Spørsmål:
«Ifølge den nye plan- og bygningsloven som trådte i kraft 1. juli i år er nye bad blitt søknadsplikti-ge. Enten det skal bygges helt nytt bad eller bare re-parere en liten skade, må det nå søkes kommunen om tillatelse. Dette får man ta til etterretning. Det jeg imidlertid finner svært underlig er om man med den nye loven i hånd skal pålegge nabovarsling – dette virker byråkratisk og unødvendig.
Mener statsråden at oppussig av bad generelt bør kunne fritas fra nabovarsling?»
BEGRUNNELSE:
Det vises til artikkel i bladet hus & bolig 5-2010.
Her fremkommer det at etter at våtrom 1. juli 2010 ble søknadspliktig kreves det nå at prosjektering, ut-førelse og kontroll må gjøres av et foretak med an-svarsrett. Selv om man er relativt nevenyttig innebæ-rer det at man ikke lenger kan skifte ut gipsplatene på badet, smøre på membran og flislegge veggene selv.
Nå er man tvunget til å kontakte en håndverker som er godkjent av kommunen. Godkjent vil si at foreta-ket har ansvarsrett. Oppussing av badet vil sannsyn-ligvis også kreve mer tid enn tidligere. Man kan ikke regne med at kommunen gir tillatelse på dagen. End-ringer må også nabovarsles, selv om det er et bade-rom i en enebolig langt fra nærmeste nabo. En søknad om å bytte ut en gipsplate i våtsonen i dusjen i en ene-bolig må i utgangspunktet nabovarsles og kan ta opp til to uker dersom naboen ikke går med på å underteg-ne en søknad.
Svar:
Arbeid på våtrom skal ikke varsles til naboene.
Naboene skal varsles når et arbeid kan få betydning for dem, for eksempel fordi det tar utsikt, gir uønsket innsyn eller lignende. Indre fysiske arbeider vedkom-mer ikke naboene, og hensynet bak reglene om nabo-varsling taler derfor for at arbeidene ikke behøver å varsles.
I tidligere forskrift om saksbehandling og kon-troll av 24. juni 2003 § 16 nr. 5 andre setning frem-gikk det derfor at det ikke var krav om nabovarsel for
”innvendige fysiske arbeider i eksisterende bygg-verk”. Det har ved de nye byggereglene som trådte i kraft 1. juli 2010 ikke vært meningen å gjøre noen endringer i tidligere unntak fra krav om nabovars-ling.
I Byggblankett 5174 og i Byggsøk legges det opp til at søker ved innsendelse av søknad skal ta stilling til hvilke vedlegg som er relevant å sende inn. Søker kan for ”innvendige fysiske arbeider i eksisterende byggverk” krysse av for at nabovarsling ikke er rele-vant i dette tiltaket.
For å unngå eventuelle uklarheter rundt dette spørsmålet vil departementet ved neste revisjon av forskrift om byggesak av 26. mars 2010 presisere at unntaket fra krav om nabovarsel for ” innvendige fy-siske arbeider i eksisterende byggverk” videreføres.
SPØRSMÅL NR. 442
Innlevert 3. desember 2010 av stortingsrepresentant Elisabeth Røbekk Nørve Besvart 10. desember 2010 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk
Spørsmål:
«Deler landbruks- og matministeren Miljøvern-departementets oppfatning om at konvensjonelt norsk landbruks måte å produsere mat på skaper ska-der og helseproblemer, at plantevernmidler er gift, at konvensjonelt norsk landbruk skaper alvorlige pro-blemer for økosystemene, og skal Stortinget,
nærin-gen og norske forbrukere nå forholde seg til Land-bruks- og matdepartementet eller Miljøverndeparte-mentet som ansvarlig instans for økologisk mat?»
BEGRUNNELSE:
I bladet Ren mat nr. 5 2010 fremgår det som om-tales som "nye toner fra miljøverndepartementet".
Statssekretær i Miljøverndepartementet Heidi Søren-sen skal på et foredrag på Nofimas økologifagdag i september ha uttalt at "Sprøytemidler er gift." Søren-sen skal også ha kommet inn på den lange rekken av skader og helseproblemer som man regner med er forårsaket av den uøkologiske måten å produsere mat på. Hun viste også til at spredning av gift i naturmil-jøet skaper alvorlige problemer for økosystemene over hele verden.
Daglig leder Reidar Andestad uttalte at:
"Vi i Oikos ser frem til å få samarbeide med flere departementer enn Landbruks- og matdepartementet for å fremme økologisk produksjon og omsetning."
Svar:
Innledningsvis vil jeg understreke at miljøhensyn og langsiktig ressursforvaltning er en integrert del av landbruks- og matpolitikken. Landbruket har i lang tid tatt sitt miljøansvar på alvor, og det arbeides kon-tinuerlig med at maten skal produseres på en mest mulig miljøvennlig måte. Gjennom de siste 25 årene har en stadig større del av den økonomiske støtten over jordbruksavtalen kommet gjennom ordninger med formål å opprettholde og forbedre miljøet.
Norsk landbruk drives mer miljøvennlig enn tidlige-re. Utslipp fra gjødselkjellere og siloer er stanset, og fosforbruken er langt bedre tilpasset plantenes behov.
Landbruks- og matdepartementet har ansvar for plantevernmiddelområdet. Kjemiske plantevernmid-ler benyttes for å verne mot, hemme elplantevernmid-ler forebygge angrep av skadegjørere, og har som en hovedregel en giftvirkning overfor skadegjørerne som plantekultu-rene skal vernes mot. Kjemiske plantevernmidler er en viktig innsatsvare for å kontrollere skadegjørere i dagens jordbruk. Samtidig kan slike midler ha uøn-skede effekter på helse og miljø. Det har derfor vært arbeidet målrettet med å redusere både bruken og ri-sikoen knyttet til bruk av plantevernmidler i en årrek-ke, blant annet gjennom et restriktivt regelverk for godkjenning og bruk og egne handlingsplaner på om-rådet.
Mattilsynet er ansvarlig for godkjenning av plan-tevernmidler. En forutsetning for at preparatet kan bli godkjent er at det ikke har uakseptable skadevirknin-ger overfor mennesker, husdyr, dyre- og planteliv, biologisk mangfold, samt miljøet for øvrig og således finnes tilfredsstillende i økologisk og toksikologisk sammenheng. Norsk lovgivning på plantevernmid-delområdet, som er basert på substitusjonsprinsippet og 5-årig godkjenningsperiode, bidrar til at det til en hver tid er de plantevernmidlene som representerer minst risiko for både helse og miljø som er tillatt brukt.
Det påvises sjelden overskridelser av grensever-diene for rester av plantevernmidler i norske produk-ter. Vi har ikke holdepunkter for å si at dagens
plan-tevernmiddelbruk i norsk matproduksjon medfører helseproblemer.
Norges gunstige plantehelsesituasjon bidrar også til at vi kan bruke mindre plantevernmidler enn i mange andre land. De siste 20-30 årene har det vært en reduksjon i mengden kjemiske plantevernmidler som blir brukt, men bruken ser ut til å ha stabilisert seg de siste årene. Helse- og miljørisikoen har blitt redusert i løpet av de siste 10 årene, blant annet gjen-nom en dreining av plantevernmiddelbruken til min-dre risikofylte preparater.
Evaluering av den forrige handlingsplanen, peker på at det er behov å fortsette arbeidet for å redusere både bruken og risikoen knyttet til bruk av plante-vernmidler. Blant annet gjenfinnes fortsatt rester av plantevernmidler både i overflatevann og grunnvann, og enkelte av funnene indikerer en viss fare for ska-der på organismer i vannmiljøet. Dette er uheldig.
Det er et mål at forekomsten av plantevernmidler i grunnvann og overflatevann skal reduseres.
Jeg fastsatte høsten 2009 en ny handlingsplan på området, som gjelder i perioden 2010-2014. Planen har en todelt målsetting: Norsk landbruk skal bli min-dre avhengig av kjemiske plantevernmidler og helse-og miljørisikoen ved bruk av plantevernmidler skal reduseres. Det satses blant annet på å heve kunn-skapsnivået om rett bruk av plantevernmidler og al-ternativer til kjemisk bekjempelse av skadegjørere.
Vi samarbeider tett med Miljøverndepartementet og næringsorganisasjonene i arbeidet med å følge opp planen. For 2011 er det avsatt 9 mill kr over jord-bruksavtalen til oppfølging av handlingsplanen.
Representanten Nørve stiller også spørsmål om ansvaret i forhold til økologisk mat. Landbruks- og matdepartementet har ansvaret for regelverk for øko-logisk landbasert produksjon og økoøko-logiske produk-ter og en viktig rolle i satsningen på økologiområdet.
Regjeringen har som kjent en målsetting om at det innen 2020 skal drives økologisk produksjon på 15 pst. av det samlede norske jordbruksarealet og at 15 pst. av matforbruket skal baseres på økologisk produ-serte varer. Det er derfor naturlig at det er oppmerk-somhet omkring økologisk produksjon også i andre departementer. Som landbruks- og matminister har jeg imidlertid et særlig ansvar for å legge til rette for at Regjeringens målsetting på området nås.
En av hovedårsakene til satsingen på økologisk produksjon er at det tas ekstra miljøhensyn i produk-sjonen, herunder at kjemiske plantevernmidler og kunstgjødsel ikke benyttes. Gjennom produksjons-metoden fremskaffes videre ny viten og metoder som kan nyttes i landbruksproduksjonen for øvrig. Økolo-gisk produksjon har slik sett en spydspissfunksjon i arbeidet for å gjøre hele det norske landbruket mer miljøvennlig og bærekraftig.
SPØRSMÅL NR. 443
Innlevert 3. desember 2010 av stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos
Besvart 14. desember 2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen
Spørsmål:
«Vil statsråden gå gjennom regelverket for å si-kre god klageadgang for de som blir fratatt førerkor-tet?»
BEGRUNNELSE:
De nye førerkortforeskriftene gjør det betydelig lettere å frata personer som har psykiske lidelser fø-rerkortet. Dette gjelder etter det jeg er kjent med også for psykisk sykdom som ligger langt tilbake i tid. Det store spørsmålet i denne anledning er om det er sikret klageadgang for personer som føler de blir fratatt ser-tifikatet uten tilstrekkelig begrunnelse.
Svar:
Helsekravene for å ha førerkort framgår av ved-legg 1 til førerkortforskriften av 19. januar 2004 nr.
298. Psykiske lidelser er omtalt i § 2 nr. 4 og lyder:
”Det må ikke være alvorlig sinnslidelse, vesentlig mental retardasjon eller personlighetsavvik som medfører nedsatt dømmekraft, impulskontroll eller adferdsforstyrrelser, som kan være farlige i trafik-ken.” 1. juli i år ble det gjort enkelte endringer i for-skriften når det gjelder syn, diabetes og anfallslidel-ser (for eksempel epilepsi). Det ble ikke gjort noen endringer i nevnte § 2 nr. 4.
Som en konsekvens av endringene 1. juli 2010 måtte Helsedirektoratet revidere retningslinjene (IS-1348) for fylkesmennene ved behandling av fører-kortsaker samt veiledningen for utfylling av helseat-test for førerkort (IS-1437). På bakgrunn av mange forespørsler og ut ifra erfaringene ved behandling av klagesaker, valgte direktoratet samtidig å utdype og presisere teksten for flere av de andre helsekravene, blant annet kapittel 13 i IS-1348 som omhandler psy-kiske lidelser. Det ble ikke foretatt reelle endringer i dette kapitlet, kun klargjøringer av hva som ligger i dette helsekravet. Klargjøringen førte til en del omta-le i media da klargjøringen fra fomta-lere hold bomta-le oppfattet som en skjerping av helsekravene på dette området.
For å gjøre helsekravet vedrørende psykiske lidelser enda tydeligere, valgte direktoratet i september i år å foreta enda noen presiseringer i nevnte kap. 13.
En lege som finner at en førerkortinnehaver ikke fyller helsekravene på (lang)varig basis, dvs. over 6 måneder, skal gi et skriftlig varsel til vedkommende.
Kopi av varselet med utfyllende medisinske opplys-ninger sendes fylkesmannen. Hvis fylkesmannen, et-ter å ha innhentet ytet-terligere opplysninger, finner at helsekravene ikke er oppfylt, skal melding sendes til politiet med tilrådning om at førerkortet blir inndratt.
Politiet vil nesten alltid følge opp dette med et vedtak om at førerkortet skal inndras.
Politiets vedtak kan klages inn for Politidirekto-ratet som pleier å be fylkesmannen vurdere de helse-messige opplysningene som lå til grunn for inndra-gelsen før vedtak i klagesaken fattes. Fylkesmannens vurdering er ikke et enkeltvedtak som kan påklages, men førerkortinnehaveren gjøres oppmerksom på muligheten for å søke fylkesmannen om dispensa-sjon fra helsekravene, jf. § 6 i nevnte vedlegg 1 til fø-rerkortforskriften. Dersom det søkes om dispensa-sjon, vil fylkesmannen først vurdere (på nytt) om hel-sekravene er oppfylt eller ikke. Hvis helhel-sekravene fortsatt ikke anses oppfylt, vurderer fylkesmannen om det likevel kan gis dispensasjon fra kravene slik at vedkommende får tilbake førerkortet, eventuelt på vilkår.
Fylkesmannens avgjørelse i dispensasjonssaken er et enkeltvedtak som skal være begrunnet og som kan klages inn for Helsedirektoratet. Direktoratet be-handler hvert år et par hundre slike klagesaker, og om lag hver fjerde klager får helt eller delvis medhold i klagen. Med en slik dispensasjon fra Helsedirektora-tet vil politiet regelmessig levere tilbake førerkorHelsedirektora-tet.
Det har vært pekt på at ordningen med klage til Politidirektoratet, over inndragelse som skyldes hel-semessige forhold, kan synes noe tungvint. Jeg er kjent med at Helsedirektoratet for tiden vurderer om dagens klageordning kan gjøres smidigere.
SPØRSMÅL NR. 444
Innlevert 3. desember 2010 av stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn