Spørsmål:
«Hvordan har utviklingen vært for brukertilfreds-het på de 10 indikatorene som ble innført i "Moderni-sering for velferd" og vil den nåværende regjeringen årlig rapportere på de samme indikatorene?»
BEGRUNNELSE:
Det daværende Moderniseringsdepartementet innførte 10 indikatorer for brukertilfredshet som ble presentert med beste tilgjengelige tall i "Modernise-ring for velferd" Regje"Modernise-ringens handlingsplan for mo-dernisering 2005-2006. Jeg er interessert i å få rap-port på de årlige tallene som er tilgjengelige på disse 10 indikatorene etter de tallene som var tilgjengelige i forbindelse med lanseringen av planen. Jeg ønsker også å vite om Fornyings- og administrasjonsdepar-tementet vil fortsette å rapportere årlig på disse indi-katorene, for eksempel i forbindelse med de årlige budsjettproposisjonene.
Svar:
Representanten Høie stiller et viktig spørsmål til fornyingsministeren. Det går rett til kjernen i hvor-dan denne regjering ønsker å jobbe med å forbedre kvaliteten og effektiviteten på offentlige tjenester. Vi skal kontinuerlig sikre oss gode tilbakemeldinger fra innbyggerne på hvordan tjenestene fungerer, og den-ne kunnskapen skal vi bruke til å utvikle og forbedre tjenestene i samarbeid med ansatte, organisasjonene og etatene.
Brukermedvirkning er et nøkkelord i vår regje-rings fornyingspolitikk.
De ansatte er svært viktige i arbeidet med å sikre en sterk og effektiv offentlig sektor, og de må spille en sentral rolle i planlegging og gjennomføring av ar-beidet. Jeg har tatt initiativ til en større undersøkelse for å kartlegge jobbtilfredshet, kompetanseutvikling og arbeidsmiljø for statsansatte. Resultatet av under-søkelsen vil foreligge tidlig i 2008. Underunder-søkelsen vil inngå som et grunnlag for å fornye og videreutvi-kle statens personalpolitikk.
Vi har dessuten valgt å satse annerledes enn den forrige regjering når det gjelder arbeidet med indika-torer for brukertilfredshet for publikumsrettede
of-fentlige tjenester. Den undersøkelsen som represen-tanten Høye viser til, tilhører forrige generasjon bru-kertilfredshetsundersøkelser, og gir ikke oss eller eta-tene tilstrekkelig kunnskap om hva som eventuelt bør forbedres for å sikre at tjenestene er i samsvar med innbyggernes behov.
Riksrevisjonens dok. nr: 3:3 (2006/2007) om brukerretting av offentlige tjenester, peker på at det et behov for brukerundersøkelser som i større grad identifiserer egenskaper ved tjenestene som er vikti-ge for innbygvikti-gerne, og også behov for at de funn man gjør på dette området brukes mer aktivt for å utvikle kvaliteten på tjenestene.
Vi har derfor valgt å utvikle en ny, større og mer anvendelig brukertilfredshetsundersøkelse, som skal favne de viktigste publikumsrettede offentlige tjenes-ter, kommunale, så vel som statlige. Dette gjør vi i samarbeid med faglig ekspertise innen feltet, depar-tementene, etater og de ansattes organisasjoner, der-med sikrer vi oss større gjennomslag og aktiv der- med-virkning i arbeidet med å forbedre kvaliteten på tje-nestene i lys av resultater som fremkommer.
Regjeringen har nylig lagt frem sin strategi for fornying av offentlig sektor og der er det sist nevnte tiltak beskrevet nærmere under kapittelet "Kvalitet og effektivitet". Der understreker vi at den kunnskap som kommer frem gjennom brukerundersøkelser skal tas på alvor og føre til bedre tjenester. Det blir en omfattende, systematisk og grundig nasjonal under-søkelse for å måle hvor fornøyde innbyggerne er med et bredt spekter av det offentlige tjenestetilbud, og vi skal avdekke områder som etatene kan jobbe videre med for å bedre kvaliteten og tilfredsheten med disse tjenestene.
Det skal være åpenhet om både undersøkelsen og resultatene, og dette vil gi innbyggerne, etatene, de ansatte og departementene bedre kunnskap både om hva innbyggerne forventer av kvalitet og om eventu-elle forbedringsmuligheter.
Undersøkelsen vil bli igangsatt i løpet av vinteren 2007/2008 og vi forventer de første resultatene i lø-pet av 2008. Undersøkelsen vil bli gjort regelmessig slik at utviklingen over kan følges over tid, i tråd med det representanten Høie etterspør.
SPØRSMÅL NR. 56
Innlevert 12. oktober 2007 av stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten Besvart 18. oktober 2007 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete
Spørsmål:
«I forslag til statsbudsjett for 2008 er det ikke av-satt midler til utbygging av nytt krysningsspor ved Nodland, mellom Egersund og Kristiansand. Krys-ningssporet er viktig for effektiv kapasitetsutnyttelse på den nye godsterminalen som vil stå ferdig neste år.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at krysnings-sporet blir bygget i 2008, slik at en kan få overføring av godstransport til jernbane med de gevinster det gir for miljø og trafikksikkerhet?»
BEGRUNNELSE:
I forslag til statsbudsjett for 2008 er det avsatt midler til ny godsterminal for jernbanen i Ganddal.
Det er imidlertid ikke avsatt midler til nytt krysnings-spor ved Nodland. Foruten begrensninger dette gir for utnyttelse av godsterminalen, hindrer det økt ka-pasitetsutnyttelse på Sørlandsbanen. Transportørene ønsker å overføre mer godstransport til jernbanen, men kapasiteten er sprengt. Krysningsspor ved Nod-land vil gi bedre kapasitetsutnyttelse av den nye godsterminalen, samt bidra til å få mer godstransport over på jernbane.
Svar:
Jernbaneverkets budsjett for 2007 innebærer et historisk løft for jernbanen med en samlet økning på i overkant av 20 pst. og hvor investeringsbevilgnin-gen utgjør en økning på i overkant av 50 pst. i forhold til jernbanebudsjettet som Bondevik II-regjeringen la fram for 2006. Regjeringen har foreslått å videreføre denne satsingen i 2008 med en ytterligere økning på vel 6 pst. i forhold til saldert budsjett for 2007. Dette innebærer en samlet bevilgning til Jernbaneverket, kap. 1350, på ca. 5,8 mrd. kr i 2008. Innenfor denne bevilgningen har regjeringen valgt å prioritere drift-og vedlikehold av det eksisterende jernbanenettet, samt å ha rasjonell framdrift på jernbaneprosjekter som er startet opp framfor å starte opp nye investe-ringsprosjekter.
For å sikre at godstransport med jernbane skal framstå som en attraktiv transportform og være kon-kurransedyktig i forhold til andre konkurrerende transportforme er det viktig med best mulig regulari-tet og punktlighet. Dette krever høy prioriregulari-tet på drift og vedlikehold av det eksisterende jernbanenettet.
Det har nå vist seg at godstrafikken på jernbane har utviklet seg meget positivt de siste årene og økningen har vært så stor at det etter hvert har oppstått
kapasi-tetsproblemer på flere togstrekninger og enkelte sen-trale godsterminaler. Spesielt gjelder dette godster-minalen på Alnabru som er den viktigste godstermi-nalen knyttet til det norske jernbanenettet og er helt sentral i arbeidet med å få overført mer gods fra veg til jernbane. Når det gjelder de enkelte banestreknin-gene, er det vestre del av Sørlandsbanen, nordre del av Nordlandsbanen og nedre del av Gjøvikbanen som bl.a. brukes til godstrafikk mellom Oslo og Bergen, hvor det er størst behov for å iverksette tiltak for å øke sporkapasiteten på kort sikt.
I 2008-budsjettet foreslås en rekke tiltak for å øke kapasiteten for godstrafikken på jernbanen. Av prioriterte investeringer kan nevnes at det er fore-slått bevilget 285 mill. kr til videreføring av utbyg-gingen av fjernstyring på Nordlandsbanen som i seg selv er et kapasitetsøkende tiltak, og som i tillegg innholder bygging av flere krysningsspor. Under programområdet "Kapasitetsøkende tiltak" er det foreslått bevilget samlet 105,6 mill. kr. Innenfor denne bevilgningen vil arbeidet med byggingen av nytt krysningsspor ved Berg på Østfoldbanen vide-reføres i 2008. Videre prioriteres planlegging og prosjektering av nytt krysningsspor på Gjøvikbanen ved Jensrud for å øke godskapasiteten på Bergens-banen og det er dessuten avsatt 20 mill. kr til plan-legging av dobbeltspor og ombygging av delstrek-ningen Bergen st.- Fløen for bl.a. å få en mer effek-tiv håndtering av godstogene inn og ut av godster-minalen i Bergen.
På terminalsiden gjennomføres kapasitetsøkende tiltak på Alnabruterminalen (strakstiltak) i påvente av planlegging og utbygging av en ny godsterminal på Alnabru. I 2008- budsjettet er dessuten avsatt 30,5 mill. kr til sluttarbeider på den nye godsterminalen på Ganddal ved Stavanger som etter planen skal tas i bruk i begynnelsen av neste år. Når det gjelder byg-gingen av et nytt krysningsspor ved Nodland på Sør-landsbanen, er det lagt opp til å gjennomføre nødven-dig planlegging i løpet av 2008 med sikte på bygge-start i 2009. I tillegg planlegges også tiltak for å styr-ke strømforsyningen på vestre del av Sørlandsbanen som også er viktig for å kunne øke godstrafikken på denne banestrekningen.
Jeg vil ellers gjøre oppmerksom på at på lengre sikt kan det bli behov for å bygge flere krysningsspor på jernbanenettet, herunder på Sørlandsbanen for å legge forholdene til rette for ytterligere satsing på godstrafikk på jernbanen. Regjeringen vil komme til-bake til dette i fremtidige budsjettframlegg og i
rulle-ringen av Nasjonal transportplan 2010-2019 som et-ter planen skal fremmes i slutten av neste år. I denne forbindelse arbeides det med en mer overordnet
godsstrategi for prioritering av tiltak for å øke god-skapasiteten på det norske jernbanenettet.
SPØRSMÅL NR. 57
Innlevert 12. oktober 2007 av stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten Besvart 19. oktober 2007 av fungerende kunnskapsminister Øystein Djupedal
Spørsmål:
«Stavanger har en svært lav dekningsgrad på stu-dentboliger i forhold til resten av landet.
Vil statsråden vurdere å gi den foreslåtte nye øvre kostnadsrammen for bygging av studentboliger tilba-kevirkende kraft slik at den også blir gjeldende for tidligere gitte tilsagn?»
BEGRUNNELSE:
Kunnskapsdepartementets forslag til endring av finansieringsmodell for bygging av studentboliger slår negativt ut for Studentsamskipnaden i Stavanger (SIS). SIS har i år vært nødt til å legge boligprosjekt på is fordi den lave kostnadsrammen på 500 000 kro-ner gjorde prosjektet umulig å realisere. Regjeringen foreslår å øke den øvre kostnadsrammen fra 500 000 kroner til 600 000 kroner. Problemet er at dette ikke gis tilbakevirkende kraft. SIS sitter nå på tilsagn til bygging av 161 hybelenheter som ikke kan bygges.
Dermed løses ikke den prekære boligsituasjonen for studenter i Stavanger.
Gjeldende tilskuddsordning fra Kunnskapsde-partementet tilsier at SIS må bygge for 13-14 000 kroner per kvadratmeter. Holder SIS seg innenfor dette, mottar de 50 pst. tilskudd, og det resterende blir finansiert som lån i Husbanken. Samtidig er mar-kedsprisen i byggebransjen nå på ca. 20 000 kroner per kvadratmeter. Dermed er det urealistisk å få rea-lisert studentboliger innenfor departementets ram-mer.
Svar:
Studentsamskipnaden i Stavanger har overfor de-partementet opplyst at de hadde en dekningsgrad på 11,6 prosent i 2006, dette er noe under landsgjen-nomsnittet som var på 15,7 prosent i 2006.
Stavanger ble ansett som et pressområde med
virkning fra 2007 jf. St. prp. nr. 1 (2006-2007), og fikk da hevet kostnadsrammen per hybelenhet fra kroner 400 000 til kroner 500 000. I forslaget til stats-budsjett er det foreslått en ny finansieringsmodell for studentboligbygging, der kostnadsrammen heves yt-terligere med kr. 100 000 til kr. 600 000.
Ved tildeling av tilskudd til studentboligbygging er det en forutsetning at prosjektet godkjennes av Husbanken, at man kan bygge innenfor de til enhver tid gjeldende kostnadsrammene, samt at det lar seg realisere innenfor fire år jf. St. prp. nr 1 (2006 -2007).
Det var da også forutsetningene for studentsamskip-naden i Stavanger da de ble tildelt tilskudd til 100 hy-belenheter i 2007.
Jeg er kjent med at satsen på den øvre kostnads-rammen per hybelenhet for tilskudd til studentboliger for noen har vært til hinder for bygging, og det er nettopp derfor det fremmes forslag i årets budsjett om å øke denne rammen. Det er imidlertid et poeng at man holder en moderat øvre kostnadsramme slik at ikke husleien til studentene blir for høy.
I forhold til prisen per kvadratmeter innenfor kostnadsrammene vil dette nødvendigvis henge sammen med hvor mange kvadratmeter hybelenhe-ten er på og hvilken standard den har.
For at alle skal ha lik rett til utdanning uavhengig av økonomisk og sosial situasjon, skal det være rime-lige studentborime-liger med god standard. Samtidig er det studentsamskipnadene som får tilskudd til å bygge boligene slik at de kan tilpasses til studentgruppene på studiestedene.
Slik det fremgår i budsjettforslaget for 2008 skal de nye kostnadsrammene gjelde fra 2008. Departe-mentet har imidlertid mottatt signaler fra flere sam-skipnader om problemer med å realisere prosjekter det ble søkt om i 2007. Departementet vil vurdere si-tuasjonen løpende i lys av omfanget av urealiserte prosjekter.
SPØRSMÅL NR. 58
Innlevert 12. oktober 2007 av stortingsrepresentant Peter Skovholt Gitmark Besvart 18. oktober 2007 av kultur- og kirkeminister Trond Giske
Spørsmål:
«Heller ikke i budsjettet for 2008 bevilger Kul-turdepartementet penger til 3. byggetrinn ved Agder naturmuseum og botaniske hage. Det til tross for at alle krav er innfridd fra naturmuseets side. Forholde-ne for museets samlinger og arbeidsrommeForholde-ne for fag-avdelingene er katastrofale med de provisoriske løs-ningene som når er i bruk.
Vil statsråden se på saken på nytt eller er dette bare enda en sak hvor Regjering ikke prioriterer Sør-landet?»
Svar:
Regjeringen satser på Sørlandet, også på kultur-området. Siden regjeringsskiftet har økningen til kul-tur på Sørlandet vært langt høyere enn i forrige peri-ode. I kulturbudsjettet for 2008 har Regjeringen pri-oritert følgende økninger til Sørlandsinstitusjoner og -tiltak:
– Tilskuddet til Risør kammermusikkfest øker med 50 % til 1,2 mill. kroner.
– Designtreff 100 % Risør får 200 000 kroner.
– Driftstilskuddet til Agder Teater øker med 11 % til 16,1 mill. kroner.
– Driftstilskuddet til Kristiansand Symfoniorkester øker med 7 % til 33 mill. kroner.
– Tilskuddet til Trafo.no - nettstedet for unge kunstnere øker med 37 % til 1,1 mill. kroner.
– Tilskuddet til Opera Sør øker med 16 % til 3 mill.
kroner.
– Tilskuddet til Sørlandets kunstmuseum øker med 15 % til 6,7 mill. kroner.
– Tilskuddet til Vest-Agder fylkesmuseum øker med 14 % til 12,3 mill. kroner.
Av investeringer er det over spillemidlene gitt til-sagn til Stiftelsen Hestmanden om 6 mill. kroner i 2007 og ytterligere 6 mill. kroner senere. Regjerin-gen har også begynt bevilgninRegjerin-gene til byggeprosjek-tet Teater- og konserthus for Sørlandet. I tillegg vil mange av ordningene under Kulturrådet komme Sør-landet til gode, m.a. festivalstøtte, ensemblestøtte, korsatsing, korpsstøtte og rockesatsingen.
I budsjettproposisjonen for 2008 er det redegjort for mange prosjekter som har søkt departementet om byggetilskudd. Det er skilt mellom prosjekter med tilskudd i 2008, prioriterte prosjekter de nærmeste årene og andre prosjekter. Byggeprosjektet for Agder naturmuseum og botaniske hage er blant prosjekter som Regjeringen vil prioritere de nærmeste årene.
Dessverre var posten for nasjonale kulturbygg kuttet med 160 mill. kroner til 4,3 mill. kroner i det siste fremlagte budsjettet fra Bondevik-regjeringen. Med Kulturløftet er bevilgningen økt betraktelig, men det tar likevel noe tid før etterslepet kan tas igjen.
SPØRSMÅL NR. 59
Innlevert 12. oktober 2007 av stortingsrepresentant Heikki Holmås
Besvart 22. oktober 2007 av kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa
Spørsmål:
«Hva vil statsråden gjøre for å unngå at folk blir bondefanget i en gjeldsfelle når de kjøper nye og ny-rehabiliterte borettslagsleiligheter med lave fellesut-gifter grunnet avdragsfrihet, og vil statsråden endre borettslagsloven for å forby at nye og nyrehabiliterte borettslagsleiligheter skal kunne selges med avdrags-frihet?»
BEGRUNNELSE:
I Aftenposten Aften 10. oktober 2007 står det be-skrevet hvordan leiligheter med lavt innskudd og skyhøy fellesgjeld er blitt gjeldsfeller fordi de ble solgt med avdragsfrie lån når rentene var på bunn. Nå når avdragsfrihetsperioden er over, boligprisene ikke lenger stiger og renten kommer på et normalt nivå, får beboerne boutgifter de ikke kan håndtere samtidig
som det å kjøpe en slik leilighet ikke er attraktivt på grunn av høye fellesutgifter. Regjeringen har stilt strengere krav til informasjon om nettopp fellesgjeld og fellesutgifter i forbindelse med megling av slike leiligheter, men i tillegg bør det være aktuelt å innfø-re forbud mot å selge boinnfø-rettslagsleiligheter med av-dragsfrihet.
Svar:
Jeg har medfølelse med personer som har kjøpt borettslagsboliger som de ikke vil være i stand til å eie når felleskostnadene øker. Økning i felleskostna-der kan skyldes mange forhold, som renteøkninger eller at avdragsfriheten opphører.
Det har vært en kraftig økning i antallet boretts-lag de siste årene. Det er også stiftet borettsboretts-lag med lavt innskudd og høy fellesgjeld, gjerne kalt lavinn-skuddsboliger. I 2006 var det mye medieomtale av lavinnskuddsboliger. NBBL foretok derfor på initia-tiv fra Kommunal- og regionaldepartementet en kart-legging av slike boliger. Kartkart-leggingen tyder på at la-vinnskuddsboliger i liten grad skiller seg fra andre borettslagsboliger i forhold til størrelse og finan-sieringsform. Dette var overraskende fordi media-oppslag syntes å formidle et annet inntrykk. Det sies i rapporten "Siden vi her står overfor prosjekter som oftest vil få bred mediaomtale (på grunn av høy pris
og andre høyt profilerte forhold ved prosjektene), vil det lett danne seg et bilde av at slike prosjekter utgjør et større antall enn de reelt sett gjør".
De siste ukers avisoppslag nevner igjen noen til-feller av lavinnskuddsboliger der beboerne har fått store økninger i felleskostnadene. Dette er beklage-lig, men jeg tror likevel ikke løsningen er å lovbe-stemme krav til fellesgjelden i borettslag. Et slikt lov-krav ville kunne legge uheldige begrensninger på bo-rettslagsformen.
Mitt hovedinntrykk er at utfordringene i tilknyt-ning til lavinnskuddsboliger primært gjelder mar-kedsføring og informasjon til boligkjøper. Det er grunn til å tro at behovet for informasjon er ivaretatt etter endring av eiendomsmeglingsloven og bran-sjenormen for markedsføring av boliger. I den sam-menheng kan det paradoksalt nok sies at medienes stadige fokusering på lavinnskuddsboliger er positiv fordi fokuseringen kan bidra til økt kunnskap om la-vinnskuddsboliger blant kjøperne.
Det er også positivt at enkeltpersoners lånebehov er langt lavere for en lavinnskuddsbolig enn for en selveierbolig. Borettslagsmodellen kan dermed bidra til at unge kan komme seg inn på boligmarkedet og eie sin egen bolig.
Jeg vil fortsette å følge utviklingen.
SPØRSMÅL NR. 60
Innlevert 12. oktober 2007 av stortingsrepresentant Borghild Tenden