SPØRSMÅL NR. 161
Innlevert 5. november 2007 av stortingsrepresentant Torbjørn Hansen
for-hold til sammenlignbare selskaper må det tas hensyn til selskapsspesifikke forhold i perioden. Det gir lite mening å sammenlikne relativ utvikling mellom sel-skaper som ikke er identiske og ikke handles i de
samme markeder. Jeg kan ikke se at noen hittil har lagt fram konkret materiale som gir grunnlag for å slå fast noen rabatt som skyldes statlig eierskap.
SPØRSMÅL NR. 162
Innlevert 5. november 2007 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 12. november 2007 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen
Spørsmål:
«Jeg viser til svar på spørsmål 73 og 111 (2007-2008). I svar på spørsmål 111 opplyser statsrå-den:"Mitt svar på spørsmål nr. 73 (2007-2008) var basert på opplysninger innhentet fra Kystverket i sa-kens anledning. Kystverket har i etterkant korrigert sine opplysninger. På grunn av dette ga jeg derfor opplysninger i mitt svar på spørsmål nr. 73 (2007-2008) som det ikke fullt ut er dekning for."
Hvilke konsekvenser får dette for Kystverkets le-delse?»
BEGRUNNELSE:
Det er heldigvis svært sjelden en offentlig fagetat feilinformerer fagstatsråd i forbindelse med svar som skal gis på spørsmål som stilles fra Stortinget.
Saken er alvorlig; og jeg går ut fra at statsråden følger opp dette overfor Kystverkets på en tydelig måte.
For øvrig har jeg også merket meg følgende i sva-ret på spørsmål 111:
"Jeg vil sørge for at det iverksettes en evaluering etter Server-aksjonen i tråd med det svaret jeg ga på spørsmål nr. 73. Jeg har hele tiden forutsatt at det i den forbindelse skal benyttes en uavhengig, ekstern kon-sulent, og at evalueringen også skal omfatte den sam-lede håndteringen av den oppståtte situasjonen, ak-sjonsledelsen, den påfølgende strandrensningen og spørsmål knyttet til økonomisk rolleblanding og habi-litet."
Jeg er glad for at slik evaluering vil skje gjennom bruk av uavhengig faginstans; og forutsetter tilbake-melding til Stortinget på egnet måte.
Svar:
Det er viktig at de opplysninger departementet mottar fra en fagetat er fullstendige og kvalitetssikre-de. Dette gjelder spesielt når opplysningene skal bru-kes i dokumenter og svar til Stortinget for å sikre at de forhold som Stortinget stiller spørsmål om blir best mulig opplyst. Dette er presisert overfor Kyst-verket, og jeg har tillit til at dette blir fulgt opp for fremtiden.
SPØRSMÅL NR. 163
Innlevert 5. november 2007 av stortingsrepresentant Erna Solberg Besvart 12. november 2007 av utenriksminister Jonas Gahr Støre
Spørsmål:
«Vil den norske regjering ta internasjonale initia-tiv for eksempel i FN-systemet for å få spørsmål knyttet til dalitenes (kasteløse i India) sin situasjon på en internasjonal dagsorden som menneskerettighets-brudd, og på hvilken måte?»
BEGRUNNELSE:
Raftoprisen ble i år gitt til NCDHR (The National Campaign on Dalit Human Rights). Organisasjonen arbeider for bedre menneskerettigheter og liv for In-dias mange kasteløse. Dessverre var det ingen i Uten-riksdepartementets politiske ledelse som hadde
mu-lighet til å møte representantene fra organisasjonen da de var her i forrige uke. Deler av utenrikskomiteen hadde mulighet, og et vesentlig ønske fra organisa-sjonen var norsk hjelp til å få satt dalitenes situasjon, volden og menneskerettighetsbruddene de møter på den internasjonale dagsorden.
Organisasjonen har bl.a. for eksempel å få FNs CERD til å ha fokus på saken, Indias regjering har motsatt seg dette. Det er derfor interessant å vite hva den norske posisjonen er til dette, og om det er andre initiativ Regjeringen kan tenke seg å ta.
I lys av statsrådens svar på skriftlig spørsmål nr.
49 fra stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen om å ta opp dalitenes sak med Indias finansminister, er det særlig viktig å få vite om Regjeringen mener dette er en sak også i internasjonale organer. I svaret gir statsråden uttrykk for en positiv beskrivelse av In-dias myndigheters politikk overfor dalitene.
Jeg vil få understreke at nasjonalt lovverk i man-ge land er ikke ensbetydende med at menneskerettig-heter ikke brytes, og at de rapportert dalitenes egne og andre organisasjoner har gjort av situasjonen for dalitene så langt fra tyder på at ord og handling hen-ger sammen, og i praksis er mange daliter rettsløse.
Svar:
Dalitenes situasjon i India er eksempel på en gruppe mennesker som, med grunnlag i eldgamle strukturer og tradisjoner, ekskluderes og utsettes for brutale overgrep. Selv om den indiske grunnloven forbyr diskriminering på bakgrunn av kaste, er det en kjensgjerning at dalitene holdes nede og kontrolleres ved hjelp av uformelle sanksjonsmetoder.
Indiske myndigheter har tatt omfattende grep for å forbedre dalitenes stilling i samfunnet, men det må dyptgripende holdningsendringer til. Derfor er inter-nasjonal oppmerksomhet viktig, og derfor var det gledelig at årets Raftopris ble gitt til The National Campaign for Dalit Human Rights (NCHDHR). Et bredt folkelig engasjement er et nødvendig supple-ment til offentlige myndigheters innsats. Prisen er en viktig oppmuntring til alle som arbeider for å bedre dalitenes situasjon.
Jeg vil understreke at regjeringen tar sterk av-stand fra diskriminering - om det er på bakgrunn av kjønn, etnisitet, religion eller kaste. Vi gir uttrykk for dette i mange sammenhenger, også i FN. FNs Men-neskerettighetskerklæring og Konvensjonen for av-skaffelse av rasediskriminering, som India har til-trådt, inneholder et klart forbud mot diskriminering.
Vi mener at kastetilhørighet omfattes av disse diskri-mineringsforbudene.
Norge vil fortsette å arbeide mot urettmessig for-skjellsbehandling av utsatte grupper i alle relevante sammenhenger. Samtidig er det viktig for oss å ta ut-gangspunkt i det eksisterende multilaterale ramme-verket og bidra til å gjøre dette mest mulig operativt.
Derfor har Norge vært en aktiv bidragsyter i ar-beidet med å etablere det nye Menneskerettighetsrå-det. Ett element i rådets arbeid skal være at alle med-lemslandene gjennomgåes jevnlig for å kartlegge om de overholder sine menneskerettslige forpliktelser.
India skal være blant de første landene som vil bli vurdert i 2008. Vår anbefaling er derfor at NCDHR benytter sin mulighet til å påvirke dette arbeidet.
SPØRSMÅL NR. 164
Innlevert 6. november 2007 av stortingsrepresentant Vigdis Giltun Besvart 14. november 2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad
Spørsmål:
«Miljøverndepartementet har ikke funnet grunn til å omgjøre Riksantikvarens vedtak om midlertidig fredning av Halden sykehus. Dette berører tilbudet til pasienter med psykiske lidelser i Østfold.
Kan statsråden svare på om de ubesatte psykia-triske legestillingen i sykehuset Østfold nå er besatt, og også orientere om hva som nå vil skje med tilbudet til denne pasientgruppen på kort og lang sikt?»
BEGRUNNELSE:
Nå som Miljøverndepartementets vedtak forelig-ger vil jeg anta at dette får følforelig-ger for ferdigstillelsen av den psykiatriske avdelingen i Halden. Jeg mener nå det er viktig å få klarhet i hva dette vil bety av ut-settelser, eller om det må gjøres endringer som med-fører at de planlagte avdelingene ikke blir opprettet.
Tilbudet til dem som har spiseforstyrrelser har blitt tatt opp ved flere anledninger, da mange frykter at til-budet blir svekket og ikke styrket slik det burde bli.
Tidligere i år var det også mange ubesatte lege- og psykologspesialiststillinger innenfor Sykehuset Øst-fold. 7. mars i år svarte statsråden på vegne av Syke-huset Østfold at disse stillingene skulle være på plass i løpet av året. Spørsmålet jeg stiller omfatter derfor både den fysisk plassering av psykiatritilbudene på kort og lengre sikt, men også hvordan situasjonen nå er når det gjelder spesialiststillingene når det gjelder leger og psykologer.
Svar:
I spørsmålet om psykiatristillinger viser repre-sentanten til muntlig spørretime 7. mars d.å. der jeg redegjorde for sykehuset Østfold HF sitt rekrutte-ringsprogram for å få på plass nok psykiatrikompe-tanse ved foretakets ulike tilbud innen psykisk helse-vern. Jeg sa den gangen at Helse Sør-Øst RHF hadde informert meg om at de regnet med at de fleste ube-satte stillingene ved Sykehuset Østfold RHF ville være dekket i løpet av året.
Helse Sør-Øst RHF har informert meg om at det per i dag er i bruk 72 av 81 stillingshjemler for leger/
legespesialist i psykisk helsevern ved Sykehuset Øst-fold HF. De ubesatte stillingene er jevnt fordelt mel-lom enhetene for å sikre forsvarlig drift. Helse Sør-Øst RHF opplyser at de vurderer at Sykehuset Sør- Øst-fold HF har en god dekning av spesialister innen psy-kisk helsevern. Jeg vil likevel poengtere at rekrutte-ring av spesialister alltid vil være en kontinuerlig prosess, som vil være særlig utfordrende innenfor et felt som psykisk helsevern, der behandlingskapasite-ten er mer enn doblet på åtte år.
Videre tas spørsmålet om konsekvenser av at Miljøverndepartementet opprettholdt det midlertidi-ge fredningsvedtaket av gamle Halden sykehus opp, og hvilke konsekvenser dette vil kunne få for behand-lingstilbudet på kort og lang sikt.
Helse Sør-Øst RHF har informert meg om at pla-nene for Haldenklinikken er ombygging for en sam-lokalisering av dag- og døgntilbud innen psykisk
hel-severn som i dag er lokalisert til Halden og Sarpsborg spredt på ulike lokaler, samt sosialmedisinsk senter for Halden og enhet for spiseforstyrrelser. Det er i til-legg planlagt et distriktsmedisinsk senter, laborato-rie- og røntgentjenester samt kommunal legevakt i lokalene. Helse Sør- Øst RHF opplyser at de vurderer at en samlokalisering av disse ulike enhetene/ tjenes-tene vil gi helseforetaket mer robuste og rekrutte-ringsfremmende fagmiljø, som igjen vil ha betydning for aktivitetsnivå og kvalitet. Helse Sør- Øst informe-rer videre om at konsekvensene av den forsinkelsen som nå har oppstått i hovedsak dreier seg om at man ikke får hentet ut de positive effekter som man forut-setter at en samlokalisering i Haldenklinikken vil re-presentere. Helse Sør-Øst RHF forsikrer imidlertid at inntil alt er på plass, vil pasientene få et ordinært be-handlingstilbud innenfor de enheter som finnes i dag inkludert pasienter med spiseforstyrrelser som tren-ger døgnbehandling.
Helse Sør-Øst RHF opplyser at Riksantikvarens midlertidige fredning av Halden sykehus og Miljø-verndepartementets avvisning av Sykehuset Østfolds klage på fredningsvedtaket, innebærer at videre framdrift i byggesaken må gjennomføres i samarbei-de med Riksantikvaren. Sykehuset Østfold vil sammen med Riksantikvaren gå gjennom det gjen-stående av byggeprosjektet for å skaffe full oversikt, der formålet er å komme fram til løsninger som er til-fredsstillende for de framtidige brukerne og som samtidig ivaretar verneinteressene.
Helse Sør-Øst RHF har forsikret meg om at den-ne prosessen blir gitt høy prioritet fra sykehusets si-de, og Miljøverndepartementet har også oppfordret Riksantikvaren til å prioritere dialogen med tiltaks-haver.
Jeg har bedt Helse Sør-Øst RHF om å orientere departementet om resultatet av dialogen mellom Riksantikvaren og Sykehuset Østfold HF. Jeg vil for-sikre meg om at det er god oppfølging for at prosjek-tet ikke får flere unødvendige forsinkelser.
SPØRSMÅL NR. 165
Innlevert 6. november 2007 av stortingsrepresentant Trond Helleland Besvart 12. november 2007 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete
Spørsmål:
«Telenor har som eier av fasttelefoninettet en sterk egeninteresse i å opprettholde høye tilgangspri-ser for andre teleselskaper til nettet. Hva vil statsrå-den gjøre for å sikre like konkurransevilkår i marke-det for fasttelefoni og dermed bidra til lavere priser for forbrukerne?»
BEGRUNNELSE:
Manglende konkurranse i markedet for fasttele-foni betyr høyere priser for forbrukerne. En ny rap-port fastslår at Telenors pris til konkurrerende virk-somheter for tilgang til fasttelefoninettet ikke er i overensstemmelse med reguleringsvedtak fra Post-og teletilsynet.
Telenor er eier av fasttelefoninettet, og er derfor utpekt som en sterk markedsaktør av Post- og teletil-synet. Det innebærer at andre tilbydere har anledning til å videreselge fastnettabonnement fra Telenor til en regulert pris, det vil si med en rabatt fra Telenor. Men skal andre selskaper kunne tilby slike abonnement til en konkurransedyktig pris, må den regulerte prisen Telenor tar for tilgang til nettet ikke være for høy.
Tilgangsprisen skal etter Post- og teletilsynets vedtak kun dekke Telenors faktiske kostnader ved videresal-get. Telenor har likevel en åpenbar egeninteresse i å holde prisen på et høyere nivå, og dermed bidra til å holde konkurrentene ute fra markedet.
En ny rapport fra Econ Pöyry slår nå fast at den rabatten andre selskaper får fra Telenor ved videre-salg av fasttelefoniabonnement er for lav. Telenor tar seg for godt betalt.
Post- og teletilsynet har så langt akseptert dagens rabatt på 18 prosent. Econ Pöyrys anslag er at den burde være på minimum 31 prosent for å oppretthol-de konkurranse i markeoppretthol-det. Det er Post- og teletilsy-net som skal overvåke situasjonen i markedet for å si-kre at prisen Telenor tar ikke er for høy. Prisen er ikke endret siden 2003. Slik situasjonen er nå, er det forbrukerne som betaler for manglende konkurranse i markedet for fasttelefoni. Det er fremdeles over 2 millioner fasttelefonikunder. Det sier seg selv at en mer effektiv konkurranse i markedet vil gi store sam-funnsøkonomiske gevinster, og gi folk billigere fast-telefoni.
Svar:
Post- og teletilsynet utpekte i vedtak av 21. april 2006 Telenor som tilbyder med sterk markedsstilling
i sluttbrukermarkedene for tilgang til fasttelefoni (abonnement). Samtidig ble Telenor bl.a. pålagt å til-by tradisjonelle fasttelefoniabonnement (analog og ISDN) for videresalg. Kombinert med såkalt fast for-valg gir dette Telenors konkurrenter muligheter til å tilby en fullstendig fasttelefonitjeneste i sluttbruker-markedet basert på Telenors infrastruktur.
Telenors videresalg av abonnement er underlagt en såkalt "pris minus"-regulering. Dette innebærer at Telenor skal ta utgangspunkt i egne sluttbrukerpriser på abonnementsproduktet og trekke fra de kostnader Telenor selv har for å levere produktet i sluttbruker-leddet (bl.a. til salg, markedsføring, kundeservice og fakturering). Per i dag utgjør fradraget 18 % av slutt-brukerprisen.
Post- og teletilsynet fører tilsyn med at Telenor overholder sine regulatoriske forpliktelser, herunder også prisforpliktelsene. Tilsynet har nylig startet en gjennomgang av Telenors priser for videresalg av abonnement, bl.a. basert på rapportering av regn-skapstall fra Telenor. Rapporten fra Econ Pöyry, ut-arbeidet på oppdrag fra Tele2, vil bli brukt som en del av grunnlaget for denne vurderingen. Tilsynet vil også innhente ytterligere informasjon fra Telenor.
Dersom Post- og teletilsynet finner at Telenor tar mer betalt for videresalgsproduktet enn reguleringen tilla-ter, vil tilsynet kunne pålegge Telenor å redusere pri-sen.
Videre har Post- og teletilsynet de siste årene gjennomført flere tiltak for å styrke konkurransen i fasttelefonimarkedet. I vedtaket 21. april 2006 påla tilsynet Telenor å redusere grossistprisen for videre-salg av abonnement i de tilfeller sluttkunden også får levert bredbåndstjeneste via den samme aksesslinjen.
Videre påla tilsynet sommeren 2007 Telenor å redu-sere den såkalte tilbyderbytteprisen for videresalg av abonnement fra 147 kroner til 50 kroner.
Post- og teletilsynet har også gjennomført flere tiltak for å legge forholdene til rette for at tilbydere av bredbåndstelefoni skal kunne etablere seg i det nor-ske markedet. Dette har hatt en god effekt for konkur-ransesituasjonen innen fasttelefoni, spesielt i privat-markedet. Ved utgangen av første halvår 2007 var det mer enn 420.000 kunder i privatmarkedet som benyt-tet bredbåndstelefoni, mens ca. 1,6 millioner kunder benyttet tradisjonell fasttelefoni. Mer enn 70 tilbyde-re av btilbyde-redbåndstelefoni har etablert seg i markedet, og disse er i vesentlig mindre grad avhengig av til-gang til Telenors infrastruktur enn tilbydere av tradi-sjonell telefoni. Telenors markedsandeler innen
bredbåndstelefoni er vesentlig lavere enn innen tradi-sjonell fasttelefoni. Ved utgangen av første halvår 2007 hadde Telenor ca. 28 % av kundene i privatmar-kedet som benyttet bredbåndstelefoni, mens Telenors andel av trafikkminuttene for bredbåndstelefoni i pri-vatmarkedet var under 20 %.
Telemyndigheten forventer at utbredelsen av bredbåndstelefoni vil fortsette å øke i årene som kommer, på bekostning av tradisjonell telefoni. Dette vil styrke konkurransen innen fasttelefoni ytterligere.
SPØRSMÅL NR. 166
Innlevert 6. november 2007 av stortingsrepresentant Kenneth Svendsen