Kapittel 3 Resultater i matematikk
3.6 Digital matematikkprøve
Til sammen 32 land deltok i den digitale matematikkprøven, 23 OECD-land og ni partnerland. Figur 3.8 framstiller resultatene på denne prøven.
OECD-gjennomsnittet på den digitale matematikkprøven er på 497 poeng med standardavvik på 89 poeng. Dette gjennomsnittet er tre poeng høyere enn gjennomsnittet på papirprøven. Forskjellen er liten når man tar i betraktning usikkerheten rundt gjennomsnittene.
Norske elever fikk i gjennomsnitt 498 poeng (standardavvik 87) på den digi-tale matematikkprøven. De norske elevene skårer derfor relativt bedre på den digitale prøven enn på den papirbaserte.
Fem av de sju landene med best resultater på den digitale matematikkprø-ven er asiatiske land som ikke er OECD-medlemmer. Det samlede
gjennom-T
Forandring og sammenheng Rom og form
all og mål Usikkerhet
Norge Danmark Finland Island Sverige
-30 -20 -10 0 10 20 30 40
Figur 3.7: Prestasjoner i de nordiske landene i de fire innholdsområdene uttrykt som differanse mellom hvert lands skår og resultatet for OECD.
3.6 DIGITAL MATEMATIKKPRØVE 83
Singapore * Shanghai (Kina) * Sør-Korea Hongkong (Kina) * Macao (Kina) * Japan Taipei (Kina) * Canada Estland Belgia Tyskland Frankrike Australia Østerrike Totalt Italia USA Norge Slovakia OECD gj.snitt Danmark Irland Sverige Russland * Polen Portugal Slovenia Spania Ungarn Israel
Emiratene (FAE) * Chile
Brasil * Colombia *
566 562 553 550 543 539 537 523 516 511 509 508 508 507 505 499 498 498 497 497 496 493 490 489 489 489 487 475 470 447 434 432 421 397
(1,3) (3,4) (4,5) (3,4) (1,1) (3,3) (2,8) (2,2) (2,2) (2,4) (3,3) (3,3) (1,6) (3,5) (1,7) (4,2) (4,1) (2,8) (3,5) (0,7) (2,7) (2,9) (2,9) (2,6) (4,0) (3,1) (1,2) (3,2) (3,9) (5,6) (2,2) (3,3) (4,7) (3,2)
98 94 90 87 83 88 89 92 82 100 95 92 91 89 92 83 89 87 86 89 86 81 86 80 86 85 88 82 93 111 84 81 84 73
Land Gj.snitt St.
avvik Digital prøve i matematikk
() Standardfeil i parentes
300 400 500 600 700
*Ikke OECD-land
Gjennomsnitt og konfidensintervall (±2SE) Prosentiler
5 25 75 95
Figur 3.8: Resultater for digital matematikkprøve for alle deltagerlandene. Se kapittel 1 for for-klaring av figuren. Totalt henviser til alle land som deltok på digital prøve i matematikk.
snittet på den digitale matematikkprøven er derfor høyere enn OECD-gjen-nomsnittet og ligger på 505 poeng med standardavvik 92. Blant de sju høyest presterende landene på den digitale matematikkprøven, finner vi også Sør-Korea og Japan, som var blant de tre landene med best resultater på matema-tikkprøven på papir.
Av de nordiske landene er det kun Norge, Danmark og Sverige som deltar på de digitale prøvene. De svenske elevene har i gjennomsnitt 490 poeng på den digitale prøven med standardavvik 86. De danske elevene hadde et gjennom-snitt på 496 poeng med standardavvik 86.
3.6.1 Prestasjonsnivåer
Figur 3.9 viser fordelingen av elever på de ulike prestasjonsnivåene for den digitale matematikkprøven. Mange av de høyt presterende landene er partner-land, det vil si land som er med på PISA-prøvene, men som ikke er OECD-land.
Disse landene har svært få elever på lavt nivå samtidig som en stor andel av elevene i disse landene presterer på et høyt nivå.
Hovedinntrykket av figur 3.9 er at for mange land er andelen elever på de ulike prestasjonsnivåene omtrent som på papirprøven. I land med høy gjennom-snittsskår er det få elever på lavt nivå og en stor andel elever på høyt nivå. I land med lav gjennomsnittsskår er det få elever på høyt nivå, og en stor andel elever på lavt nivå.
3.6.2 Digital prøve versus prøve på papir
Figur 3.10 viser sammenhengen mellom resultater på papirprøven og den digi-tale prøven. Land som ikke er OECD-land, er markert med lys farge. Norge er markert med sort. Hovedinntrykket er at rangeringen av land er omtrent den samme. De høyt presterende landene presterer høyt på begge prøvene, og de lavt presterende landene presterer lavt på begge prøvene. Land som skårer i nærhe-ten av gjennomsnittet på den ene prøven, skårer i nærhenærhe-ten av OECD-snittet på den andre prøven også. Den grønne linjen i figur 3.10 er enhetslinjen.
Land med samme resultater på de to prøvene vil ligge på linjen. Land som har best resultater på papirprøven, ligger over den grønne linjen. Land som har best resultater på den digitale prøven, ligger under den grønne linjen.
I mange land er det stor forskjell på hvor godt elevene gjør det på de to prø-vene. De norske elevene hadde for eksempel bedre resultater på den digitale prøven enn på papirprøven. På papirprøven får de norske elevene i gjennom-snitt 489 poeng, og på den digitale prøven får de i gjennomgjennom-snitt 498 poeng.
For tretten av landene som deltok på den digitale prøven, er differansen i poengsum på de to prøvene ti poeng eller mer. Blant de landene som har «best»
resultater på den digitale prøven, er differansen størst i Brasil, Colombia og USA. Landene som gjør det poengmessig best på den digitale prøven, er land som skårer i nærheten av eller under OECD-gjennomsnittet. Flere av disse
lan-3.6 DIGITAL MATEMATIKKPRØVE 85
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
Colombia * Brasil * Chile Emiratene (FAE) * Israel Ungarn Spania Slovenia Portugal Sverige Polen OECD-gj.snitt Danmark Russland * Norge USA Belgia Slovakia Irland Tyskland Italia Totalt Østerrike Australia Frankrike Canada Estland Taipei (Kina) * Japan Hongkong (Kina) * Singapore * Macao (Kina) * Sør-Korea Shanghai (Kina) *
29 35 24 9 2
23 28 27 14 6 2
18 27 28 18 7 1
18 25 29 18 7 2
21 18 22 20 13 5
11 17 26 24 14 6 1
1
8 16 27 28 16 4
7 16 25 25 18 7 1
6 15 25 27 18 6 1
6 15 25 28 18 7 2
7 14 26 27 18 7 1
7 13 23 26 20 9 3
6 13 23 27 21 8 2
5 14 27 29 18 6 1
6 13 24 27 20 8 2
6 12 25 27 19 8 2
7 11 19 25 21 12 5
6 12 23 29 21 8 1
5 13 25 30 20 6 1
6 11 20 25 22 11 4
5 13 24 29 20 7 2
6 12 22 26 21 10 3
5 12 20 26 23 10 2
5 12 22 27 21 10 3
6 11 20 27 23 10 3
4 9 19 27 24 13 5
3 9 22 29 23 11 3
3 7 16 25 26 16 6
2 7 16 26 27 15 7
3 5 12 24 30 19 7
2 6 12 20 25 21 14
2 6 15 26 29 17 6
2 5 14 24 27 19 9
2 5 13 21 26 21 12
Under nivå 1 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Nivå 6
Figur 3.9: Andel elever på de ulike prestasjonsnivåene for alle deltagerland på digital matema-tikkprøve.
dene er også land som er lavt presterende i PISA-sammenheng. Sverige har, som Norge, høyere gjennomsnittsskår på den digitale prøven enn på papirprøven.
De høyt presterende landene i Asia skårer høyt på begge prøvene, men resul-tatene deres på den digitale prøven ligger poengmessig betydelig lavere enn på papirprøven. For Shanghai, som gjør det bedre enn alle andre på den digitale prøven i matematikk, er forskjellen hele 50 poeng, det vil si mer enn et halvt standardavvik. For de høyt presterende OECD-landene er det liten differanse mellom resultatene på papirprøven og den digitale prøven.
De to prøvene er laget ut fra samme rammeverk, det er de samme innholds-områdene og de samme prosessene. Forskjellen mellom de to prøveformene er at den digitale prøven også inneholdt oppgaver som var dynamiske slik at elev-ene fikk brukt sin hjelpemiddelkompetanse.
3.6.3 Færre norske elever på lavt nivå på digital prøve
De norske elevene gjør det litt bedre på den digitale prøven enn på papirprøven, de har litt høyere gjennomsnitt, og spredningen er mindre. Figur 3.11 framstil-ler andel elever på hvert prestasjonsnivå for de to prøvene. Det framgår av figu-ren at det er en nokså jevn forskyvning oppover for den digitale prøven sam-menlignet med papirprøven.
350 350
400
Norge
400
450 450
500 Resultater digital prøve
Resultater prøve på papir
500
550 550
600 600
650 650
Figur 3.10: Sammenheng mellom resultater på digital prøve og papirprøve for alle land som brukte begge prøveformatene i PISA 2012.