Spørsmål:
«Sist sommer lovte statsrådene Bjørnøy og Riis-Johansen å sørge for å fremme forslag om lovendring av Viltlovens § 11 "Nødvergeparagrafen" så fort som mulig og som egen sak. Tidligere har Bjørnøy sagt at endringsforslag skulle fremmes ifb. "Naturmang-foldloven" og senest i løpet av 2007. Behovet for endring er åpenbart til stede, noe blant annet dom i Eidsivating Lagmannsrett av 21. september mot en gjeter viser.
Vil Regjeringen stå ved sine løfter om å endre
"nødvergeparagrafen" innen beitesesongen 2008?»
BEGRUNNELSE:
Se for øvrig spørsmål og svar på 104, 912 og 1144.
Svar:
Jeg viser til brev av 25.oktober 2007 fra Stortin-gets presidentskap der spørsmål fra stortingsrepre-sentant Tord Lien ble oversendt til skriftlig besvarel-se. Brevet gjelder den såkalte nødvergeparagrafen i viltloven (§ 11). Det stilles spørsmål om Regjeringen vil "stå ved sine løfter om å endre "nødvergeparagra-fen" innen beitesesongen 2008".
Det er på det rene at arbeidet med denne saken har tatt lengre tid enn forutsatt. Det er allerede lagt ned mye arbeid i saken. Den berører sterke og til dels motstridende interesser, og Regjeringen foretar en grundig gjennomgang for å sikre at alle sider er til-strekkelig belyst før et forslag til ny lovbestemmelse blir sendt på høring.
Foreløpig er det dessverre ikke mulig å si på hvil-ket tidspunkt saken vil bli fremmet for Stortinget.
SPØRSMÅL NR. 114
Innlevert 25. oktober 2007 av stortingsrepresentant André N. Skjelstad Besvart 2. november 2007 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete
Spørsmål:
«Medfører det riktighet at pengene til utbedring av Riksvei 769 Lænd-Sørenget i Namsos, nå er brukt til gjenoppbygging av bru på Salsnes i Fosnes kom-mune, og vil statsråden sørge for at nødvendige mid-ler stilles til disposisjon, slik at anlegget kan komme i gang til fastsatt tid?»
BEGRUNNELSE:
Riksveg 769 (Kystriksveien) gjennom Namsos kommune, parsell Lænd-Sørenget. Denne parsellen har i flere år stått øverst på fylkets prioriteringsliste.
Like før siste kommunevalg kom det en bekreftelse fra statsministerens kontor, på at pengene som skal til for å starte prosjektet i 2008, nå er på plass.
I St.prp. nr 1 for neste år er ikke Lænd-Sørenget nevnt. Det verserer rykter om at pengene, 15 mill.
kroner, måtte benyttes til dekning av utgiftene med ei bru som ble tatt av flommen på Salsnes. Dette til tross for at det fra øverste politiske hold ble gitt forsikrin-ger om at utgiftene i forbindelse med flommen vinte-ren 2006, ikke skulle belastes kommunen som ble rammet, men tas av samfunnet (staten).
Svar:
Bevilgningen til reparasjon av Mo bru i Salsnes etter uværet i januar-februar 2006 er forutsatt å kom-me i tillegg til ramkom-men til investeringer på øvrig riks-vegnett i Nord-Trøndelag i handlingsprogrammet til
Nasjonal transportplan for perioden 2006-2009. Det-te er understreket i St.prp. nr. 1 (2007-2008), jf. fyl-kesomtalen for Nord-Trøndelag på side 87 i proposi-sjonen.
Som det også går fram av St.prp. nr. 1 (2007-2008), medfører store bindinger at en vesentlig del av investeringsrammen for 2008 må benyttes til å sikre rasjonell anleggsdrift for igangsatte prosjekter, spesi-elt på stamvegnettet. Dette medfører at øvrige riksve-ger har en lavere oppfølgingsgrad i forhold til hand-lingsprogrammet for perioden 2006-2009 enn stam-veger etter 3 år av planperioden 2006-2009. I tillegg har hensynet til rasjonell anleggsdrift ført til at opp-følgingsgraden varierer noe mellom fylkene. Av ta-bellen på side 80 i proposisjonen går det fram at opp-følgingsgraden etter 3 av 4 år varierer mellom 60,6 og 77,0 pst. For Nord-Trøndelag er oppfølgingsgra-den 65,8 pst.
Som omtalt på side 87 i St.prp. nr. 1 (2007-2008) kan ikke Samferdselsdepartementet se at det er rom for omprioriteringer innenfor den foreslåtte rammen for 2008. Departementet har imidlertid som mål å følge opp rammene i handlingsprogrammet for peri-oden 2006-2009 innen utgangen av planperiperi-oden.
Dette kan gi rom for anleggsstart på prosjektet rv 769 Lænd-Sørenget i 2009. Fylkeskommunen skal imid-lertid ha avgjørende innflytelse på prioriteringene innenfor investeringsrammen til øvrig riksvegnett.
Den konkrete prioriteringen av prosjektet må derfor vurderes av fylkeskommunen.
SPØRSMÅL NR. 115
Innlevert 25. oktober 2007 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 31. oktober 2007 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete
Spørsmål:
«Trafikkveksten på mange av stam- og riksveie-ne er til dels betydelig høyere enn veksten som er lagt til grunn i tidligere og gjeldende Nasjonal Transport-plan. Det betyr at trafikken med riksveiferjer øker til-svarende. Det er også nylig innført skjerpede sikker-hetsbestemmelser på riksveiferjene. Dette medfører redusert ferjekapasitet.
Hvordan sikrer statsråden at kapasiteten på
riks-veiferjenettet opprettholdes og forbedres i forhold til faktisk trafikkvekst og nye sikkerhetsbestemmel-ser?»
Svar:
Gjeldende bestemmelser om redningsredskaper på passasjerskip trådde i kraft 1. juli 2005. Det er ikke innført skjerpende sikkerhetsbestemmelser etter det-te.
Det er de langsiktige målene for standard ferjetil-bud, presentert i St. meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjo-nal transportplan 2006-2015 som er dimensjonerende for ferjekapasiteten i riksvegnettet. Målsetningen om øvre grense for gjensitting eller kødannelse målt over et kalenderår er for stamveger maks 2 pst., og for øv-rige riksveger maks 3 pst. Det vil likevel kunne bli noe kødannelser i ferjenettet i de perioder av året og døgnet hvor trafikktettheten er størst. Ved inngangen til 2007 var det 88,8 pst. av riksvegferjesambandene
som hadde mindre gjensitting enn de nevnte grense-ne.
I forbindelse med konkurranseutsettingen av riksvegferjedriften vurderes kapasitetsbehovet sær-skilt. Grunnlaget for trafikkvekst i det enkelte sam-band er kjent trafikkstatistikk for de seneste årene og en generell tilpasning til lokale forhold. I tillegg til trafikkvekst og lokale forhold vurderes rutestruktu-ren som frekvens og åpningstid.
SPØRSMÅL NR. 116
Innlevert 25. oktober 2007 av stortingsrepresentant Laila Dåvøy Besvart 1. november 2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad
Spørsmål:
«Jeg viser til mitt spørsmål om kroniske smerte-pasienter fra mars i år, og til statsrådens svar. Svaret var at folketrygdens støtte til legemiddelbehandling for smertepasienter skulle overføres fra bidragsord-ningen til blåreseptordbidragsord-ningen fra 1. september i år.
Fortsatt må smertepasienter legge ut store summer, det kan gå opp til et par måneder før refusjonen kom-mer. Lokale NAV-kontor vet lite eller ingenting om forestående endringer.
Når vil den varslede endringen komme?»
BEGRUNNELSE:
Verken leger, apotek eller kundesenter til NAV vet noe om når smertestillende medisiner kommer på blåreseptordningen. Kroniske smertepasienter må fortsatt legge ut, i mange tilfeller tusenvis av kroner i måneden. Dette er svært byrdefullt for mange med li-ten økonomisk evne, og kan i enkelte tilfeller medfø-re en utsettelse av innkjøp og manglende smertelind-ring.
Svar:
Helse- og omsorgsdepartementet sendte 21. de-sember 2006 et forslag om endringer i blåreseptord-ningen og i bidragsordblåreseptord-ningen for legemidler på hø-ring med planlagt ikrafttredelse 1. september 2007.
Forslaget innebar bl.a. at finansieringen av legemid-ler for kroniske smertepasienter overføres fra bi-dragsordningen til blåreseptordningen.
I høringsrunden mottok departementet innspill fra flere høringsinstanser om at ikrafttredelsestids-punktet burde utsettes til 1. januar 2008.
Begrunnel-sen for dette var at vedtak som NAV har fattet etter bidragsordningen i 2007, har skapt en forventning hos publikum om at det ytes bidrag ut kalenderåret.
Videre ville en overføring av finansieringen av lege-midler fra bidragsordningen til blåreseptordningen midt i et kalenderår innebære at en del pasienter måt-te betale egenandeler i to ulike ordninger. Frikort inn-vilges for utgifter til blåreseptlegemidler når egenan-delstak 1 er nådd. Bidrag til legemidler over bidrags-ordningen gis for utgifter som overstiger 1600 kroner per kalenderår. Disse utgiftene regnes ikke med i egenandelstak 1. Ikrafttredelse av endringen ved års-skiftet vil også bidra til å redusere de administrative kostnadene ved implementeringen.
Departementet besluttet på bakgrunn av dette å utsette ikrafttredelsen til 1. januar 2008. Regjeringen varslet Stortinget om denne utsettelsen i forbindelse med fremleggelsen av forslag til revidert nasjonal-budsjett, St.prp. nr. 69 (2006-2007). De nødvendige endringer i blåreseptforskriften, bl.a. opprettelse av tre nye sykdomspunkter i forskriften § 9, ble fastsatt av departementet 2. oktober 2007. Det arbeides nå med å forberede implementering av tiltaket. Statens legemiddelverk skal fatte vedtak om hvilke konkrete legemidler som innvilges forhåndsgodkjent refusjon for de nye sykdomspunktene. Det skal også fastsettes nye retningslinjer for bidragsordningen for legemid-ler, samt kriterier for individuell refusjon av opioid-holdige, vanedannende legemidler.
Jeg vil i samarbeid med Statens legemiddelverk og Arbeids- og velferdsdirektoratet sørge for at det gis tilstrekkelig informasjon til alle relevante aktører om de endringer i refusjonssystemet som trer i kraft ved årsskiftet.
SPØRSMÅL NR. 117
Innlevert 26. oktober 2007 av stortingsrepresentant Svein Flåtten Besvart 1. november 2007 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete
Spørsmål:
«Dobbeltsporet Barkåker-Tønsberg på Vestfold-banen er klart for utbygging, men er overhodet ikke omtalt i budsjettet for 2008. Derimot avsettes plan-leggingsmidler for utbygging av Vestfoldbanen fra nord. Dette har ført til spekulasjoner om at departe-mentet ønsker endret utbyggingsrekkefølge på Vest-foldbanen.
Kan statsråden bekrefte at utbyggingsrekkeføl-gen slik den er vedtatt av Fylkestinget står ved lag, og at Barkåker-Tønsbergprosjektet vil være på plass se-nest i se-neste års budsjettfremlegg?»
Svar:
Jeg kan bekrefte at planleggingen av dobbeltspo-ret Barkåker-Tønsberg er i ferd med å bli avsluttet.
Det er nå gjennomført en ekstern kvalitetssikring (KS2) av dobbeltsporutbyggingen Barkåker-Tøns-berg som viser at prosjektet vil koste 1 490 mill. kr (i 2007-kr med usikkerhetsestimat på 85/15). I NTP/HP 2006-2015 var prosjektet til sammenligning anslått å ville koste 659 mill. kr (i 2006-kr). Dette betyr at pro-sjektet nå er beregnet til å bli godt over dobbelt så dyrt enn det som ble lagt til grunn i den vedtatte in-vesteringsplanrammen for jernbaneinvesteringer i NTP/HP for perioden 2006-2009. Den store kost-nadsøkningen, som i stor grad har sammenheng med et høyt prispress i anleggsmarkedet, er ikke spesiell for dette prosjektet, men gjelder for flere av de store jernbaneprosjektene som inngår i NTP/HP 2006-2009. Konsekvensen er at innenfor vedtatt investe-ringsplanramme for perioden 2006-2009 er det ikke
rom for å starte opp alle prosjekter som etter planen skal startes opp i planperioden 2006-2009.
I statsbudsjettet for 2008 er foreslått bevilget 93 mill. kr til detaljplanlegging og grunnerverv m.m. til prosjekter som inngår i NTP/HP 2006-2015. Av den-ne bevilgningen regden-ner Jernbaden-neverket med å måtte bruke 13 mill. kr til gjenstående grunnerverv og ajourføring av vedtatt reguleringsplan for dobbelt-sporet Barkåker-Tønsberg. Til dobbeltsporutbyggin-gen Holm-Holmestrand planlegges det brukt 12 mill.
kr til utarbeidelse av detaljplaner for prosjektet. Etter at dette prosjektet er ferdig planlagt, skal det gjen-nomføres en ekstern kvalitetssikring (KS2) av utar-beidede plandokumenter og dette vil høyst sannsyn-lig tidsannsyn-ligst kunne gjennomføres i 2009.
Innenfor den foreslåtte bevilgningen til Jernbane-verket for 2008 har jeg valgt å prioritere en viderefø-ring av satsingen på drift- og vedlikehold av det ek-sisterende jernbanenettet som jeg la opp til i forbin-delse med behandlingen av 2007-budsjettet, samt å ha rasjonell framdrift på de store jernbaneprosjektene som er startet opp, framfor å starte opp nye store in-vesteringsprosjekter. Konsekvensen er at jeg har valgt å ikke foreslå oppstart av dobbeltsporutbyggin-gen Barkåker-Tønsberg i 2008. Dette betyr imidler-tid ikke at jeg har planer om å endre utbyggingsrek-kefølgen av dobbeltsporutbyggingen på Vestfoldba-nen. Om det er aktuelt å foreslå oppstart Barkåker-Tønsberg prosjektet neste år, vil jeg først ta stilling til i forbindelse med arbeidet med statsbudsjettet for 2009.
SPØRSMÅL NR. 118
Innlevert 26. oktober 2007 av stortingsrepresentant Berit Brørby Besvart 5. november 2007 av finansminister Kristin Halvorsen
Spørsmål:
«Vil statsråden ta initiativ til at den aktuelle sa-ken blir løst og at regelverket kan stimulere til mer bruk av miljøriktig energi?»
BEGRUNNELSE:
Eidsiva Servicepartner AS er en virksomhet som bl.a. har ansvaret for å drifte fjernvarme-,
kjøle-vanns-, ventilasjons- og trykkluftanlegg i Raufoss In-dustripark. Servicepartner var klassifisert som indus-tribedrift, og skulle dermed betale lav avgift på den elektrisiteten som ble brukt til disse formålene. Nær hundre prosent av kundene er industribedrifter som normalt skal betale lav avgift. Etter bokettersyn vå-ren 2006 har Eidsiva Servicepartner via kraftleveran-døren Raufoss Nett AS fått krav om etterbetaling av
avgift med den begrunnelsen at Statistisk sentralbyrå uten å varsle bedriften har omklassifisert den til ringskode 45.310 og 45.330. Bedrifter i disse næ-ringskodene skal etter regelverket betale høy avgift, og forskjellen har utgjort 9,6 øre/kWh og dermed et ekstra krav på vel 8 mill.kr.
Bedriften har basert seg på at den offisielle klas-sifiseringen skal ligge til grunn for avgiftsberegnin-gen. Den opplever det da som høyst urimelig at SSB kan endre denne klassifiseringen uten å la det komme til bedriftens kunnskap før etter et senere boketter-syn.
En annen side ved saken er at den oppleves som energipolitisk og miljømessig uheldig. Ordningen innebærer at industribedrifter på Raufoss som velger panelovner til oppvarming, slipper unna med lav av-gift, mens de bedriftene som velger fjernvarme fra et etablert fjernvarmenett, må betale høy avgift. Dette er prinsipielt uheldig fordi det stimulerer til lite flek-sible og ensidig elektrisitetsbaserte løsninger.
Svar:
I utgangspunktet gjelder henvendelsen en kon-kret sak, som er ferdig behandlet i forvaltningen. Jeg finner derfor ikke å gå særlig inn på denne her, men vil knytte noen generelle kommentarer til problem-stillingen.
Etter Stortingets vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft § 1 annet ledd bokstav a skal industri, bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmar-kedsbedrifter betale redusert sats for elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjons-prosessen. Nærmere avgrensning av begrepene er
gjort i særavgiftsforskriften § 3-12-4 annet ledd hvor det presiseres at den reduserte satsen omfatter "elek-trisk kraft som benyttes av bedriften selv, innenfor de deler av bedriften som er registrert under følgende næringshovedområder eller -grupper". De fritatte næringshovedområder er C og D, dvs. industri- og bergverkvirksomhet som er registrert i næringskode 10-37. Videre er fritaket for fjernvarmeprodusenter knyttet til registrering i næringskode 40.3.
Det er bedriftens faktiske registreringsforhold som i utgangspunktet er avgjørende, og dette gjelder uavhengig av om det skjer til fordel eller ulempe for bedriften.
Hensikten med å knytte avgrensningen av hvilke virksomheter som i avgiftssammenheng anses å være industri, opp mot standarden for næringsgruppering, er bl.a. at det ikke skal være nødvendig for den av-giftspliktige (nettselskapet) eller avgiftsmyndighete-ne å foreta en vurdering av hvilken type virksomhet den enkelte bedrift utøver. Verken den avgiftsplikti-ge eller Toll- og avgiftsetaten har kompetanse eller ressurser til å vurdere slike saker. For nærmere omta-le av dette vises til St.prp. nr. 1 (1997-98) Skatte-, av-gifts- og tollvedtak pkt 6.8.
Når det gjelder de energipolitiske spørsmål som resultatet i denne saken reiser, kan jeg opplyse om at Finansdepartementet på bakgrunn av en tidligere en-keltsak, for tiden vurderer om det er ønskelig å fore-slå endringer i reglene knyttet til fjernvarmeprodu-senters rett til redusert avgift. Dette reiser særlige EØS-rettslige problemstillinger som må vurderes nøye.
SPØRSMÅL NR. 119
Innlevert 26. oktober 2007 av stortingsrepresentant Kenneth Svendsen