8 Tiltak og tiltaksbruk i Jobbstrategien
8.1 Arbeidsrettede tiltak i NAV
Oppfølgingsvedtak etter § 14a i Arbeids‐ og velferdsforvaltningsloven er resultatet av en vurdering av behov for bistand for å beholde eller skaffe seg arbeid. Oppfølgingsvedtaket avgjør hva slags innsats NAV skal tilby. 96 prosent av den statistiske målgruppa for Jobbstrategien har et slikt vedtak.
En aktivitetsplan er en beskrivelse av hvilke tiltak eller virkemidler som vurderes som nødvendig for at brukeren skal nå det målet som er fastsatt, og forplikter både NAV og brukeren. Tabellen viser at omlag to av tre i den definerte gruppa har en slik plan, mens 42 prosent, eller knapt halvparten er i en eller annen form for tiltak. I de neste delene skal vi se hvordan bruken av tiltakene er fordelt. Det er vanskelig å vurdere hvor høye disse andelene er uten å sammenligne med tall for andre grupper i NAV, men i utgangspunktet styrker tallene inntrykket av at Jobbstrategiens målgruppe er en prioritert målgruppe ved NAV‐kontorene.
8.1 Arbeidsrettede tiltak i NAV
Jeg vil vel si at virkemidlene i Jobbstrategien egner seg godt for de som har psykiske utfordringer, eller psykisk uhelse av noe slag, for virkemidlene handler om oppfølging og veiledning. Det er den oppfølgingen, og den
sårbarheten, usikkerheten og ustabiliteten som kan være knyttet til en psykisk uhelse, som virkemidlene i Jobbstrategien er best på. Så på den måten er jo virkemidlene tilrettelagt for målgruppen. Fylkeskoordinator A.
De arbeidsrettede tiltakene er hjemlet i Forskrift om arbeidsrettede tiltak, og utgjør kjernen i den aktive arbeidsmarkedspolitikken i Norge. Det generelle formålet med de arbeidsrettede tiltakene er å "styrke tiltaksdeltakernes muligheter til å få eller beholde arbeid". De arbeidsrettede tiltakene skal forvaltes med skjønn, og skal brukes når mer ordinære jobbsøkingsaktiviteter ikke er tilstrekkelig for at personer skal komme ut i jobb. Tiltakene har også en viktig makroøkonomisk funksjon, ved at de skal bidra til å dempe negative virkninger av strukturelle endringer i arbeidsmarkedet samt økende arbeidsledighet. Innrettet på en riktig måte gir dermed de arbeidsrettede tiltakene en mulighet til å drive aktiv motkonjunkturpolitikk.
Finanseringen av de arbeidsrettede tiltakene skjer ved at hvert NAV Fylke får tildelt et eget tiltaksbudsjett, og så må fylkeskontorene selv kjøpe og dimensjonere tiltak og tiltaksplasser ut fra de behov og utfordringer som kjennetegner ulike målgrupper i fylket.6 Ved årets start skjer det en budsjettering og periodisering av bruken av de arbeidsrettede tiltakene gjennom året, og ved utgangen av året skal midlene være brukt på en måte som også gjør at man havner innenfor budsjettet. Tiltakscontroller ved NAV Fylke har ansvaret for å følge med på utviklingen i kjøp av plasser og foreta løpende vurderinger av hvordan det ligger an med bruk og utgifter gjennom året.
Samtidig må man i NAV Fylke drive fortløpende analyserer av ulike målgrupper og hvordan behovene for tiltak utvikler, og kanskje endrer seg, gjennom året. NAV fylke skal også ha en dialog med arbeidsmarkedsbedriftene, om hvor mange plasser de forbruker.
Tiltaksinnsatsen er heller ikke jevnt fordelt gjennom året; det vanlige er at det er en tiltaksopptrapping i januar/februar/mars, hvorpå bruken skal gå ned frem mot juni, juli og begynnelsen av august. Innsatsen skal økes igjen i august, september og fram mot årets slutt. NAV Fylke må følge med på budsjett og utgifter, og periodisere denne syklusen samt de behovene som er fanget opp innenfor ulike målgrupper i fylket. Videre er det vanlig at NAV Fylke setter av et gitt millionbeløp til innkjøp av AMO‐kurs, etter Lov om offentlige anskaffelser, og da med bakgrunn i signaler fra NAV‐kontorene (som har egne tiltaksansvarlige om hva som trengs av kurs (basert på hva arbeidsmarkedet og brukerne selv etterspør). Det viktigste ansvaret som NAV Fylke har er å sørge for at det er en match mellom det som kjøpes inn av tiltak og kursplasser og brukernes og arbeidsmarkedets behov.
I prinsippet kan ikke NAV‐kontorene be fylket om mer penger i løpet av året, dersom de finner ut at de gjerne skulle hatt flere tiltaksplasser enn det det opprinnelig ble budsjettert med. NAV Fylke
6 Innholdet her er basert på gjennomgang av regelverk, NOU 2012:6 Arbeidsrettede tiltak og de redegjørelsene rundt
organisering og finansiering av de arbeidsrettede tiltakene i NAV som kom frem i noen av intervjuene med arbeidslivscoacher og fylkeskoordinatorer.
og NAV‐kontorene får en ramme ved årets begynnelse som de må forholde seg strengt til. Den fleksibiliteten som ligger i bruken av tiltaksmidlene handler først og fremst om at NAV fylke gjennom året kan "trimme" og oppdatere budsjettet. Det produseres månedlig statistikk som viser tiltaksbruk i lys av budsjett og budsjettert tiltaksforbruk. Dersom aktiviteten har vært for høy fram til for eksempel oktober, så må NAV‐kontorene og NAV fylke styre den resterende tiltaksavviklingen på en måte som gjør at NAV‐kontorene kommer ut i null ved årets slutt.
8.1.1 Virkemidler innenfor Jobbstrategien
Et sentralt utgangspunkt for Jobbstrategien er at den ordinære og generelle innsatsen på ulike politikkområder må styrkes og suppleres med mer målrettede virkemidler, som skal kompensere for ulike former for funksjonsnedsettelser. Konkret så er tanken at "når ulike tilleggstjenester eller kompensatoriske løsninger blir kombinert med generelle virkemidler som bruk av arbeidsmarkedstiltak, så vil det øke sannsynligheten for at flere unge med nedsatt funksjonsevne kommer inn i arbeidslivet" (Jobbstrategien). Satsingen på ulike arbeidsrettede tiltak har vært en viktig del av Jobbstrategien. Det er gjennom tiltakene at brukerne får et konkret tilbud om kvalifisering, trening (enten i ordinær eller skjermet virksomhet), som skal gjøre dem i stand til å ta steget videre ut i arbeidslivet.
Følgende tiltak/virkemidler ble lansert i forbindelse med Jobbstrategien (for noen av dem er det snakk om en styrking av eksisterende virkemidler):
Regjeringen har avsatt 900 nye tiltaksplasser til strategiens hovedmålgruppe.
Det er bevilget 25 mill. kroner til et nytt forsøk med tilretteleggingstilskudd for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne.
Et igangværende forsøk med funksjonsassistanse er styrket med 10 mill. kroner slik at den økonomiske rammen for forsøket totalt i 2012 blir om lag 30 mill. kroner.
Et igangværende forsøk med arbeids‐ og utdanningsreiser blir videreført i 2012 med en økonomisk ramme på rundt regnet 30 mill. kroner.
Det er kommet på plass en forsøksordning for bruk av mentorer for å styrke oppfølgingen i bedriftene av personer med nedsatt funksjonsevne
Det vil skje en utvidet bruk av tilretteleggingsgarantier for at arbeidsgivere og arbeidssøkere skal få en fast kontaktperson i NAV og sikres trygghet og forutsigbarhet mht.
hva man kan forvente av økonomisk støtte og hjelpemidler.
I skrivet Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne: Rapportering 2012 – tiltak 2013 fra Arbeidsdepartementet (2012c) rapporteres det at nesten halvparten av den registrerte målgruppa deltok på arbeidsmarkedstiltak, og at en økende andel av målgruppa har fått arbeidsevnevurdering og oppfølgingsplan i NAV.
I tabell 8.1 så vi at rundt 42 prosent av den statistiske målgruppa for Jobbstrategien var på tiltak per november 2013. Tabell 8.2 gir en nærmere oversikt over hvordan tiltaksbruken fordeler seg.
Tabellen er basert på tall vi har fått fra Arbeids‐ og velferdsdirektoratet, og viser antall og andel personer under 30 år som har mottatt AAP i over ett år, fordelt etter tiltak per november 2013.
Tabell 8.2 Personer under 30 år som har mottatt AAP i ett år eller mer, etter tiltak, per november 2013
Arbeidssøkerstatus Tiltaksstatus Antall Prosent
Arbeidspraksis (2 688/ 38,6 %)* Arbeidspraksis i ordinær virksomhet 1 317 18,9
Arbeidspraksis i skjermet virksomhet 1 371 19,7
Arbeidsrettet rehabilitering Arbeidsrettet rehabilitering (dag) 8 0,1
(14/ 0,2 %) Arbeidsrettet rehab. (dag) sykmeldt arbeidstaker 1 0,0
Arbeidsrettet rehab. (døgn) 0 0,0
Arbeidsrettet rehab. (døgn) sykmeldt
arbeidstaker 5 0,1
Avklaringstiltak (209/ 3,0%) Avklaring 27 0,4
Avklaring i skjermet virksomhet 182 2,6
Avklaring sykmeldt arbeidstaker 0 0,0
Helsemessig utredn./behandl. Utregning/behandling lettere psykiske lidelser 1 0,0
Jobbskaping og egenetablering Egenetablering 2 0,0
Lønnstilskudd (totalt 59/ 0,8 %) AAP som lønnstilskudd 9 0,1
Tidsbegrenset lønnstilskudd 48 0,7
Tidsubestemt lønnstilskudd 2 0,0
Oppfølging (totalt 1 190/ 17,1 %) Arbeid med bistand 1 042 15,0
Intern jobbklubb 0 0,0
Jobbklubb 15 0,2
Mentor 11 0,2
Oppfølging 119 1,7
Oppfølging sykmeldt arbeidstaker 2 0,0
Resultatbasert finansiering 1 0,0
Opplæring (totalt 2 737/ 39,3 %) Arbeidsmarkedsopplæring 203 2,9
Arbeidsmarkedsopplæring enkeltplass 45 0,6
Kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift 22 0,3
Nettbasert arbeidsmarkedsopplæring 17 0,2
Utdanning 2 450 35,2
Tilrettelagt arbeid (totalt 30/ 0,4 %) Tilrettelagt arbeid i arbeidsmarkedsbedrift 2 0,0
Tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet 5 0,1
Varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet 23 0,3
Tilrettelegging (totalt 30 (0,4 %) Funksjonsassistanse 0 0,0
Tilrettelegging 1 0,0
Tilretteleggingstilskudd for arbeidsssøker 29 0,4
Totalt 6 962 100
*Personer og andel totalt for samlekategoriene er angitt i parentes i venstre kolonne. Kilde. Arbeids‐ og velferdsdirektoratet
Så langt er utdanning det klart mest brukte enkelttiltaket (35 prosent), fulgt av arbeidspraksis i skjermet (20 prosent) og ordinær virksomhet (19 prosent). Dersom vi regner med både ordinær og skjermet virksomhet er med andre ord arbeidspraksis det mest brukte tiltaket blant AAP‐
mottakere under 30 år. Bruken av Arbeid med bistand ligger også relativt høyt (15 prosent), mens det vi kan kalle Jobbstrategi‐tiltakene, som mentor og tilretteleggingstilskudd for arbeidssøker, i liten grad blir brukt.
Ifølge Arbeids‐ og velferdsdirektoratet blir mentor i hovedsak benyttet i kombinasjon med andre tiltak. Per august 2013 hadde 409 tiltaksdeltakere mentor i kombinasjon med andre tiltak.
I utgangspunktet var det status for implementeringen av de tiltakene som er listet opp foran som skulle evalueres i dette kapitlet. Gjennom intervjuene med arbeidslivscoacher, fylkeskoordinatorer og NAV‐kontor har vi imidlertid fått innblikk i at bruken av tiltak inn mot målgruppa for Jobbstrategien er svært variert, og i stor grad også involverer mer etablerte og kjente tiltak i NAV.
Dette kommer også tydelig fram i tabell 8.2. I de neste delkapitlene ser vi derfor på erfaringer med tilretteleggingsgaranti, tilretteleggingstilskudd, mentor, funksjonsassistanse, men også etablerte tiltak. For de ulike tiltakene presenterer vi resultater fra intervjuene med coacher, koordinatorer og ansatte ved NAV‐kontorene, som igjen blir sett i sammenheng med resultatene fra spørreskjemaundersøkelsen. Vi oppsummerer med en diskusjon om tiltakene treffer målgruppa.
Dette er noen av de problemstillingene som danner utgangspunktet for kapitlet:
Hvilke av de tiltakene som ble vedtatt gjennomført i løpet av 2012 er gjennomført iht.
planer og målsetninger?
Hvordan utnyttes tiltaksplassene som er avsatt til Jobbstrategiens målgruppe og hva slags tiltaksplasser er det som benyttes?
Hva er det som forklarer lav/høy bruk av ulike tiltak?
Hvilke av de tradisjonelle tiltakene i NAV oppfattes som mest relevante for målgruppa for Jobbstrategien?
Hvordan mener informantene at tiltakene fungerer i lys av målgruppa? Hvilke positive og negative erfaringer har de med ulike tiltak?
Vi starter med å presentere resultatene fra spørreskjemaundersøkelsen. Deretter går vi over til resultatene fra intervjuene med arbeidslivscoacher, fylkeskoordinatorer og NAV‐kontor.