I forskningsprosjektet Kompetanse for utvikling av barnehagers inne- og utemiljøer (EnCompetence) (2017-2020) forskes det på barns handlinger som lek med materialer knyttet til frilek og risikolek inne og ute i barnehagen. Dette er en interdisiplinær intervensjonsstudie i 8 barnehager hvor også barnehagelærere inngår som
medforskere. Studien gjøres i form av kartlegging med påfølgende intervensjoner og observasjoner for å undersøke og optimaliserer barns lekemiljøer inne og ute. Studien er finansiert av Forskningsrådet gjennom FINNUT – forskning og innovasjon i
utdanningssektoren med 8 millioner kroner16. Foreløpige resultater viser at der det er løse materialer, der er det lek17. Deler av studien tar for seg risikolek i relasjon til barnehagens omgivelser. Forskere har kommet frem til at løse materialer, «… seen in this research (tires, wood planks, plastic crates) appeared as an environmental feature affording varied, creative, and expansive risky play, as well as allowing children to adapt
16 https://prosjektbanken.forskningsradet.no/#/project/NFR/270727
17 https://www.barnehage.no/artikler/forsker-pa-det-fysiske-miljoets-betydning-mangfold-av-materialer- bidrar- til-lek/480116
levels of risk to meet their current capabilities» (Obee et al., 2020, s. 9). Materialer og ting som tilføres miljøet virker kreativt inn i barns risikofylte lek og gir dem muligheter for å tilpasse risikonivået i leken ut fra egne forutsetninger. Materialer og ting er mobile og barn kan flytte dem rundt i omgivelsene for å klatre, lage bro og lignende. Obee, Sandseter & Harper (2020) argumenterer for at dette er kostnadseffektivt da materialer og ting er samlet inn fra nærmiljøet kostnadsfritt, og at løse materialer bidrar til mer varierte utearealer i barnehagen, enn med standardiserte lekeapparater.
I prosjektet kartlegges det videre hvor mye barn leker, hvor og med hva. Inne i barnehagen er det leker, konstruksjonsmaterialer, formingsmaterialer og udefinerte materialer det lekes med. Begrepet ‘udefinerte materialer’ brukes i prosjektet, men hva er udefinerte materialer? Og udefinert av hvem? Jeg finner det problematisk å bruke begrepet udefinerte materialer fordi det peker på et antroposentrisk materialsyn.
Materialer er uavhengig av mennesker og menneskers definisjoner. Når de i prosjektet bruker benevnelsen ‘udefinerbare materialer’ er det kanskje i mangel av kunnskaper om materialer, materialers iboende potensialer og hvordan materialer har vært virksomme i et kulturhistorisk perspektiv. Ville en kunstner, en kjemiker eller en fysiker definere disse materialene som udefinerbare? Når materialer omtales som udefinerte i prosjektet forstår jeg det slik at dette dreier seg om materialer uten kjente kulturelle koder og funksjoner, materie og materialer uten inskripsjoner tolkbare for forskerne.
Gjennom prosjektet finner forskerne at de mest populære materialene ute er definerte leker, sykler, naturmaterialer, sand og vann. Med definerte leker forstår jeg det som for eksempel trehjulssykkel, bøtter og spader. Men igjen stiller jeg spørsmålet, definert av hvem og for hvem? For bøtter, spader og trehjulssykler kan brukes på ulike måter.
Tilgjengelighet er også avgjørende for at barn bruker det de omgis med. I et intervju på nettstedet barnehage.no18 sier Sando at foreløpige funn i prosjektet er,
… i tråd med tidligere funn at løsmaterialer er viktig for lek, men det som var interessant i denne studien var å se at alle typer materialer var positivt sammenhengende med barns lek, både definerte og udefinerte leker og
18 https://www.barnehage.no/artikler/forsker-pa-det-fysiske-miljoets-betydning-mangfold-av-materialer-bidrar-til-lek/480116
Figur 7: Leire og poetiserende data-ing.
naturmaterialer. Tilgang på ulike materialer ser dermed ut til å være viktig.
(Sandgrind, 2019, 29. nov.)
Studien bekrefter at materialer og materiell er viktig for barns lek og at alle typer materialer blir lekt med. Videre bekrefter studien at tilgang til materialer er viktig for lek. Løse materialer tilbyr barn noe annet enn faste lekeapparater. For en
formingsforsker med fokus på materialer bekrefter dette allerede kjent kunnskap om materialers posisjoner i barns lek og utforsking.
når er materialer …
når er det materialeksperimenteringer?
når er materialer virksomme?
Formingsmateriell er en av underkategoriene som innlemmes i barnehagens materiell for lek som undersøkes både i GoBaN, Blikk for barn og EnCompetence. Hvordan er formingsmateriell forstått? Med mitt formingsfaglige blikk er jeg spørrende til bruken av begreper som formingsmateriell, naturmaterialer og konstruksjons-materiell da alle tre kan formes med. Treplanker og leire er materialer fra naturen, materialer det kan
formes med og konstrueres med. Jeg går inn i drøftinger om materialer og materiell i kapittel 4. Jeg er også spørrende til om alle barns handlinger og gjøringer med materialer er lek. Hvilket syn på barn og syn på lek som trer frem i forskningen er avgjørende for hvilke resultater som skrives frem fra forskning og hvordan.
Jeg forsker med utgangspunkt i et formingsfaglig ståsted og leser andres forskning farget av det. Forskere med andre faglige perspektiver leser trolig andre forståelser ut av både forskningspremisser og resultater. Min forskning dreier seg om materialer og de yngste barnas eksperimenterende prosesser i barnehagen, tett på i samskaping. De store forskningsprosjektene GoBaN, Blikk for barn og EnCompetence stiller andre spørsmål og anvender andre metodologier og metoder i forskningen.
Det er mange forskere involvert i de tre prosjektene GoBaN, Blikk for barn og EnCompetence. Prosjektene har samlet store mengder data over tid og bruker forskningsverktøy utviklet internasjonalt i analyser av datamaterialer. Noen mindre delprosjekter er innlemmet for å undersøke enkelte fenomener med kvalitative metoder i barnehagen. De tre prosjektene fremhever viktigheten av tilgjengelige materialer og materiell for barns lek i barnehagen, noe som bekrefter det andre forsker har formidlet tidligere (Carlsen 2015; Fredriksen, 2011; Fønnebø, 2014; Waterhouse, 2013). Det er likevel behov for mer forskning om materialer i barnehagen fordi disse prosjektene i liten grad forsker på hva som oppstår i relasjoner mellom materialer, barn og omgivelser. Det konkluderes i forskningsprosjektet EnCompetence med at løse materialer bidrar til lek og at det også utfyller barns risikolek, men materialer gjør mer om vi ser på det med ulike innganger, med andre metoder og metodologier. Når GoBaN og Blikk for barn konkluderer med mangel på tilgjengelighet av materialer og materiell i barnehagen og viser til at det arbeides lite med estetiske fag har det trolig sammenheng med hvordan estetiske fag blir forstått både av forskere og barnehageansatte. Om forming blir forstått som kunst (billedkunst) ser forskere kanskje etter andre materialer og materiell enn om forming forstås som materialeksperimenteringer som blant annet foregår med sand, vann, snø og pinner. «It matters which stories tell stories, which concepts think concepts. Mathematically, visually, and narratively, it matters which figures figure figures, which systems systematize systems (Haraway, 2016, s. 101). Ulike forskningsinnganger, teorier og vitenskapssyn har slik Haraway skriver betydning for
hvilke fortellinger som skrives frem i forskning. Og jeg tenker med Haraway at det er betydningsfullt med mangfold i forskning knyttet til barn og barnehage for å produsere kunnskaper og fortellinger som er mangfoldige og forskjellige.
For å kartografere videre i kunnskapslandskapet om materialer, de yngste barna og eksperimentelle prosesser beveger jeg meg inn i formingsfaget og doktorgrads-avhandlinger som omhandler faget i barnehagefeltet.