SPØRSMÅL NR. 444
Innlevert 3. desember 2010 av stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn
i 2008, og at søknadene fra 2007 ville bli behandlet på linje med andre søknader.
Grunnen til at denne overgangsordningen ble innført, var å forhindre at kommunene utsatte bygge-prosjekter i påvente av den varslede tilskuddsordnin-gen, og at en derved fikk en smidig start på den nye ordningen. Kommunene ble orientert om overgangs-ordningen av Husbanken våren 2007.
Rakkestad kommune satte i gang byggingen av sykehjem før 2007 og prosjektet var ferdig før 2008.
Regjeringens vurdering er at hensynet til ny aktivitet i tråd med forutsetningene for ordningen går foran hensynet til å kompensere for tiltak som ble startet opp før 2007.
Det foreligger ikke eksplisitte romertallsvedtak/
stortingsvedtak verken for overgangsordningen for prosjekter som ble planlagt eller igangsatt i 2007, el-ler at prosjekter som ble igangsatt tidligere ikke skul-le komme inn under investeringstilskuddet. Saken er omtalt i budsjettproposisjoner og kommuneproposi-sjonen for 2008. Behandlingen av Rakkestad kom-mune er i samsvar med omtalen i disse dokumentene.
Når det gjelder Rakkestad kommunes kontakt med Kommunal- og regionaldepartementet, vil jeg opplyse om at det fra departementets side ikke ble gitt lovnader om at kommunen ville komme inn un-der det nye investeringstilskuddet.
SPØRSMÅL NR. 445
Innlevert 3. desember 2010 av stortingsrepresentant Ulf Leirstein Besvart 10. desember 2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen
Spørsmål:
«I NRK Debatten 02.12.10 hevder APs finanspo-litiske talsmann Torgeir Micaelsen at han har regnet på FrPs forslag om å fjerne elavgiften ved høye strømregninger, og at det vil utgjøre 30-40 kroner pr måned. Dette er åpenbart feil.
Hva er finansdepartementets anslag på avgiftslet-telse dersom elavgiften fjernes for husholdninger i månedene januar til mars?»
Svar:
Den generelle avgiften på elektrisk kraft som gjelder for husholdninger utenfor tiltakssonen(Finn-mark og Nord-Troms) utgjør 11,21 øre/kWh i 2011.
Avgiften inngår også i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften. Fjerning av avgiften i januar til og med mars 2011 anslås å gi et provenytap på om lag 1,3 mrd. kroner på 2011-budsjettet.
Hvordan dette vil slå ut på strømregningen til den enkelte husholdning er avhengig av flere faktorer.
Forbruket av strøm varierer sterkt med for eksempel størrelse på bolig, årstid, tilgang til alternative ener-gikilder, lokalitet og personer i husholdingen. Fi-nansdepartementet har innhentet tall fra NVE/OED som viser det gjennomsnittlige årlige strømforbruket for forbruksgruppen ”husholding og jordbrukskun-de” i perioden 2005-2009. I denne gruppen utgjorde det gjennomsnittlige årlige forbruket av elektrisitet om lag 16 200 kWh per husholdning. Basert på
nett-selskapenes gjennomsnittlige forbruksprofiler (JIP, justert innmatingsprofil) for kunder som ikke avleses time for time i 2009, kan det antas at forbruksandelen for 1. kvartal utgjør om lag 34 pst. Med dette som ut-gangspunkt, vil en prisreduksjon på 14 øre (inkl.
merverdiavgift) utgjøre om lag 770 kroner per år per husholdning. Avgiftsreduksjonen vil imidlertid ikke nødvendigvis medføre en slik reduksjon i sluttbru-kerprisen til forbrukerne. Perioder med høye strøm-priser vinterstid i Norge er ofte kjennetegnet ved knapphet på kraft på grunn av blant annet begrensin-ger i overføringskapasiteten og høy utnyttelse av im-portmulighetene. I en slik situasjon vil lavere avgifter til forbrukerne kunne presse opp produsentprisene ytterligere. Avgiftslettelsen kan dermed få liten be-tydning for de totale strømutgiftene til husholdninge-ne. I hvilken grad dette skjer vil være avhengig av både hvordan forbrukerne og produsentene tilpasser seg avgiftsendringen.
Det er uheldig å overstyre prismekanismene med midlertidige avgiftsnedsettelser. Prisøkninger er et signal om knapphet i markedet og motiverer hushold-ninger og bedrifter til å spare strøm. Jeg viser videre til min vurdering av et slikt forslag i forbindelse med representantforslag Dokument 8:44 S (2009-2010) fra Svendsen, Leirstein og Solvik-Olsen.
Finanspolitisk talsmann i AP kan ha tatt utgangs-punkt i FrPs konkete forslag i alternativt budsjett for 2011. Her fremmer FrP forslag om å redusere avgift på elektrisk kraft med 1 øre/kWh for 2011.
Finansde-partementet har anslått at forslaget ville medføre et provenytap på om lag 800 mill. kroner påløpt i 2011.
For en privathusholding med et årlig forbruk på 16 200 kWh innebærer en prisreduksjon på 1,25 øre/
kWh (inkl. merverdiavgift) et innsparingspotensial på om lag 200 kroner årlig. Fremskrittspartiets for-slag i alternativt budsjett har dermed begrenset be-tydning for husholdnings samlede strømutgifter.
SPØRSMÅL NR. 446
Innlevert 3. desember 2010 av stortingsrepresentant Ulf Leirstein Besvart 15. desember 2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen
Spørsmål:
«I Debatten på NRK 02.12.10 hevdet APs finans-politisk talsmann Torgeir Micaelsen at Enova får mer penger til støtteordningen til energisparing i hushold-ningene.
Hvor fremkommer det at regjeringen har økt be-vilgningen til Enovas husholdningsstøtte for 2010?»
Svar:
Det er i statsbudsjettet for 2010 bevilget 40 milli-oner krmilli-oner til Enovas tilskuddsordning for hushold-ninger. Disse midlene er enten utbetalt eller bundet
opp i tilsagn, noe som ikke er uvanlig på slutten av året og i tråd med Stortingets forutsetninger om at midlene skal benyttes. Enova frigjør fortløpende midler fra tilsagn som ikke benyttes, og deres oppfor-dring er derfor at de som er interessert bør søke om støtte. Regjeringen har foreslått å bevilge 40 millio-ner kromillio-ner til tilskuddsordningen i statsbudsjettet for 2011. Enova vil derfor fra 1. januar 2011 få 40 mill.
kroner til støtteordningen til energisparing i hushold-ningene, i henhold til Stortingets bevilgningsvedtak mandag 13. desember.
SPØRSMÅL NR. 447
Innlevert 3. desember 2010 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 16. desember 2010 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen
Spørsmål:
«I NRK Debatten 02.12.10 hevdet APs finanspo-litiske talsmann Torgeir Micaelsen at tidlig bruk av de mobile gasskraftverkene ville redusere forsy-ningssikkerheten fordi man da ikke har noe reserve-løsning dersom krisefaren øker, samt at drift av kraft-verkene ville være ulønnsomt.
Vurderer regjeringen bruken av mobile gass-kraftverk slik at de risikerer å brukes opp ved tidlig oppstart, og hva er antatt driftskostnad, ex kapital/fi-nanskostnader, på de mobile gasskraftverkene?»
BEGRUNNELSE:
Mobile gasskraftverk kan startes opp når politis-ke myndigheter ønspolitis-ker det. Oppstart nå bidrar med ca 300 MW kraft i markedet, og medfører at man da kan redusere vannkraftproduksjon tilsvarende. Siden mo-bile gasskraftverk ikke brukes opp, i motsetning til et stearinlys, så vil produksjonskapasiteten de represen-terer også være tilgjengelig dersom vannmagasinene etter hvert går tomme. De vil uansett ikke medføre at vannmagasinene tømmes raskere eller at risikoen for teknisk svikt i strømnettet øker.
Enkelte hevder at kostnaden ved å drifte de mo-bile gasskraftverkene er svært høy, og at det derfor
kan medføre at strømprisen må øke. I følge Nordpool 03.12.10 ligger markedsprisen på strøm for januar på rundt 72 Euro/mwt, tilsvarende ca 57,6 øre/kwt.
Prisen for strøm fra de mobile gasskraftverkene tar utgangspunkt i prisen på gass. Den er i dag ca 23 Euro/mvt (tilsvarende ca 184 kr/mvt, eller 18,4 øre/
kwt ved Europris på 8 kr).
Med virkningsgrad på mobile anlegg til Statnett på ca 36 % blir gassprisen pr kwt på 51,11 øre/kwt.
Jeg regner da bevisst ikke med kapitalkostnader, fordi det må regnes som “sunk cost”. Andre variable kostnader kan OED anslå.
Uansett kan dagens gasspris forsvare drift av de mobile gasskraftverkene basert på forventet strøm-pris. De mobile gasskraftverkene vil dermed ikke være prisdrivende i kraftmarkedet, men vil gi en økt kraftforsyning i markedet.
Svar:
Statnetts reservekraftverk utgjør energireserver til bruk i svært anstrengte kraftsituasjoner (SAKS) hvor risikoen for rasjonering vurderes å være høy.
Reservekraftverkene er således en form for forsik-ring for å sikre leveforsik-ring av strøm til kundene i Midt-Norge. I SAKS er sannsynligheten for rasjonering minst 50 prosent og det er full import til Midt-Norge pga av lav ordinær produksjon. Det vil i slike situa-sjoner sannsynligvis også være høy kraftpris i områ-det.
Det fremgår av anleggskonsesjonene at det er en forutsetning for idriftsettelse av reservekraftverkene at Statnett først benytter alle andre aktuelle virkemid-ler for å håndtere en eventuell SAKS-situasjon. Stat-nett vurderer bruk av reservekraftverkene løpende i lys av den aktuelle situasjonen og vurderinger av ut-viklingen fremover.
Reservekraftverkene skal kun være tilgjengelig
for den systemansvarlige i en svært anstrengt kraftsi-tuasjon, og vil på denne måten være utenfor det ordi-nære markedet. Driften av reservekraftverkene vil derfor være uavhengig av kostnadene. Produksjons-kostnadene ved anleggene vil imidlertid være avhen-gig av den til enhver tid gjeldende gassavtale som Statnett har på kraftverkene. Disse avtalene er ikke offentlige.
Hvis man ikke skulle koble idriftsettelsen av re-servekraftverkene til risiko for rasjonering, men star-ter de tidligere, for eksempel ved et gitt høyt prisnivå, kan dette gi uheldige tilpasninger hos aktørene innen produksjon og etterspørsel av elektrisitet både på kort og lang sikt. Dette gjør at effekten av reservekraft vil kunne svekkes.
Bruk av reservekapasitet kan på den måten påvir-ke produksjon og forbrukog redusere virkningen av tiltaket i en svært anstrengt kraftsituasjon. Dette er et dilemma ved en slik ordning, og vilkårene som settes for en ordning med reservekapasitet er derfor viktig.
For at reservekapasiteten skal ha best virkning, bør derfor betingelsene for igangsetting av produksjon settes slik at markedet i minst mulig grad endrer sine investeringsbeslutninger og produksjonsprofil.
Statnett har nå søkt om midlertidig dispensasjon fra vilkårene for bruk av reservekraftverkene. Hen-sikten er å kunne bruke kraftverkene ved driftforstyr-relser ved alvorlige feil og utfall og i vanskelige drift-situasjoner. Anleggene kan på denne måten hjelpe til slik at forbrukere raskere får strømmen tilbake ved eventuelle feil.
Statnett fikk innvilget tilsvarende dispensasjon i fjor vinter, og søker nå om slik dispensasjon for alle vintre fram til den planlagte kraftledningen mellom Ørskog og Sogndal idriftsettes.
Regjeringen vil behandle søknaden så raskt som mulig.
SPØRSMÅL NR. 448
Innlevert 3. desember 2010 av stortingsrepresentant Linda C. Hofstad Helleland Besvart 3. januar 2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim
Spørsmål:
«Mener statsråden at det er en hensiktsmessig og fornuftig avgrensing Direktoratet for naturforvalt-ning gjør når de ekskluderer svigerbarn fra definisjo-nen nærmeste familie i sin tolking av rundskriv T- 1/
96 om motorferdsel i utmark?»
BEGRUNNELSE:
I rundskriv T - 1/96 om motorferdsel i utmark står det følgende:
"Begrepet hytteeier må her anses å omfatte også eierens nærmeste familie, som ektefelle og barn. An-dre enn disse, også slektninger, må i tilfelle søke om dispensasjon etter forskriftens § 6".
På spørsmål til Holtålen Kommune man som svi-gersønn til hytteeier kunne kjøre på samme tillatelse som hytteeier fikk en til svar at det brøt med rundskri-vet. Etter klagesak ble dette gjentatt i uttalelse fra Fylkesmannen som hadde vært i kontakt med Direk-toratet for naturforvaltning om dette.
”Fylkesmannen har ved telefon til Direktoratet for naturforvaltning den 1/11.2010 fått opplyst at begre-pet nærmeste familie, i tillegg til ektefelle og barn, også må sies å omfatte samboer. Svigerbarn vil imid-lertid falle utenfor tolkningen."
Dette må oppfattes som en meget firkantet tol-king av regelverket. Nærmeste familie må innebefat-te hele familien, også inngifinnebefat-te/samboere.
Svar:
Etter forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for motorkjø-retøyer i utmark og på islagte vassdrag § 5 kan kom-munestyret etter skriftlig søknad under nærmere for-utsetninger gi ”eier av hytte” tillatelse til bruk av snø-scooter for transport av bagasje og utstyr til og fra hytta.
Jeg vil her uttale meg om de rammer forskriften
§ 5 gir for hvem som kan få tillatelse, og hvem som omfattes av den tillatelse som gis. Kommunen har in-gen plikt etter forskriften § 5 til å gi tillatelse til snø-scooterskjøring. Det vil etter alminnelige forvalt-ningsrettslige prinsipper være opp til kommunens skjønn i det enkelte tilfelle om tillatelse skal gis, eventuelt om det skal settes vilkår for tillatelsen.
Det er lagt opp til at man har ønsket å gi hytteei-ere en rimelig mulighet til å komme seg til avsides-liggende hytter vinterstid. En naturlig tolking av be-stemmelsen tilsier dessuten at den tillatelse hytteeier får ikke bare gjelder for eieren selv, men også for ei-ers nærmeste familie. Samtidig er det et mål etter motorferdselregelverket å redusere motorferdselen til et minimum.
I tråd med dette er begrepet ”eier av hytte” nær-mere beskrevet i Miljøverndepartementets rundskriv T-1/96. Rundskrivet må forstås slik at det beskriver hvilken personkrets som omfattes av den tillatelse hytteeier har fått, og ikke slik at det beskriver den krets som kommunen kan gi selve tillatelsen til. Jeg mener forskriften § 5 første ledd bokstav c) må for-stås slik at det er den som formelt er hytteeier som kommunen kan gi tillatelse til. I den grad andre enn hytteeier ønsker å få utstedt tillatelse til seg, må det søkes om dispensasjon etter § 6.
Som det fremgår av rundskrivet, må tillatelsen til hytteeier anses å omfatte også ”eierens nærmeste fa-milie, som ektefelle og barn”. Andre enn disse, deri-mot, ”også slektninger”, er henvist til å søke om dis-pensasjon etter forskriftens § 6”.
Etter min mening må hva som regnes som nær-meste familie vurderes konkret ut i fra situasjonen i det enkelte tilfellet, sett hen til formålet med bestem-melsen. Generelt er det imidlertid naturlig å slutte at den ”nærmeste familie” er den gruppen som utgjør hytteeierens daglige husstand – typisk ektefeller/
samboere og barn av disse. Disse vil ha en selvsten-dig rett til å kjøre på samme tillatelse som hytteeier, slik at ikke eieren må være med for at ektefelle eller barn skal kunne få transportert bagasje og utstyr til hytta.
Barn som er gamle nok til å kjøre snøscooter selv vil dermed på tilsvarende måte kunne benytte snø-scooter til hytta uten at mor eller far er med. Jeg me-ner videre at barna må omfattes av begrepet ”nær-meste familie ” også etter at de er blitt voksne, og at det samme må gjelde deres ektefeller/samboere og barn, slik at også disse kan kjøre på hytteeiers tillatel-se. Slik vil voksne barn med egen familie ha mulighet til å bruke foreldrenes hytte vinterstid selv om forel-drene ikke er med.
SPØRSMÅL NR. 449
Innlevert 3. desember 2010 av stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr Besvart 10. desember 2010 av justisminister Knut Storberget
Spørsmål:
«Høyesterett har opphevet en dom mot en bos-nisk krigsforbryter på bakgrunn av en vurdering av tilbakevirkningsforbudet i Grl. § 97. Det er uaksepta-belt at krigsforbrytere går løs i Norge uten at de får
sin straff og at Norge nå synes å ha blitt en frihavn for internasjonale krigsforbrytere.
Hva vil statsråden gjøre for at krigsforbrytere blir straffet, og vil statsråden sørge for at denne krigsfor-bryteren blir utvist fra Norge?»
Svar:
Jeg finner først grunn til å fremheve at Høyeste-retts avgjørelse 3. desember 2010 gjaldt spørsmål om bestemmelsene i straffeloven § 2005 om folkemord og krigsforbrytelser kunne gis tilbakevirkende kraft.
Dette mente et flertall på 11 dommere ville være i strid med Grunnloven § 97. Disse bestemmelsene vil imidlertid gjelde fullt ut for lovbrudd som har funnet sted etter vedtakelsen i mars 2008.
Dernest vil jeg understreke at slike alvorlige for-gåelser som det var tale om i denne saken fremdeles vil være straffbare etter andre bestemmelser i norsk straffelovgivning. I tillegg er det slik at selv om be-stemmelsene om krigsforbrytelser og folkemord ikke kan anvendes direkte, vil dette uansett være forhold
som kan trekkes inn som skjerpende omstendigheter ved en straffutmåling. Etter mitt syn innebærer dom-men dermed ikke at Norge blir noe ”fristed” for krigsforbrytere.
Når det gjelder spørsmålet om utvisning, vil jeg først peke på at Høyesteretts dom 3. desember 2010 ikke innebar noen endelig avgjørelse for tiltalte. Sa-ken skal nå undergis videre behandling av Høyeste-rett, og det er ikke naturlig for meg å forskuttere kon-sekvensene av en sak som ennå ikke er avsluttet.
Jeg finner likevel grunn til å peke på at tiltalte i den aktuelle saken ble norsk statsborger i 2001, jf.
avsnitt 21 i Høyesteretts dom. Etter utleveringsloven
§ 2 er det ikke adgang til å utlevere norske statsbor-gere til fremmed stat.
SPØRSMÅL NR. 450
Innlevert 3. desember 2010 av stortingsrepresentant Tord Lien