Kvaliteten på en kvalitativ studie avhenger av hele forskningsprosessen. Den siste delen av dette kapittelet vil dermed ta for seg hvilke grep som er gjort for å sikre påliteligheten i forskningen. Silverman (2011) peker på at troverdighet er vesentlig når man vurderer forskningsarbeid og at reliabilitet og validitet er sentrale begrep når man diskuterer denne troverdigheten. Fordi reliabilitet og validitet ofte brukes i kvantitativ forskning, og dermed også måler kvaliteten på en annen type forskningslogikk, velger jeg i denne sammenheng å bruke begrepene troverdighet, bekreftbarhet og overførbarhet for å gjøre rede for forskningens kvalitet.
45
3.5.1 Troverdighet
Begrepet reliabilitet, eller troverdighet, knyttes til hvorvidt et forskningsprosjekt er utført på en pålitelig og tillitsvekkende måte (Thagaard 2013). Metodediskusjoner rundt forskningens troverdighet skal vise hva slags kvalitet dataene har, og dermed også verdien på resultatet. I kvantitative studier knyttes reliabilitet ofte til begrepet om repliserbarhet, hvorvidt en annen forsker med samme metode hadde kommet frem til det samme resultatet. I følge Thagaard er imidlertid spørsmålet om repliserbarhet ikke nødvendigvis relevant i kvalitativ forskning. I kvalitative studier må argumentasjonen for troverdighet inneholde en gjennomgang av hvordan dataene har blitt utviklet i løpet av forskningsprosessen. Man kan øke forskningens troverdighet gjennom å gjøre forskningsprosessen gjennomsiktig. Gjennom å beskrive forskningsprosessen på Tøyen, som blant annet valg av rekrutteringsstrategier og
intervjusituasjonen gjort rede for tidligere i kapittelet, i tillegg til en redegjørelse av hvilke teoretiske antagelser som ligger til grunn for datainnsamlingen, kan troverdigheten styrkes. På denne måten kan leseren, så godt det lar seg gjøre, vurdere forskningens troverdighet.
3.5.2 Bekreftbarhet
Bekreftbarhet knyttes til hvorvidt metoden som benyttes undersøker det dens intensjon er å undersøke (Postholm 2005). Dette innebærer at resultatene fra forskningen burde understøttes av annen forskning og at forskningsprosessen er gjort rede for. Relasjonen mellom forsker og informant påvirker resultatet av forskningen, og i følge Thagaard (2013) er det derfor viktig at forskeren reflekterer over egen posisjon i felten for å styrke forskningens bekreftbarhet. I følge Fetterman (1989) er deltagelse i felt over en lang tid og interaksjon med mennesker daglig, det som gir etnografisk forskning sin bekreftbarhet. Å etterstrebe forskningens bekreftbarhet må imidlertid ikke forveksles med søken etter en objektiv sannhet i
datamaterialet. Postholm (2005, s. 170) argumenterer for at hvorvidt utsagn i intervjuene er sanne eller falske ikke kan avgjøres innenfor et konstruktivistisk paradigme, fordi forskeren er ute etter "sannsynlig eller troverdig kunnskap". Å bruke ulike metoder, som intervjuer med beboere i kommunale leiligheter, observasjon ved arrangementer knyttet til områdeløftet og studiet av offentlige dokumenter som Tøyen-avtalen, kan bidra til å styrke forskningens bekreftbarhet.
46
3.5.3 Overførbarhet
Overførbarhet er knyttet til hvorvidt den teoretiske forståelsen knyttet til et gitt prosjekt kan settes i en videre sammenheng. Det stilles ofte spørsmål om hvorvidt funnene i kvalitative studier er generaliserbare som følge av få informanter (Kvale og Brinkmann 2009). Selv om denne studien har en induktiv og utforskende karakter, eksisterer det fortsatt en ambisjon om å kunne si noe som går utover selve studien. I følge Thagaard (2013, s. 210) er det i
kvalitative studier fortolkningen som gir grunnlag for overførbarhet, ikke beskrivelser av mønstre i dataene. Med andre ord er kontekstualisering viktigere enn generalisering. Begrepet analytisk generalisering er knyttet til en begrunnet vurdering av hvorvidt funnene fra en studie kan brukes som en rettesnor for hva som kommer til å skje i en annen situasjon (Kvale og Brinkmann 2009). Overførbarhet kan også knyttes til visse trekk ved utvalget (Thagaard 2013). Til tross for at utvalget består av elleve informanter, vil jeg likevel anta at fortellingene som kommer frem kan si noe om bomiljø, boligpreferanser og tilhørighet som kan være gjeldende i lignende boligtyper med samme type beboersammensetning og endringsprosesser, som i den undersøkte bydelen. Dermed kan studien ha en viss overførbarhet.
3.6 Oppsummering
Ved å benytte seg av kvalitative intervju som metode for å generere data, gis muligheten til å oppnå en større forståelse av de sosiale fenomenene man ønsker å studere på bakgrunn av fyldige data om mennesker og situasjoner. Gjennom å benytte seg av etnografi som
forskningsmetode, innebærer det også en anerkjennelse av at jeg som forsker er en del av den verdenen jeg studerer, og at datamaterialet fra intervjuene dermed påvirkes av relasjonen mellom forsker og informant. Utvalget i oppgaven består av elleve informanter med tidligere eller nåværende adresse i Hagegata 30 og 31. I tillegg har jeg vært til stede ved flere møter, markeringer og gatefester, samt studert dokumenter, politiske vedtak og hatt spontane samtaler med andre beboere, næringsdrivende og representanter fra kommune. Gjennom å aktivt oppfordre informanter til å tipse andre som kunne tenke seg å være med i utvalget, kan det tenkes at aspekter ved boligpreferanser og opplevelser ved Tøyen ikke har kommet frem av det genererte datamaterialet. Rekruttering innen eget nettverk kan føre til at én type fortelling ble fortalt. Når utgangspunktet for en kvalitativ studie er at man ønsker å løfte frem andres opplevelser og forestillinger, stiller det også visse krav til forskningsdesignet når det gjelder hensyn til anonymitet. Premiering av informanter ble brukt som metode for å skape et
47 mer representativt utvalg. Selv om det kan være lettere for rekrutteringen er ikke økonomiske intensiver i bytte mot informasjon uproblematisk. Mye av kritikken mot denne type metode for å tiltrekke seg informanter går ut på at man skaper et forskningsmiljø hvor de store og ressurssterke aktørene har de beste forutsetningene for å kunne generere nok forskningsdata (NSD 2009). Som masterstudent med begrenset tid til deltidsjobb kan ikke dette sies å være tilfellet. Jeg vurderte beløpet som såpass lavt at jeg ikke mente det ville gå ut over prinsippet om frivillig deltagelse. Det var heller aldri en planlagt del av feltarbeidet, snarere ble denne metoden brukt da jeg ble klar over at flere viktige aspekter ikke var samlet inn av det
eksisterende datamaterialet og fordi jeg var interessert i å utforske opplevelser hos mennesker som sjelden blir hørt på andre arenaer i samfunnet.
48
4 Forfall, oppgradering og Tøyen-avtalen
Da Tøyen-avtalen ble vedtatt i mai 2013 ble ikke bare Munchmuseets nye plassering i Bjørvika vedtatt, i tillegg ble det bestemt at byområdet Tøyen skulle bli gjenstand for et omfattende områdeløft, for å heve levekårene i området. Her ser jeg nærmere på bakgrunnen for det politiske vedtaket om å løfte Tøyen og hvordan det skal bidra til å gjøre Tøyen til et attraktivt sted å bo. Dessuten redegjøres det for de ulike punktene i Tøyen-avtalen som, på samme tid som den sikrer Munchmuseets plassering i Bjørvika, utgjør den helhetlige Tøyensatsingen. Områdeløft som byutviklingsstrategi på Tøyen presenteres, i tillegg til Arnsteins (1969) teoretisering av deltagelse og innbyggermedvirkning i byutviklingen.