Ut fra et formingsfaglig perspektiv finner jeg det nødvendig å skrive frem forskjeller og variasjoner knyttet til begreper og fenomener som materie, materialer og materialitet. I forskningslitteratur fra barnehagefeltet brukes for eksempel begreper som materialer og materiell om hverandre slik jeg har skrevet frem i kapittel 2, og som Ingold (2007) påpeker, brukes kanskje også materialer og materialitet om hverandre uten at forskjeller og nyanser synliggjøres godt nok. Ingold spør om materie og materialer er det samme? (Ingold, 2013). Inspirert av Elkins (1999) foreslår Ingold (2013) en re-tur til alkymien for å forstå hva materialer kan gjøre for de som arbeider og skaper med materialer.
Jeg skriver innledningsvis i dette kapittelet en poetiserende tekst om opplevelser knyttet til det å forme i kleberstein. Kleberstein er en metamorf bergart som i hovedsak består av talk med varierende mengder kloritt og amfibol. Bergarten er myk og lett å forme i, og har derfor vært brukt i figurskjæring blant annet i Nidarosdomen, men også til skåler, kar og skulpturer. Det er funn av slike klebersteinskar fra før-moderne tid tilbake til yngre bronsealder39. Klebersteinens farger er i nyanser fra hvitgrønn til
mørkegrønn, men også med innslag av rustfarger og grålige farger over mot svart. Disse
39 https://no.wikipedia.org/wiki/Kleberstein
beskrivelsene er fortellinger av hvordan mennesker har anvendt kleberstein i produksjon av redskaper, arkitektur og figurer. Det er egenskaper og potensialer i bergarten som har gjort steinen anvendelig til ulike formål. I tillegg til å være et materiale i menneskers skapende virksomhet er kleberstein også materie som finnes i verden som del av jorda. Dannet som klodesubstans i en annen tidsregning lenge før den antropocene epoken. Kleberstein er materie før menneske tar den ut av grunnen, dens naturlige lokasjon som materiale, og former med den i skapende prosesser.
Steinen tillegges en ny funksjon som materiale og settes i relasjon til kulturelle,
transformerende og skapende prosesser. Men selv om klebersteinen blir et materiale i en formingsprosess er den fortsatt også materie. Den menneskelige handlingen knytter en relasjonell kulturell kobling til steinen, men den fortsetter også å være natur. De ulike uttrykk som skapes i samhandling med kleberstein synligjør steinens materialitet i form av iboende estetiske egenskaper og praktiske (for mennesket) potensialer i materialet. Den blanke polerte steinoverflata materialiserer steinens iboende
fargevariasjoner. Mykheten muliggjør forming med enkle redskaper og evnen til å holde på varme gjør den egnet til bruk i ovner og som varmesteiner.
For å ‘løse’ klebersteinens gåter har mennesker eksperimentert med
bearbeiding og transformering i relasjon til steinens iboende egenskaper for å ut-vikle bruksområder for materialet, både praktiske og estetiske. «The fundamental
importance of materials to us is apparent from the name we have used to categorize the stages of civilization – the Stone Age, Bronze Age and Iron Age – with each new era of human existence being brought about a new material» (Midownik, 2015, s. xiii). Vi har navngitt vår egen sivilisasjonshistorie ut fra materialer vi har utvunnet og satt inn i produksjonskontekster. Vår sivilisasjon har utviklet seg ut fra å ut-løse materialers potesialiteter.
Ifølge Mark Midownik (2015) ble ikke stål, som er grunnlaget for den industrielle revolusjon, forstått av vitenskapsmenn før det 20 århundre. I tusener av år før det har kunsten å forme stål vært overlevert fra generasjon til generasjon som et håndverk.
Gjennom kjennskap til håndverkstradisjoner får vi også tilgang til materialkunnskaper produsert gjennom levde liv med materialer. Kunnskap om-med-i materialer produseres i handling, ikke gjennom studier av tekster, tabeller og diagrammer.
Even in the nineteenth century, when we have had an impressive theoretical understanding of astronomy, physics and chemistry, the making of iron and steel on which our Industrial Revolution was based was achieved empirically –
through intuitive guesswork, careful observation, and a huge slice of luck.
(Midownik, 2015, s. 3).
Dette er kunnskaper utviklet av håndverkere (og alkymister) gjennom eksperimentering, handling og tenkning i-med-gjennom materialer, håndverkere som har løst materialers gåter knyttet til levd liv og hverdagspraksiser. Dette er kunnskaper ut-viklet og oppdaget gjennom å følge matter-movement, matter-flow og matter-energy (Deleuze & Guattari, 1987), materialers bevegelser i skapende og eksperimenterende prosesser. Jeg finner det fasinerende at det er eksempler på bruk av jern allerede i steinalderen. Det meste av det har falt ned på jorda i form av meteoritter. Det er også noen eksempler på at gull og kobber ble anvendt i steinalderen og disse metallene ble funnet naturlig, synlige i jordskorpa (Midownik, 2015). Kanskje ble de vasket ut av vannstrømmer i elver og bekker, eller brakt frem av erosjoner i jordskorpa. Disse eksemplene viser at mennesker har kjent til og anvendt materialer lenge før de er skrevet inn som en del av vår historie, en historie skrevet baklengs og med andre verdensforståelser enn de som har levd med materialene. Det handler om materialer i relasjon til menneskers levde liv som
hverdagspraksiser lenge før moderne vitenskapelige systemer setter materialene inn i tabeller og diagrammer. Gjennom å skape forståelser for materialer knyttet til tid og historisitet kan andre perspektiver i tenkning om materialer oppstå. Materialer er ikke i tiden, men ting av tiden selv (Ingold, 2021, s. 439).
I det forrige kapittelet konstruerer jeg begrepet jorda materialer i relasjon til Serres (2018) jordskriving og ser det i relasjon til Haraways (2016) gaiastories. Når jeg foreslår en tenkning om jorda materialer i forming handler det om materialer tett forbundet med materie og natur, men også materialer som følges bakover i menneskers historie som re-tur og re-tenkning av materialpraksiser. Å jorde fremtidige
materialpraksiser i forming til en naturkultur-tenkning kan bidra til endrede tenkninger om forming i barnehagen og re-aktivering av tidligere tiders materialkunnskaper.