som det å kjøpe en slik leilighet ikke er attraktivt på grunn av høye fellesutgifter. Regjeringen har stilt strengere krav til informasjon om nettopp fellesgjeld og fellesutgifter i forbindelse med megling av slike leiligheter, men i tillegg bør det være aktuelt å innfø-re forbud mot å selge boinnfø-rettslagsleiligheter med av-dragsfrihet.
Svar:
Jeg har medfølelse med personer som har kjøpt borettslagsboliger som de ikke vil være i stand til å eie når felleskostnadene øker. Økning i felleskostna-der kan skyldes mange forhold, som renteøkninger eller at avdragsfriheten opphører.
Det har vært en kraftig økning i antallet boretts-lag de siste årene. Det er også stiftet borettsboretts-lag med lavt innskudd og høy fellesgjeld, gjerne kalt lavinn-skuddsboliger. I 2006 var det mye medieomtale av lavinnskuddsboliger. NBBL foretok derfor på initia-tiv fra Kommunal- og regionaldepartementet en kart-legging av slike boliger. Kartkart-leggingen tyder på at la-vinnskuddsboliger i liten grad skiller seg fra andre borettslagsboliger i forhold til størrelse og finan-sieringsform. Dette var overraskende fordi media-oppslag syntes å formidle et annet inntrykk. Det sies i rapporten "Siden vi her står overfor prosjekter som oftest vil få bred mediaomtale (på grunn av høy pris
og andre høyt profilerte forhold ved prosjektene), vil det lett danne seg et bilde av at slike prosjekter utgjør et større antall enn de reelt sett gjør".
De siste ukers avisoppslag nevner igjen noen til-feller av lavinnskuddsboliger der beboerne har fått store økninger i felleskostnadene. Dette er beklage-lig, men jeg tror likevel ikke løsningen er å lovbe-stemme krav til fellesgjelden i borettslag. Et slikt lov-krav ville kunne legge uheldige begrensninger på bo-rettslagsformen.
Mitt hovedinntrykk er at utfordringene i tilknyt-ning til lavinnskuddsboliger primært gjelder mar-kedsføring og informasjon til boligkjøper. Det er grunn til å tro at behovet for informasjon er ivaretatt etter endring av eiendomsmeglingsloven og bran-sjenormen for markedsføring av boliger. I den sam-menheng kan det paradoksalt nok sies at medienes stadige fokusering på lavinnskuddsboliger er positiv fordi fokuseringen kan bidra til økt kunnskap om la-vinnskuddsboliger blant kjøperne.
Det er også positivt at enkeltpersoners lånebehov er langt lavere for en lavinnskuddsbolig enn for en selveierbolig. Borettslagsmodellen kan dermed bidra til at unge kan komme seg inn på boligmarkedet og eie sin egen bolig.
Jeg vil fortsette å følge utviklingen.
SPØRSMÅL NR. 60
Innlevert 12. oktober 2007 av stortingsrepresentant Borghild Tenden
Selv om vi nå nærmer oss målet om full bred-båndsdekning, er det dessverre fortsatt noen som ikke har tilgang til bredbånd der de bor. For en del skyldes dette at de bor i et område uten dekning, det vil si at det ikke er bygget ut verken ADSL eller al-ternative aksessnett i området. For andre kan det imidlertid være at de bor i et område som i utgangs-punktet har for eksempel ADSL-dekning, men som av forskjellige årsaker ikke kan få ADSL likevel.
Dette kan skyldes flere forhold, som at det er instal-lert elektronikk på telefonlinjen, at det ikke er flere ledige brukbare kobberpar fra sentralen, eller at de bor for langt unna sentralen til at det er mulig å få ADSL.
Når de gjelder "hull" i bredbåndsdekningen i sen-trale strøk, dreier dette seg i hovedsak om husstander som befinner seg innenfor dekningsområdet for ADSL, men som likevel ikke kan få bredbånd. Slike husstander omtales ofte som "hvite flekker" i ADSL-dekningen. Det er Telenor som eier av telenettet, som er ansvarlig for utbygging og vedlikehold av den un-derliggende aksessinfrastrukturen som ADSL benyt-ter. Etter dagens lovverk har verken Telenor eller an-dre tilbydere leveringsplikt for bredbåndstilgang. Det er derfor ikke mulig for myndighetene å pålegge Te-lenor å redusere antall "hvite flekker" i ADSL-dek-ningen. Til noen av disse adressene vil Telenor ha et kommersielt incitament til å bygge ut, mens andre vil være for kostbare og da må andre løsninger vurderes.
Jeg vil for øvrig peke på at mange av de husstan-dene som befinner seg på de "hvite flekkene" i ADSL-dekningen kan benytte mobilt bredbånd som alternativ. Foreløpig gir mobilt bredbånd ikke samme hastighet som man kan få gjennom for eksempel ADSL, men utviklingen går i retning av stadig øken-de hastigheter. Eksempelvis har selskapet Nordisk Mobiltelefon AS, som tilbyr tjenesten ICE, nylig of-fentliggjort en oppgradering av nettet sitt som ifølge tester utført av Teleavisen kan gi over 1 Mbit/s ned-strøms hastighet.
Avvik mellom Telenors dekningstall og FADs offentliggjorte dekningstall
Stortingsrepresentant Borghild Tenden peker på at det er "stor kontrast" mellom Telenors dekningstall på 92 % og FADs dekningstall. Årsaken til dette av-viket er at FAD i sine tall har inkludert tilbydere som har dekning utover Telenors dekning. Teleplan har i sin rapport, utarbeidet på oppdrag fra FAD, estimert denne tilleggsdekningen (pr. 30/6 2007) til ca. fire prosentpoeng (fast aksess). Tilleggsdekningen utgjø-res av ADSL-tilbud til husstander som Telenor ikke har et ADSL-tilbud til, bredbåndstilbud over kabel-TV nett, fiberbasert bredbånd og bredbånd basert på fast radioaksess. Dersom mobilt bredbånd inklude-res, er tilleggsdekningen beregnet til ca. syv prosent-poeng.
Tiltak
Regjeringen har de siste årene bevilget betydeli-ge midler til utbygging av bredbåndsinfrastruktur.
Disse bevilgningene har ført til at vi nå er svært nær målet om full bredbåndsdekning. I følge Høykom vil 99 % av husstandene ha et bredbåndstilbud (fast ak-sess) etter at de siste tildelinger fra revidert nasjonal-budsjett (RNB 2007) på 255 millioner kroner har blitt omsatt i nye aksesser. Alle prosjektene som fikk mid-ler fra RNB 2007 vil trolig ikke være endelig utbygd før i siste halvdel av 2008.
Regjeringa har dessuten i forbindelse med stats-budsjettet for 2008 foreslått ytterligere 10 millioner kroner til bredbånd over Fornyings- og administra-sjonsdepartementets budsjett. I tillegg har Fornyings-og administrasjonsministeren varslet at det i tillegg vil gjøres interne omprioriteringer, slik at minst 30 millioner kroner fra FADs budsjett vil benyttes til bredbåndsutbygging i 2008.
Jeg vil i løpet av første halvdel av 2008 bestille et oppdatert estimat på bredbåndsdekningen i Norge, for å få mer eksakt kunnskap om hvor mange som fortsatt mangler et akseptabelt tilbud.
Jeg vil ta endelig stilling til hvordan vi på en ef-fektiv måte kan gi "restmarkedet" et bredbåndstilbud når departementet har fått oppdaterte dekningstall.
SPØRSMÅL NR. 61
Innlevert 12. oktober 2007 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 19. oktober 2007 av finansminister Kristin Halvorsen
Spørsmål:
«Finansminsteren har tidligere tatt til orde for at privat forbruk bør reduseres. Analyseselskapet Cre-dittreform har nå beregnet at til tross for lønnsøkning ble den gjennomsnittlige nettoinntekten i Norge re-dusert med kroner 17.370,- fra 2005 til 2006. Ifølge Credittreform skyldes reduksjonen en kombinasjon av økte skatter og økte renter.
Er Finansminsteren tilfreds med denne utviklin-gen?»
Svar:
Veksten i privat forbruk har vært høy de siste åre-ne. En viktig forklaring på dette er at husholdningene har hatt sterk inntektsvekst fordi flere har kommet i arbeid og reallønnsveksten har vært god. Den positi-ve utviklingen på arbeidsmarkedet er svært gledelig.
Finansdepartementet er ikke kjent med beregnin-gene det vises til i brevet. Imidlertid viser også fore-løpige nasjonalregnskapstall fra Statistisk sentralby-rå en viss nedgang i husholdningenes disponible inn-tekt fra 2005 til 2006. Ifølge disse tallene kan
ned-gangen føres tilbake til et fall i aksjeutbyttene på nær-mere 60 mrd. kroner fra 2005 til 2006. De store end-ringene i aksjeutbyttene må ses i sammenheng med innføringen av utbytteskatt fra 1. januar 2006. Der-som aksjeutbyttene holdes utenom, var det en klar økning i husholdningenes disponible inntekt fra 2005 til 2006, også etter justering for den generelle pris-oppgangen. Det er da tatt hensyn til at husholdninge-nes nettorenteutgifter er anslått å ha økt med om lag 4,5 mrd. kroner fra 2005 til 2006.
Økningen i innbetalte skatter fra personer fra 2005 til 2006 skyldes i liten grad endringer i skatte-reglene, men at skattegrunnlaget økte som følge av økt sysselsetting og sterk lønnsvekst. I 2006 ble topp-skattesatsene redusert og bunnfradragene økt, noe som isolert sett bidro til å redusere personskattene med 5,4 mrd. påløpt og 3,6 mrd. bokført. Innføringen av utbytteskatt er anslått å bidra til å øke skatteinn-tektene med 3,2 mrd. bokført og 3,7 mrd. påløpt.
Samlet sett er endringene i skattereglene for personer fra 2005 til 2006 anslått å ha økt skatteprovenyet med om lag 1 mrd. kroner.
SPØRSMÅL NR. 62
Innlevert 12. oktober 2007 av stortingsrepresentant Jørund Rytman
Besvart 22. oktober 2007 av kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa
Spørsmål:
«Viser til spørsmål nr 1396 (datert 18.sept.
2007), besvart 26.september 2007.
Hvorfor favoriseres ikke-vestlige innvandrere, og hvorfor mener departementet at disse gruppene har "størst behov for å motta informasjon på eget språk" fremfor innvandrere fra Europa, når det er inn-vandrere fra Polen, Bosnia, Serbia og Tyskland som er blant de største innvandrergruppene i Norge?»
Svar:
Statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at valg-deltakelsen blant personer med ikke-vestlig landbak-grunn er mye lavere enn blant personer med vestlig landbakgrunn. Ved valget i 2003 var valgdeltakelsen blant norske statsborgere med vestlig
innvandrerbak-grunn på 64 prosent, mens bare 36 prosent av velger-ne med ikke-vestlig bakgrunn deltok ved valget. Det var også stor forskjell i valgdeltakelsen blant stem-meberettigede med utenlandsk statsborgerskap. Vel-gere med vestlig statsborgerskap hadde en valgdelta-kelse på 39 prosent, mens de med ikke-vestlig stats-borgerskap kun hadde en valgdeltakelse på 25 pro-sent.
Forskjellen i valgdeltakelse mellom personer med ikke-vestlig og vestlig landbakgrunn, var en vik-tig årsak til at departementet prioriterte å trykke opp brosjyrene på hovedsakelig ikke-vestlige språk. Det ble også foretatt en vurdering av hvor godt man antar de ulike gruppene forstår norsk i offentlige dokumen-ter. I tillegg ble det lagt vekt på hvor mange stemme-berettigede det var i de ulike nasjonalitetene.
SPØRSMÅL NR. 63
Innlevert 15. oktober 2007 av stortingsrepresentant Jørund Rytman
Besvart 22. oktober 2007 av kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa
Spørsmål:
«Viser til spørsmål nr 1396 (datert 18.sept.
2007), besvart 26.sept. 2007. Her svarerer ministeren at antall språk ble satt til åtte, blant annet av plasshen-syn.
Hvis det er av plasshensyn antallet ble begrenset til åtte, og dermed utelot store innvandrergrupper fra blant annet Polen, Bosnia, Serbia og Tyskland, hvor-for ble det ikke valginhvor-formasjon på eget språk til dis-se nasjonalitetene på f.eks. www.valg.no?»
Svar:
Jeg kan opplyse representanten om at det på www.valg.no ligger en lenke til en egen utgave av husstandsbrosjyren på henholdsvis polsk og bosnisk/
kroatisk/serbisk. For øvrig viser jeg til mitt svar på spørsmål nr. 62 og nr. 1396 fra representanten.
SPØRSMÅL NR. 64
Innlevert 15. oktober 2007 av stortingsrepresentant Ingvild Vaggen Malvik