Å tenke med wunderkammeret åpner for å re-tenke forskning og hva data er, og gjør.
Maggie MacLure (2013) skriver i artikkelen The wonder of data at,
Wonder is relational. It is not clear where it originates and to whom it belongs. It seems to be «out there», emanating from a particular object, image, or
fragment of text; but it is also «in» the person that is affected. A passion: the capacity to affect and to be affected. When I feel wonder, I have chosen
something that has chosen me, and it is that mutual «affection» that constitutes
«us» as, respectively, data and researcher. (s. 229).
Undring er relasjonell, en kobling mellom den som undrer seg, og det en undres over og med. Noe oppstår i mellomrommet. MacLure setter dette i relasjon til Karen Barads begrep intra-aktiv (2007) da undring kan sees som effekt, energi eller kraft som vibrerer i mellomrommet, i relasjoner og som setter undring i spill. Noe skjer i den som undrer seg og noe skjer med det det undres om og med. Denne sammenkoblingen kan sette noe i bevegelse. Dette mellomrommet kan relateres til Deleuze og Guattaris tenkning om «the middle».
The middle is by no means an average; on the contrary, it is where things pick up speed. Between things does not designate a localizable relation going from one thing to the other and back again, but a perpendicular direction, a transversal movement that sweeps one and the other away, a stream without beginning or end that undermines its banks and picks up speed in the middle. (Deleuze &
Guattari, 1987, s. 25).
The middle kan forstås som mellomrom, mulighetsrom og som øyeblikkspotensialer av skapende kraft og akselerasjon. Noe settes i bevegelse i intra-agerende relasjoner. «I midten finnes også en spekulativ ide med utspring i - ’hva- hvis’ og ‘hva kan komme’ -
som kan åpne for eksperimenterende (ut)forskning» (0tterstad, 2018, s. 9). Undring er slik jeg ser det en effekt som oppstår gjennom intra-aksjoner og som setter fart til øyeblikk av nysgjerrighet som kan utfolde seg som nye undersøkende prosesser. Og ifølge Deleuze & Parnet (2016) er det i midten at relasjoner befinner seg og blir virksomme og eksisterer.
Deleuze og Guattari knytter the middel til milieu som på fransk «means
“surroundings,” “medium” (as in chemistry), and “middle.” In the philosophy of Deleuze and Guattari, “milieu” should be read as a technical term combining all three meanings»
(Massumi in Deleuze & Guattari, 1987, s. xvii). Ingold foreslår å bruke konseptet
atmosfære på samme måte som jeg forstår Deleuze og Guattaris bruk av milieu, og han skriver at for estetikere «atmosphere is all about sensory experience: it is a space of affect» (2015, s. 73). Når Ingold tenker med atmosfære rommer det i tillegg til miljøet rundt oss i form av natur, kulturlandskap og solid grunn også «the weather-world»
(Ingold, 2011). «Like gusts of wind, these are fugitive movements in a weather-world in which all are immersed, and in which nothing ever stands still» (Ingold, 2011, s. 121).
Ingold knytter denne vær-verdenen til Deleuze og Guattaris (1987) filosofiske konsept smooth space (som jeg kommer til senere i dette kapittelet). Ingold skriver om
opplevelsen av å se utover havet en stormfull dag på stranden med en gruppe studenter. «In short, looking out to sea we saw a world in movement, in flux and
becoming, a world of ocean and sky, a weather-world. We saw a world without objects»
(Ingold, 2011, s. 131.) En flyktig, flytende verden, en verden i bevegelse. En åpen
atmosfærisk vær-verden uten objekter. Hva betyr det? Er det en verden hvor alt inngår i relasjoner, sammenvevet og innfiltret? Når jeg samler disse teoretiske og filosofiske
‘tingene’ inn i wunderkammeret er det fordi undring, mellomrom, miljø og atmosfære på ulike måter virker med i barns eksperimenteringer med materialer inne og ute i barnehagen. Når alt inngår i ulike relasjonaliteter er det en verden i bevegelse og flyt jeg forsker i og med.
Det er 29. mai 2020, klokka er 23:48 og det er 17 grader ute.
Jeg sitter på takterrassen og skriver. Det er vindstille og rolig. Kvelden har vært en kakofoni av lyder, lukter
sammenfiltret med lys og varm luft. Lyder av unger som leker,
voksne som prater, klirring av tallerkener og glass blandet med lukt fra grillet kjøtt og hvitløk fra den lille
italienske pizzarestauranten på hjørnet. Lyder av en motorsykkel som gir gass og 37-bussen som jevnlig kjører forbi i parallellgata og gir byen en jevn puls. Det er musikk, latter, fuglesang, bjeffing og lyder av
skateboardhjul over ruglet asfalt, barnegråt og humlesurr.
Det er slik jeg merker at det er sommer. Det er lukter, varme og lyder som sanselige sammenvevde opplevelser. Det er vær-verdenen som omfavner meg, smyger seg inn under hud, berører meg og skaper sommerfornemmelser.
Når jeg kobler til wunderkammeret som metafor og stiller det sammen med et tenkningens wunderkammer handler det om min samling av begreper, sitater,
konsepter og teorier jeg låner fra mange ulike fag, felt og forfattere. Wunderkammeret som tenke-maskineri som re-arrangerer teoretiske tenkematerialer til skapende og undersøkende skriveprosesser. Gjennom lesing av tekster finner jeg spor, linjer og konsepter jeg kobler min tenkning og skriving til som «wrighting as inquiry» (Richardson
& St. Pierre, 2008), som eksperimentereringer og legeringer i en stadig pågående kunnskap-ingsprosess. Jeg skriver for å åpne meg for kunnskap-ing, gjøre meg
knowledgeable (Ingold, 2010b). «By becoming knowledgeable I mean that knowledge is grown along the myriad paths we take as we make our ways through the world in the course of everyday activities, rather than assembled from information obtained from numerous fixed locations» (Ingold, 2010b, s. 121). Å gjøre seg mottakelig for kunnskap handler om å åpne seg for kunnskap-ingsprosesser, gjøre seg mottakelig for affektive påvirkninger her og nå i hverdagslivets aktiviteter. Slik jeg leser Ingold handler det om å gjøre seg mottakelig for kunnskap gjennom korrespondanser aktivt påkoblet de
prosesser vi lever i og med in-between-ness (Ingold, 2011; 2020). Å gjøre meg
knowledgeable som forsker med materialer og barn handler om å se bortenfor det jeg allerede vet og det jeg tar for gitt.