Kapittel 7 Lesing
7.3 Resultater i lesing
7.3.4 Kjønnsforskjeller
Kjønnsforskjellene i jentenes favør i lesing har vært signifikante og til dels svært store i samtlige PISA-undersøkelser, og det er ingen land der guttene noen gang har skåret høyere enn jentene. Totalt i OECD var kjønnsforskjellen på 32 poeng i 2000, mens den økte til 39 poeng i 2009. I 2012 er den 38 poeng.
Figur 7.6 viser hvor mange poeng over eller under OECD-gjennomsnittet på 496 poeng jenter og gutter i OECD-landene skårer i 2012. Figuren gjenspeiler dermed også kjønnsforskjellene i landene.14 Guttene i samtlige nordiske land skårer under OECD-gjennomsnittet i 2012, og dette er første gang for de finske guttene, som tidligere har ligget over dette gjennomsnittet. Norske og danske gutter skårer likt, og litt bedre enn gjennomsnittet for gutter i hele OECD sam-let. Svenske og islandske gutter gjør det relativt svakt og har en klar tilbakegang fra 2009. Finske jenter ligger 60 poeng over OECD-gjennomsnittet, og selv om norske jenter ligger et stykke bak dem, presterer de signifikant bedre enn jen-tene i Danmark, Sverige og Island.
I de nordiske landene har kjønnsforskjellen gjennomgående vært høyere enn i OECD totalt, med unntak av i Danmark. Det samme er tilfellet i 2012. I Norge
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
Finland 3 8 19 29 27 14
Danmark 4 11 26 34 21 5
Norge 5 11 22 29 22 10
OECD
gj.snitt 6 12 23 29 21 8
Island 8 13 25 30 19 6
Sverige 9 14 24 27 19 8
Under 1 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 og over
Figur 7.5: Nordiske elevers fordeling på kompetansenivåer i lesing i PISA 2012, sortert etter økende andel elever under nivå 2.
14. Kjønnsforskjellen vil kunne avvike med et poeng i forhold til figur 1.3, for eksempel i Norge, der den er oppgitt til 46 poeng, men på grunn av avrunding av desimaler ser det ut som den er 47 poeng i figur 7.6.
har kjønnsforskjellen holdt seg relativt stabil, men høy, gjennom 12 år: 43 poeng i 2000, 49 poeng i 2003, 44 poeng i 2006, 47 poeng i 2009 og 46 poeng i 2012. I Finland har kjønnsforskjellen gjennomgående vært noe høyere enn i de øvrige nordiske landene, og fra 2009 til 2012 økte den fra 55 til 62 poeng.
I Sverige har kjønnsforskjellen økt fra 46 til 51 poeng i samme periode. For
Chile Sør-Korea Mexico Japan Storbritannia Nederland Irland Spania Luxembourg Danmark USA Belgia New Zealand Australia Canada Sveits Østerrike OECD gj.snitt Tsjekkia Italia Portugal Slovaka Ungarn Polen Estland Frankrike Israel Tyskland Tyrkia Norge Hellas Island Sverige Slovenia Finland
–100 –80 –60 –40 –20 0 20 40 60 80
–66 –44 29 52
–85 –61
31 55
–16 –9
2 29
13 42
–22 7
–23 7
–15 16
–14 17
–3 29
–1 34
–1 34
10 45
–5 31
–25 12
–18 19
–22 17
–25 14
–28 12
–52 –28 –13 12
1 43
–2 42
–13 31
–33 –10 11 34
–43 3
–15 32
–44 6
–39 12
–38 13
–42 14
–2 60
Gutter Jenter
Figur 7.6: Jenters og gutters gjennomsnittspoeng i forhold til OECD-gjennomsnittet på 496 poeng, sortert etter kjønnsforskjell.
7.3 RESULTATER I LESING 193
begge disse landene skyldes økningen at guttene er blitt svakere, ikke at jentene er blitt flinkere. Når det gjelder fordeling av elever på de seks kompetansenivå-ene, gjenspeiles kjønnsforskjellene i at det er flere jenter enn gutter på de høy-este nivåene og flere gutter enn jenter på de lavhøy-este nivåene.
Blant landene i OECD er det både høyt og lavt presterende land med store kjønnsforskjeller. Finland er et høyt presterende land med store kjønnsforskjel-ler, mens Hellas og Tyrkia er eksempler på lavt presterende land med store kjønnsforskjeller. Sør-Korea, Japan og Nederland er eksempler på høyt preste-rende land med relativt lave kjønnsforskjeller, mens Chile og Mexico er lavt presterende land med små kjønnsforskjeller.
Figur 7.7 viser nordiske gutters og jenters fordeling på kompetansenivåer, og her er samtlige nivåer som det opereres med i PISA, tatt med. Andelen elever på nivå 6 og under 1b er imidlertid 1 eller 0 prosent for mange grupper.
Blant elever under nivå 2 er det en påfallende høyere andel gutter enn jenter, noe som selvsagt er en følge av de store kjønnsforskjellene i jentenes favør.
Andelen svake lesere blant guttene varierer imidlertid mellom landene. 23 pro-sent av de norske guttene ligger under nivå 2, det er en liten og ikke signifikant økning fra 21 prosent i 2009, men en signifikant nedgang fra 2006, da 29 prosent av de norske guttene lå under nivå 2. Den høyeste andelen gutter under nivå 2
OECD jenter Svenske jenter Islandske jenter Finske jenter Danske jenter Norske jenter OECD gutter Svenske gutter Islandske gutter Finske gutter Danske gutter Norske gutter
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
3 5 15 24 29 18 6
1 4 14 28 32 17 3
1 4 13 25 30 21 6
4 8 18 26 27 14 3
5 9 18 25 24 14 5
2 6 16 25 27 18 5 1
1
1
1 2 7 20 30 27 11 3
2 8 24 35 24 7
13 13 29 33 17 4
1 3 9 23 33 23 8
1 3 10 23 30 23 9 2
1 2 9 22 31 25 9 1
1 Under 1b Nivå 1b Nivå 1a Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Nivå 6
Figur 7.7: Nordiske gutters og jenters fordeling på kompetansenivåer i lesing i PISA 2012.
finner vi i Sverige med 32 prosent. Island har 31 prosent på de laveste nivåene, mens i Danmark er andelen svake gutter 19 prosent og i Finland 18 prosent.
25 prosent av de norske guttene skårer på nivå 4 eller høyere, i 2009 var andelen 22 prosent, men fortsatt er denne andelen litt lavere enn i 2000, da 28 prosent av de norske guttene var på nivå 4 eller høyere. Blant finske gutter, som tidligere har ligget langt over de norske guttene, befinner nå 28 prosent seg på nivå 4 eller høyere. Island har 17 prosent gutter på de tre høyeste nivåene, mens Danmark og Sverige har 20 prosent. Det er også interessant å merke seg at det er en like stor andel norske som finske gutter på nivå 5 og høyere – 7 prosent.
10 prosent av de norske jentene skårer under nivå 2, og dette er det samme som i 2000 og en svak og ikke signifikant økning på ett prosentpoeng fra 2009.
I Norden er andelen jenter under nivå 2 høyest i Sverige med 14 prosent og lavest i Finland med 4 prosent.
14 prosent av de norske jentene ligger på nivå 5 eller høyere, og tar vi med nivå 4, som også omfatter relativt gode lesere, befinner totalt 41 prosent av de norske jentene seg her. I PISA 2000 utgjorde denne gruppen 43 prosent, og i 2009 var andelen 39 prosent. I Norden er det bare Finland som har en høyere andel jenter på nivå 4 og over med 54 prosent. I de øvrige nordiske landene befinner mellom 31 (Danmark) og 34 (Sverige) prosent av jentene seg på disse nivåene, noe som er litt under OECD-gjennomsnittet på 35 prosent.