12 Oppfølging av barn og foreldre
13.3 Generell opplæring for fosterforeldre
13.3.1 Gjeldende rett
13.3.1.1 Bufetats plikt til å tilby nødvendig opplæring og krav til fosterforeldre
Alle fosterforeldre skal få tilbud om nødvendig opplæring av Bufetat, jf. barnevernloven § 2-3 annet ledd bokstav c).151 Det stilles imidlertid ikke krav om at fosterforeldre skal ta imot slik opplæring.
150 Ofstad/Skar, Barnevernloven med kommentarer, s. 171.
151 Begrepet "nødvendig opplæring" er vedtatt endret til "grunnleggende opplæring", jf. Prop. 73 L (2016 -2017) Endringer i barnevernloven (barnevernsreform). Dette er kun en språklig endring. Endringen har ikke trådt i kraft.
196 Det stilles likevel noen generelle krav som alle fosterforeldre må oppfylle, slik som stabil livssituasjon, alminnelig god helse og tid og overskudd til å gi barn et trygt og godt hjem, jf.
barnevernloven § 4-22 annet ledd og fosterhjemsforskriften § 3. De må også ha økonomi, bolig og sosialt nettverk som gir barn mulighet til livsutfoldelse. Fosterforeldre må videre ha god vandel og må legge frem uttømmende og utvidet politiattest. Dette følger av
fosterhjemsforskriften § 3.
Før et barn kan flytte inn i et fosterhjem må fosterhjemmet godkjennes av
fosterhjemskommunen, jf. barnevernloven § 4-22 femte ledd.152 Et fosterhjem kan bare godkjennes dersom fosterforeldrene oppfyller de generelle kravene og plassering i fosterhjemmet er til det aktuelle barnets beste, jf. fosterhjemsforskriften § 5.
Barnevernstjenesten i omsorgskommunen må vurdere om fosterforeldrene har de nødvendige forutsetninger til å ivareta det enkelte barns særlige behov.
13.3.1.2 PRIDE-opplæring
I dag benyttes PRIDE grunnkurs som et opplæringstilbud til fosterforeldre før et fosterbarn flytter inn. Det er gode erfaringer med å tilby det samme opplæringstilbudet til alle
fosterforeldre. En evaluering av PRIDE i 2014153, konkluderte med at grunnopplæringen fungerer etter hensikten og oppleves som meningsfylt og nyttig av både fosterforeldre og andre aktører. I tillegg tilbyr Bufetat PRIDE videreopplæringskurs for de som allerede er fosterforeldre.
Tall fra Bufdir viser at omtrent 90 prosent av alle fosterhjem Bufetat registrerer gjennomfører PRIDE grunnkurs før de mottar et fosterbarn. Det finnes imidlertid ikke en fullstendig oversikt over hvor mange fosterhjem som totalt mottar grunnkurs.154
13.3.2 Bakgrunnen for forslaget
Et av tiltakene i Meld. St. 17 (2015-2016) Trygghet og omsorg. Fosterhjem til barns beste, er å innføre et lov- eller forskriftsfestet krav til at fosterforeldre skal gjennomgå grunnopplæring før fosterbarnet flytter inn, eller kort tid etter at barnet har flyttet inn. I tilknytning til dette er et tiltak at Bufdir skal utvikle innholdet i et slikt opplæringstilbud. Opplæring for fosterforeldre var ikke tema i Barnevernslovutvalgets utredning.
Som en oppfølging av fosterhjemsmeldingen, har Bufdir utviklet faglige anbefalinger om det nærmere innholdet i opplæringstilbudet til fosterhjemmene (nasjonal digital veileder). De faglige anbefalingene er forskningsbaserte, og vil være en kvalitetssikret anbefaling om hvilken kompetanse alle opplæringstilbud skal gi til fosterforeldre, enten tilbudet gis av Bufetat, kommunen eller private aktører. Anbefalingen er ferdigstilt og er gjort tilgjengelig på Bufdirs hjemmeside.155
152 Fosterhjemskommunen er vedtatt endret til omsorgskommunen, jf. Prop. 73 L (2016 -2017) Endringer i barnevernloven (barnevernsreform). Endringen har ikke trådt i kraft.
153 NOVA-rapport nr. 3/14.
154 Fosterhjem som rekrutteres direkte av kommunene blir ikke nødvendigvis registrert hos Bufetat. Det er derfor usikkert hvor mange fosterforeldre samlet sett som gjennomfører PRIDE.
155 https://www.bufdir.no/Barnevern/Fagstotte/Fosterhjem/opplaring_fosterhjem/
197 13.3.3 Departementets vurdering og forslag
Departementet vurderer at det bør innføres krav om at fosterforeldre skal ta imot generell opplæring før et barn flytter inn i fosterhjemmet.
Opplæring og oppfølging av fosterforeldre er svært viktig for at fosterfamiliene skal være i stand til å ivareta den viktige omsorgsoppgaven de påtar seg. Det er et mål at alle
fosterforeldre har gode, grunnleggende kunnskaper om det å være en fosterfamilie og hvordan man gir god omsorg til barn. Flere studier viser at opplæring av fosterforeldre er en viktig komponent for å skape fosterhjem av høy kvalitet.156 Opplæring kan også bidra til å kartlegge fosterhjemmets ressurser og svakheter, som vil kunne gi bedre matching mellom fosterhjem og fosterbarn, og mer tilpasset oppfølging av fosterhjemmet etter at barnet har flyttet inn. Dette vil igjen bidra til å redusere risikoen for utilsiktede flyttinger. I tillegg vil deltakere som vurderes som uegnet for fosterhjemsoppdraget, kunne veiledes ut i løpet av kursperioden.
Det finnes i dag et tilpasset grunnkurs rettet mot fosterhjem i barnets familie og nettverk.
Evalueringen av PRIDE fra 2014 viste imidlertid at rundt halvparten av fosterforeldrene i slekts- og nettverkshjem ikke deltar på denne opplæringen, eller på noen annen form for forberedende kurs.157 Et flertall av dem som har deltatt vurderer det som svært nyttig, og det er et mål at flere fosterforeldre fra slekt og nettverk får slik opplæring.
Ønsket om flere fosterhjem i slekt og nære nettverk, og at flere barn med store
oppfølgingsbehov nå i større grad enn tidligere bor i fosterhjem som følge av vridning i tiltaksbruken, har styrket behovet for at alle fosterforeldre får grunnleggende opplæring om hva det vil si å være fosterforeldre.158 Målet med opplæringen er å forberede fosterfamilien best mulig på det å være fosterfamilie.
Samtidig kan det være en risiko for at et krav om opplæring for fosterforeldre kan føre til at det blir vanskeligere å rekruttere fosterhjem, for eksempel i familie og nære nettverk. Som nevnt, er det en lavere andel fosterhjem som rekrutteres fra barnets slekt eller nære nettverk som gjennomgår PRIDE grunnkurs, enn fosterhjem utenfor slekt og nettverk. Vi vet imidlertid lite om årsaken til at fosterhjem i familie og nære nettverk i mindre grad deltar på
opplæringstilbud enn andre fosterhjem, med unntak av at mange flyttinger kan skje akutt, og at opplæring derfor ikke nødvendigvis kan gjennomføres før barnet flytter inn. Det er derfor etter departementets syn ikke grunnlag for å hevde at et krav til opplæring vil vanskeliggjøre rekrutteringen blant denne gruppen.
Departementet mener at å innføre et krav om opplæring vil kunne styrke fosterfamilienes kompetanse og evne til å ivareta rollen som fosterfamilie. Departementet mener derfor det bør innføres et krav om at fosterforeldre må gjennomgå en generell opplæring før et barn flytter inn. Dette vil bidra til at vi i fremtiden har fosterhjem med god kvalitet. Formålet er at fosterforeldre blant annet skal få kunnskap om hva det vil si å være fosterhjem, og hvilke
156 Sintef (2018). Modulbasert opplæring for fosterhjem. En kunnskapssammenstilling.
157 NOVA-rapport nr. 3/14.
158 Meld. St. 17 (2015-2016) Trygghet og omsorg. Fosterhjem til barns beste.
198 forventninger og plikter det fører med seg. Det må imidlertid åpnes opp for unntak fra en slik hovedregel. Ved akuttplasseringer, for eksempel i barnets familie eller nære nettverk, vil opplæring og godkjenning sjelden kunne skje før plassering. Barnet må plasseres raskt, og det vil derfor av tidsmessige årsaker ikke være rom for ordinær opplærings- eller
godkjenningsprosess i forkant av plasseringen. Videre kan det være tilfeller hvor det er lenge til neste opplæringskurs starter. Dersom fosterhjemmet oppfyller de generelle kravene og ellers vurderes å være til barnets beste, bør det være adgang til å gjennomføre opplæringen etter at barnet har flyttet inn. Opplæring og godkjenning bør da skje så snart som mulig etter at barnet har flyttet inn. Før et barn flytter inn bør barnevernstjenesten informere
fosterhjemmet om kravet til opplæring, og avklare om hjemmet stiller seg positive til slik opplæring i ettertid.
Det kan tenkes tilfeller hvor barnevernstjenesten vurderer at fosterforeldrene har god og relevant kompetanse som i stor grad tilfredsstiller innholdet i en generell opplæring. Det kan hevdes at det derfor burde åpnes for unntak for opplæringskravet i helt spesielle tilfeller dersom fosterhjemmet vurderes å ha tilstrekkelig kompetanse, for eksempel gjennom
fosterforeldrenes realkompetanse eller formalkompetanse. Det kan imidlertid være vanskelig å praktisere en slik unntaksregel, som krever en skjønnsmessig vurdering av den enkelte kommune. Å gjennomføre en generell opplæring antas også å ha en egenverdi uavhengig av fosterforeldrenes formal- og realkompetanse. Departementet har derfor falt ned på at det ikke bør gjøres unntak i slike tilfeller.
En forutsetning for å innføre et krav til opplæring for fosterforeldre, er at kvaliteten på opplæringen er god nok, og at det kan gis et likeverdig tilbud. Opplæringen skal være generell, og innholdet i tilbudet skal bygge på de faglige anbefalingene fra Bufdir.
Departementet foreslår at opplæringsplikten knyttes til krav om godkjenning av fosterhjem.
Det vurderes som mest naturlig at kravet om godkjenning fremgår av lov, men at kravet utdypes i forskrift. Krav om gjennomført opplæring vil da være et av vilkårene for å kunne godkjennes. Det er i dag hjemmel i barnevernloven § 4-22 fjerde ledd til å gi forskrift om hvilke krav som skal stilles ved valg av fosterhjem.
Departementet anbefaler etter dette at det innføres et krav om at fosterforeldre har plikt til å gjennomføre generell opplæring, og at dette reguleres i forskrift om fosterhjem. Forslaget vil etter departementets syn kunne bidra til å gi mer stabile plasseringer og forebygge utilsiktede flyttinger. Departementet anbefaler at forslaget gis virkning for nye fosterhjem. Den nærmere utforming av bestemmelsen kommer departementet tilbake til i forbindelse med revidering av fosterhjemsforskriften.
14 Barnevernsinstitusjoner m.m.
14.1 Innledning
Kapittel 10 i forslaget til ny barnevernslov omhandler reglene for barnevernsinstitusjoner og sentre for foreldre og barn. Dette er bestemmelser som i dag inngår i barnevernloven kapittel 5. Departementet har enkelte forslag til endringer i institusjonsbestemmelsene som samlet sett skal bidra til å styrke barn og unges rettssikkerhet under opphold på
199 barnevernsinstitusjon og bidra til økt kvalitet i institusjonstilbudet. Departementet foreslår ingen større materielle endringer i reguleringen av sentre for foreldre og barn.
Det er få barn som oppholder seg på en barnevernsinstitusjon, men disse barna har ofte store og komplekse behov. Barn skal få forsvarlig omsorg og behandling og deres
rettssikkerhet skal bli ivaretatt den tiden de oppholder seg i institusjonen. Dette stiller store krav til de ansattes kompetanse og kvaliteten i institusjonstilbudet.
Departementet viser til at det er igangsatt ulike fagutviklingsprosesser for å møte utfordringer i institusjonsbarnevernet. Departementet har gjennom rapporter fra Bufdir, fylkesmannens tilsyn og informasjon om enkeltsaker sett eksempler på svikt i institusjoner. Utfordringene er særlig knyttet til kompetanse, behandlingstilbud, samarbeid med helsesektoren og
kriminalomsorgen, bruk av enetiltak, riktig bruk av private og styringen av tilbudet.
Departementet viser blant annet til at det skal igangsettes et forskningsoppdrag med formål å fremskaffe et nødvendig kunnskapsgrunnlag for å styrke både den faglige kvaliteten og styringen av institusjonstilbudet. Departementet arbeider også med å utrede hvordan bedre rammevilkår for private aktører kan støtte opp om målene om et godt og effektivt barnevern, inkludert institusjonsbarnevernet. Dette er prosesser som følges opp senere når resultatene foreligger.
For å øke barns rettssikkerhet foreslår departementet å løfte inn i loven sentrale
bestemmelser om barns rettigheter ved bruk av tvang og andre inngrep i barnets personlige frihet som i dag fremgår av rettighetsforskriften.159 Det foreslås en ny bestemmelse i
barnevernsloven som presiserer at enhver barnevernsinstitusjon skal gi barn som oppholder seg på institusjonen forsvarlig omsorg og behandling. Departementet foreslår videre en bestemmelse om barnets rettigheter under opphold på barnevernsinstitusjon. Dette er i hovedsak en videreføring av gjeldende rett. Departementet foreslår også å tydeliggjøre institusjonens ansvar for å forebygge bruk av tvang i en ny bestemmelse. Videre foreslås en ny overordnet bestemmelse med generelle vilkår for bruk av tvang. Vilkårene her vil gjelde for anvendelsen av alle de påfølgende tvangshjemlene. Det fremgår at det ikke er adgang til å bruke tvang dersom andre alternativer er mulig. Det er heller ikke adgang til å bruke tvang i straffe, behandlings eller oppdragelsesøyemed. Departementet foreslår ingen endringer i vilkårene for adgangen til å utøve tvang eller beslutte begrensninger i barnets personlige frihet, med unntak av en mindre justering av reglene om rusmiddeltesting. I dag er det kun tillatt å benytte urinprøver ved rusmiddeltesting. Departementet foreslår at regelen skal utvides til å gjelde biologisk materiale generelt.
Videre foreslår departementet å flytte reglene om saksbehandling og klage over brudd på barnets rettigheter og bruk av tvang under opphold på barnevernsinstitusjon fra forskrift til lov. Departementet viser til at det vil være behov for å revidere og oppdatere
rettighetsforskriften i etterkant av arbeidet med ny barnevernslov.
Når det gjelder krav til barnevernsinstitusjoner foreslår departementet en ny overordnet bestemmelse der de generelle kravene til barnevernsinstitusjon fremgår. Departementet foreslår å flytte enkelte overordnede krav til institusjonen fra kvalitetsforskriften til ny barnevernslov. Det foreslås å innta i bestemmelsen at institusjonen skal ha en definert målgruppe og et formulert mål for sin faglige virksomhet. Videre foreslår departementet å
159 Forskrift av 15. november 2011 nr. 1103 om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon.
200 innta i bestemmelsen at institusjonen skal anvende metoder som er faglig og etisk forsvarlige og tilpasset institusjonens målgrupper og målene for institusjonens virksomhet. Det er også ønskelig å synliggjøre et overordnet krav om at barnevernsinstitusjonen til enhver tid skal ha forsvarlig bemanning og kompetanse. Departementet foreslår også å flytte kravet om at institusjonen skal ha en skriftlig plan for sin virksomhet, og at institusjonen skal føre internkontroll for å sikre forsvarlig drift, fra forskriften til ny lov.
I dag kvalitetssikrer Bufetat statlige institusjoner, mens private institusjoner godkjennes av Bufetat. Departementet foreslår å innføre et lovfestet krav om at også statlige institusjoner skal godkjennes. Kravene til godkjenning skal være de samme som gjelder for private institusjoner. Departementet foreslår videre å ta inn i loven at Bufetat skal følge med på at vilkårene for godkjenning fortsatt er til stede.
Departementet foreslår å innta en bestemmelse som gir institusjonen tydeligere hjemmel til å kartlegge barn under opphold på institusjon. En tydeligere hjemmel kan føre til at flere
institusjoner gjennomfører kartlegging, noe som kan bidra til at barn får forsvarlig omsorg og behandling tilpasset sine behov.
I bestemmelser hvor det kun foreslås mindre språklige endringer, viser departementet til merknadene i kapittel 23. Når det gjelder sentre for foreldre og barn foreslår departementet en videreføring av gjeldende rett, men noen strukturelle og språklige endringer som omtales i merknadene.