Min studie kan plasseres inn under metodologiparaplyen Arts-Based Research
methodology (ABR) (Baron & Eisner, 2012; Rolling, 2010). Innen kunstbasert forskning er forskeren sitt eget forskningsinstrument (Stake, 2011). Jeg forstår det som en kroppslig, sanselig og gjørende forsker som gjennom kunstneriske prosesser, som jeg har redegjort for i kapittel 4, er oppmerksomt og sympatisk rettet i sine undersøkelser.
En forsker som kan justere underveis i forskningsprosessen med følsomhet overfor det som blir betydningsfullt her-og-nå.
Kunstbasert forskning åpner for å overskride begrensinger i diskursiv
kommunikasjon i den hensikt å uttrykke noe som ellers ikke ville vært mulig (Baron &
Eisner, 2012) fordi kunstneriske metoder kan uttrykkes gjennom andre modaliteter en det verbalspråklige. I kunstbasert forskning kan forskeren koble seg på med kropp og levd liv.
Arts based research can be defined as the systematic use of the artistic process, the actual making of artistic expressions in all of the different forms of the arts, as a primary way of understanding and examining experience by both
researchers and the people they involve in their studies. (McNiff, 2007, s. 29).
Shaun McNiff viser her til den kunstneriske prosessen som kilde til kunnskap. Gjennom undersøkelser hvor barn og jeg som forsker er eksperimenterende kan kunnskaper produseres gjennom skapende handlinger. I eksperimentelle prosesser kan barn og a-r-t-ograf utløse potensialer i materialer og i eksperimenteringer som skapende kraft som muliggjør kunnskap-ing og sporblivelser i samspill med materialer i kollektive hendelser.
Artfulness does not belong to the artist, nor to art as discipline. If it needs to be attached to something, it could be said to be what operational process of research-creation seeks to actualize. Artfulness is the operative expression of worlds in the making, the aesthetic yield that opens experience to the
participatory quality of the more-than. (Manning, 2016, s. 58-59).
Manning viser til at kunstneriske praksiser løfter frem komplekse former for kunnskap og er kollektive, ikke fordi de involverer flere individer, «… but because they make apparent, in the way they come to a problem, that knowledge at its core is collective»
(2016, s. 13). Jeg forstår det som at kunskap-ing er relasjonelt, noe som produseres i mellomrom og i handling. Dette kan settes i relasjon til Barads tenkning om det intra-aktive (2007) og Ingolds (2013) tenkning om korrespondanser. Å tenke multippelt kan være å tenke med bindestrek, tenke med differensiering, with more-than … Som a-r-t-ograf forsker jeg gjennom artful practices og deler kollektiver med barn, materialer, kroppsliggjorte kunnskaper fra egne og andres tidligere praksiser, lært og delt i tid og rom.
Å forske med kunsten er et felt som utfordrer forskningens verbalspråklige dominans, og som peker på andre alternativer for erkjennelse, opplevelse, transformasjon, læring, kunnskapsproduksjon, forståelse og
forskningsformidling. I forskning som ofte designes som flersanselige og interdisiplinære flettverk, skal metodologier skapes av kunstnere,
kunstpedagoger og andre som forsker med kunsten. (Østern, 2017, s. 7).
Det å forske med kunst har i seg stor kompleksitet. Slik forskning er eksplorerende og utprøvende. Å forske med kunst har i seg muligheter for endring og har dermed likhetstrekk med aksjonsforskning (Østern, 2017). Kunnskap-ingen skjer i den praktiske utforskningen. Å forske med og gjennom kunst er forskning som kjennes og leves.
Forskning som berører, og som er personlig og nær (Østern 2017; Sinner et al., 2006).
Kunstbasert forskning er som Bresler (2006) sier formende i forhold til det og de som er en del av det som undersøkes. Denne formende kraften, bevegelsen impliserer også forskeren.
A-r-t-ografi en bevegelig metodologi
A-r-t-ografi er en hybrid forskningsmetodologisk posisjonering (Østern, 2017). Den er en filt av metodologi, skapende praksis og performativ pedagogikk (Irwin, 2013). A-r-t-ografering er rhizomatisk og prosessene er lite lineære. De knoppskyter i ulike
retninger, kobler hendelser og fenomener sammen på forskjellige måter, omformer og
omdanner. A-r-t-ografi som metodologi kan skape alternativer til dominerende praksiser, og gjennom en åpen forskningsprosess kan det rhizomatiske produsere passasjer og uendelige muligheter som lines of flight (Deleuze & Guattari, 1987).
Muligheter som kan forfølges gjennom eksperimentelle tilnærminger (Olsson, 2014).
Gjennom a-r-t-ografi filtes kunst (skap-ing), forskning (undersøk-ing) og læring (kunnskap-ing) sammen gjennom forskeren som både er kunstner (A/rtist), forsker (R/esearcher) og lærer (T/eacher). «It is an embodied query into the interstitial spaces between art-making, researching and teaching» (La Jevic & Springgay, 2008, s. 67). En metodologi som åpner for mellomromstenkning, tenkning om og med, ved å bruke relasjonsbegrepet i flertall som relasjonaliteter (Ceder, 2016). Ifølge Irwin (2013) kan a-r-t-ografi bidra til å tenke pedagogikk forskjellig, «… pedagogy is no longer about what is already known but instead creates the conditions for the unknown and to think as an experiment thereby complicating our conversations» (s. 198). A-r-t-ografering beveger og virker med flere agenser.
A-r-t-ografering, kan slik det ut-vikles i mitt forskningsprosjekt, gjøres relasjonelt og kroppslig, og utfolder seg i kontinuerlig engasjement og forpliktelse i verden. Å virke som a-r-t-ograf er ikke isolert til undersøkelser med materialer og barn i barnehagen, men virker med i hele forskningsprosessen, i alle gjøringer med teori, undersøkelser, eksperimenteringer, data-ing, destilleringer, analyser og skriving. Å engasjeres til a-r-t-ografering handler om å skape gjennom kunstneriske praksiser og skriveprosesser (Springgay et al., 2005).
A-r-t-ografiske koblinger med kunstneriske uttrykk og tekst
Det skapende og det skrivende kan utfylle hverandre i undersøkelsen «… it is a process of double imaging that includes the creation of art and words that are not separate or illustrative of each other but instead, are interconnected and woven through each other to create additional meanings» (Springgay et al., 2005, s. 899). En dobbel tenkning som inkluderer skaping av tekst og materielle kunstneriske uttrykk som ikke fungerer som separate eller illustrerende fremstillinger ved siden av hverandre, men som
sammenvevde og innfiltret i hverandre. Tekst og materielle uttrykk er ikke diskurser som legges på hverandre, men de bidrar til «… interconections that speak in
conversation with, in and through art and text such that encounters are constructive
rather than descriptive» (Springgay et al., 2005, s. 899). I mitt forskningsprosjekt handler det om å filte sammen tekst, visuelle og materielle uttrykk som foto, digitale collager, assemblager og materialeksperimenteringer som infusjoner46 «the act of adding one thing to another to make it stronger or better» (Cambridge Dictionary, 2020). Sette sammen noe som styrker, smitter over og lekker i hverandre, og som samskaper noe mer sammen.
A-r-t-ografens hybride tekster kan være autobiografiske og autoetnografiske, og kan fremstå som både eksperimentelle og poetiske. I min studie gjør jeg flere koblinger mellom tekst og bilder, og gjennom poetiske (be)skrivelser undersøker jeg hvordan jeg kan skape et sanselig haptisk språk. Et språk inspirert av Serres poetiske og filosofiske tekster. De poetiske (be)skrivelsene kan forstås som poetiseringer og som aktivert data fra forskerkroppens sansearkiv.
Ifølge Jeanette Rhedding-Jones (2005) er forskning å skrive, i tillegg til å lese og lære, og forskningsprosessen gjør deg til en aktiv engasjerende skriver og leser i en stadig pågående forskerblivelse. Gjennom skriving og publisering kan forskeren også bli lærer for andre i feltet. En som lærer bort kunnskaper produsert i forskningsprosesser (Rhedding-Jones, 2005). Slik kan forskning bli til kollektive kunnskaper og denne avhandlingen blir et bidrag inn i den kollektive kunnskapsmaskinen.
A-r-t-ografi som ‘worldly practices’
«Doing a/r/tography is a way of exploring the world through art and engages us to open exploratory processes about revealing improvisational possibilities with materials and theories» (Otterstad & Waterhouse, 2018). Kunstneriske og skapende prosesser er måter å undersøke verden på, som worldly practices (Haraway, 1999), og gjennom kunstnerisk virksomhet kan ny kunnskap produseres i gjøringer mellom menneskelige og ikke-menneskelige enheter i skapende prosesser (Waterhouse et al., 2019).
Som a-r-t-ograf kan jeg få innsikter i undersøkelseskontekster og
læringsprosesser gjennom felles utforsking, læring og refleksjon sammen med barna som også er skapende, lærende og undersøkende. Nye mulighetsrom oppstår in the in-between spaces (Irwin et al., 2006) mellom mennesker og det ikke-menneskelige, i
skap-46 https://dictionary.cambridge.org/dictionary/english/infusion
ing, undersøk-ing og lær-ing med materialer. Mellomrommet er ikke et tomrom mellom, men et rom med potensialer, muligheter og det vi ennå ikke vet.
A-r-t-ografisk forskning er ikke underlagt standardiserte kriterier, den forblir snarere dynamisk, flytende og i konstant bevegelse. Dette er ingen fast eller fiksert forskningsmetode. Som a-r-t-ograf eksperimenterer jeg med ulike metoder som
observa(k)sjoner, materialaksjoner, foto, tekster, visuelle og tekstlige poetiseringer som data-ing og egne materialgjøringer drevet av kunstneriske og skapende engasjementer, undersøkende og forskende engasjementer, og pedagogiske og lærende
engasjementer.
A-r-t-ografi som brudd
A-r-t-ografi skaper brudd i forhold til tradisjonelle kvalitative metoder innen
utdanningsforskning basert på samfunnsvitenskapelige metoder. Brudd som i stor grad forskyver forskerposisjonen fra observatør til observa(k)tør gjennom aktiv samskapende deltagelse med andre aktører i forskningsprosessen. A-r-t-ografi har begynnelser i kvalitativ forskning, men slik jeg forstår og anvender metodologien kobler jeg det til post-kvalitativ forskning (St. Pierre, 2014) og skapende kunstneriske praksiser som kobler seg til performativ forskning (Haseman, 2006).
At its best, a/r/tography encourages the combined creative freedom and risk-taking of the artist with the theory, rigor, and responsibility of the academic researcher, along with the ethics and compassion of the educator. Combining these three roles with the integrity, and awareness of what is called for in each area, is a demanding undertaking. (Bickel, 2008, s. 136)
A-r-t-ografen søker ikke innover til kjernen, til essensen av noe, men bretter ut for å ut-vikle, konstruere og skape nye kunnskaper gjennom variasjoner, relasjoner og mulige nye koblinger som kan oppstå i de undersøkende prosessene, i mellomrommene som eksistens. I undersøkelser med materialer søkes ikke forståelser av hva ull, pinner og leire er, men utvidelser av tenkning om hva ull, pinner og leire gjør.