avgift med den begrunnelsen at Statistisk sentralbyrå uten å varsle bedriften har omklassifisert den til ringskode 45.310 og 45.330. Bedrifter i disse næ-ringskodene skal etter regelverket betale høy avgift, og forskjellen har utgjort 9,6 øre/kWh og dermed et ekstra krav på vel 8 mill.kr.
Bedriften har basert seg på at den offisielle klas-sifiseringen skal ligge til grunn for avgiftsberegnin-gen. Den opplever det da som høyst urimelig at SSB kan endre denne klassifiseringen uten å la det komme til bedriftens kunnskap før etter et senere boketter-syn.
En annen side ved saken er at den oppleves som energipolitisk og miljømessig uheldig. Ordningen innebærer at industribedrifter på Raufoss som velger panelovner til oppvarming, slipper unna med lav av-gift, mens de bedriftene som velger fjernvarme fra et etablert fjernvarmenett, må betale høy avgift. Dette er prinsipielt uheldig fordi det stimulerer til lite flek-sible og ensidig elektrisitetsbaserte løsninger.
Svar:
I utgangspunktet gjelder henvendelsen en kon-kret sak, som er ferdig behandlet i forvaltningen. Jeg finner derfor ikke å gå særlig inn på denne her, men vil knytte noen generelle kommentarer til problem-stillingen.
Etter Stortingets vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft § 1 annet ledd bokstav a skal industri, bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmar-kedsbedrifter betale redusert sats for elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjons-prosessen. Nærmere avgrensning av begrepene er
gjort i særavgiftsforskriften § 3-12-4 annet ledd hvor det presiseres at den reduserte satsen omfatter "elek-trisk kraft som benyttes av bedriften selv, innenfor de deler av bedriften som er registrert under følgende næringshovedområder eller -grupper". De fritatte næringshovedområder er C og D, dvs. industri- og bergverkvirksomhet som er registrert i næringskode 10-37. Videre er fritaket for fjernvarmeprodusenter knyttet til registrering i næringskode 40.3.
Det er bedriftens faktiske registreringsforhold som i utgangspunktet er avgjørende, og dette gjelder uavhengig av om det skjer til fordel eller ulempe for bedriften.
Hensikten med å knytte avgrensningen av hvilke virksomheter som i avgiftssammenheng anses å være industri, opp mot standarden for næringsgruppering, er bl.a. at det ikke skal være nødvendig for den av-giftspliktige (nettselskapet) eller avgiftsmyndighete-ne å foreta en vurdering av hvilken type virksomhet den enkelte bedrift utøver. Verken den avgiftsplikti-ge eller Toll- og avgiftsetaten har kompetanse eller ressurser til å vurdere slike saker. For nærmere omta-le av dette vises til St.prp. nr. 1 (1997-98) Skatte-, av-gifts- og tollvedtak pkt 6.8.
Når det gjelder de energipolitiske spørsmål som resultatet i denne saken reiser, kan jeg opplyse om at Finansdepartementet på bakgrunn av en tidligere en-keltsak, for tiden vurderer om det er ønskelig å fore-slå endringer i reglene knyttet til fjernvarmeprodu-senters rett til redusert avgift. Dette reiser særlige EØS-rettslige problemstillinger som må vurderes nøye.
SPØRSMÅL NR. 119
Innlevert 26. oktober 2007 av stortingsrepresentant Kenneth Svendsen
organisasjo-ner er svært lavt i forhold til tallet uorganiserte, kan det virke lite rimelig at et fåtall skal ha større innfly-telse på bruken av avkastningen av det nevnte fond enn et stort flertall. Midlene var fra Stortingets side ment å skulle komme hele gruppen til gode og til å ivareta kultur, språk, historie og juridisk assistanse knyttet til Romanifolket/taterne. Det kan derfor være av interesse å bringe på det rene hvor stor del av Ro-manifolket i Norge som er representert ved de oven-for nevnte tre organisasjoner.
Svar:
Tilskudd til romanifolkets/taternes organisasjo-ner gis over statsbudsjettets kap 670 post 70 - Til-skudd til nasjonale minoriteter. Kriterier for tildeling følger av AIDs rundskriv A-12/2006 Rundskriv om tilskudd til nasjonale minoriteter 2007. For 2007 ble det gitt støtte til følgende romani-/taterorganisasjo-ner:
For å få grunnstøtte over denne tilskuddsposten må organisasjonene dokumentere medlemsmasse og at styret er valgt etter demokratiske prinsipper. Ved utmålingen av støtte gis det ikke støtte etter antall medlemmer, men etter en skjønnsmessig vurdering hvor man bl.a. tar utgangspunkt i aktivitet og utbre-delse, deriblant virksomhet i lokallag. Dokumentert medlemsmasse inngår som en del av vurderingen, ved at innbetalt medlemskontingent går fram av or-ganisasjonenes regnskaper.
Romanifolket/taterne har fram til nær fortid vært utsatt for grove overgrep utført av eller støttet av nor-ske myndigheter. Mange er derfor veldig varsomme med å stå fram med sin etniske tilknytning. Med-lemslistene for organisasjonene oppfattes av den grunn som svært sensitiv informasjon. Departemen-tet har derfor ikke vurdert det som aktuelt å be om kopi av disse i forbindelse med søknadsbehandling.
Representanten tar i sin begrunnelse opp spørs-målet om hvor representative organisasjonene som oppnevner styremedlemmer til Stiftelsen romanifol-kets/taternes kulturfond er. Da må jeg først si noe om bakgrunnen for fondet. Romanifolkets/taternes fond, som det da het, ble vedtatt opprettet i forbindelse med behandlingen av Revidert statsbudsjett for 2004. I innstillingen sluttet flertallet i komiteen seg til føl-gende forutsetninger for opprettelsen: "Fondet vil bli administrert av en nyetablert stiftelse hvor romani-folkets organisasjoner vil være representert. Vedtek-tene for stiftelsen vil bli utarbeidet av Kommunal- og regionaldepartementet i samarbeid med romanifol-kets organisasjoner" (Innst.S.nr.250 (2003-2004), s.
80). Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som nå har ansvar for dette politikkområdet, har utarbeidet vedtekter for stiftelsen i tråd med disse forutsetninge-ne.
Spørsmålet om representativitet er en utfordring i all minoritetspolitikk. Mitt håp at flere av romani-folket/taterne organiserer seg, enten i de eksisterende organisasjoner eller i nye organisasjoner. Økt organi-sering vil bidra til større representativitet og legitimi-tet for de som sitter i styret for stiftelsen. Jeg kan imidlertid ikke se at det vil bedre representativiteten eller legitimiteten om staten, dvs. Arbeids- og inklu-deringsdepartementet, selv skulle utnevne uorgani-serte romanifolk/tatere til å sitte i styret for å repre-sentere gruppen.
Til slutt vil jeg understreke at forvaltningen av fondet er underlagt vanlige regler for oppfølging og kontroll av tilskudd over statsbudsjettet. I Stiftelsens vedtekter er det slått fast at departementet kan møte som observatør i styremøtene og at departementet skal ha fullt innsyn i stiftelsens dokumenter. I tillegg har staten, i henhold til vedtektene, selv utnevnt en representant og en vararepresentant til styret. Forhol-dene ligger således fullt ut til rette for at departemen-tet kan følge med på forvaltningen av fondet.
Jeg gjør også for ordens skyld oppmerksom på at det så langt ikke er foretatt utbetalinger fra fondet.
Landsorganisasjonen for Romanifolket: 675 000 kr Taternes landsforening: 500 000 kr
Foreningen Roma: 210 000 kr
SPØRSMÅL NR. 120
Innlevert 26. oktober 2007 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 7. november 2007 av finansminister Kristin Halvorsen
Spørsmål:
«I statsbudsjettet 2008 er det budsjettert med en gjennomsnittlig oljepris på 360 kroner pr fat. I mar-kedet pr i dag er oljeprisen notert til ca 474 kroner pr fat.
Dersom dagens pris også blir den gjennomsnittli-ge pris for 2008, hvor mye øker da overskuddet på statsbudsjettet for 2008?»
Svar:
I budsjettet for 2008 er det lagt til grunn en gjen-nomsnittlig oljepris på 360 kroner per fat. Samtidig understrekes det at utviklingen i oljeprisen er usik-ker. En gjennomsnittlig oljepris i 2008 på 474 kroner pr. fat, dvs. 114 kroner pr. fat høyere enn lagt til grunn i budsjettet, vil isolert sett øke statens netto
kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten med om lag 70 mrd. kroner. Det er da forutsatt at gassprisene følger utviklingen i oljeprisen med et tidsetterslep på et halvt år.
Handlingsregelen for bruk av oljepenger legger til rette for en stabil utvikling i norsk økonomi. Blant annet innebærer retningslinjene at statsbudsjettet skjermes fra virkningene av svingninger i oljeprisen.
Innbetalingene fra petroleumsvirksomheten til staten plasseres i Statens pensjonsfond - Utland, mens det over tid er den forventede realavkastningen av fondet ved inngangen til budsjettåret som skal brukes. Der-med får kortsiktige variasjoner i oljeprisen lite å si for budsjettpolitikken. Over tid vil imidlertid en stør-re fondskapital gi grunnlag for varig økt overføring fra fondet til statsbudsjettet.
SPØRSMÅL NR. 121
Innlevert 26. oktober 2007 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 5. november 2007 av justisminister Knut Storberget
Spørsmål:
«Ifølge Aftenposten 12/10-07 truer nå barne- og likestillingsministeren med å oppløse selskap som ikke har oppfylt minstekravet av kvinner i styret.
Dette vil gå ut over uskyldige tilsatte og i de aller fleste tilfeller også eierne. Enkelte selskaper har imidlertid en lavere børsverdi enn verdien vil bli der-som selskapet blir oppløst.
Mener også den nye statsråden at eiere som øn-sker å likvidere et selskap nå bare trenger å kvitte seg med kvinnene i styret, så tar statsråden den belastnin-gen det er å oppløse selskapet?»
BEGRUNNELSE:
Ifølge innhentede opplysninger er det pr. i dag 7 selskaper ved Oslo Børs som prises under bokførte verdier. En oppløsning av disse selskapene kan der-for tenkes å gi en kortsiktig økonomisk gevinst der-for ei-erne. Ber derfor om at statsråden nå tar avstand fra trusselen om å oppløse selskap slik at ikke uskyldige tilsatte risikerer å miste jobben.
Svar:
På bakgrunn av at reglene i allmennaksjeloven om krav til representasjon av begge kjønn i styret hø-rer under Justisdepartementet, er spørsmålet overført justisministeren for besvarelse.
Aksjeloven av 1976 hadde tvangsoppløsning som endelig sanksjonsmiddel for tilfeller der selska-pet ikke oppfylte lovens krav til styret, daglig leder og revisor, samt ved manglende innsending av regn-skaper. Dette systemet ble videreført i aksjeloven og allmennaksjeloven av 1997. Reglene om tvangsopp-løsning har etter det jeg er kjent med, ikke medført noen spesielle problemer i praksis, heller ikke slike problemer som er nevnt i spørsmålet. Tvangsoppløs-ning skjer automatisk ved en kjennelse i tingretten, etter at selskapet har fått diverse varsler og frister fra Foretaksregisteret for å rette opp forholdet. Det er med andre ord ikke lagt til Kongen eller noe departe-ment å treffe beslutning om tvangsoppløsning.
Lov 19. desember 2003 nr. 120, som innførte krav om representasjon av begge kjønn i styret bl.a. i
allmennaksjeloven, gjorde ingen endringer i dette systemet. Reglene om kjønnsbalanse i styrer er der-ved underlagt allmennaksjelovens alminnelige hånd-hevelsessystem. Jeg legger til grunn at allmennaksje-selskapene vil følge lovens krav når det gjelder kra-vene til kjønnsbalanse i styrer, på samme måte som de følger andre krav til styret, daglig leder, revisor mv.
Ved endringslov 15. desember 2006 nr. 88 ble det gitt en ny bestemmelse i § 16-17 nytt tredje ledd i ak-sjeloven og i allmennakak-sjeloven. Bestemmelsen gir Kongen (delegert til Nærings- og handelsdeparte-mentet), myndighet til å treffe vedtak om at et selskap
som står i fare for å bli tvangsoppløst av tingretten fordi det ikke oppfyller lovens krav til styret, daglig leder og revisor mv., kan gis en ytterligere frist før tvangsoppløsning gjennomføres av tingretten. Sel-skapet skal i så fall betale en løpende tvangsmulkt til staten frem til forholdet er rettet. Regelen gjelder der-som "vesentlige samfunnsmessige hensyn" tilsier en slik utsettelse. I punkt 17.3.2 i Ot.prp. nr. 55 (2005-2006) på side 138-140 er det redegjort nærmere for regelen. Det vises der blant annet til at det er tale om en sikkerhetsventil for de ekstraordinære situasjone-ne, og ikke om noen dispensasjonsmulighet for sel-skapene.
SPØRSMÅL NR. 122
Innlevert 26. oktober 2007 av stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten