• No results found

Vet de hvor de skal barkbillene som lager så vakre knipplingsmønstre mellom barken og veden?

Har de en plan, et mål?

Eller er de bare sultne?

De skaper seg en inngang gjennom barken for så å bevege seg som nomader mellom barken og veden der hvor fukten av sevja gjør treet mykt og biller går seg mette.

Ser sporene og undrer over om de går flere sammen, eller om de spiser seg tilbake den samme veien der noen spor er bredere?

Har de sett hvilke linjespill som skapes når de spisende beveger seg med veden?

Har barkbiller øyne?

Alt jeg vet om barkbiller blir synlig i fraværet av tre i den gamle stokken som har kastet barken sin for lenge siden.

Har aldri møtt barkbiller, men leser billers kartograferinger med fingertuppene.

«Tilblivelserne er geografi, det er orienteringer, retninger,

indgange og udgange»

(Deleuze & Parnet, 2015, s. 16) Figur 5: Gammel trestokk med spor etter barkbiller.

I dette kapittelet kartograferer jeg relevant forskning knyttet til forming som fagfelt og forskning knyttet til materialer i barnehagen. Hva slags forskning med relevans for forming i barnehagen med særlig vekt på materialer, utforskende og eksperimentelle prosesser finnes? Og hvilke hvite felt i kunnskapskartet oppdages gjennom denne kartograferingen? Det u-utforskede er viktig å få øye på for å navigere egen forskning mot nye fruktbare bidrag til fagfeltet.

Mitt fagfelt er formingsfaget, barnehagen, barnehagelærerutdanninga og kulturfeltet knyttet til materialpraksiser i skapende sammenhenger, også omtalt som the making disciplines. «Within making disciplines, the practitioner is emphasized as the one who both develops and generates ‘making knowledge’ of the creative activity»

(Riis, 2013, s. 1). Ifølge doktorgradsprogrammet for Kulturstudier ved Universitetet i Sørøst-Norge, USN er kultur blant annet kulturell produksjon noe som «… refers to how material and immaterial aspects of culture are produced, reproduced and transformed through meaningful human interaction»7 (USN, 2020). Denne definisjonen kobler seg til the making diciplines ved at det handler om å være skapende med materialer. Ifølge doktorgradsprogrammet omhandler også kulturstudier i dag en «… new interest in cultural materiality and materials and their workings and effects in the world8» (USN, 2020) og i forlengelsen av det plasserer jeg min studie hvor nettopp fokus er på materialers virkning i verden gjennom eksperimenterende og skapende prosesser.

Kartografi er ifølge Sømod & Ørstavik (2020) studier av kart og arbeidet med å lage nye kart9. Begrepet er satt sammen av de greske ordene chartes som betyr papyrus, papir og kart, og graphein som betyr å skrive eller tegne. Graphein, eller grafi er også innlemmet i a-r-t-ografi som er denne studiens metodologiske inngang. En kartografering må forstås som kunsten å lese kart, men også kunsten å skape kart gjennom å gå opp terreng og tegne nye.

Overført til en forskningssammenheng kan det handle om å bevege seg i et kunnskapslandskap langsmed breddegrader og lengdegrader. «Latitude and longitude are the two elements of a cartography» (Deleuze & Guattari, 1987, s. 260). Et

7 https://www.usn.no/forskning/doktorgradsutdanning/kulturstudier/

8 https://www.usn.no/forskning/doktorgradsutdanning/kulturstudier/

9 https://snl.no/kartografi

forskningsbasert kunnskapsterreng kan også tegnes opp som et topologisk kart med kunnskaper som strata i ulike lag og kunnskaper som overbygninger. Når jeg nå går opp dette forskningslandskapet for å lage mitt kart beveger jeg meg som en wayfarer (Ingold, 2011), eller oversatt til norsk som en omstreifer. Omstreifing kan tenkes som nomadiske bevegelser (Deleuze & Guattari, 1987). Andre norske forskere oversetter wayfaring til vegfaring (Myrstad & Sverdrup, 2019) noe som kan assosieres med en som vandrer langsmed veier allerede lagt. Omstreifing åpner for å krysse veier, landskap og terreng mer bevegelig og mer flytende. «It is as wayfarers, then, that human beings inhabit the earth» og «… it is through wayfaring, not transmission, that knowledge is carried on» (Ingold, 2011, s. 148 og s. 162). Å kartografere handler også om å gå utenfor de oppmerkede løypene, om å utforske det vi ennå-ikke-vet og seile i ukjent farvann.

Det handler om å koble sammen og skape nye forbindelser. Å kartografere er vandringer med nomadens haptiske bevegelser i skiftende terreng.

Kartograferinger er også å gjøre eksperimenteringer (Andersen, 2015). Deleuze og Guattari skaper kartografi som et filosofisk konsept noe Andersen (2015) skriver frem i sin avhandling. Kartografering handler ifølge Adkins (2015) om å skape et rhizome. Deleuze og Guattari (1987) gjør et skille mellom å skape et rhizome og

reprodusere et tre. «The tree articulates and hierarchizes tracings; tracings are like the leaves of a tree. The rhizome is altogether different, a map and not a tracing. Make a map, not a tracing» (Deleuze & Guattari, 1987, s. 12). Lag et kart, ikke sporing. Lag et kart og eksperimenter!

Jeg går ikke videre med kartografi som filosofisk konsept i denne avhandlingen, men lar meg inspirere av det nomadiske og eksperimenterende i kartografien. Rhizomet derimot, vender jeg tilbake til. Videre i dette kapittelet tar jeg for meg forskning på doktorgradsnivå som bidrar med kunnskaper og innsikter som er relevante for formingsfaget i barnehagen, barnehagelærerutdanninga og min studie. I tillegg kartlegger jeg forskningsprosjekter nasjonalt og internasjonalt som berører materialer og de yngste barna med relevans for forskningsprosjekt. Jeg søker også kunnskap om andre studier med en a-r-t-ografisk metodologisk inngang med relevans for feltet. Dette for å kartografere en metodologi i ut-vikling, og synliggjøre kunstbasert forskning i feltet og mulige mangler på metodemangfold. Jeg arbeider ut fra en tenkning om å bidra til å

videre-ut-vikle metoder og metodologier for å posisjonere kunstfagene i barnehage og utdanning med utgangspunkt i noe av det som er mest grunnleggende og essensielt nettopp for kunstfagene, - det skapende og det eksperimentelle.

Figur 6: Digital eksperimentering med foto av lav og tekstur på berg. Uttrykket setter meg i forbindelse med kart, broderi og tekstur.