SPØRSMÅL NR. 435
Innlevert 2. desember 2010 av stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli
grad av tillit. Dette er viktig for å ha et velfungerende egenkapitalmarked med rimelig finansiering for nor-ske børsnoterte selskaper.
Svar:
Ved gjennomføringen av Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/39/EF om markeder i finansielle instrumenter (MiFID) ble det åpnet for økt konkur-ranse mellom markedsplasser på verdipapirområdet i EØS-landene, ved at regelverket åpner for mulighet for omsetning av finansielle instrumenter over andre markedsplasser enn børs/regulert marked. En ikke ubetydelig andel av handler som tidligere ble gjort over børs, er nå flyttet over til såkalte multilaterale handelsfasiliteter (MHF).
Hovedformålet med å åpne for konkurranse, var å redusere investorenes kostnader knyttet til handler i verdipapirer over børs/markedsplass.
Som følge av den økte konkurransen, har marke-det for omsetning av finansielle instrumenter blitt mer fragmentert. Dette er en utvikling vi ikke bare ser i Norge, men som gjelder for hele EØS-området. An-delen av automatiske handler (handler gjennom elek-tronisk ordrebok) i aksjer notert på Oslo Børs som gjennomføres på Oslo Børs er likevel høyere enn det man ser på regulerte markedsplasser i andre EØS-land. Per 2. november 2010 var andel handler i aksjer notert på Oslo Børs som gjennomføres på Oslo Børs ca. 86 prosent, mot ca. 98 prosent i januar 2009. Til sammenligning var andelen handler i aksjer notert på London Stock Exchange (LSE) som gjennomføres på LSE per 2. november 2010 på ca. 54 prosent. Tilsva-rende tall for børsene i Paris, Stockholm, Frankfurt og Helsinki lå per 2. november 2010 i intervallet 66 til 72 prosent.
Det er av vesentlig betydning for et velfungeren-de marked og for en velfungerenvelfungeren-de hanvelfungeren-del med et fi-nansielt instrument at markedsmisbruk effektivt av-dekkes og forfølges. Et godt system for markeds-overvåkning er viktig for å sikre tilliten til markedet og de finansielle instrumentene som er notert på mar-kedsplassen. Som en del av utviklingen med at en større andel av handlene flyttes over på alternative markedsplasser, vil børsens markedsovervåkning ikke lenger gi et like fullstendig bilde av handelen i det aktuelle finansielle instrumentet. Utviklingen går derfor i retning av at markedsovervåkningen i større grad må utføres av offentlige tilsynsmyndigheter, det vil si Finanstilsynet. I følge Finanstilsynets
årsrap-port for 2009 er det en hovedutfordring for Finanstil-synet de neste årene å møte denne utviklingen.
Et viktig ledd i Finanstilsynets overvåkning av verdipapirmarkedet er transaksjons-rapporterings-systemet, som ble innført i 2008 i forbindelse med gjennomføringen av MiFID. Transaksjonsrapporte-ringen innebærer at alle verdipapirforetak har plikt til å rapportere til Finanstilsynet om transaksjoner i fi-nansielle instrumenter notert på regulert marked straks, og senest innen slutten av påfølgende arbeids-dag. Rapporteringsplikten gjelder uavhengig av om transaksjonen er utført på regulert marked, det avgjø-rende er om det finansielle instrumentet er tatt opp til handel på et regulert marked. Transaksjonsrapporte-ringssystemet skal blant annet være et virkemiddel for å hindre markedsmisbruk, fremme markedets in-tegritet og gjennomsiktighet, og bidra til et velfunge-rende marked.
Transaksjonsrapporteringssystemet er under sta-dig utvikling. Finanstilsynet har overfor departemen-tet opplyst at det er i ferd med å igangsette et arbeid der det skal vurderes hvordan systemet ytterligere kan forbedres og utvides. I den sammenheng vil det blant annet bli vurdert nærmere hvordan systemet kan utvides til å bli et overvåkningssystem som sam-menstiller transaksjonsrapporteringsdata med opp-lysninger og kursbilder mv. fra markedsplassene, slik at Finanstilsynet kan få et bedre grunnlag for å rekon-struere hendelser med henblikk på å avdekke flere til-feller av markedsmisbruk. Finanstilsynet har høy pri-oritet på området.
Også i EU er det fokus på utfordringene knyttet til markedsovervåkning når en stadig større andel av handler skjer på markedsplasser som ikke har et like velutviklet system for markedsovervåkning som det tradisjonelle regulerte markedsplasser har. Kommi-sjonen sendte 8. desember 2010 på høring forslag til endringer i MiFID, der det er foreslått å utvide trans-aksjonsrapporteringen på flere punkter. CESR har også igangsatt et arbeid som retter seg mot IT-syste-mer for markedsovervåkning. Dette arbeidet vil fort-sette utover i 2011.
Jeg har tillit til at Finanstilsynet prioriterer arbei-det med å videreutvikle og forbedre transaksjonsrap-porteringssystemet, og at tilsynet har den nødvendige kontakt med aktuelle markedsplasser og påtalemyn-dighet. Slik kontakt er viktig om overtredelser av ad-ferdsreglene skal oppdages og håndteres på en god måte.
SPØRSMÅL NR. 437
Innlevert 2. desember 2010 av stortingsrepresentant Per Roar Bredvold Besvart 10. desember 2010 av justisminister Knut Storberget
Spørsmål:
«I Hedmark er det mangel på varetekts- og feng-selsplasser. Dette fører til at personer må fraktes fra sør til nord hvor det er ledig kapasitet. Dette krever store ressurser og er heller ikke akseptabelt for dem som rammes av dette.
Er statsråden fornøyd med dagens situasjon?»
Svar:
Først vil jeg kommentere representantens på-stand om mangel på plasser i kriminalomsorgen. I 2006 var det 569 personer i varetekt i norske fengsler, mens det per 5. desember 2010 var 1 016 i varetekt.
Dette tilsvarer en økning på nesten 80 prosent. Jeg er fornøyd med at Regjeringen har lykkes med å sette kriminalomsorgen i stand til å stille langt større plas-ser til rådighet for varetekt for å møte politiets behov, samtidig som vi har håndtert soningskøen. Den vik-tigste årsaken til at vi har lykkes på dette området er gjennom en betydelig kapasitetsøkning i kriminal-omsorgen. Samlet sett er kapasiteten økt med nær 800 plasser, dette inkluderer både nye fengselsplas-ser og straffegjennomføring med elektronisk kon-troll. I Kriminalomsorgen region nordøst, som om-fatter fylkene Hedmark, Akershus og Oppland er det siden 2006 etablert 104 nye fengselsplasser. Dessu-ten er elektronisk kontroll innført i Hedmark.
Til tross for kapasitetsøkningen i kriminalomsor-gen er det tidvis mangel på varetektsplasser, også i Hedmark. Dette skyldes at antall utenlandske innsat-te i norske fengsler har økt betrakinnsat-telig. Politiet har dessuten fått flere årsverk og oppklarer flere saker.
Dette har ført til flere saker i domstolene og mer bruk av varetekt.
Ut fra representantens spørsmål kan det virke som om det mer er regelen enn unntaket at personer transporteres over lange avstander på grunn av man-gel på plasser. Dette er ikke riktig. I den grad det er praktisk mulig skal innsatte plasseres i nærheten av hjemstedet. Ved press på fengselsplasser og høy ka-pasitetsutnyttelse, vil det imidlertid av og til være
be-hov for å transportere domfelte og varetektsinnsatte til fengsler hvor det er ledige plasser. Som justismi-nister er jeg opptatt av at transporten skal utføres med god kvalitet og mest mulig kostnadseffektivt. Vi må utnytte den samlede kapasiteten i hele landet på best mulig måte. Det er derfor jeg er opptatt av et godt samarbeid mellom politiet og kriminalomsorgen for å finne ledige plasser til enhver tid.
Jeg kan forsikre representanten om at plassitua-sjonen i kriminalomsorgen gis høyeste prioritet. Jus-tisdepartementet vurderer en rekke tiltak for ytterli-gere å bedre kapasiteten og frigjøre fengselsplasser.
Sentralt i dette arbeidet er bruk av alternative straffe-reaksjoner og straffegjennomføringsformer som alle-rede har bidratt til en betydelig kapasitetsvekst i kri-minalomsorgen. Et annet viktig tiltak er forsterket innsats for å effektivisere saksbehandlingen og øke antall soningsoverføringer. Fengsler med lavere sik-kerhet kan i enkelte tilfeller også benyttes til varetekt.
I budsjettet for 2010 er det satt av 20 millioner til tiltak for å bedre varetektssituasjonen. Blant tiltakene inngår midlertidige utvidelser av fengselskapasite-ten, økt varetektsandel i enkelte fengsler og utvidelse av elektronisk kontroll. I budsjettet for 2011 sørger flertallsregjeringen for ytterligere kapasitetsutvidelse i kriminalomsorgen ved å øke kriminalomsorgens budsjett med 10 millioner til utvidelse av ordningen med elektronisk kontroll i Hordaland, samt opprettel-se av åtte nye plasopprettel-ser ved Hustad fengopprettel-sel. Halden fengsel vil også være i full drift med 251 plasser og bidra til høyt aktivitetsnivå i kriminalomsorgen.
For øvrig har jeg registrert at Fremskrittspartiet ikke foreslo å bevilge midler til økt fengselskapasitet i Hedmark eller i landet for øvrig i sitt alternative statsbudsjett for 2011. Jeg merker meg også at Frem-skrittspartiet vil kutte hele tilleggsbevilgningen til elektronisk soning i 2011 og dermed redusere kapa-siteten i kriminalomsorgen. Etter min mening ville Fremskrittspartiets budsjett for 2011 ha ført til økt soningskø og enda mer press på varetekt.
SPØRSMÅL NR. 438
Innlevert 3. desember 2010 av stortingsrepresentant André Oktay Dahl Besvart 15. desember 2010 av justisminister Knut Storberget
Spørsmål:
«Når fremlegger regjeringen forslag om at etter-latte til nordmenn, som blir drept i utlandet, sikres rett til juridisk bistand, slik nestleder i justiskomite-en, Jan Bøhler, varslet i P4 03.12.2010?»
BEGRUNNELSE:
Aps nestleder i justiskomiteen, Jan Bøhler, vars-let i P4 at etterlatte til nordmenn som blir drept i ut-landet skal ha rett til juridisk bistand. Spørsmålet er når Stortinget kan forvente sak fra Regjeringen om dette.
Svar:
Hvorvidt etterlatte etter norske borgere som dør som følge av straffbare handlinger i utlandet, har rett til gratis bistand fra advokat i straffesaker som be-handles for domstoler i utlandet, beror i utgangs-punktet på regelverket i det landet hvor saken be-handles. Det kan imidlertid på visse vilkår gis retts-hjelp etter den norske rettretts-hjelpsordningen. Den rette adressaten for en begjæring om rettshjelp i slike sa-ker er Fylkesmannen i Oslo og Asa-kershus, da norske domstoler ikke kan oppnevne bistandsadvokat i saker som ikke etterforskes eller behandles i Norge.
I saker for utenlandsk domstol eller forvaltnings-organ kan Fylkesmannen unntaksvis innvilge helt el-ler delvis dekning av advokatutgifter til norsk elel-ler utenlandsk advokat dersom de økonomiske vilkår er
oppfylt og særlige grunner taler for det, jf. lov om fri rettshjelp § 12 annet ledd. En forutsetning for å gi rettshjelp etter rettshjelploven, er at det ikke er en ordning for å dekke juridisk bistand i det landet saken behandles, eventuelt at rettshjelpsordningen der ikke ivaretar grunnleggende rettssikkerhetsbehov, se Jus-tis- og politidepartementets rundskriv G-12/05 punkt 8.3. De føringene som dette rundskrivet gir for be-handlingen av søknader om rettshjelp til fornærmede i utlandet vil også gjelde for etterlatte etter norske borgere som dør som følge av straffbare handlinger i utlandet. Dette ble avklart etter at departementet tok kontakt med Statens Sivilrettsforvaltning for å klar-gjøre praksis i slike saker.
Fylkesmannen i Oslo- og Akershus får rundt 5 søknader om rettshjelp til fornærmede etter straffbare handlinger i utlandet per år, og har i de senere årene kun hatt én søknad om rettshjelp til etterlatte etter norsk borger som er død som følge av straffbar hand-ling i utlandet. I det store flertallet av disse sakene blir det innvilget rettshjelp. Jeg mener at disse sakene løses på en akseptabel måte etter regelverket i retts-hjelploven, og jeg synes derfor ikke det er nødvendig med noen egen sak til Stortinget om rettshjelp til et-terlatte etter norsk borger som er død som følge av straffbar handling i utlandet. Jeg kan heller ikke se at Jahn Bøhler varslet noen slik sak i det omtalte P4 in-tervjuet. De endringer Jahn Bøhler viste til i intervju-et er den klargjøringen av praksis som jeg har omtalt ovenfor.
SPØRSMÅL NR. 439
Innlevert 3. desember 2010 av stortingsrepresentant Roald Aga Haug
Besvart 17. desember 2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen
Spørsmål:
«Vert landingsmoglegheiter til luftambulansen og ROS-analyser teke omsyn til når dimensjonering av akuttfunksjonar vert vurdert, og kva pasientgrup-per har størst trong for nærleik til helsetilbodet, og korleis vurderer statsråden behovet for nærleik til akutt og fødetilbod i framtida?»
GRUNNGJEVING:
Lokalsjukehusa er ein viktig faktor og ein bære-bjelke i helsevesenet. Odda Sjukehus er eitt døme på lokalsjukehus som gjer nærleik i helsetilbodet og som samstundes skapar tryggleik for lokalsamfunnet.
Krevande akuttbehandling bør ofte gjerast på større sjukehus, som Haukeland Sjukehus. Likevel vil ofte
omstende og tid til rådvelde ikkje gje høve til dette.
For distrikta er dermed fråstand og tilgjenge viktige faktorar for å trygga helsetilboda. Lokale geografiske tilhøve i Odda gjer at luftambulansen ikkje alltid kan landa. Samstundes skårer området svært høgt på ROS-analysar.
Lokalsjukehusa sine komparative føremoner er nærleik til helsetenestene. Odda sjukehus er døme på eitt lokalsjukehus som skaper tryggleik for lokalsam-funnet.
Svar:
Kommuner og helseforetak har felles ansvar for å sikre det akuttmedisinske tilbudet. I tillegg til akutt-funksjoner og fødetilbud skal lokalsykehusene spille en viktig rolle for å møte de store utfordringene vi står overfor med en større andel eldre innbyggere og flere pasienter med kroniske sykdommer og livsstils-sykdommer. Nærhet er viktig i akuttsituasjoner, men det er også særlig viktig for pasientene som trenger helsetjenester ofte, slik at de slipper belastningen med hyppige lange reiser.
En velfungerende akuttmedisinsk kjede, beståen-de av fastlege, legevakt, kommunal legevaktsentral, akuttmedisinsk kommunikasjonssentral, bil-, båt- og luftambulanse, samt akuttmottak i sykehus er viktig for at befolkningen skal få rask og kyndig hjelp når den trenger det. De regionale helseforetakene skal sørge for at befolkningen i regionen får tilgang til spesialisthelsetjenester slik det er fastsatt i lover, for-skrifter og andre myndighetssignaler, herunder luft-ambulansetjeneste, akuttilbud og fødetilbud.
En god helsetjeneste handler om god kvalitet og trygge tjenester. Regjeringen er klar på, slik vi også har skrevet i utkastet til Nasjonal helse- og omsorgs-plan, at vi skal opprettholde det desentraliserte syke-hustilbudet vi har i dag. I utkastet, som skal legges frem for Stortinget i form av en stortingsmelding til våren, har vi lagt særlig vekt på at det er viktig å sikre nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud, og at ingen lokalsykehus skal bli lagt ned. Når det gjelder even-tuell omstilling av sykehustilbud, foreslår regjerin-gen at en i prosessen skal ta hensyn til geografi, rei-setider og lokale og samfunnsmessige hensyn. Det er videre sagt at berørte kommuner i tillegg til brukere og ansatte i foretaket skal trekkes inn i prosessene.
Det er et grunnleggende prinsipp at hele befolk-ningen skal ha tillit til at de kan få kompetent hjelp i akutte situasjoner. Luftambulansetjenesten spiller en viktig rolle i å sikre rask hjelp der det er nødvendig.
Både geografiske, demografiske og værmessige for-hold blir tatt hensyn til når en vurderer føde- og akut-tilbudet. Samtidig må en ivareta kvalitet og stabilitet i tilbudet som blir gitt. De prehospitale tjenestene er avhengige av en forutsigbar struktur, dvs. kunnskap om hvilket behandlingstilbud sykehusene kan gi for å planlegge og håndtere akuttsituasjoner.
Det er nødvendig at det foretas grundig vurdering av transportmuligheter og reiseavstander ved utvel-gelse av hvilke sykehus som skal ta i mot akuttpa-sienter og fødende. Dette er understreket i styrings-signalene fra departementet til de regionale helsefor-etakene.
SPØRSMÅL NR. 440
Innlevert 3. desember 2010 av stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn