Kvalitativ forskning innebærer å forstå deltakernes perspektiv og praksis, og å utforske menneskelige prosesser i den konteksten de utfolder seg i (Postholm 2005). Gjennom å bruke kvalitative metoder i forskningsprosessen kan fortellinger fra Tøyen løftes frem og analyseres.
I følge Thagaard (2013) må forståelsen vi utvikler av datamaterialet gjennom
forskningsprosessen ses i sammenheng med forforståelsen forskeren bringer med seg inn i et prosjekt. Vi kan ikke beskrive og kategorisere et hendelsesforløp uten å samtidig tillegge hendelsene en mening. Forankring i vitenskapsteori påvirker hva vi ønsker svar på gjennom forskning og danner også et grunnlag for hvordan vi forstår verden. Innenfor
samfunnsforskningen fremstår kvalitativ og kvantitativ forskning som to vesentlige tenkemåter, hva Kuhn (1970) omtaler som paradigmer, når det gjelder hvordan man kan genere kunnskap om fenomener og hvordan de senere analyseres (Tjora 2012). Kuhn (1970) beskriver paradigmer som teorier som omfatter alle andre teorier, et utrykk for hvordan man oppfatter verden og hvordan man kan komme frem til ny kunnskap, teorier med ontologisk, epistemologisk og metodologisk innhold. Bruk av kvalitative og kvantitative metoder for å tilegne seg kunnskap er i prinsippet basert på ulik forskningslogikk, som har konsekvenser både for forskningsprosessen og hvordan resultatene av forskningen vurderes (Thagaard 2013). Å benytte seg av kvalitativ forskning innebærer en søken etter kontekstuelle
forklaringer og dyp forståelse av sosiale fenomener, gjennom "tykke beskrivelser" og fyldige data generert fra informantene (Kvale og Brinkmann 2009). Denne typen data kan oppnås gjennom en direkte relasjon til informantene, blant annet gjennom intervjuer. I følge Kvale og Brinkmann (s. 31) kan kvalitative metoders popularitet ses i sammenheng med en kvalitativ orientering, som innebærer at "prosesser og fenomener må beskrives før det kan utvikles
31 teorien om dem, forstås før de forklares, og ses som konkrete kvaliteter før de behandles som abstrakte kvantiteter". Med dette som utgangspunkt for en studie av kommunale beboeres opplevelse av Tøyen, vil kapittelet videre ta for seg hva slags implikasjoner dette har for feltarbeidet og analysen.
3.1.1 Etnografi
Denne oppgaven benytter seg av en etnografisk tilnærming til selve feltet som studeres og til datamaterialet som er hentet inn. Etnografi er en intersubjektiv form for kvalitativ forskning hvor forholdet mellom informant og forsker, respondent og mottaker, konstant blir forhandlet (Wolcott 2008). De engelske sosiologene Atkinson og Hammersley (1994, s. 248) presenterer fire ulike trekk ved etnografisk forskning som er relevant for feltarbeidet utført på Tøyen. For det første kjennetegnes etnografisk forskning av et sterkt fokus på selve utforskningen av et sosialt fenomen, fremfor å gå ut i felt for å teste forhåndsbestemte hypoteser. For det andre består ofte etnografisk forskning av å jobbe med det de omtaler som ustrukturerte data, som ikke har blitt kodet i form av et lukket sett med analytiske kategorier. Etnografisk forskning er i tillegg ofte forbeholdt studiet av et mindre antall, eller et enkelt case. Til slutt peker
Atkinson og Hammersley på at dataanalysen i etnografiske studier inneholder fortolkning av både mening og handlinger utført av dem vi studerer, hvorav sluttresultatet tar form som verbale beskrivelser og forklaringer. Etnografisk forskning har sitt utspring i antropologien (Wolcott 2008), men brukes også i andre grener av samfunnsvitenskapene. I følge Silverman (2011) kan studier innenfor "egen kultur" også forstås som etnografiske. All forskning, uavhengig av hvor, som anerkjenner et gjensidig forhold mellom teori og empiri og som innebærer observasjoner av hendelser og handlinger i deres naturlige settinger kan i følge Silverman kalles etnografisk. Som Thagaard (2013) påpeker, innebærer ofte studier innenfor forskerens kulturkrets en kombinasjon av å studere fremmede forhold og situasjoner forskeren kjenner fra før. Etnografisk forskning har som utgangspunkt at forskeren forsøker å møte feltet som studeres på en mest mulig åpen måte (Postholm 2005). Det betyr imidlertid ikke at man skal møte feltet med et "tomt" hode (Fettermann 1989), et krav som kan fremstå noe urealistisk, men at forkunnskaper om relevante teorier ikke skaper en forutinntatthet, men heller bidrar til å gjøre forskeren i bedre stand til å ta fatt på problemstillingen. Dette er også tilfellet for denne oppgavens utgangspunkt, ettersom teorier om gentrifisering og utstøting er noe jeg både hadde lest og skrevet om på forhånd.
32
Etnografi som metode er valgt på grunn av dens evne til å fange opp atferd og perspektiver til ulike aktører i den konteksten atferden og perspektivene utspiller seg. I følge Hammersley og Atkinson (2007) er grunnsteinen for å forstå kvalitativ samfunnsforskning erkjennelsen av at den samme forskningen alltid vil være en del av verdenen som studeres. På denne måten blir samfunnsforskning også en sosial aktivitet, hvor forskerens sosiale kompetanse spiller en viktig rolle. Disse egenskapene har implikasjoner for hvordan feltarbeidet på Tøyen er utført, og hvordan analysen er utviklet fra dataene.
3.1.2 Etnografi i byen
Jacobs (1993) peker på at kvalitative tilnærminger til studiet av byen lenge hadde en marginal og usikker status, men at teoretiske og metodologiske skifter med et mer kulturelt og
representasjonelt fokus har lagt grunnlag for bruk av kvalitative metoder for å utforske byers egenhet (s. 830). Etnografiske studier i urbane områder har imidlertid også vært en del av en lang forskningstradisjon, hvorav store deler av litteraturen har omhandlet amerikanske
forhold, blant annet gjennom forskningen utført av den såkalte Chicago-skolen (Ocejo 2013).
Chicago-skolen var en gruppe akademikere som i første halvdel av 1900-tallet forsøkte å utvikle strategier for systematisk å undersøke en rekke fenomener i byen. Sentralt i Chicago-skolens visjon er byen som en økologisk organisme hvor grupper av mennesker utvikler sin egen kultur basert på et avgrenset område de har til felles, eller hva som ellers ville blitt omtalt som et nabolag (Robbins 2005). Et av bidragene til denne skolen var overbevisningen om at sosiale fenomener må analyseres i konkret rom og tid. I hvilken grad byen former og blir formet av det urbane sosiale liv var et av de tidlige temaene amerikanske sosiologi forsøkte å utforske. I følge Ocejo (2013) kjennetegnes etnografiske studier utført i byer av et fokus på hvordan den urbane konteksten former menneskers liv. En konsekvens av dette er at det urbane liv får en større plass i analysen av datamaterialet, og det tas høyde for det urbane miljøet, ulikhet, kultur, byers politiske økonomi og mangfold. Byen som rammeverk for etnografiske studier påvirker også forskerens forståelse for feltet de studerer, fordi det samme rammeverket blir tiltenkt å være formende for menneskers liv. Som Ocejo, fremhever
Duneier, Kasinitz og Murphy (s. 7) viktigheten av å relatere deler av urbane fenomener til en større helhet, som beveger seg utenfor den lokale konteksten forskningen foregår. Disse forbindelsene bidrar til dataene som genereres i etnografisk forskningen er formet av en større kontekst, og funnene i denne oppgaven reflekterer dermed også de politiske og sosiale
kreftene som finner sted i Oslo. I denne oppgaven gjøres dette ved at kontekstuelle og
33 politiske forhold avgjørende for Tøyenløftet forstås som en større samfunnsmessig
sammenheng hvor informantene i Hagegata 30 og 31 gjør sine erfaringer og opplevelser.
3.1.3 Refleksivitet
Refleksivitet er et viktig begrep innenfor etnografisk forskning, og innebærer en
anerkjennelse av at vi deltar i den sosiale verdenen vi studerer (Hammersley og Atkinson 2007). Kvalitativ forskning omfatter ofte en deltagelse i det sosiale miljøet man studerer, i tillegg til en refleksjon rundt den samme deltagelsen. Refleksivitet har også implikasjoner for hvordan forskning praktiseres. Fremfor å fokusere på å minske eller eliminere de
påvirkningene forskeren kan ha på et felt, sier Hammersley og Atkinson at vi heller burde konsentrere oss om å forstå disse virkningene. En annen effekt av refleksivitet er at teoriene som brukes for å forklare datamaterialet også må knyttes til forskerens egne aktiviteter og benyttes til utvikling av videre forskningsstrategier. Dermed tar Hammersley og Atkinson tak i en av de største utfordringene ved å benytte seg av kvalitativ metode, å forstå hvordan dataene som samles inn påvirkes av relasjonen mellom forsker og informant. Den kvalitative forskningslogikken innebærer prinsippet om at det eksisterer et subjekt-subjekt-forhold mellom forsker og informant (Thagaard 2013, s. 19). Dermed påvirker både forsker og informant hva slags data som genereres. Som Thagaard poengterer betyr dette at måten forskeren blir oppfattet av informantene kan gi utslag i hvilke informasjon informanten er villig til å bidra med. Dermed må dataene i denne masteroppgaven også forstås som data generert i møte med meg, en ung kvinne med bosted på Grønland og en dialekt som avslører et annet hjemsted enn Oslo, med de begrensninger og muligheter et slikt møte kan skape.