5 Implementering: forståelse, forankring og styring
5.1 Forståelse av Jobbstrategien
Gjennomgående forklarer både arbeidslivscoacher og fylkeskoordinatorer at Jobbstrategien ikke er noe nytt, men en forsterkning av tidligere og parallelle satsinger, som Ny Giv, Arbeid og psykisk helse, Tilretteleggingsgarantien og ny standard for arbeidsrettet brukeroppfølging, satsing på økt veilederkompetanse og økt oppmerksomhet rundt markedsarbeid og arbeid først, og at dette også er noe de har lagt vekt på når de har presentert Jobbstrategien.
Det er klart at det er masse som skjer parallelt, sånn som det som skjer med standarden [standard for arbeidsrettet brukeroppfølging], det var jo en veldig stor satsing som fikk veldig mye oppmerksomhet, og jeg tenker at det er to sider av samme sak. Og det gjelder jo og disse store satsingene som kommer nå med basis med arbeidsmarkedskompetanse, der kommer jo en sånn plattform som skal rulles ut som de sier så fint. Så har du jo det med veilederplattformen da. Så alt henger jo sammen, både standarden, markedskompetansen og veilederplattformen. Fylkeskoordinator R.
Vi har prøvd å på en måte å ta det litt ned og ikke gjøre det til en sånn fylkesgreie eller et spesielt prosjekt, men å integrere det på den måten at hva handler det om og hva er Jobbstrategien? Jo, det er arbeidsrettet brukeroppfølging. Det er jo det vi har holdt på med og skal jobbe med i NAV hele tiden som vi sammen kan bli enda flinkere på, og så er det nå kommet noen nye virkemidler og noen nye muligheter og anledning til kanskje å tenke samarbeid på en annen måte og. Arbeidslivscoach D.
Som diskutert i kapittel 4 er det imidlertid usikkert at den forståelsen er like klar lenger ned i organisasjonen. Flere beskriver at det har vært vanskelig å få resten av organisasjonen til å skjønne hva Jobbstrategien handler om. En arbeidslivscoach sier det slik:
Men når det gjelder hva Jobbstrategien handler om, så tror jeg at det for mange saksbehandlere er litt ullent, og det tror jeg handler litt om hvordan det er organisert her i J, at vi arbeidslivscoacher fikk ansvar for å gjøre
oppfølgingen, og da er det veldig fort at dette blir et prosjekt som sitter litt på siden av ordinær, eller øvrig, drift. Men samtidig så er jo Jobbstrategien egentlig ingenting nytt, og det er det som gjør at det er litt vanskelig å få tak på det for disse veilederne, fordi det ikke handler om et nytt tiltak, det handler om en måte å prioritere eller tenke eller fokusere på. Og jeg vet ikke helt om de har fått akkurat det inn. Vi jobber litt med det!
Arbeidslivscoach J.
Ved en del NAV‐kontor oppfattes Jobbstrategien som noe som kommer i tillegg til de vanlige oppgavene i NAV, og som medfører ekstraarbeid i en allerede travel hverdag.
En negativ faktor er at vi fortsatt sees på som noe de må gjøre ekstra. Selv om vi prøver å si at dette er jobben din faktisk, å få folk ut i jobb. Det er faktisk det vi skal drive med, du skal ikke drive med noe annet.
Fylkeskoordinator F.
Derfor har det vært viktig for Jobbstrategien å knytte seg til andre satsinger som har fokus og prioritet i organisasjonen, slik en fylkeskoordinator beskriver det:
Jobbstrategien må knytte seg opp til det som har trykk inn i NAV‐kontor for tiden, og det er standard for arbeidsrettet brukeroppfølging, det er kvalitet i alle ledd fra avklaringer til bruk av tiltak og det her med å styrke markedskompetansen. Det er de tingene som er satsingsområder i NAV‐kontorene fra før. Jobbstrategien må ikke komme som en sånn satellitt med siden av, vi må trekke det inn i det som er innholdet i det NAV‐kontorene skal drive med. Fylkeskoordinator K.
Hvilken forståelse har NAV‐kontorene av Jobbstrategien? Intervju med utvalgte kontor viser at mye av forståelsen handler om ungdom og forebygging. Flere mener også at Jobbstrategien i stor grad handler om ting de allerede gjør, eller skal gjøre.
Jeg har også vært en ivrig forkjemper for at vi, selvfølgelig skal vi ta ekstra godt vare på AAP'erne våre, men Jobbstrategien kan være med å hindre AAP‐løp, og det er der jeg mener at med god nok kunnskap, selvfølgelig internt i NAV og sånne ting men også at Jobbstrategien jobber mye mer mot arbeidsmarkedet. Jeg mener at det er der hele Jobbstrategien bør ligge, og at vi sitter som støttefunksjoner for vi, hoveddelen av det som ligger i Jobbstrategien, det gjør vi fra før. Det vi sliter med er å bygge de broene til arbeidslivet sånn at vi kanskje slipper ganske mange AAP'ere. At vi får tatt dem og bruker både tid og ressurser og midler på de før de blir en AAP‐bruker. NAV‐ansatt.
Ved ett kontor oppleves Tilretteleggingsgarantien og Jobbstrategien som to sider av samme sak:
I mine øyne så er Jobbstrategien, hvis jeg ikke skal tenke tiltak men tenke oppfølging, så er det jo faktisk tilretteleggingsgarantien på en måte i praksis. De går jo hånd i hånd. Ansatt ved NAV‐kontor.
En veileder ved et annet NAV‐kontor har i stor grad knyttet Jobbstrategien til fysiske funksjonsnedsettelser, og sier at de har få i målgruppa. Derfor ble Jobbstrategien også opplevd som en skuffelse:
Jeg må si det at når jeg tenker den Jobbstrategien så tenker jeg jo rullestol og veldig sånn, det er vel kanskje det tror jeg da. Jeg tror kanskje utgangspunktet var det når vi ble informert om det, så var det liksom disse med fysiske handicap, og at vi har jo ikke mange i den målgruppa. Vi har kanskje ikke satt oss godt nok inn i det heller, jeg vet ikke. [...]Så var det også en nedtur ikke sant, for de vi virkelig strever med, det er jo disse med
atferdsproblem, de som er litt svakere, mens her snakker vi om litt mer sånn høgskolegruppe eller studenter mer, så jeg tror kanskje det er en grunn til at det ikke... Veileder ved NAV‐kontor.
Samme veileder var også skuffet over hvor lite ressurser som fulgte med Jobbstrategien. En annen veileder med en mer realistisk forståelse av målgruppa er svært positiv til Jobbstrategien som satsing, både målgruppa, virkemidlene og vektleggingen av ordinært arbeidsliv:
Jeg tror det er veldig riktig satsing. [...]Jeg synes det er veldig fint å ha en gruppe å jobbe med der jeg har hele tiltaksapparatet, jeg kan gjøre bruk av det jeg vil så lenge det er nødvendig. Og jeg tro at vi kunne ha fått til mye mer på arbeidsplassene hvis vi hadde kommet litt i posisjon og kommet inn der. Og fått drøftet muligheten om hva man faktisk kan være med på. Jeg tror ikke at de tiltaksarrangørene klarer dette helt selv. Så hvis de skal hjelpe til med en praksis, vi kan veilede mye bedre selv på våre tiltaksforbruk. Veileder ved NAV‐kontor.
For å få en bredere forståelse av hvordan NAV‐kontorene oppfatter eller forstår Jobbstrategien, har vi tatt utgangspunkt i et åpent spørsmål om hva de ansatte ved NAV‐kontorene oppfatter som det viktigste de har oppnådd gjennom Jobbstrategien.
Omlag en tredjedel av svarene handler om å få flere unge ut i arbeid og aktivitet, at kontorene har økt bruken av ordinært arbeidsliv og samarbeider bedre med arbeidsgivere. Dette tyder på en god forståelse av intensjonene bak Jobbstrategien: Arbeid først, og større bruk av ordinært arbeidsliv, og flere tilbake i utdanning.
Vi har fått flere ut i jobb som jeg er ganske sikker på ville vært uføretrygdet i dag om det ikke hadde vært for den ekstra innsatsen som ble gjort, spesielt i form av tett oppfølging ute på bedriften, og tett samarbeid med behandler.
Vi har lykkes med å hjelpe endel ut i ordinært arbeid eller starte opp med skolegang.
Ungdom som kommer seg ut i aktivitet og finner motivasjon til arbeid. Arbeid og aktivitet øker også helsesituasjon. Livskvalitet og mestring.
En annen gruppe svar er stort sett generelle og knappe, og handler om økt fokus på ungdom.
Drøyt 20 kommentarer handler om fokus på "ungdom", "målgruppa" eller "unge". Noen av kommentarene er mer utfyllende, og noen handler om at dette er en krevende gruppe, som til dels ikke har blitt prioritert tidligere:
Hatt et ekstra fokus på de mellom 25‐30 år (ungdommene under 25 er prioritert fra før!) Litt mer fokus på "jobb først" og ungdom
Mer fokus på en vanskelig gruppe. Bevisstgjøring i forhold til hva de unge sliter med her.
Mer fokus på å finne gode løsninger for de yngste brukerne våre.
Økt fokus på unge med nedsatt funksjonsevne ved at disse jobbes med i eget team. Dette har også ført til bedret kontroll og større kjennskap og samarbeid med arbeidslivscoach.
Svarene tyder på at NAV‐kontorene stort sett har forholdt seg til en vid definisjon av målgruppa, først og fremst forstått som ungdom. Dermed kan det se ut som at Jobbstrategien har inngått i en mer generell prioritering av ungdom og forebyggende innsats.
Samtidig sier flere at Jobbstrategien har bidratt mer overordnet enn bare ved å sette fokus på målgruppa og øke bruken av ordinært arbeidsliv. En liten gruppe respondenter trekker fram økt kunnskap, økt samhandling, og økt bruk av virkemidlene.
Bedre samhandling med Hjelpemiddelsentralen. Noe mer samarbeid med Arbeidslivssenteret.
Kunnskap om målgruppen og at målgruppen er i behov for tett oppfølging, noe som kan være vanskelig å innfri.
Mer synlige virkemidler.
Metodisk mer gjennomførbart.
Sett under ett tyder svarene på at NAV‐kontorene har en relativt god forståelse av hva Jobbstrategien handler om, selv om en del av svarene tyder på at de ikke mener at de har oppnådd så mye gjennom satsingen. Vi kommer tilbake til innsatsen ved NAV‐kontorene i kapittel 7.