Spørsmål:
«Blefjell sykehus i Telemark har søkt Helse-og omsorgsdepartementet om å bli nasjonalt kompetan-sesenter for lokalsykehusene (jf. brev fra sykehuset datert 14/6-07).
Hvordan vurderer statsråden ideen om et slikt kompetansesenter, og ser statsråden nytten av loka-liseringen av et slikt senter i Tinn kommune i tråd med søknaden fra Blefjell sykehus?»
Svar:
Lokalsykehus utgjør en viktig del av norsk helse-tjeneste. Regjeringens holdning er at ingen lokalsy-kehus skal legges ned, og at det desentraliserte syke-hustilbudet skal opprettholdes, jf. Soria Moria-erklæ-ringen. Regjeringen vil imidlertid fortsette arbeidet med en bedre arbeidsdeling mellom sykehus. I dette inngår arbeidet med å videreutvikle lokalsykehusene.
Departementet arbeider derfor med å følge opp rap-porten "Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en sam-let behandlingskjede", avgitt departementet i mars 2007. Oppfølgingen vil bli omtalt i revidert nasjonal-budsjett. Videre har jeg i høst fordelt 50 millioner kroner på en rekke prosjekter ved lokalsykehusene (jf. omtale under kap. 732, post 70 i St. prp. nr. 1 2007-2008). Det skal også jobbes langsiktig med ut-viklingen av lokalsykehusene. Et interdepartementalt utvalg skal bistå i dette arbeidet.
Det er etablert et eget system for opprettelse av nasjonale medisinske kompetansesentra. I dag finnes 47 slike sentra. Disse har som sin primære oppgave å drive forskning og kompetansespredning innenfor sitt felt. De regionale helseforetakene er ansvarlig for drift av nasjonale medisinske kompetansesentra i spesialisthelsetjenesten. I tråd med dette fremmes søknader om etablering om nasjonale medisinske kompetansesentra normalt av et regionalt helsefore-tak. Søknadene skal ifølge dagens regelverk vurderes av Sosial- og helsedirektoratet, som er departemen-tets faglige rådgiver, før beslutning i departementet.
Direktoratet skal innhente råd fra bl.a. de fire medi-sinske dekanene og fagdirektørene i de regionale hel-seforetakene, før det utformer sine vurderinger.
Helse- og omsorgsdepartementet arbeider for ti-den med å utforme et nytt og helhetlig styringssystem for høyspesialisert pasientbehandling og nasjonale kompetansesentra i spesialisthelsetjenesten. Både fordi det etablerte styringssystemet for de nasjonale kompetansesentrene i spesialisthelsetjenesten er oppe til vurdering, og fordi det ønskelige er at søkna-der om etablering av nye kompetansesentra i spesia-listhelsetjenesten kommer via de regionale helsefor-etakene, har departementet oversendt søknaden fra Blefjell sykehus og Tinn kommune om å bli nasjonalt kompetansesenter for lokalsykehusene, jfr. brev av 14. juni 2007, til Helse Sør-Øst RHF.
SPØRSMÅL NR. 16
Innlevert 2. oktober 2007 av stortingsrepresentant Kirsti Saxi
Besvart 9. oktober 2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad
Spørsmål:
«Ambulansetjenesten i Alta fikk i mars -07 god-kjenning fra Helse Finnmark om dekning av mer-kostnader til utvidet tilstedevakt, og har utvidet tilste-devakten i tråd med dette. Knapt et halvt år senere har Helse Finnmark ikke dekket merkostnadene for den tjenesten de selv har godkjent og bærer det økono-miske ansvaret for.
Hvordan vil statsråden bidra til at Helse Finn-mark overholder sine økonomiske forpliktelser over-for Ambulansetjenesten i Alta?»
Svar:
Jeg har vært i kontakt med Helse Nord RHF an-gående forholdet som tas opp i spørsmålet. Slik jeg forstår, er det inngått en skriftlig avtale mellom de to partene om leveranse av tjenester og økonomisk kompensasjon for dette. Imidlertid er det nå oppstått tvist mellom de to avtalepartene om forståelsen av avtalens innhold knyttet til enkelte merkostnader.
Det er Helse Finnmark HF og Ambulansetjenesten i Alta a/s som i første omgang må søke å komme til en omforent forståelse av avtalens innhold. Jeg vil be Helse Nord RHF følge opp saken dersom partene ikke innen kort tid kommer til enighet.
SPØRSMÅL NR. 17
Innlevert 2. oktober 2007 av stortingsrepresentant André Oktay Dahl Besvart 10. oktober 2007 av kunnskapsminister Øystein Djupedal
Spørsmål:
«Kan statsråden klargjøre hvorvidt et vedtak om å nekte LLH mulighet til å informere om homofili i skolen er i pakt med opplæringsloven og i hvilken grad den enkelte skoles ledelse og elevråd kan over-prøve et slikt vedtak?»
BEGRUNNELSE:
Forslaget til homoplan i Bergen skal behandles av bystyret 15. oktober, og i dag kom innstillingen fra komiteen for Finans, kultur og næring som har hatt ansvaret for å utarbeide planen.
I nesten 30 år har LLH, og de siste årene også Skeiv Ungdom, informert skoleklasser i ungdoms-trinnet om homofili. Dette var det også lagt opp til skulle fortsette som en del av homoplanen.
I komitéinnstillingen heter det:
"Skolens lærere og helsepersonell tillegges opp-gaven å undervise/gi informasjon innen de tema som angår homofili. Å la utvalgte organisasjoner enten ta del i undervisning eller utarbeide materiell omkring dette tema, kan ansees å være i konflikt med foreldre-retten."
På denne bakgrunn ber jeg herved statsråden av-klare hvorvidt dette er et vedtak som er forenlig med opplæringsloven.
Svar:
Læreplanene i Kunnskapsløftet fastsetter som kjent mål for opplæringen i de ulike fagene. Gjennom Kunnskapsløftet gis den enkelte skole stor grad av handlefrihet i forhold til hvordan de ulike tema i læ-replanen behandles og hvilke metoder som benyttes.
Opplæringsloven og læreplanene er likevel ikke til hinder for at en kommune som skoleeier legger førin-ger på innholdet i undervisningen i enkelte fag ved de ulike skolene i kommunen innenfor rammene av læ-replanen.
Når det gjelder temaet samliv, seksualitet og be-handling av tema som angår homofili er dette nedfelt som konkrete kompetansemål i flere fag. Blant annet er det i fagene naturfag, samfunnsfag og KRL nevnt flere kompetansemål knyttet til seksualitet og seksu-ell orientering. Elevene skal blant annet drøfte pro-blemstillinger knyttet til ulik seksuell orientering, samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i
seksu-ell orientering, samt reflektere over etiske spørsmål rundt heterofili og homofili.
Jeg synes det er positivt at organisasjoner med særlig kunnskap om og engasjement rundt viktige te-maer som homofili, kan bidra til at barn og unge blir informert om dette. Det bør i denne sammenheng nevnes at Skolenettet.no har egne sider knyttet til samliv og seksualitet hvor det blant annet finnes in-formasjon om ressursmiljøer og organisasjoner,
her-under LLH, som kan være verdifulle for skolene i un-dervisningen.
Avslutningsvis må det bemerkes at foreldreretten slik den fremkommer i barnelovgivningen og men-neskerettighetene ikke er til hinder for at slike orga-nisasjoner informerer elever om homofili i undervis-ningen eller utarbeider materiale til bruk i opplærin-gen.
SPØRSMÅL NR. 18
Innlevert 2. oktober 2007 av stortingsrepresentant Torbjørn Andersen Besvart 10. oktober 2007 av miljøvernminister Helen Bjørnøy
Spørsmål:
«Det er nå gjort kjent at EU ønsker å innføre be-grensninger for hvor stor andel av klimakvoter som kan kjøpes utenfor EU, ved at maks 10 pst. av kvote-ne kan kjøpes av land utenfor EU.
Med bakgrunn i endrede rammebetingelser, vil ministeren ta initiativ til ny gjennomgang av klimak-voteloven, med sikte på endring i prinsippet om å ikke tildele gratis kvoter til ny virksomhet?»
BEGRUNNELSE:
Norsk næringsliv ble stilt overfor svært strenge krav i forbindelse med vedtak om kvotelov somme-ren 2007, blant annet ved at ny virksomhet ikke får tildelt noen gratis kvoter, og må kjøpe alle. Regjerin-gen argumenterte da med at virksomhetene hadde an-ledning til å kjøpe store deler av kvotene rimelig fra land utenfor EU. Nå varsler EU at de ønsker å innføre en begrensing som tilsier at maks 10 pst. av kvotene kan kjøpes fra land utenfor EU.
Svar:
Regjeringen varslet i kvoteproposisjonen (St.prp nr. 66 (2006-2007)) at det var uavklart hvorvidt Nor-ge ville bli bundet av kvotedirektivets krav om å
tall-feste en begrensning på hvor mange kvoter bedrifte-ne kan bruke fra de prosjektbaserte kyotomekanis-mene Felles gjennomføring (JI) og Den grønne utvi-klingsmekanismen (CDM). Jeg redegjorde i Stortin-gets EØS-utvalg 24. september for at Regjeringen vil sette et slikt tak. Bruk av JI og CDM er viktig for å bidra til overføring av teknologi og finansielle ressur-ser og som et incentiv til investering i utslippsreduse-rende prosjekter i utviklingsland. Det er også grun-nen til at EU har gitt en mulighet til bruk av slike kvo-ter også i ETS. Men Regjeringen har kommet til den erkjennelse at en ubegrenset adgang til bruk av slike mekanismer vil kunne bidra til å undergrave integri-teten til ETS. Ubegrenset adgang ville blant annet i prinsippet bidratt til å trekke kvoteprisen i ETS ned, og at det blir gjort færre tiltak i Europa. I tillegg kom-mer at EUs medlemsland vanskelig vil kunne aksep-tere at bedrifter i Norge gis en større mulighet til å bruke slike mekanismer enn det deres egne bedrifter kan.
Det er i klimakvoteloven tatt høyde for en slik be-slutning gjennom en forskriftshjemmel. Et utkast til forskrift med et forslag til hvordan taket på bedrifte-nes bruk av disse mekanismene skal operasjonalise-res vil bli sendt på høring når Regjeringen har fattet beslutning saken.
SPØRSMÅL NR. 19
Innlevert 2. oktober 2007 av stortingsrepresentant Torbjørn Andersen Besvart 10. oktober 2007 av olje- og energiminister Åslaug Haga
Spørsmål:
«Etter nyutnevnelsen har ministeren vært høyt på banen og lovet "tidenes satsning på fornybar energi"
- omtrent de samme ordene som sin forgjenger brukte før ny støtteordning for fornybar energi ble lansert.
Støtteordningen ble slaktet fra "alle" hold.
Er det slik å forstå at man nå vil jobbe for å inn-føre en bedre ordning for fornybar energi enn den som ble lansert nylig, og vil det i den sammenheng være aktuelt å opprette ny kontakt med Sverige på dette området?»
Svar:
Det legges opp til en sterk økning i satsingen på energiomleggingstiltak i regi av Enova i 2008. For-slaget i statsbudsjettet betyr en samlet ramme for 2008 på om lag 1 450 mill. kroner. Dette er en økning på om lag 660 mill. kroner i forhold til 2007.
Den økte økonomiske rammen gir grunnlag for å styrke satsingen på alle områdene innen fornybar energi. Høsten 2007 skal Olje- og energidepartemen-tet inngå en ny avtale med Enova med et nytt ambisi-øst resultatmål. Satsingen rettet mot husholdningene
vil bli styrket og det skal etableres en egen støtteord-ning til investeringer i infrastruktur for fjernvarme.
En langsiktig oppbygging av infrastruktur for fjern-varme legger forholdene til rette for økt bruk av bio-energi, avfall, spillvarme og andre miljøvennlige energiressurser. Tiltakene vil være viktige for å få til utskifting av oljekjeler.
Regjeringen har vedtatt å innføre en støtteord-ning for fornybar elektrisitet, jf. St.meld. nr. 11 (2006-2007) om støtteordningen for elektrisitetspro-duksjon fra fornybare energikilder. Støtteordningen er forutsigbar og gir investorene sikkerhet for at pro-sjekter som inngår kontrakt med Enova får støtte for produksjonen over 15 år. I budsjettet for 2008 er det foreslått en ramme for ordningen på 630 mill. kroner.
Det tas sikte på at ordningen skal tre i kraft 1. ja-nuar 2008. Olje- og energidepartementet vil vurdere ordningen i lys av utviklingen i markedet, jf. St.meld.
nr. 11 (2006-2007). Eventuelle justeringer i ordnin-gen vil da gjelde for kraftproduksjon fra anlegg som bygges etter at endringer i ordningen er vedtatt. Olje-og energidepartementet vil følge nøye med på hvil-ken effekt ordningen har.
SPØRSMÅL NR. 20
Innlevert 2. oktober 2007 av stortingsrepresentant Dagrun Eriksen Besvart 10. oktober 2007 av kunnskapsminister Øystein Djupedal
Spørsmål:
«Vil statsråden innføre overgangsordninger slik at fordypningspoengene elever som avslutter skole-gangen 2008 har fått, vil telle med i opptak på høyere utdanning selv om de først starter etter 2009?»
BEGRUNNELSE:
Fra og med 2009 blir inntaksreglene for høyere studier endret ved at fordypningspoengene fra vide-regående skole ikke lenger vil være tellende. Samti-dig har årets kull i 2. klasse valgt fordypningsfag med den tro at de til sammen kunne samle 4 fordypnings-poeng ved å fordype seg i forskjellige fag. Siden dis-se nå ikke vil telle, vil det kunne få følger ved søknad
om opptak på høyere studier hvis en velger å vente ett eller flere år med å starte på høyere studier. Det bør derfor være en overgangsordninger for årets kull.
Svar:
Etter dagens regelverk kan det, ved opptak til høyere utdanning, gis inntil fire fordypningspoeng for fag fra videregående opplæring utover den obli-gatoriske fordypningen i ett fag. I de nye opptaksre-glene til høyere utdanning som ble vedtatt 31. januar 2007 er ikke disse reglene om tildeling av fordyp-ningspoeng videreført. De nye reglene gjelder fra og med opptaket til høyere utdanning høsten 2009, dvs.
at fra dette tidspunktet skal ingen få tildelt
fordyp-ningspoeng ved søkning om opptak til høyere utdan-ning. Under høringen av forslaget til nye opptaksre-gler høsten 2006 kom det ikke vesentlige innvendin-ger til de nye reglene.
Hovedhensikten med nåværende bestemmelse om tildeling av fordypningspoeng har vært å påvirke ungdom på studieforberedende tilbud innen videre-gående opplæring til å velge flere enn ett studieret-ningsfag med stort timeomfang framfor å velge man-ge og små valgfag. Ved innførinman-gen av Kunnskaps-løftet ble kravet til faglig fordypning i videregående opplæring vesentlig skjerpet. I Kunnskapsløftet må alle elever i studieforberedende utdanningsprogram ha minst to fordypningsfag fra eget programområde.
Dette var hovedårsaken til at vi ikke så behovet eller nytten av å fortsatt tildele fordypningspoeng ved søk-ning om opptak til høyere utdansøk-ning.
Jeg er enig med representanten Eriksen i at det er viktig at søkere til høyere utdanning behandles likt.
Det er alltid en utfordring å få dette best mulig til ved innføringen av nytt regelverk. Ved innføringen av de nye opptaksreglene til høyere utdanning har jeg vært opptatt av at vi får overgangsregler mellom gammelt og nytt regelverk som gjør at søkere som avslutter sin
videregående opplæring i Reform 94 behandles så likt som mulig med søkere som fullfører sin videre-gående opplæring i Kunnskapsløftet. På denne bak-grunn er det ikke rimelig at det ved opptak til høyere utdanning høsten 2009 eller seinere tildeles fordyp-ningspoeng til personer med videregående opplæring i Reform 94 siden ingen søkere fra Kunnskapsløftet vil få slike fordypningspoeng.
Det jeg imidlertid har besluttet er at søkere med avsluttet videregående opplæring i Reform 94 skal kunne beholde sine nåværende muligheter til oppar-beiding av realfagspoeng og tilleggsfag også ut over de ordinære tre år til fullføring av videregående opp-læring når de søker høyere utdanning høsten 2009 el-ler seinere. Denne muligheten vil gjelde så lenge sø-keren ikke er eldre enn 21 år, og innenfor den total-ramme for realfagspoeng som gjelder fra og med 2009.
Jeg føler meg overbevist om at de samla over-gangsbestemmelsene vi har fastsatt for søkere til høyere utdanning fra høsten 2009 og seinere, nå er de som gir de mest rettferdige konkurranseforhold mel-lom søkere til høyere utdanning enten de har "gam-mel" eller "ny" videregående opplæring.
SPØRSMÅL NR. 21
Innlevert 2. oktober 2007 av stortingsrepresentant Arne Sortevik