Departementets vurdering og forslag .1 Behovet for regulering .1 Behovet for regulering

Etter departementets oppfatning er det behov for en bedre rettslig regulering av kommunale botiltak som brukes som hjelpetiltak etter barnevernsloven. Ungdom som mottar hjelpetiltak fra barnevernet er en særskilt sårbar gruppe, der hensynet til rettssikkerhet står særlig sterkt.

Departementet legger til grunn at botilbud kan være et egnet hjelpetiltak for noen

ungdommer og vurderer i det følgende endringer og presiseringer tilpasset dagens vilkår for bruk av slike tiltak. Departementet har imidlertid ikke vurdert en omfattende regulering i form av en lovfestet godkjennings- og tilsynsordning etter barnevernsloven. Et slikt arbeid krever bedre kunnskap om hvilke typer botiltak som er egnet for regulering og hvilke målgrupper som kan ivaretas på en forsvarlig måte i disse tiltakene.

Vurderingene i det følgende gjelder botilbud som iverksettes som hjelpetiltak etter

barnevernsloven. Dette er imidlertid ikke til hinder for at det lages tilsvarende kvalitetskrav for andre botiltak, eller utvikles en mer tverretatlig organisering i kommunen av arbeidet med ulike typer botiltak og felles utvikling av god faglig praksis. ISF er i sin rapport særlig opptatt av botiltak for unge flyktninger, både når det gjelder bruk av hjemler og hvilke kvalitetskrav som stilles. Dette er spørsmål departementet ikke går nærmere inn på i dette lovarbeidet.

ISFs undersøkelse viser at det kan fremstå som noe uklart hvilke hjemler etter

barnevernloven som kan brukes til å iverksette botiltak som hjelpetiltak. Departementet foreslår ingen endringer på dette området, men gjennomgår i det følgende adgangen til bruk av botiltak som hjelpetiltak for ungdom under 18 år og bruk av botiltak som ettervernstiltak.

7.7.3.2 Bruk av botiltak som hjelpetiltak etter barnevernsloven for ungdom under 18 år

Departementet legger til grunn at adgangen til å iverksette botiltak som hjelpetiltak er begrenset til hjelpetiltak etter dagens § 4-4 annet ledd, og foreslår ingen endringer i dette.

Dagens barnevernlov åpner ikke for å bruke botiltak ved frivillige plasseringer utenfor hjemmet jf. § 4-4 siste ledd. At botiltak ikke kan brukes ved frivillige plasseringer utenfor hjemmet, følger direkte av gjeldende lov, som begrenser plasseringsalternativene til fosterhjem eller institusjon. Departementet foreslår at dette videreføres i ny lov, det vil si at adgangen til å bruke botiltak som hjelpetiltak gjelder hjelpetiltak som faller inn under lovforslaget § 3-1 om frivillige hjelpetiltak i hjemmet.

116 Botiltak som hjelpetiltak er ikke ment å være et døgnbasert omsorgstiltak på samme måte som fosterhjem og institusjon. Bestemmelsen om frivillig plassering utenfor hjemmet i dagens § 4-4 siste ledd tar sikte på tilfeller med mer alvorlig omsorgssvikt enn situasjoner som kan avhjelpes med hjelpetiltak etter dagens § 4-4 annet ledd. Det fremgår av

forarbeidene til dagens lov at frivillig plassering utenfor hjemmet kan være hensiktsmessig når foreldrene forbigående er ute av stand til å ivareta den daglige omsorgen for barnet. Det forutsettes i siste ledd annet punktum at omsorgsovertakelse bør vurderes dersom det må forutsettes at foreldrene over tid ikke kan ivareta den daglige omsorgen. Innholdet i denne bestemmelsen videreføres i forslag til ny lov § 3-2.

Å iverksette hjelpetiltak etter lovforslaget § 3-1 (dagens § 4-4 annet ledd) medfører ikke endringer i foreldrenes ansvar for å ivareta den daglige omsorgen for barnet. I slike tilfeller har foreldrene fortsatt ansvar for barnet, på samme måte som andre foreldre som har barn som av ulike grunner for eksempel flytter på hybel eller lignende før de fyller 18 år.

Spørsmålet om botiltak er et egnet hjelpetiltak, må vurderes i lys av dette.

I kapittel 7.2 foran, foreslås å lovfeste at hjelpetiltak som barnevernstjenesten iverksetter skal være "egnet" til å ivareta det enkelte barnets behov og bidra til å forebygge videre

problemutvikling. For å vurdere om et botiltak er et slikt egnet hjelpetiltak, må det vurderes hva ungdommen har behov for. Skal et botiltak være egnet, forutsetter det at ungdommen ikke har behov for den tette oppfølgingen som gis i institusjon eller fosterhjem. Dette vil bero på en konkret vurdering der blant annet forholdene i hjemmet og ungdommens alder og modenhet er sentrale momenter. Dess alvorligere og mer varig svikt i omsorgen, dess vanskeligere vil det være å begrunne at et botiltak vil være egnet og at iverksettelse av et slikt hjelpetiltak vil innebære riktig hjelp. I slike tilfeller vil hensynet til barnets beste tilsi at det heller bør fattes vedtak om plassering utenfor hjemmet, enten i form av frivillig tiltak eller vedtak om omsorgsovertakelse.

Barnets alder vil også være et sentralt moment. For eksempel skal det svært mye til før ungdom under 16 år ikke vurderes å ha behov for den tette oppfølgingen som gis i fosterhjem eller institusjon. Det kan imidlertid tenkes tilfeller der ungdom under 18 år har behov for botiltak i en kort periode, for eksempel i etterkant av et plasseringstiltak. Et annet eksempel kan være en ungdom uten spesielt store oppfølgingsbehov, men som har en konfliktfylt hjemmesituasjon. Hvilken type botiltak som iverksettes vil også ha betydning. Det samme gjelder omfanget av oppfølgingen i tiltaket eller i hvilken grad dette kombineres med andre typer hjelpetiltak. Omfanget av eller tettheten i slik oppfølging vil imidlertid uansett være mindre enn hva et fosterhjem eller en institusjon kan tilby. Eventuelle voksenpersoner i tiltaket har ikke til oppgave å ivareta omsorgen for ungdommen på vegne av foreldrene. Et generelt utgangspunkt vil være at dess yngre ungdommen er dess større krav må stilles til tilstedeværelse og oppfølging fra andre voksne i tiltaket, for at dette skal vurderes som egnet til å ivareta barnets behov.

Ansvaret for å tilby et egnet botiltak til enslige mindreårige flyktninger som skal bosettes i en kommune, er lagt til kommunen som sådan og ikke til barnevernstjenesten. Kommunen står dermed fritt til å organisere arbeidet med og botilbudet til denne gruppen slik at det kan tilpasses deres særlige situasjon og behov. Det er ingen automatikk i at det skal treffes

117 barnevernsvedtak. Barnevernstjenesten kan imidlertid etter en konkret vurdering av

barnets/ungdommens behov, som beskrevet over, tilby botiltak som hjelpetiltak etter

barnevernsloven. Hvis barnet har behov for tettere oppfølging, enten i form av omsorgstiltak eller atferdstiltak etter barnevernsloven, må barnevernstjenesten på vanlig måte undersøke forholdene og vurdere behov for andre tiltak etter loven.

7.7.3.3 Bruk av botiltak som ettervernstiltak

Et botilbud vil lettere være et egnet hjelpetiltak når ungdommen er over 18 år. Botiltak tilbys i praksis også oftest som ettervernstiltak. I ettervernstilfellene er det særlig grenseflaten mellom barnevernstjenestens ansvar og andre myndigheters ansvar som kan være vanskelig å trekke. Det er ikke slik at barnevernet har ansvar for å hjelpe alle barn og unge som trenger hjelp eller bistand. Kommunale botiltak inngår i mange kommuner som en del av

kommunenes boligsosiale politikk. Det er ikke nødvendigvis et botilbud som barnevernstiltak som er det riktige tilbudet til en ungdom over 18 år med behov for hjelp til å skaffe bolig.

Retten til ettervern er betinget av at ungdommen har hatt tiltak fra barnevernet før fylte 18 år og gjelder ungdom som har særlig behov for hjelp fra barnevernet til en god overgang til voksenlivet jf. lovforslaget § 3-6 og nærmere omtale i kapittel 7.3. I kapittel 19.3.3.3 foreslås å tydeliggjøre rammene for barnevernets ansvarsområde opp mot andre tjenester i loven.

Barnevernets ansvarsområde omfatter tiltak som er nødvendig på grunn av barnets omsorgssituasjon eller barnets atferd jf. lovforslaget § 15-4. Avgrensningskriteriet er i samsvar med dagens regler knyttet til årsaken til hjelpebehovet. Retten til ettervern har dermed nær sammenheng med de utfordringer som utløste tiltak fra barnevernet før fylte 18 år. Dette er tråd med hva som fremgår i dagens Retningslinjer for samarbeid mellom

barneverntjenesten og NAV- kontoret.⁹³ Retningslinjene inneholder en egen omtale av spørsmålet om det er barnevernstjenesten eller NAV som skal bistå ungdommen med etablering i egen bolig. Rundskrivet bygger på at botiltak kan tilbys som hjelpetiltak etter barnevernloven når ungdommen har behov for særskilt oppfølging av bosituasjonen. De foreslåtte bestemmelsene i § 3-6 og § 15-4 tydeliggjør at barnevernstjenesten også må foreta en vurdering av om årsaken til oppfølgingsbehovet har sammenheng med

utfordringene som utløste barnevernstiltak før fylte 18 år. I retningslinjene fremgår at dersom ungdommen har et mer ordinært behov for (kommunal) bolig, eller hjelp til å finne bolig på det ordinære boligmarkedet, er botiltak ikke barnevernets ansvar. Departementet legger til grunn som et utgangspunkt at botiltak som ettervernstiltak vil være mindre aktuelt hvis ungdommen primært har hatt hjelpetiltak i hjemmet før fylte 18 år. Selv om det faller utenfor barnevernstjenestens ansvarsområde å iverksette botiltak som ettervernstiltak, kan det etter en konkret vurdering være grunnlag for å iverksette andre typer hjelpetiltak etter fylte 18 år, for eksempel råd og veiledning. Det vises til kapittel 7.3.

7.7.3.4 Krav til kvalitet i botiltak som brukes som hjelpetiltak etter barnevernsloven Departementet foreslår å følge opp utvalgets forslag om å gi hjemmel til å fastsette nærmere regler i forskrift om kvalitet for botiltak som ikke anses som fosterhjem, institusjon eller omsorgssentre. Dette er i samsvar med ISFs anbefaling og ivaretar hensynet til

93 https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Samarbeid/For+kommunen/Relatert+informasjon/Retningslinjer -samarbeid-barnevern-NAV

118 ungdommenes rettssikkerhet. Krav til kvalitet vil følge av lovens forsvarlighetskrav og

hensynet til barnets beste.

Utvalget utdyper ikke nærmere hvilke kvalitetskrav som kan være aktuelle. ISF anbefaler retningslinjer/forskrift om faglig kvalitet og understreker boligens beskaffenhet og grad av oppfølging som viktige kvalitetsindikatorer. ISF mener hver beboer må ha minst én voksenperson som vedkommende kan utvikle en tillitsfull relasjon til. Samtidig legger ISF vekt på at både botiltakene og ungdommenes behov varierer, noe som tilsier at

kvalitetskravene bør være fleksible. ISF foreslår blant annet krav tilknyttet "tilstrekkelig"

bemanning, personalets kompetanse, barnevernsfaglig utredning og medvirkning. Etter departementets vurdering vil det for noen typer botiltak være naturlig å stille krav for eksempel til botiltakets ivaretakelse av ungdommene, materielle krav til boligen, krav til forsvarlig bemanning og kompetanse.

Når det gjelder hvilke botiltak en slik forskrift bør gjelde for, vil den overordnede avgrensningen være botiltak som benyttes som hjelpetiltak etter barnevernsloven. En nærmere avgrensning må klargjøres i forbindelse med utarbeidelse av slik forskrift.

Departementet antar imidlertid at det uansett vil være noen kommunale botiltak som tilbys som hjelpetiltak som ikke bør omfattes av en slik forskrift, for eksempel hybel uten oppfølging til ungdom over 18 år. Antagelig er det likevel ikke hensiktsmessig å begrense en

forskriftshjemmel til bestemte botiltak, men vurdere nærmere både innholdet i kvalitetskravene og hvilke tiltak og målgrupper de skal gjelde for når en slik forskrift utarbeides.

Departementet foreslår på denne bakgrunn å ta inn en hjemmel for at departementet i forskrift kan gi nærmere regler om krav til kvalitet i botiltak som brukes som hjelpetiltak etter barnevernsloven. I kapittel 7.2 foreslås å ta inn hjemmel for å gi forskrift om kvalitet i

hjelpetiltak. Departementet legger til grunn at denne hjemmelen også skal gi grunnlag for å utarbeide forskrift om kvalitet i botiltak som er hjelpetiltak etter barnevernsloven. Det vises til lovforslaget § 3-1 siste ledd.

7.7.3.5 Barnevernstjenestens oppfølging av ungdom i botiltak

Utvalget har ingen forslag som gjelder krav til barnevernstjenestens oppfølging av barn i botiltaket. ISF viser til at mangelfull oppfølging er en svakhet og foreslår blant annet krav om å utrede barnets oppfølgingsbehov og krav til skriftlig dokumentasjon av oppfølgingen.

Rapporten er ikke tydelig på om dette er ment som krav til botiltaket eller

barnevernstjenesten, men departementet legger til grunn at slike krav mest hensiktsmessig bør vurderes som krav til barnevernstjenestens oppfølging av hjelpetiltaket, det vil si kravene som følger av dagens § 4-5. Også i henhold til ny lov skal barnevernstjenesten følge nøye med på hvordan det går med barnet og foreldrene etter at vedtak om hjelpetiltak er iverksatt.

I forslag til ny lov er krav til oppfølging etter vedtak om hjelpetiltak tatt inn i § 8-2 og krav til oppfølging etter vedtak om hjelpetiltak til ungdom over 18 år i § 8-10. Barnevernstjenesten skal vurdere om hjelpen fungerer etter hensikten, om det er behov for nye tiltak eller om det er grunnlag for omsorgsovertakelse. Barnevernstjenesten skal utarbeide en plan når det treffes vedtak om hjelpetiltak jf. lovforslaget §§ 8-1 og 8-9. Planen skal sikre en systematisk og regelmessig oppfølging av barnet og foreldrene.

119 Når barnevernstjenesten iverksetter et hjelpetiltak i form av botiltak, skal dette bare gjelde ungdom som ikke har behov for den tette ivaretakelsen som skal gis i institusjon eller fosterhjem. Ungdom i botiltak vil likevel ofte være i en situasjon hvor det er særlig viktig at barnevernstjenesten følger nøye med på hvordan det går, om tiltaket er hensiktsmessig eller om det er nødvendig med andre tiltak. En forsvarlig oppfølging fra barnevernets side vil normalt innebære besøk i tiltaket. Det bør fremgå av planen hvor ofte det legges opp til slike besøk. Det vises for øvrig til høringsnotatets kapittel 12 om oppfølging og planer.

8 Akuttiltak

8.1 Innledning

Kapittel 4 i lovforslaget gjelder midlertidige akuttiltak og samler bestemmelser som i dag inngår i lovens kapittel 4 om særlige tiltak. Midlertidige akuttplasseringer utenfor hjemmet er et svært dramatisk tiltak for alle involverte, og særlig for det barnet saken gjelder. Ved alle former for akuttvedtak er det derfor svært viktig at vedtaket gjennomføres på en mest mulig skånsom måte. Dette innebærer blant annet at det også i slike tilfeller om mulig bør vurderes om barnet kan plasseres hos noen i barnets slekt eller nettverk, og at en eventuell bistand fra politiet ved gjennomføringen av vedtaket bør skje på måter som gir minst mulig belastning for barn og foreldre.⁹⁴ Det er i den forbindelse viktig at det er gjort avklaringer om hvilke roller barnevernstjenesten og politiet skal ha når kritiske situasjoner oppstår. Departementet foreslår ikke å følge opp utvalgets forslag om å frata påtalemyndigheten kompetanse til å treffe akuttvedtak. Departementet viser for øvrig til forslaget i kapittel 19.6 om å lovfeste krav til barnevernstjenestens akuttberedskap og tilgjengelighet.

Departementet har lagt vekt på å foreslå språklige og strukturelle endringer for å gjøre innholdet i bestemmelsene lettere tilgjengelig. I likhet med Barnevernslovutvalget mener departementet at bestemmelsene bør samles i et eget kapittel i barnevernsloven. Dette kan bidra til å gjøre regelverket mer oversiktlig og enklere å anvende. Departementet foreslår også flere endringer i hvordan hjemlene for å fatte akuttvedtak er regulert. Blant annet foreslår departementet å regulere midlertidig omsorgsovertakelse av nyfødte barn i samme bestemmelse som andre midlertidige omsorgsovertakelser. Departementet foreslår også en egen bestemmelse om midlertidig forbud mot flytting av barn, samt egne akuttbestemmelser om plassering i atferdsinstitusjon og om plassering i institusjon ved fare for menneskehandel.

Departementet foreslår også enkelte presiseringer og tydeliggjøringer av innholdet i akuttbestemmelsene. Det vises særlig til forslaget om å presisere at adgangen til å fatte et midlertidig akuttvedtak etter dagens § 4-6 annet ledd gjelder uavhengig av hvor barnet befinner seg på vedtakstidspunktet. Dette innebærer at bestemmelsen blant annet er anvendelig dersom barnet har foreldre som ikke bor sammen og behovet for å fatte et

midlertidig akuttvedtak oppstår mens barnet er i samværshjemmet. Det foreslås videre at det

94Statens helsetilsyns rapport fra 2019, "Det å reise vasker øynene – Gjennomgang av 106

barnevernsaker", viser at det ofte er manglende drøfting av alternativer og om akuttsituasjonen kunne vært håndtert med mindre inngripende tiltak for barnet.

120 presiseres i loven at også stedfortredende barnevernsleder har kompetanse til å fatte

midlertidige akuttvedtak.

Departementet foreslår videre at midlertidige akuttvedtak om å plassere et barn utenfor hjemmet skal regnes som en "midlertidig omsorgsovertakelse". Dette innebærer samtidig at den foreslåtte bestemmelsen i § 5-4 om barnevernstjenestens ansvar etter vedtak om omsorgsovertakelse, også omfatter tilfeller der barnevernstjenesten har overtatt omsorgen for barnet midlertidig. Departementet foreslår samtidig at også påtalemyndigheten skal kunne fatte midlertidig akuttvedtak i saker om nyfødte barn.

For nærmere omtale av de enkelte lovbestemmelser, vises det til merknader i kapittel 23.

8.2 Gjeldende rett