Gjeldende rett

5.2.1.1 Prinsippet om barnets beste

Prinsippet om barnets beste fremgår av barnekonvensjonen artikkel 3, Grunnloven § 104 og i flere særlover, blant annet i barnevernloven § 4-1.

I Grunnloven § 104 fremgår det at barnets beste er et grunnleggende hensyn ved alle

handlinger og avgjørelser som berører barn. Bestemmelsen er basert på barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1 som legger til grunn at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private

velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer.

34 FNs barnekomité har utgitt en generell kommentar om innholdet i prinsippet om barnets beste etter barnekonvensjonen artikkel 3.³ Prinsippet om barnets beste skal forstås som en materiell vurderingsnorm og en saksbehandlingsregel som stiller krav til

beslutningsprosessen.

Barnekomiteen viser til at for å finne frem til hvilken avgjørelse som er til barnets beste, må det foretas en konkret og helhetlig vurdering av alle relevante forhold i saken. Komiteen har listet opp flere momenter som kan inngå i en barnets beste-vurdering. Komitéen understreker at momentlisten ikke er uttømmende eller hierarkisk. Følgende momenter er trukket frem:

- barnets synspunkter - barnets identitet

- barnets behov for å bevare familiemiljøet og opprettholde relasjoner - barnets behov for omsorg, beskyttelse og trygghet

- om barnet er i en sårbar situasjon - barns rett til helse og skolegang.

Noen momenter kan stå mot hverandre i en konkret sak, for eksempel barns behov for beskyttelse mot vold som utøves av nære omsorgspersoner og barnets behov for å bevare familiemiljøet og relasjoner. Det må foretas en konkret helhetsvurdering av mulige positive og negative konsekvenser for barnet, for å finne frem til hva som er til det beste for barnet i den enkelte sak.

At barnets beste er også et grunnleggende hensyn (a primary consideration) i

barnekonvensjonen artikkel 3 og Grunnloven innebærer at hensynet til barnets beste skal tillegges særlig stor vekt, og skal ikke vurderes på lik linje med alle andre relevante hensyn i en sak. Barnets interesser kan være motstridende med andres interesser, for eksempel foreldre, andre barn eller grupper av barns interesser. I slike tilfeller fremhever

barnekomiteen at hensynet til barnet er et overordnet hensyn, men at det må foretas en konkret vurdering i den enkelte sak om hvordan hensynet til barnet skal ivaretas opp mot andre hensyn. Hensyn til barn skal gis særlig/høy prioritet når handlinger og avgjørelser får konsekvenser for et barn. For avgjørelser om adopsjon følger det av FNs

barnekonvensjonen artikkel 21 at hensynet til barnets beste skal være det avgjørende hensyn.

At barnets beste er en saksbehandlingsregel betyr at det må foretas en forsvarlig utredning av aktuelle og mulige konsekvenser for barnet og at dette forutsetter at det foreligger visse prosessuelle garantier. For eksempel må begrunnelsen for en beslutning som berører barn vise at barnets beste har vært riktig vurdert.

Hensynet til barnets beste gjelder etter barnekonvensjonen for alle handlinger og avgjørelser som gjelder et barn. Etter barnevernloven § 4-1 skal det legges "avgjørende vekt på å finne tiltak som er til barnets beste". Norske myndigheter har derfor valgt at hensynet til barnet skal tillegges større vekt i avgjørelser av barnevernsvedtak enn det som følger av

3 FNs barnekomités Generell kommentar nr. 14 (2013) om barnets rett til at hans eller hennes beste skal være et grunnleggende hensyn:

https://www.regjeringen.no/contentassets/1376fac2fe2a427389f9f94b52acdefc/crc_c_gc_14_eng_nor.pdf

35 barnekonvensjonen. I forarbeidene til barnevernloven er det presisert at prinsippet om

barnets beste er en rettesnor for vurdering av tiltak etter kapittel 4 og at målet er å finne tiltak som er til barnets beste. Ved motstrid mellom hensyn til barnet og andre hensyn, typisk hensyn til foreldre, skal hensynet til barnets beste være avgjørende.⁴ Etter barnevernloven skal det legges avgjørende vekt på hensynet til barnets beste både ved vurderingen av om det skal settes inn tiltak etter kapittel 4 og ved vurderingen av hvilke tiltak som eventuelt skal settes inn.⁵ Videre har Høyesterett uttalt i Rt. 2003 s. 1300 at barnets beste må kunne vektlegges når domstolene skal ta stilling til spørsmål om prosessuell karakter. Dette må gjelde tilsvarende for fylkesnemnda.

Det er fremhevet i gjeldende § 4-1 at det ved vurdering av barnets beste skal legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Departementet viser i forarbeidene til at dette er ett av flere momenter i vurderingen av barnets beste. Dette

momentet er fremhevet i loven fordi det er særlig relevant i saker som gjelder flytting av barn eller hvor det er truffet vedtak om å overta ansvaret for barnet.⁶ Ut over dette fremgår det ikke av loven hvilke momenter som inngår i en vurdering av barnets beste.

Departementet uttalte i Prop. 106 L (2012-2013) Endringer i barnevernloven at det overordnede prinsippet om barnets beste fortsatt skal være grunnregelen for alt arbeid i barnevernet og baseres på følgende faglige prinsipper: biologiske bånd, mildeste effektive inngrep, barnets medvirkning og tilknytnings- og relasjonskvalitet. Tilknytnings- og

relasjonskvalitet ble fremhevet på bakgrunn av NOU 2012: 5 Bedre beskyttelse av barns utvikling – ekspertutvalgets utredningen om det biologiske prinsipp i barnevernet.⁷

5.2.1.2 Biologiske bånd/rett til familieliv og tilknytnings- og relasjonskvalitet Det biologiske prinsipp innebærer at barn som et utgangspunkt har best av å vokse opp i egen familie, og at kontakten mellom familien og barnet skal opprettholdes etter en

omsorgsovertakelse. Dette er nært knyttet til retten til familieliv som er vernet i Grunnloven og menneskerettskonvensjoner, herunder EMK artikkel 8. Det biologiske prinsipp/retten til familieliv kommer ikke eksplisitt til uttrykk i en konkret bestemmelse i barnevernloven, men følger av barnevernets mandat og adgang til å iverksette tiltak og lovens vilkår for

tvangsinngrep. Det biologiske prinsipp inngår også som et moment i vurderingen av barnets beste.

Tilknytnings- og relasjonskvalitet vil i mange tilfeller være et moment i barnets

beste-vurderingen. Det har særlig relevans for avgjørelser om omsorgsovertakelse, tilbakeføring og samvær, men kan også være relevant for andre typer saker. Psykologfaglig forskning viser betydningen av godt samspill mellom barn og omsorgspersonene. Forskning understreker

4 I Ot.prp. nr. 44 (1991-1992) s.28 vises det under beskrivelsen av gjeldende rett til at bare de momenter som har betydning for barnet skal trekkes inn i vurderingen, og det skal ikke legges vekt på hensynet til foreldrene i de tilfeller hvor foreldrenes og barnets interesser er motstridende. Under departementets vurdering foreslås det å presisere i loven at målet er å finne tiltak som er til barnets beste og at dette skal tillegges avgjørende vekt.

5 Se mer om barnets beste etter barnevernloven i Ofstad/Skar, Barnevernloven med kommentarer, 6. utgave 2015 s. 65.

6 Ot.prp. nr. 44 (1991-1992) Om lov om barneverntjenester (barnevernloven), s. 28.

7 Se Prop. 106 L (2012—2013) Endringer i barnevernloven, punkt 11.2.

36 også betydningen av at tilknytnings- og relasjonskvaliteten er støttende for barnets utvikling, sett i sammenheng med barnets alder.⁸

5.2.2 Bakgrunnen for forslaget