bered-skapslager slik at driften opprettholdes og behovet dekkes en tid ved leveringsproblemer. Ved regionale forskjeller i forsyningen til norske blodbanker ut-veksler blodbankene blod ved behov. Helt unntaksvis har Ullevål sykehus importert blod fra Sverige, sjeld-nere enn 1 gang pr. år.
I arbeidet med å verve blodgivere er det naturlig å påpeke fare for mangel på blodgivere og fordelene ved å ha flere blodgivere. Det behøver ikke bety det samme som at det faktisk er en mangel. Statistikk for transfusjonstjenesten i Norge (www.transfusjon.no) viser at det er nok blod i Norge, og at det er trygt å få blod. Det er et jevnt tilsig av blodgivere, men det er viktig at det stadig informeres om behovet for nye gi-vere.
Norges Røde Kors har et eget blodprogram som arbeider for å rekruttere flere blodgivere, blant annet via internett. På oppdrag fra Sosial- og helsedirekto-ratet utarbeidet Røde Kors blodprogram våren 2007 et informasjonshefte til potensielle blodgivere.
Norge har heldigvis liten erfaring med store na-sjonale katastrofer. Erfaringer fra katastrofer som ter-rorangrepet i New York 11. september 2001 og tsu-namien i Asia 26. desember 2004 viser at det i slike situasjoner brukes lite blod.
Dette er det overordnede rammeverket, som også legger rammer for private aktørers virksomhet på dette området.
SPØRSMÅL NR. 130
Innlevert 29. oktober 2007 av stortingsrepresentant Ine Marie Eriksen Søreide
"Med dette presiseres at pengene er å betrakte som forskottering og ikke en gave. Mohn stiller kr. 300 millioner til disposisjon som et regulært lån. Pengene skal altså betales tilbake på vanlig måte."
Kunnskapsdepartementet vil også presisere at styringsrammen for prosjektet samlet utgjør 1 587,3 mill. kroner per 1. juli 2008, slik at forskutteringen fra Mohn vil utgjøre om lag 1/5 av de totale kostna-dene.
Statlige byggeprosjekter som delvis finansieres gjennom private bidrag må behandles som del av de ordinære budsjettprosesser på lik linje med prosjek-ter som fullfinansieres over statsbudsjettet. Vedtak om startbevilgning for prosjektet må gjøres av Stor-tinget, jf. bevilgningsreglementet. Prosjekter der pri-vate bidrag er aktuelle må derfor vurderes i forbindel-se med de årlige budsjett.
SPØRSMÅL NR. 131
Innlevert 29. oktober 2007 av stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli Besvart 7. november 2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad
Spørsmål:
«Hva er status for opprettelsen av et mammogra-fitilbud i Ski?»
BEGRUNNELSE:
16. april i år stilte jeg et spørsmål til statsråden vedrørende mammografitilbudet for kvinner bosatt i Follo. Jeg tolket svaret jeg mottok fra statsråden dit hen at Helse Sør-Øst vurderte å opprette en screenin-genhet i Ski. I den forbindelse imøteser jeg en rede-gjørelse om hva som er status for dette arbeidet.
Svar:
Jeg viser til mitt svar til Stortinget den 24.04.07 i denne saken. Der gikk det fram at omlokalisering av mammografienhetene var skjedd på bakgrunn av en inngått avtale mellom Akershus universitetssykehus HF og daværende Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF om overføring av hoveddelen av screeningvirk-somheten til Akershus universitetssykehus HF, med virkning fra 1. august 2007.
Tilgjengeligheten til undersøkelsen er viktig for å sikre høy oppslutning om mammografiprogrammet.
På denne bakgrunn informerer Helse Sør-Øst RHF at de arbeider aktivt for å få på plass en lokal løsning der mammografibildene tas i Follo. Helseforetakene Akershus universitetssykehus HF og Aker universi-tetssykehus HF har drøftet og utredet alternative mo-deller for drift av et mammografitilbud på Ski syke-hus. Utredningene har vist at det er praktisk mulig å etablere et slikt tilbud.
Det arbeides med en løsning hvor selve undersø-kelsene gjennomføres på Ski sykehus, mens bildene dataoverføres til tyding og eventuell videre pasient-oppfølging ved Akershus universitetssykehus. Det tas sikte på utvidet åpningstid ved Ski sykehus for å bedre tilgjengeligheten, i tillegg til at Ski er en mer hensiktsmessig lokalisering for kvinnene i Follo. De to helseforetakene arbeider aktivt med avklaringer med henblikk på en avtale og så rask etablering av til-budet som mulig.
Høy kvalitet på undersøkelsen er viktig. Derfor vil foretakene basere seg på bruk av digital teknologi, noe som forutsetter anskaffelse av nytt utstyr. Helse Sør-Øst melder at det ikke vil være mulig å få på plass en lokal løsning med slikt utstyr i Follo i inne-værende år. Akershus universitetssykehus HF har midlertidig tatt over ansvaret for undersøkelsen av kvinner fra Follo, ved at det er etablert et tilbud i Lil-lestrøm. Parallelt pågår samarbeidet mellom Akers-hus universitetssykeAkers-hus HF og Aker universitetssy-kehus HF for å finne en permanent løsning som vil være velfungerende. Inntil denne er på plass er det derfor viktig at den etablerte løsningen på Lillestrøm benyttes.
Jeg ser det som positivt at Helse Sør-Øst arbeider for å få på plass en varig løsning som både gir kvin-nene i Follo-området et lett tilgjengelig mammogra-fitilbud, med undersøkelser av høy teknisk kvalitet.
Dette vil bidra til å realisere målene som er stilt for mammografiprogrammet om å redusere sykdom og død som følge av brystkreft.
SPØRSMÅL NR. 132
Innlevert 29. oktober 2007 av stortingsrepresentant Vera Lysklætt Besvart 8. november 2007 av olje- og energiminister Åslaug Haga
Spørsmål:
«Hva vil statsråden gjøre for å kompensere for den utilsiktede bivirkningen av tiltakssonen på utvik-ling av bioenergi i Finnmark og Nord-Troms?»
BEGRUNNELSE:
En utvikling av bioenergi i Finnmark og Nord-Troms hindres av fritaket for 10 øres elavgift på strømforbruket til næringslivet, yrkesbygg og hus-holdninger. Denne utilsiktede bivirkningen må der-for kompenseres på en eller annen måte der-for å skape lønnsomhet i bioenergiprosjekter i denne delen av landet.
Følgene i dag er at bioenergiprodusenter i Finn-mark og Nord-Troms må konkurrere med en mar-kedspris som er 10 øre lavere pr. kWh enn i landet for øvrig. Utbygging av fornybar energi med tilhørende infrastruktur får dermed en lavere lønnsomhet. Næ-ringsliv og husholdninger vil velge en "billig" el-kraft i stedet for å velge miljøvennlig.
I et konstruert eksempel på et bio-anlegg hvor egergileveransen er ca. 5 GWh (millioner kWh), vil de årlige tapte inntektene for produksjonskjeden av bioenergien utgjøre ca. kr. 500000 pr. år. Med en le-vetid på anlegget på 15 år er tapt inntekt akkumulert til 7,5 mill.kr. Denne konkurransevridningen er et hinder for å få i gang for eksempel et aktivt skogbruk og bioenergiprosjekter innen tiltakssonens område.
En del av de økonomisk gunstige støtteordninge-ne i tiltakssostøtteordninge-nen skal bl.a. kompensere for at vi har en lengre fyringssesong (38%) enn f.eks. Oslo, og det årlige energiforbruket og energikostnadene som føl-ge av dette, er derfor større enn i landet for øvrig.
Svar:
Satsing på bioenergi står sentralt i Regjeringens arbeid med energiomlegging. Regjeringens viktigste verktøy i energiomleggingen er Enova, som forvalter midlene fra energifondet. Enovas arbeid bidrar til å realisere utbygging av fjernvarme og andre miljø-vennlige energiløsninger over hele landet. Enova støtter utbygging av fornybar varme flere steder innenfor tiltakssonen.
Mulighetene for energiomlegging påvirkes også av relative prisforhold mellom for eksempel fyrings-olje, elektrisitet og biomasse. Avgiftene på disse energibærerne vil derfor også ha betydning. Både fy-ringsolje og elektrisitet er ilagt særavgifter, og i St.prp. nr. 1 (2007-2008) er det foreslått en betydelig økning i grunnavgiften på fyringsolje, som styrker konkurranseevnen til bioenergi i vannbårne syste-mer. Bruk av bioenergi i form av ved, pellets og fjernvarme er ikke ilagt særavgifter.
Det er riktig, som representanten påpeker, at fri-taket for elavgift innebærer at det er vanskeligere å få lønnsomhet i bioenergiprosjekter i tiltakssonen enn i resten av landet. Det er et dilemma at denne særord-ningen, som i utgangspunktet er ment å kompensere økonomisk for høye energikostnader som en følge av lang fyringssesong, har uheldige bivirkninger for energiomleggingen i regionen. Jeg er imidlertid posi-tiv til at vi har særordninger for tiltakssonen, og me-ner at denne ordningen fungerer etter formålet.
Jeg er kjent med at det på tross av fritaksordnin-gen heldigvis ikke er slik at alle energiomleggings-prosjekter blir ulønnsomme. Det har blitt gjennom-ført, eller er under planlegging, gode prosjekter i Al-ta, Lakselv, Karasjok, Kirkenes og Hammerfest. Jeg håper at det er grunnlag for at også andre steder i Fin-mark og Nord-Troms kan la seg inspirere av disse prosjektene.
SPØRSMÅL NR. 133
Innlevert 29. oktober 2007 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 12. november 2007 av kultur- og kirkeminister Trond Giske
Spørsmål:
«Vil statsråden bidra til at Kystmuseet i Sør-Trøndelag settes i stand til å opprette en varig stilling som havbrukskonservator?»
BEGRUNNELSE:
Kystmuseet i Sør-Trøndelag, lokalisert på Hitra, er tildelt et nasjonalt ansvar for å sikre kunnskapen om hvordan den moderne havbruksnæringa har vokst frem i Norge.
Museet har søkt KKD om midler for å opprette en varig stilling som havbrukskonservator - den første i sitt slag i Norge - tilknyttet museets samarbeid med havbruksnæringen om å etablere Ægir-norsk hav-bruksmuseum som en integrert del av Kystmuseet.
Stillingen har så langt vært finansiert som et
spleise-lag mellom fylkeskommunen, Hitra kommune og di-verse næringsaktører, men dette er ingen varig løs-ning. Etter det undertegnede kjenner til, har Sør-Trøndelag fylkeskommune hatt finansiering av en slik stilling som topp prioritet overfor ABM-utvik-ling og KKD gjennom flere år.
Svar:
I de senere årene har prinsippene for museumsre-formen om regional konsolidering vært styrende for fordelingen av friske midler på museumsfeltet. Jeg er kjent med at Kystmuseet i Sør-Trøndelag har søkt om økte driftsmidler til en havbruks-konservatorstilling.
Hvis museene i Sør-Trøndelag vurderer konsolide-ringer der Kystmuseet inngår, vil departementet kun-ne vurdere nivået på tilskuddet på nytt.
SPØRSMÅL NR. 134
Innlevert 29. oktober 2007 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 9. november 2007 av finansminister Kristin Halvorsen
Spørsmål:
«Fritaksmetoden ble innført med virkning fra 2004. Dette innebærer at aksjegevinster og utbytte ikke blir skattlagt før eventuellt utbytte blir tatt ut pri-vat.
Mener finansminsteren at et flertall i Stortinget, f.eks. i 2015, kan vedta med 11 års tilbakevirkende kraft at aksjegevinster og utbytte likevel skal beskat-tes, eller mener finansministeren at et slikt vedtak vil være i strid med Grunnloven § 97?»
Svar:
Vurderingen av om nye skatteregler er i strid med Grunnlovens § 97 må avgjøres etter en konkret vur-dering av utformingen og virkningen av de aktuelle reglene. Stortingets egen begrunnelse for slike nye skatteregler vil være av sentral betydning for bedøm-melsen av grunnlovsmessigheten.
Det foreliggende spørsmål er hypotetisk, og må antas å skyldes Regjeringens forslag om gradvis
skattlegging av de betinget skattefritatte (skatteutsat-te) selskapsinntekter under det gamle rederiskattere-gimet. Hele tiden har dette regimet bestått i betinget skattefritak (skatteutsettelse) inntil utdeling eller ut-treden skjer. Det som foranlediger spørsmålet, synes å være at også fritaksmetoden for aksjeinntekter i sel-skap innebærer at det skjer en beskatning ved utde-ling fra selskapet til personlig aksjonær. Denne paral-lellen er imidlertid bare tilsynelatende, og det kan ikke trekkes slutninger fra det ene forholdet til det an-dre når det gjelder tilbakevirkningsspørsmål etter Grunnloven.
Det gamle rederiskatteregime dreier seg om skipsfartsinntekter opptjent i rederiselskapet, hvor beskatningen har vært utsatt til et senere utdelings-tidspunkt. Ved å vente med utdeling har aksjonærene også kunnet utsette denne selskapsbeskatningen til-svarende lenge. Regjeringens forslag om overgang til et nytt rederiskatteregime innebærer at denne utset-telsen gradvis avvikles, selv om inntektene fortsatt blir stående i selskapet uten utdeling. (Ved faktisk
ut-deling raskere enn overgangsregimets forut-deling over 10 år, vil skatteutsettelsen avvikles tilsvarende raske-re, som følge av den gjeldende korreksjonsbeskat-ning som videreføres.) Det er denne gradvise avvik-lingen av de tidligere selskapsskatteutsettelsene som Regjeringen mener ikke er i strid med Grunnloven.
Fra og med 2006 er det i tillegg til selskapsbe-skatningen også utbytteskatt (aksjonærbeskatning) ved utdeling utover gjeldende skjermingsfradrag.
Denne utbyttebeskatningen av personlige aksjonærer er den samme i og utenfor rederisektoren. Formålet med både selskapsskatt og utbytteskatt av utdelt sel-skapsoverskudd er å oppnå en samlet skattebelast-ning (inntil vel 48 pst.) som er sammenlignbar med marginalskatten på nærings- og lønnsinntekter. For utbytteskatt er det et iboende, generelt trekk at aksjo-nærene kan utsette denne beskatningen ved å utsette utdeling.
Utbyttebeskatningen av de personlige aksjonære-ne i rederiselskapeaksjonære-ne berøres ikke av Regjeringens forslag. Denne utbyttebeskatning vil, i likhet med an-nen utbyttebeskatning, fortsatt skje i takt med faktisk utdeling. Den omfatter også gamle selskapsover-skudd som utdeles etter å ha vært holdt tilbake i sel-skapet en tid, uansett grunnen til slik utsatt utdeling.
At denne nyere utbyttebeskatningen også rammer sli-ke utdelinger fra gamle overskudd, og i realiteten er en senere innført ekstrabeskatning av dem, er opplagt ikke i strid med Grunnloven, og har ikke fra noe kjent hold vært kritisert for å være det.
Fritaksmetoden har helt andre siktemål og egen-skaper enn det gamle rederiskatteregime. Metodens hovedformål er å hindre kjedebeskatning, ikke å eta-blere noe eget område for verken utsatt skatt eller en-delig skattefritak. Utbytte som et aksjeeiende selskap mottar fra det utdelende selskap, har normalt allerede vært skattlagt som selskapsinntekt hos dette utdelen-de selskapet (eller tidligere hos utdelen-dettes datterselskap m.v.). Også aksjegevinster i et selgende selskap vil normalt skyldes det underliggende selskaps skatte-pliktige inntjening, enten allerede opptjente over-skudd eller forventede, fremtidige overover-skudd der.
Aksjegevinster vil for øvrig også gjerne være påvir-ket (redusert) av at salgsverdien av aksjer avhenger av selskapets kapital og inntjening etter skatt.
Fritaksmetoden for det utbyttemottakende eller gevinstrealiserende selskap fritar altså ikke for den
alminnelige opptjeningsbeskatning i selskapssekto-ren, men fritar for dobbelt, evt. flerdobbelt selskaps-beskatning (kjedeselskaps-beskatning) av reelt samme inntekt.
Den alminnelige opptjeningsbeskatning suppleres så av utbyttebeskatning ved senere utdeling av sel-skapsoverskudd til personlig aksjonær. Dermed opp-nås det samme totale skattenivå som ellers for utdelte selskapsinntekter. Skattefritaket i fritaksmetoden må være utformet som et endelig fritak i det enkelte sel-skapsledd, ikke bare som en skatteutsettelse, for å oppnå dette.
Dette viser fritaksmetodens begrensede virknin-ger, men også dens nødvendighet. En innføring av al-minnelig skatteplikt for utbyttemottak og gevinstrea-lisering i alle ledd av selskapssektoren, uten fradrags-rett for senere utdeling fra det enkelte, beskattede sel-skap, ville innebære en vesentlig ekstrabeskatning ut-over det nevnte, tilsiktede skattenivå på inntil vel 48 pst. Konsernstrukturer og eierskap gjennom flere sel-skapsledd ville da bli skattemessig uholdbart i Norge.
Allerede av denne grunn er hypotesen i spørsmå-let uaktuell. Å tenke seg videre at denne nye ekstra-beskatning skulle gjøres gjeldende overfor gamle sel-skapsinntekter fra aksjer, reiser tilbakevirkningsvur-deringer av en helt annen art enn de som gjelder for Regjeringens forslag som nevnt. Som ledd i den fore-stående evaluering av skattereformen vil selvsagt også fritaksmetoden bli gjennomgått, og justeringer i den kan ikke utelukkes. Men man kan se bort fra en generell avvikling av metoden med slik tilbakevir-kende kraft som skissert i spørsmålet.
I bedømmelsen av Regjeringens forslag til avvik-ling av det gamle rederiskatteregimet er det vesentlig å fastholde at dette regimet bare har vært en skatteut-settelsesordning. Dette er noe annet enn et endelig skattefritak, og har heller ikke vært ment som et en-delig skattefritak. Grunnlovsvernet mot tilbakevir-kende omgjøring av gamle, endelige skattefritak kan i alminnelighet anses sterkere enn grunnlovsvernet mot avvikling av skatteutsettende ordninger. At det er vesensforskjell på skatteutsettelse og endelig skat-tefritak, illustreres også av den nevnte utbyttebeskat-ningen fra 2006. Det lar seg neppe hevde at personli-ge aksjeutbytter i Norpersonli-ge fortsatt har endelig utbytte-skattefritak, bare fordi skatteplikten kan utsettes på ubestemt tid ved å utsette utdeling.
SPØRSMÅL NR. 135
Innlevert 30. oktober 2007 av stortingsrepresentant Kari Lise Holmberg