Barn som foreldrene selv har plassert utenfor hjemmet

6.8.1 Gjeldende rett

Når et barn bor hos andre, slik at foreldrene ikke kan sies å ha den daglige omsorgen for barnet, kan barnevernstjenesten kreve å godkjenne hjemmet, jf. barnevernloven § 4-7 første ledd, jf. § 4-22 annet ledd. En forutsetning for å kreve godkjenning er at plasseringen varer mer enn to måneder. Krav om godkjenning gjelder ikke dersom barnet er over 15 år,

plasseringen er nødvendig av hensyn til barnets skolegang, eller når barnet blir plassert i en offentlig institusjon på grunn av sin helse og utvikling, jf. annet ledd.

Hvilke plasseringer som skal omfattes av godkjenningsplikten kan reise enkelte tolkningsspørsmål. Det fremgår av forarbeidene⁵³ at:

"Hvor mye som skal til for at foreldrene kan sies å opprettholde den daglige omsorg er ikke klart. Innholdsmessig ligger uttrykket nært opp til uttrykket «den daglige oppfostring», dvs. det å sørge for mat, klær, skolegang, medisinsk pleie og stabil kontakt. Som eksempel kan nevnes hvor mor bor hos sine foreldre, og overlater omsorgen for sitt barn til foreldrene mens hun er uke- eller månedspendler på grunn av utdanning eller arbeid. Her vil man anse besteforeldrene for å ha omsorgen for barnet."

53 Ot.prp. nr. 44 (1991-1992) s. 109.

84 Utgangspunktet er at det skal stilles de samme krav til plasseringsstedet som hvis

barnevernstjenesten selv hadde formidlet plasseringen, jf. § 4-22.⁵⁴

Dersom barnevernstjenesten får opplysninger om plassering som nevnt i første ledd, skal den undersøke om det er behov for hjelpetiltak som kan gi foreldrene grunnlag for å ha barnet hos seg, eller som ellers er ønskelige av hensyn til barnet, jf. tredje ledd.

Barnevernloven § 4-2 andre, tredje og femte ledd gjelder for gjennomføring av

undersøkelsen. Det følger av forarbeidene at tredje ledd pålegger barnevernstjenesten en undersøkelsesplikt, og at bestemmelsen er en selvstendig bestemmelse ved siden av § 4-3 om barnevernstjenestens rett og plikt til å foreta undersøkelser. Undersøkelse kan unnlates dersom den etter de opplysninger som foreligger ikke er nødvendig, jf. § 4-7 tredje ledd.

6.8.2 Bakgrunnen for forslaget

Utvalget foreslo at barnevernstjenesten, i tilfeller der foreldrene selv har flyttet barnet ut av hjemmet, skal undersøke omsorgssituasjonen dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter loven. Dette tilsvarer terskelen for å åpne undersøkelse etter utvalgets forslag til § 9. Bestemmelsen er foreslått som en

tydeliggjøring av barnevernstjenestens plikt til å undersøke barnets omsorgssituasjon også i tilfeller der foreldrene har flyttet barnet ut av hjemmet.

Utvalget foreslo ikke videreført gjeldende § 4-7 om godkjenning av plasseringsstedet, og viser til at Fylkesmannen i Oslo og Akershus har gitt innspill om at bestemmelsen i praksis skaper problemer og usikkerhet, både for mange barneverntjenester og for fylkesmannen som tilsynsmyndighet. Utvalget viste til at Fylkesmannen i Oslo og Akershus har tatt til orde for at bestemmelsen bør oppheves. Utvalget uttalte at det etter dagens § 4-7 kreves at vilkårene i § 4-3 for å starte en undersøkelse er oppfylt, og at barnevernstjenesten i en slik situasjon uansett vil ha plikt til å undersøke barnets omsorgsituasjon.

Få høringsinstanser har uttalt seg om dette spørsmålet.

6.8.3 Departementets vurdering og forslag

Departementet støtter utvalgets forslag om å oppheve dagens § 4-7 første og annet ledd om å kunne kreve å godkjenne plasseringsstedet. Grunnlaget for å kunne kreve å godkjenne plasseringsstedet er det samme som for å gjøre undersøkelser etter § 4-3. Dette innebærer at dersom det er grunnlag for å starte en undersøkelse, må barnevernstjenesten på

tilsvarende måte som i andre saker vurdere barnets og familiens hjelpebehov, og ta stilling til om barnet har behov for et barnevernstiltak. Dersom barnet har behov for fosterhjem, vil det være naturlig å vurdere om det hjemmet barnet oppholder seg i, kan være fosterhjem for barnet. Det vurderes ikke som nødvendig å regulere særskilt at barnevernstjenesten kan kreve å godkjenne hjemmet.

Dagens § 4-7 tredje ledd gir anvisning på en plikt til å undersøke, uavhengig av om vilkårene for å undersøke etter § 4-3 første ledd er til stede. Etter departementets oppfatning bør vilkårene for å åpne en undersøkelse være like, uavhengig av bakgrunnen for

undersøkelsen. Departementet er enig i at barnevernstjenesten vil ha plikt til å undersøke et

54 Ibid.

85 forhold dersom vilkårene for å starte en undersøkelse er oppfylt. Departementet mener derfor at det ikke er nødvendig med en egen bestemmelse om undersøkelse i tilfeller der foreldrene har bestemt at barnet skal bo hos andre for en kortere eller lengre periode.

Dersom barnevernstjenesten mottar opplysninger om at et barn bor hos andre enn

foreldrene, må barnevernstjenesten på samme måte som i andre tilfeller, vurdere om det er grunnlag for å åpne en undersøkelse. Departementet vurderer at de foreslåtte vilkårene for å åpne en undersøkelse i forslag til § 2-2 også vil være tilstrekkelig i tilfeller der foreldrene selv har flyttet barnet ut av hjemmet. Departementet foreslår etter dette å oppheve dagens § 4-7.

7 Hjelpetiltak

7.1 Innledning

De fleste barn, unge og familier som mottar hjelp fra barnevernet mottar en eller flere former for hjelpetiltak.

Barnevernslovutvalget foreslo å ta bestemmelsene om hjelpetiltak inn i et bredere kapittel om tiltak der barnet er under foreldrenes omsorg. Etter departementets vurdering gir det bedre oversikt med et eget kapittel om hjelpetiltak, noe som også understreker

barnevernstjenestens rolle som hjelpetjeneste. Kapittel 3 i lovforslaget om hjelpetiltak omfatter reglene om frivillige og pålagte hjelpetiltak i hjemmet, frivillige plasseringer utenfor hjemmet og ettervern. I tillegg omfattes vedtak om medisinsk undersøkelse og behandling.

Bestemmelsene fremgår i hovedsak av kapittel 4 i dagens lov, i tillegg til deler av dagens § 1-3. Departementet foreslår enkelte materielle endringer, i tillegg til språklige og strukturelle endringer.

Dokumentasjon viser at mange kommuner har for svak systematikk i arbeidet med valg av tiltak og evaluering av tiltak. Valg av tiltak synes i mange tilfeller å ha sammenheng med hvilke tiltak som er tilgjengelig fremfor hva som er barnets behov og situasjon.

Departementet foreslår å erstatte dagens formålsbestemmelse med en bestemmelse om at hjelpetiltak skal være egnet til å ivareta barnets særlige behov og bidra til å forebygge videre problemutvikling hos barnet eller i familien. I tillegg foreslår departementet å innføre en forskriftshjemmel om krav til kvalitet for hjelpetiltak. Denne hjemmelen foreslås også å omfatte botiltak som benyttes som hjelpetiltak etter barnevernsloven.

Departementet foreslår flere endringer i reglene som gjelder ettervern. Mange ungdommer som har vært under barnevernets omsorg eller har mottatt hjelpetiltak har et mindre og mer sårbart familienettverk enn ungdommer flest. Begrunnelsen for å gi tiltak til ungdom i

barnevernet etter fylte 18 år, er at også disse ungdommene skal få nødvendig hjelp og støtte i overgangsfasen til en selvstendig voksentilværelse. Departementet foreslår å heve

aldersgrensen for rett til ettervern fra 23 til 25 år. Departementet foreslår videre å tydeliggjøre vilkårene for rett til ettervern. Dette vil gi økt forutsigbarhet og en klarere ramme rundt

barnevernets ettervernstilbud. Departementet foreslår også en ny bestemmelse om krav til plan for ettervernet. Det kan bidra til mer systematisk oppfølging underveis og bedre samordning av tjenester for den enkelte ungdom.

86 Departementet for øvrig videre å utvide dagens hjemmel til å pålegge hjelpetiltak til også å omfatte hjelpetiltak i samværshjemmet. Formålet er å bidra til bedre beskyttelse av barn under samvær.

Bufdir har satt i gang et arbeid med å utvikle en nasjonal plan for hjelpetiltak i barnevernet.

Planen skal legge grunnlag for en langsiktig utvikling av hjelpetiltaksarbeidet i kommunene.

Siktemålet er å heve kvaliteten i tjenestetilbudet til barn og familier som trenger hjelp fra barnevernet, og styrke kommunenes muligheter til å tilby tiltak som fører til positive og varige endringer i barns omsorgssituasjon. Hovedtiltaket i Bufdirs forslag er å utvikle en

grunnmodell for hjelpetiltaksarbeidet i det kommunale barnevernet. Grunnmodellen vil inneholde klare anbefalinger til hvordan hjelpetiltaksarbeidet bør gjennomføres, samt anbefalinger til faglige verktøy og veilednings- og nettverksmetodikk som barnevernet bør benytte i oppfølgingen av barn og familier. Bufdir skal i samarbeid med kommunesektoren og relevante fagmiljøer utvikle det faglige innholdet i grunnmodellen i 2019.

I bestemmelser hvor det kun foreslås strukturelle og språklige endringer, viser departementet til merknadene i kapittel 23.