Overflatetiltak og nye restauranter

Flere av informantene uttrykket i intervjuene at noe burde skje på Tøyen, ettersom flere opplever bomiljøet som utfordrende. Som Alma uttrykket det da jeg snakket med henne i september, over ett år etter at Tøyen-avtalen ble vedtatt:

Nå skjer det jo utrolig lite. Det må jo skje noe, eller så blir det en kjempeghetto her.

Stakkars unger som vokser opp, liksom. (Alma, Hagegata 31)

74

De aller fleste informantene deler dette synet, at "noe må skje" på Tøyen. Samtlige uttrykker bekymring over hvordan området har utviklet seg, og påpeker at de ikke føler seg trygge mange steder på Tøyen. Når Roald skal fortelle om bomiljøet i Hagegata 30, sier han blant annet:

Og alle de gamle som bodde rundt der, som fikk leilighet i nr. 30, de eldre folka, de døde etterhvert. Så kom det inn litt av hvert av klientell. Og så ble det slum. (Roald, Hagegata 30)

Alma og Roalds bruk av ord som slum og ghetto er sterke signal på hvor utfordrende de har opplevd bomiljøet i Hagegata 30 og 31. Tøyen som område har utvilsomt hatt en stor

konsentrasjon av vanskeligstilte mennesker, i tillegg til lokaliseringen av flere tilbud til sosialt utsatte grupper, som kontor for metadon-utdeling og Oslos største NAV-kontor. En slik konsentrasjon, som også har bekymret politikerne, blir ofte forstått som et tegn på

ghettodannelse. Frykten for ghettdannelse og forslumming, som Alma og Roald forteller om, har også vært en viktig motivasjon for myndighetenes satsing på Oslo indre øst tidligere (Sæter og Ruud 2005, Huse 2014). Imidlertid eksisterer det ikke områder i hverken Oslo eller resten av Norge som kan defineres, etter gjengs definisjon, som ghetto, blant annet fordi ingen områder i Oslo er dominert av én etnisk minoritet (Huse 2014). Det som allikevel oppleves som en realitet for informantene er at spesielt én minoritetsgruppe skiller seg ut - somalierne.

I følge Huse (2010, s. 158-159) har somaliske flyktninger en sterk tilstedeværelse i

Grønland/Tøyen-området, uten at det nødvendigvis gir ghetto-begrepet legitimitet i en norsk kontekst. Imidlertid er somaliere i Norge den minoritetsgruppen med lavest sysselsetting (SSB 2014), som også bidrar til at inntektsnivået er svært lavt. Og selv om ikke Tøyen kan defineres som ghetto, betyr det imidlertid ikke at det ikke finnes negative oppfatninger av Tøyen som sted med mange innvandrer og som kan uttrykkes ved å kalle det nettopp ghetto.

Som Slater og Andersons (2012) empiri fra Bristol viser, kan selve oppfattingen av et område som ghetto være kraftfull nok til å legitimere politikk som fremmer gentrifiseringsprosesser gjennom beboerutskiftning. Slater (2009b) advarer imidlertid mot å sette merkelappen ghetto på områder med en høy andel innvandrere i en britisk kontekst. I følge Slater kan the

reputational ghetto, at områder oppfattes som ghetto uten og egentlig være det, være

problematisk fordi det tilslører segregasjonen mellom fattig og rik. Segregasjonen får heller et raseinnhold som gir grunnlag for politiske tiltak knyttet til etniske, fremfor sosio-økonomiske, skillelinjer.

75 Det som også er klart fra intervjuene er hvor store forskjeller det er blant informantene når det kommer til kunnskap om den større Tøyensatsingen og selve områdeløftet. Mens de to beboerne som er aktive i beboerorganisasjonene er kjent med både bakgrunnen for den

politiske satsingen, målsetningen og flere av de konkrete tiltakene, er det flere som ikke er kjent med de samme aspektene. Flere av informantene tok opp overflatetiltak eller

nyetableringer på og rundt Tøyen torg når de skulle svare på spørsmål om hva de visste om det pågående områdeløftet:

Det jeg har hørt er at det skal komme en ny butikk, sånn med fisk og kjøtt. Også har jeg hørt at det skal komme en restaurant til, det er det jeg har hørt. (Tiril, Hagegata 31) Husa skal sikkert bli pussa opp, og så blir det vel noen nye butikker da. Men de sier jo ikke noe om hva. De sender jo ikke ut noe reklame eller brosjyrer eller noe sånt, om hva som skal skje. Det er sånne gjettegreier. Nå skal det visstnok bli en ny restaurant [...] De må jo sende ut noen brosjyrer, sånn at folk vet hva som skal skje. (Mats, Hagegata 30)

Hverken Tiril eller Mats er med i noen av beboerorganisasjonene. Fra uttalelsene deres kan det virke som informasjonen de har om områdeløftet er informasjon de har hørt av andre beboere eller venner i nærmiljøet, fremfor representanter fra kommune eller

beboerorganisasjoner. Alma har sett et planforslag for opprustningen av Tøyen torg, men hun er skeptisk til om det er gjennomførbart:

Jeg har i grunnen bare sett bilde, og tenkt "herregud skal det være sånn, det er jo veldig fint da", men her er det jo bare masse sneiper og tyggegummi og sånn, så jeg får det ikke helt til å stemme. Og de klarer jo ikke å reparere disse hellene engang [på torget] [...] Men det som er, er at alt tar så lang tid, disse planene. Men det bør i alle fall være funksjonelt, og holdbart, sånn at det ikke ser ut som et helvete etter noen år.

(Alma, Hagegata 31)

Fordi Alma ofte bruker Tøyenbadet har hun også lest om et nytt badeland, som er en del av Tøyensatsingen:

Og badeland, det er jo flott det da, men jeg håper bare ikke at det blir så dyrt at vanlige folk ikke har råd til å dra dit. (Alma, Hagegata 31).

Alma tar opp en reell bekymring knyttet til endringene som skal skje på Tøyen, hvorvidt de nye fysiske aspektene ved Tøyensatsingen vil være tilgjengelig for alle eller bare noen, når de skal stå ferdig i 2018. En bekymring for ikke å lenger ha tilgang til de stedene man hadde tilgang til tidligere, blir også relevant i relasjon til utstøting som følge av at et område oppgraderes, som neste kapittel viser.

76

Erfaringene til Tiril, Mats og Alma kan tyde på at ikke alle beboere på Tøyen har kunnskap om hvilke endringer som planlegges for å løfte Tøyen. Riktignok stemmer det at Tøyen torg skal oppgraderes, og torget har fått flere nyetableringer som både Tiril og Mats beskriver. Flere av informantene sitter igjen med samme type opplevelse av at endringene som skjer i nabolaget i all hovedsak omhandler fysiske endringer på overflatenivå, og som tilfører torget ny næringsvirksomhet.