Spørsmål:
«De siste 16 årene har folketallet i 26 fjellkom-muner i innlandet gått ned med 5. 500 personer. Det forteller at vi må føre en offensiv distriktspolitikk som har en klar fokus på hvordan vi kan stoppe denne utviklingen. Det har vært mye fokus på kystpolitikk og nordområda våre. Nå bør en også i større grad ha oppmerksomhet på innlandets utfordringer.
Vil statsråden vurdere å legge fram en egen "Inn-landsmelding" som også har i seg fjellkommunenes og andre regioners spesielle utfordringer?»
BEGRUNNELSE:
Innlandet er neppe noe entydig begrep. Om vi bare holder oss til fylkene Hedmark og Oppland, ser vi mangfoldet med tilflyttingsområder i sørlige deler, de utfordringene det medfører med hensyn til sam-ferdsel, barnehageutbygging, skoletilbud osv. I mot-satt retning har vi Valdres, Gudbrandsdalen og Øst-erdalen der de ofte sliter med fraflytting og skjev al-dersfordeling. En stortingsmelding må derfor inne-holde en analyse og beskrivelse av disse forskjellige områdene. Det er behov for å se på dagens virkemid-delbruk, hvordan er effekten og hva andre tiltak må til. Det er åpenbart at gode kommunikasjoner, både fysisk transport og elektronisk kommunikasjon er av-gjørende rammebetingelser. Det gjelder over hele innlandet. Men de såkalte fjellkommunene har stor avstandsulempe. I flere år har 26 innlandskommuner arbeidet med å utforme en egen politikk for fjellregi-onene. 15 av kommunene ligger i Oppland, 10 i Hed-mark og en i Sør-Trøndelag. Felles for alle er at de ligger sentralt i Sør-Norge, men har stor avstand fra vekstområdene i Oslo og Trondheim. Og de ligger langt fra fylkessentrene. De har gode kvaliteter i sto-re naturområder, lite forusto-rensing, trygge oppvekstvil-kår og sterke kulturtradisjoner. Men de har et tradi-sjonelt næringsliv og en dramatisk nedgang i folke-tallet. Konklusjonen er at distriktspolitikken så langt ikke har løst de utfordringene som fjellregionen står overfor og dette gir stadig større ubalanse.
Kysten og Nord-Norge har fisk og olje, og det har vært en berettiget fokus på hvordan naturressursene skal forvaltes og utnyttes for å sikre verdiskaping og bosetting. Jeg våger den påstand at innlandet har kommet litt i skyggen av dette. Innlandet har skog og landbruk og et stort utviklingspotensial for reiseliv, industri og nye næringer som kulturbasert næringsut-vikling og annet. Jeg mener at en innlandsmelding som da også må innholde en klar tiltakspakke, kan
bi-dra til at dette potensialet blir utnyttet både i Mjøs-re-gionen, andre mer sentrale områder og i utkantene.
Det er lett å betrakte Hedmark og Oppland som sentrale områder, men her er store avstander og for-skjeller. Det er derfor litt uforståelig for disse to fyl-kene når for eks. Oppland har fått 61 mill. kr. i regi-onale utviklingsmidler på statsbudsjettet for 2008 når f. eks. Nord-Trøndelag som er direkte sammenlign-bar med Oppland, får 93 mill. kr. Selv Hordaland, som ligger i et kraftig vekstområde, får mer enn inn-landsfylkene. Og Nordland får over fire ganger mer enn Oppland.
Fylkeskommunen har et stort ansvar som regio-nal utviklingsaktør, kommunene har selv et stort an-svar, det samme gjelder næringslivet og utdannings-institusjonene. Mye grunnlagsmateriale er også utar-beidd av fylkeskommunene og kommunene. Fjell-kommunene har f. eks. utarbeidd et "dokument for fjellpolitikk" som beskriver klart mulighetene for å snu utviklingen og skape vekst. En stortingsmelding for innlandet vil kunne trekke opp en samordna of-fensiv statlig politikk for disse områdene.
Svar:
Regjeringen er i ferd med å gjennomføre et dis-triktspolitisk løft, der mange sektorer og departemen-ter har ansvar for å bidra. Målet er å gi folk reell valgfrihet i hvor de vil bo, og legge grunnlaget for å ta hele landet i bruk. Dette krever en bred og helhetlig tilnærming, slik vi har lagt til grunn i St.meld. nr. 21 (2005-2006), Hjarte for heile landet. Denne meldin-gen er Regjerinmeldin-gens handlingsprogram for fireårspe-rioden. "Heile landet" innebærer at vi er opptatt av å møte utfordringer og se muligheter i alle deler av lan-det, og i alle typer regioner. Til grunn for politikken ligger en forståelse av at mange utfordringer er felles for hele Distrikts-Norge, men at det også er ulikheter som krever en differensiert tilnærming og spesiell innsats. Ett eksempel er store omstillingsutfordringer i sårbare samfunn, hvor Regjeringen har definert kri-terier for ekstraordinære, statlige omstillingstiltak.
Mangfoldet av utfordringer og muligheter i ulike deler av landet betyr at vi må ha et geografisk per-spektiv i all politikk. Det betyr også at vi trenger ster-ke lokale og regionale politisster-ke nivå som vi kan sam-handle med, for å tilpasse og utfylle den statlige inn-satsen. Regjeringen er i en kontinuerlig dialog med fylkeskommunene om aktuelle utfordringer, strategi-er og tiltak, og brukstrategi-er de innspill som kommstrategi-er fra re-gionale aktører aktivt i oppfølgingen av St.meld. nr.
21 (2005-2006) og for å utvikle distrikts- og regio-nalpolitikken videre.
Fjellpolitikk er tatt opp som et eget tema i Soria Moria-erklæringen og i St.meld. nr. 21 (2005-2006) Hjarte for heile landet. Dette med bakgrunn i de ut-fordringer som også er nevnt i begrunnelsen for spørsmålet som er stilt. Regjeringen ser derfor ikke at det er behov for en ny stortingsmelding om innlandet og fjellregionene. I stedet er Regjeringen opptatt av hvordan vi fra nasjonalt, regionalt og lokalt hold kan samarbeide, både om å møte utfordringene, og om å ta i bruk de store mulighetene og ressursene som fins i innlandet og fjellregionene.
Det er gjennom helhetlige, brede og langsiktige tiltak at en kan oppnå resultater som varer. Det aller viktigste for innlandet og fjellregionene er at Regje-ringen har gjeninnført den differensierte arbeidsgi-veravgiften, gjennomført en betydelig styrking av kommuneøkonomien, økt midlene til regional utvik-ling og styrket den generelle landbruks- og nærings-politikken. Styrkingen av kommuneøkonomien betyr blant annet at kommunene står bedre rustet til å kun-ne ta tak i lokalsamfunnsutvikling, næringsutvikling og å utvikle attraktive steder.
Fordelingen mellom fylkeskommunene av regio-nale utviklingsmidler, over budsjettet til Kommunal-og regionaldepartementet, er i stor grad basert på fol-ketallet i kommunene innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Videre vektes folketallet i forhold til hvilken sone i virkeområdet kommunene ligger i.
Inndelingen av kommuner i virkeområdet, og i de ulike sonene innenfor virkeområdet, er basert på in-dikatorer for arbeidsmarked, demografi, geografi og levekår. Disse er samlet i en distriktsindeks som et ut-trykk for utfordringene i de ulike kommunene. Dis-triktsindeksen og andre analyser viser at behovet ikke kan sies å være større i Innlandet enn i fylkene du sammenlikner med. Når Hordaland og Nord-Trønde-lag får mer midler enn Oppland, så er det et uttrykk for at kommunene innenfor det distriktspolitiske vir-keområdet i de to fylkene til sammen har en større be-folkning enn i tilsvarende områder i Oppland.
Samtidig er det verdt å merke seg at staten i til-legg har gitt støtte til et Norwegian Centre of Exper-tice (NCE) for Lettvektsmaterialer på Raufoss, og til drift av Inkubator på Lillehammer med betydning også for de indre delene av fylket.
Regjeringen er av den oppfatning at kommuner og fylkeskommuner kan arbeide mer målrettet med mange av de utfordringer som finnes lokalt og regio-nalt enn det staten kan. Samtidig ser vi at det på noen områder er behov for at nasjonale myndigheter bidrar spesielt. Regjeringen har fått mange gode innspill fra regionalt og lokalt nivå i innlandet og fjellregionene, og det er allerede tatt flere nye initiativ i både Land-bruks- og matdepartementet, Miljøverndepartemen-tet og Kommunal- og regionaldepartemenMiljøverndepartemen-tet som bygger opp om de regionale innspillene.
Regjeringen har diskutert utfordringer i ulike sår-bare områder ved flere anledninger i Regjeringsut-valget for distrikts- og regionalpolitikk. Utgangs-punktet for diskusjonene er at dette er felles utfor-dringer som treffer flere departementer og sektorom-råder. Foreløpig er det avdekket at det skjer mye po-sitivt innenfor de ulike sektorområdene som kan knyttes til fjellregioner og Innlandet. Dette skjer for eksempel gjennom verdiskapingsprogram innenfor Landbruks- og matdepartementets ansvarsområde og innenfor kulturminnesektoren. Ellers er det også en rekke tiltak innenfor satsingsområdene kulturbasert næringsutvikling og småsamfunns som har sitt fokus i Innlandet.
Regjeringen erkjenner samtidig at det er behov for å utvikle det tverrdepartementale samarbeidet i forhold til fjellregionene og Innlandet. Dette gjelder særlig i forhold til å utvikle de mulighetene som lig-ger innenfor temaet bruk og vern. Her pågår det pro-sesser i Regjeringsutvalget for distrikts- og regional-politikk for å komme fram til bedre grep, for å utløse de store ressursene og mulighetene som ligger i nor-ske fjellområder. Dette vil vi komme konkret tilbake til senere.
Jeg mener at Regjeringens langsiktige, helhetlige og brede grep om distrikts- og regionalpolitikken er en mer effektiv arbeidsform enn mer avgrensede og korte satsinger/tiltakspakker. Det er tunge utvi-klingstrekk som har pågått over flere tiår vi forsøker å snu. Vi er likevel enige om at det langsiktige målet for distrikts- og regionalpolitikken er vekst og fram-gang for de ulike delene av landet, og håper derfor på et fruktbart samarbeid i tiden framover om dette am-bisiøse målet.
SPØRSMÅL NR. 66
Innlevert 15. oktober 2007 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 22. oktober 2007 av olje- og energiminister Åslaug Haga
Spørsmål:
«Miljøvernminister Bjørnøy advarte 1.10. 07 mot å fremme kjernekraft. Hun sier kjernekraft ikke er en bærekraftig løsning på klimaproblemene. Hun tar in-gen forbehold om utvikling av ny, bedre kjernekraft-teknologi for å styrke sikkerhet og miljø. Dette skjer samtidig som regjeringens Thoriumutvalg er i arbeid, og samtidig som Regjeringen lar Statkraft se på Tho-rium som energikilde.
Representerer miljøvernministerens uttalelse Re-gjeringens syn i denne saken?»
BEGRUNNELSE:
Se miljøvernministerens pressemelding 01.10.07
Svar:
Thoriumutvalget ble nedsatt av Olje- og energi-departementet for å etablere et best mulig fakta-grunnlag rundt muligheter og risiko ved bruk av tho-rium til energiproduksjon på lang sikt. Jeg vil avven-te utvalgets rapport og konklusjoner før det tas en be-slutning om hvordan utvalgets arbeid bør følges opp.
Statkraft opplyser at de som ledd i sitt arbeid om å holde seg oppdatert om nye teknologier også ser på thorium. Utover det har Statkraft, etter det jeg er kjent med, p.t. ikke noen særskilt satsing på thorium.
SPØRSMÅL NR. 67
Innlevert 16. oktober 2007 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 31. oktober 2007 av kultur- og kirkeminister Trond Giske
Spørsmål:
«På hvilken måte vil statsråden sikre ytringsfri-heten for fagpersoner og øvrige ansatte ved Nasjonal-museet?»
BEGRUNNELSE:
Gjennom flere medieoppslag den siste tiden - se-nest i Aftenposten 12. oktober 2007 - har debatten om ytringsfrihet ved Nasjonalmuseet blitt løftet i det offentlige rom.
Svar:
Alle viktige samfunnsinstitusjoner vil ha behov for å gå gjennom og trekke opp retningslinjer for in-stitusjonens utadrettede arbeid.
Nasjonalmuseet er - som de fleste museer - orga-nisert som en stiftelse, og som selvstendig institusjon tilligger det museet selv å fastsette slike retningslin-jer. Det er et innarbeidet prinsipp i norsk kulturpoli-tikk at institusjonene i kulturlivet har stor faglig og organisatorisk frihet. Jeg har tillit til at museet vil ut-forme en god kommunikasjonsstrategi som ivaretar de ansattes rettigheter i forhold til ytringsfrihet.
SPØRSMÅL NR. 68
Innlevert 16. oktober 2007 av stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos