Barnevernstjenestens adgang til å gjenoppta undersøkelsen etter en henleggelse henleggelse

6.7.1 Gjeldende rett

Det fremgår av rundskriv til barnevernloven at dersom barnevernstjenesten henlegger en sak etter undersøkelse fordi foreldrene ikke samtykker til anbefalte hjelpetiltak, kan

barnevernstjenesten henlegge saken "med bekymring".⁴⁹ I en slik situasjon kan

barnevernstjenesten gjenoppta saken seks måneder etter at den forrige undersøkelsen ble

48 Ibid. s. 39.

49 Se punkt 5.9 Gjenåpning av en undersøkelse i Bufdirs saksbehandlingsrundskriv, og punkt 3.5 i Retningslinjer om hjelpetiltak, jf. barnevernloven § 4-4 (Rundskriv Q-0982).

81 henlagt. Ved en ny undersøkelse er det viktig å undersøke om forholdene rundt barnet har endret seg. Føringene om at barnevernstjenesten kan åpne ny undersøkelsessak uten å ha mottatt nye opplysninger eller en ny bekymringsmelding, følger imidlertid ikke av loven, men av en anbefaling fra Barne- og likestillingsdepartementet fra 2008.⁵⁰

Bufdir har lagt til grunn at departementets anbefaling må tolkes strengt, da det ikke foreligger andre rettskilder som gir barnevernstjenesten anledning til å ta opp igjen en sak uten at det foreligger en ny bekymringsmelding eller nye opplysninger.⁵¹

6.7.2 Bakgrunnen for forslaget

Utvalget har ikke foreslått å lovregulere at barnevernstjenesten kan gjenoppta en undersøkelse etter at en undersøkelsessak er henlagt med bekymring.

Flere høringsinstanser til NOU 2016: 16 Ny barnevernslov har spilt inn at praksisen med

"henleggelse med bekymring" bør lovfestes, blant annet Bergen kommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Randaberg kommune og Skien kommune.

6.7.3 Departementets vurdering og forslag

Departementet vil innledningsvis påpeke at barnevernstjenesten etter gjeldende rett har hjemmel i barnevernloven § 4-3 til å åpne undersøkelsessak når det er rimelig grunn til anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter lovens kapittel fire. Dette gjelder uavhengig av om barnevernstjenesten har mottatt en bekymringsmelding eller ikke. Av hensyn til at familien på et tidspunkt skal kunne få ro om situasjonen, er det satt en frist for når barnevernstjenestens undersøkelse skal være avsluttet, og dermed også frist for

barnevernstjenestens konklusjon i saken. Departementet foreslår å videreføre dette i ny lov, jf. forslaget til § 2-2.

Det følger forutsetningsvis av dette at barnevernstjenesten som hovedregel ikke kan åpne ny undersøkelsessak på grunnlag av de samme omstendighetene. Hvis det derimot kommer inn nye opplysninger i en henlagt sak, må barnevernstjenesten vurdere om de nye

opplysningene gir grunnlag for å åpne ny undersøkelsessak. Nye opplysninger kan for eksempel være at barnevernstjenesten mottar en ny bekymringsmelding, eller at

barnevernstjenesten selv blir kjent med at det er nye opplysninger i saken som gir grunn til bekymring. Departementet har også lagt til grunn at barnevernstjenesten kan gjenoppta en henlagt undersøkelsessak dersom barnevernstjenesten etter undersøkelsen konkluderte med at det var behov for hjelpetiltak, men foreldrene motsatte seg dette. I slike tilfeller har departementet anbefalt at saken tas opp til ny vurdering når det har gått et halvt år.

Departementet støtter høringsinstansenes forslag om å lovfeste dagens praksis om at barnevernstjenesten kan gjenoppta undersøkelsen etter at en undersøkelsessak er henlagt med bekymring. En undersøkelse er et inngrep i privatlivets fred for den familien

undersøkelsen gjelder og i loven fremgår det at undersøkelsen skal være avsluttet innen tre

50 Brev fra Barne- og likestillingsdepartementet til alle landers kommuner:

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/prinsipputtalelser-og-fortolkninger/200803182.pdf

51 Tolkningsuttalelser fra Bufdir av 28. april 2015, 8. juni 2016 og 14. desember 2018.

82 måneder, eller seks måneder i særlige tilfeller. Dette taler for at unntak fra disse reglene også bør lovfestes.

Departementet foreslår å lovfeste at dersom barnevernstjenesten henlegger en sak etter en undersøkelse fordi foreldrene ikke samtykker til anbefalte hjelpetiltak, kan den gjenoppta undersøkelsessaken inntil seks måneder etter at saken ble henlagt, dersom vilkårene etter § 2-2 fortsatt er oppfylt.

Departementet påpeker at det er et krav at barnevernstjenesten har fremmet konkrete forslag om tiltak som foreldrene har takket nei til. Barnevernstjenesten må ha forsøkt å oppnå dialog med foreldrene om hvilke tiltak det er aktuelt for dem å samtykke til.

Henvisningen til at vilkårene i § 2-2 må være oppfylt innebærer at det må være rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for å iverksette tiltak etter loven. Dette innebærer at barnevernstjenestens bekymring er knyttet til situasjonen på tidspunktet for henleggelsen, derav den tidligere betegnelsen "henleggelse med bekymring". Det er denne bekymringen som gir grunnlag for å gjenoppta undersøkelsessaken på et senere tidspunkt.

Dersom det er kommet inn nye opplysninger, som styrker eller svekker bekymringen, må barnevernstjenesten på vanlig måte vurdere om det er grunnlag for å åpne ny

undersøkelsessak.

Bufdir har i en tolkningsuttalelse⁵² vist til at i de tilfeller der foreldrene har samtykket til hjelpetiltak, men senere trekker samtykket eller ikke gjennomfører tiltaket, kan

barnevernstjenesten også ta opp saken til ny vurdering etter seks måneder etter henleggelse med bekymring. Departementet har tidligere sluttet seg til denne vurderingen, men har nå kommet til at barnevernstjenesten i slike tilfeller må følge opp familien på annen måte enn gjennom ordningen med å gjenoppta en undersøkelsessak. Departementet mener at denne spesielle ordningen bør avgrenses til tilfeller der foreldrene i utgangspunktet har takket nei til tiltak fra barnevernstjenesten, fordi barnevernstjenesten i disse tilfellene ikke har kommet i posisjon til å kunne hjelpe.

Videre foreslår departementet å lovfeste at barnevernstjenesten kan gjenoppta

undersøkelsessaken inntil seks måneder etter at saken ble henlagt. Departementet mener det er viktig at familien skal ha en viss forutsigbarhet om tidsperspektivet. Departementet foreslår at det også fremgår av bestemmelsen at foreldrene bør informeres om at det er adgang til å gjenoppta undersøkelsen etter henleggelsen, og at de informeres dersom det skjer.

Det er etter gjeldende rett adgang til å pålegge hjelpetiltak. Denne muligheten var bare i begrenset grad til stede i 2008, da praksisen med mulighet for henleggelse med bekymring ble innført. Behovet for en hjemmel til å gjenoppta en undersøkelsessak etter en henleggelse kan derfor anses for å være mindre fordi barnevernstjenesten kan fremme en sak om pålegg av hjelpetiltak. Vilkårene for å pålegge hjelpetiltak er imidlertid strenge. Det kan være tilfeller der vilkårene for pålegg av hjelpetiltak ikke er oppfylt, men barnevernstjenesten ser grunn til

52 Brev fra Bufdir av 14. desember 2018 til alle landets fylkesmenn om gjenåpning av undersøkelse etter henlagt tiltakssak, barnevernloven § 4-3.

83 å vurdere saken på nytt etter en stund i tilfeller der foreldrene avslår frivillige hjelpetiltak.

Barnevernstjenesten kan også vurdere at utsiktene for å få ønsket effekt av et hjelpetiltak er bedre dersom barnevernstjenesten kan oppnå samarbeid med foreldrene, fremfor å måtte pålegge dem hjelpetiltak. Det er et viktig prinsipp for barnevernets arbeid at det ikke skal settes inn mer omfattende tiltak enn nødvendig.

Departementet mener at barnevernstjenesten bare bør kunne gjenoppta en

undersøkelsessak etter en henleggelse én gang, og ikke flere ganger slik departementets anbefaling fra 2008 ga uttrykk for. Departementets endrede holdning til dette henger sammen med at det nå er videre adgang til å pålegge hjelpetiltak. Dersom

barnevernstjenesten etter to undersøkelser konkluderer med at det ikke er grunnlag for omsorgsovertakelse eller pålegg om hjelpetiltak, mener departementet at hensynet til at familien skal få en konklusjon i saken taler for at saken bør henlegges på vanlig måte.

Dersom barnevernstjenesten etter dette mottar nye opplysninger i saken, må de vurdere om vilkårene for å åpne ny undersøkelse er til stede.

Lovfesting av barnevernstjenestens adgang til å gjenoppta undersøkelsen etter en henleggelse, er en viktig tydeliggjøring av gjeldende rett. Forslaget kan medføre at flere barnevernstjenester blir bevisste på muligheten for å gjenoppta en undersøkelsessak etter at foreldrene har avslått hjelpetiltak. Forslaget kan dermed gi barn bedre beskyttelse. Det vises til lovforslaget § 2-3.