilbake til i diskusjonskapitlet (kap. 7).
6.2.3 Arbeidsmåter og -midler i en praktisk tilnærming
Fra ulike typer språkbruk går jeg nå over til resultater som berører ulike arbeidsmåter og -midler som er assosierbare med praktisk tilnærming, jamfør teorigrunnlaget for under-søkelsen (cf. kap. 3). I denne seksjonen vil det derfor, slik som i 5.2.3, handle om praktisk tilnærming sett i relasjon til bruk av digitale verktøy, bilingval undervisning og tverrfaglig (sam-)arbeid, samt bruk av kroppen, lek og spill. Til slutt behandler jeg kort spørsmål ved-rørende variasjon, tilpasning og differensiering av undervisningen.
Bruk av digitale verktøy
Som nevnt, er bruk av digitale verktøy en arbeidsmåte som er mye vektlagt i læreplanen for fremmedspråk (LK06). I hvilken grad lærerrespondentene forbinder dette med praktisk tilnærming, framgår av tabellen under som viser resultatene fra spørsmål 7.1 og 8.12:
Tabell 5: Bruk av digitale verktøy i en praktisk tilnærming (spørsmål 8.14 og 8.15). Resultatene oppgis i prosent, med antall respondenter i parentes (n = 85).
Bruk av digitale verktøy Svært enig Enig Uenig Svært
uenig 7.1: I hvilken grad er du enig i at bruk av digitale verktøy
(f.eks. pc, Internett, programvare) hører med i en praktisk tilnærming til fremmedspråksundervisningen i ungdoms-skolen?
26 % (22) 58 % (49) 14 % (12) 2 % (2) 8.12: Bruk av digitale verktøy er generelt sett nødvendig i
en praktisk tilnærming. 4 % (3) 42 % (36) 47 % (40) 7 % (6)
Prosentfordelingene viser forholdsvis store forskjeller i respondentenes vurdering av de to på-standene. Mens over 80 % av respondentene er enige i at bruk av digitale verktøy hører med i en praktisk tilnærming til fremmedspråksundervisningen, er om lag halvparten uenige i at bruk av digitale verktøy er nødvendig i en praktisk tilnærming. Ordvalget (dvs. nødvendig) kan altså ha hatt betydning for respondentenes vurdering av påstand 8.12 (cf. seksjon 4.4.2 og kap. 7). Videre bør man merke seg at om lag 80 % av respondentene sier seg enige i at tilgang på pc og annet elektronisk utstyr (tv, cd-spiller o.l.) er en nødvendig rammefaktor for
gjennomføringen av en praktisk tilnærming (cf. tabell V18, vedlegg 4).
Heller ikke resultatene fra NVivo-analysene av de kvalitative dataene (sp.mål 4.5 og 4.6, cf. tabell V11 og V12, vedlegg 4) er entydige. Her berører henholdsvis 11 og 36 % av lærerne bruk av ulike typer digitale verktøy i sine beskrivelser av praktisk tilnærming, inkludert bruk av AV-midler som dvd/video og tv til filmframvisning. På den andre siden kommer hele 89 % av respondentene med eksempler på bruk av digitale verktøy i en praktisk tilnærming under spørsmål 7.2, selv om spørsmålet ikke var obligatorisk (cf. tabell V13,
181
vedlegg 4). Kategorier som går igjen i respondentenes eksempler på bruk av digitale verktøy i en praktisk tilnærming, er, for det første, Internett: som informasjonskilde (f.eks. i forbindelse med prosjekt-/temaarbeid) og som inngangsport til kultur fra (f.eks. film, musikk, geografi og severdigheter) og ”imaginære reiser” (resp. 202035) til målspråkslandene. Nesten like hyppig nevnes bruk av digitale verktøy til kommunikasjon på målspråket, særlig skriftlig (f.eks. e-post, chat, blogg og sms), slik dette utsagnet illustrerer: ”Korrespondanse (e-post) med fremmedspråklige elever, evt fremmedspråksstuderende, norske elever” (resp. 204807).
Videre viser om lag én tredjedel av respondentene til bruk av digitale verktøy i forbindelse med innlæring og drill av grammatikk og vokabular, for eksempel i form av (innfyllings-) oppgaver tilgjengelige på cd-rom og nettsider, gjerne tilhørende læreboka, samt digitale grammatikker og ordbøker. Enkelte nevner også opptaks- og lagringsfunksjoner på pc-en i relasjon til øving av uttale og utvikling av elevenes egenvurdering, jamfør følgende eksempel:
”man kan lese inn tekst/dialog på programvare for så å lytte senere, og se framgang i uttale, være kritisk til egen uttale osv.” (resp. 203583).
CLIL/bilingval undervisning og tverrfaglig arbeid
Går man så over til lærernes holdning til det å innlemme elementer fra CLIL eller tverrfaglig arbeid i undervisningen, kan man, for det første, se på respondentenes vurdering av påstand 8.5:
Tabell 6: CLIL/tverrfaglig arbeid og praktisk tilnærming (sp.mål 8.5). Resultatene oppgis i prosent, med antall respondenter i parentes (n = 85).
CLIL/tverrfaglig arbeid Svært enig Enig Uenig Svært
uenig 8.5: I en praktisk tilnærming er det nødvendig
at læreren underviser i emner fra andre fag på fremmedspråket (for eksempel heimkunnskap på fransk, musikk på tysk og gym på spansk).
2 % (2) 13 % (11) 69 % (59) 15 % (13)
Her er vi inne på et av de elementene respondentene i minst grad forbinder med en praktisk tilnærming, da hele 84 % av lærerne sier seg uenige i at det er nødvendig å undervise ”i emner fra andre fag på fremmedspråket”, f.eks. gym på spansk eller heimkunnskap på fransk. Til-svarende viser analyser av lærernes beskrivelser under spørsmål 4.5 og 4.6 at elementer fra bilingval undervisning og tverrfaglig arbeid er så godt som fraværende (cf. tabell V11 og V12, vedlegg 4). Unntaket er at enkelte respondenter nevner kombinasjonen bruk av mål-språket og heimkunnskap/matlaging (f.eks. ved at elevene leser oppskrifter og/eller beskriver hva de gjør på målspråket), eller at de lærer elevene å danse gjennom instrukser på mål-språket: ”vi danser salsa og læreren instruerer elevene på spansk” (resp. 202229). Sistnevnte
182
eksempler kan også, slik jeg kommer nærmere inn på i det følgende, relateres til bruk av kroppen/fysisk aktivitet, samt lek- og spillpregede aktiviteter i en praktisk tilnærming.
Bruk av kroppen, lek og spill
Respondentenes syn på bruk av kroppen, lek og spill i en praktisk tilnærming framgår blant annet av tabell 7 under:
Tabell 7: Bruk av kroppen og lek i en praktisk tilnærming (sp.mål 8.17). Resultatene oppgis i prosent, med antall respondenter i parentes (n = 85).
Bruk av kroppen og lek i en praktisk
tilnærming Svært enig Enig Uenig Svært uenig
tilnærming Svært enig Enig Uenig Svært uenig