om alt arbeid er stanset opp og det er ikke kjent når krysset skal stå ferdig.
Svar:
Larvik kommune besluttet i 2003 å flytte ferjetra-fikken til og fra Danmark fra indre havn til ny havn på Revet. Det nye havneanlegget stod ferdig våren 2008. Dette medførte at all trafikk til og fra ferja må passere Øya-krysset mellom rv 40 Elvevegen og fyl-kes- vegene 101 og 303. Krysset er utformet som en rundkjøring med separate svingefelt. Det går også et jernbanespor fra havna gjennom krysset med tilknyt-ning til Vestfoldbanen.
I forbindelse med flyttingen av ferjeleiet ble det satt i gang arbeid med å planlegge en ny løsning for krysset og tilstøtende veger. Statens vegvesen over-sendte et forslag til reguleringsplan for kryssområdet til Larvik kommune i juni 2008. Forslaget ble be-handlet av planutvalget som ba om at det ble lagt
fram alternative kryssløsninger. I mai 2009 over-sendte Statens vegvesen fire alternative løsninger samt forslag til en straksløsning.
Larvik kommune og Statens vegvesen er fortsatt i dialog om valg av løsning. Siden krysset omfatter både riksveg og fylkesveger, forutsettes kostnadene fordelt mellom stat og fylkeskommune. Det er ver-ken satt av midler til prosjektet i Statens vegvesens handlingsprogram for perioden 2010- 2013, eller Vestfold fylkeskommunes handlingsprogram for fyl-kesveger for denne perioden. Det tas imidlertid sikte på å komme fram til en omforent løsning så snart som mulig, slik at prosjektet kan vurderes i forbindelse med utarbeidelsen av Nasjonal transportplan 2014-2023 og påfølgende handlingsprogram. Larvik kom-mune og Statens vegvesen er dessuten i dialog om gjennomføring av midlertidige tiltak, i påvente av av-klaringer av endelig løsning og finansiering av den-ne.
SPØRSMÅL NR. 431
Innlevert 2. desember 2010 av stortingsrepresentant Ivar Kristiansen
”Nord-landsbenken”, ble besvart av statsråd Audun Lysbak-ken 26. november 2010. Svarbrevet ble sendt til re-presentanten Svendsen som var avsender for henven-delsen.
Når det gjelder spørsmålet knyttet til adopsjon av tvillingene, viser jeg til statsråd Audun Lysbakkens svar i sin helhet:
”Jeg vil aller første gi uttrykk for at jeg forstår at denne saken er svært vanskelig for de involverte, bar-na og Kari Ann Volden. Saken har reist mange juridis-ke og etisjuridis-ke spørsmål.
Eggdonasjon er forbudt etter den norske biotekno-logiloven, og det følger av barneloven at det er kvin-nen som føder barnet som regnes som barnets mor.
Hvis en enslig norsk kvinne inngår avtale med surro-gatmor om å føde et barn, regnes ikke den norske kvinnen som mor. Surrogatiavtaler er ikke bindende etter norsk rett, og en slik avtale vil derfor ikke bli anerkjent etter barneloven. I disse tilfellene kan den som ønsker å bli forelder til barnet, bare oppnå dette ved adopsjon.
Som ansvarlig for adopsjonsregelverket, har jeg gjort hva jeg kan for å finne en løsning på hvordan denne konkrete saken kan behandles. Generelt er det slik at en søknad om adopsjon enten behandles etter reglene om nasjonale adopsjoner eller etter reglene om internasjonale adopsjoner. Verken den norske adopsjonsloven eller internasjonale konvensjoner er imidlertid utformet med sikte på tilfeller der barn er født av surrogatmor.
Gjennom Haagkonvensjonen om vern og samar-beid ved internasjonale adopsjoner er det fastsatt fel-les bestemmelser for samarbeid ved internasjonale adopsjoner. Bestemmelsene skal bidra til å sikre at adopsjon kan skje til barnets beste. Et viktig formål er å hindre bortføring av og handel med barn. Haagkon-feransen for internasjonal privatrett har imidlertid gitt utrykk for at kommersiell surrogati ikke synes å falle inn under konvensjonens virkeområde. Viktige prin-sipper i konvensjonen vil ikke være mulig å oppfylle ved søknad om adopsjon på bakgrunn av avtale om surrogati, særlig ved kommersiell surrogati. I juni i år ble surrogati diskutert på møtet som Haagkonferansen holdt for landene som er tilsluttet konvensjonen. Kon-klusjonen fra møtet var at man er bekymret for barnas
situasjon, idet de blant annet kan bli statsløse. Det ble derfor bestemt at Haagkonferansen skal utrede nær-mere de rettslige spørsmål og problemstillinger inter-nasjonal surrogati reiser, men konferansens konklu-sjon per i dag er at Haagkonvenkonklu-sjonen ikke kan anven-des i slike tilfeller. Heller ikke reglene om innenlandsadopsjon er direkte anvendelig i et tilfelle der barnet er født av surrogatmor i utlandet. En adop-sjonsprosess vil derfor være komplisert i et slikt tilfel-le, og det vil være usikkert om det er mulig å behandle søknaden. Særlig vil dette være vanskelig når barna oppholder seg i utlandet.
Som kjent er søknaden fra Kari Ann Volden om adopsjon av barna blitt forsøkt behandlet etter reglene om innenlandsadopsjon. De to instansene, regionen i Barne-, ungdoms- og familieetaten og Barne-, ung-doms- familiedirektoratet, har imidlertid kommet til at dette ikke er mulig, og har derfor avvist saken. Avgjø-relsen er tatt etter en helhetlig vurdering av bestem-melsene i adopsjonsloven og internasjonale konven-sjoner. Bufdir har blant annet lagt vekt på at kommer-siell surrogati synes å falle inn under bestemmelsene om handel med barn i FNs barnekonvensjon og dens tilleggsprotokoll. Adopsjonssaken er endelig avgjort i forvaltningen, og kan ikke påklages til departementet.
På denne bakgrunn kan jeg ikke gi en særskilt dispen-sasjon i saken slik dere ber meg om å vurdere.
Det er Barne-, likestillings- og inkluderingsdepar-tementet som forvalter regelverket om adopsjon, og det har vært grunnen til vår befatning med saken. Opp-følging av norske borgere i utlandet er i utgangspunk-tet Utenriksdepartemenutgangspunk-tets ansvar. Spørsmål om opp-holdstillatelse for barna og innreise til Norge, følger av utlendingsregelverket, og ligger under Justis- og politidepartementets ansvarsområde.
Jeg vil for øvrig legge til at det er store etiske di-lemma knyttet til at mennesker fra rike land i verden inngår avtaler som kan innbære at fattige kvinner ut-nyttes. Av den grunn kan det bli aktuelt at vi sammen med myndighetene i andre land vurderer om det er be-hov for ytterligere internasjonale avtaler som regule-rer dette. Norge har også sluttet seg til en note fra EU til indiske myndigheter om surrogati. I noten oppfor-dres det blant annet til fortgang i den indiske lovgiv-ningsprosessen om surrogati, som kan bidra til å for-hindre at barn blir statsløse.”
SPØRSMÅL NR. 432
Innlevert 2. desember 2010 av stortingsrepresentant Karin S. Woldseth Besvart 8. desember 2010 av utenriksminister Jonas Gahr Støre
Spørsmål:
«Går det - direkte eller indirekte - penger fra nor-ske bidrag til EU-regioner hvor det er manglende el-ler svak kontroll med pengebruken?»
BEGRUNNELSE:
I en serie artikler har Financial Times, sammen med Bureau of Investigative Journalism, avdekket at det er store svakheter i kontrollrutiner for EUs regi-onutbetalinger. Det har faktisk blitt funnet omkring 5
000 feil ved utbetalinger. I en nylig avholdt høring i Europaparlamentet kom det frem forslag om å stoppe utbetalinger til de regioner som ikke innfører tilstrek-kelig kontroll med pengebruken. Det ble også fore-slått at EU kommisjonærene selv måtte autorisere ut-betalinger. Disse forslagene indikerer at EU selv tar problemet på alvor. Norge har i en årrekke bidratt med store summer som EØS-midlene, i tillegg til en rekke betalinger gjennom ulike EU/EØS-program.
Forhåpentligvis er det bedre sporbarhet for disse midlene enn for uhjelpsmidler.
Svar:
Jeg vil vise til mitt svar på skriftlig spørsmål nr.
1756 (2009-2010) fra representanten om kontrollme-kanismer for EØS-midlene, og til Prop. 160 S (2009-2010) som Regjeringen la frem 03.09.2010 og som ble behandlet i Stortinget 28.10.10, hvor kontroll av EØS-midlene ble redegjort for.
EØS-midlene går til 15 land: De sentraleuropeis-ke landene og Hellas, Spania og Portugal. Det betyr at EØS-midlene går til mange av de samme landene som EUs strukturfond er rettet mot – og som er ut-gangspunktet for artikkelserien til The Financial Ti-mes og Bureau of Investigative Journalism, som re-presentanten viser til.
Avtalene om EØS-midlene pålegger mottaker-statene strenge rutiner for rapportering og dokumen-tasjon for bruk av midlene. Vårt sekretariat for EØS-midlene i Brussel, Financial Mechanism Office (FMO), har tett oppfølging av prosjektene. FMO er tilknyttet EFTA-sekretariatet og rapporterer direkte til Utenriksdepartementet.
I vår avtale med EU heter det også at kontrollsys-temet for forvaltningen av finansieringsordningene skal sørge for at prinsippet om sunn økonomistyring blir fulgt.
Vi kan utføre kontroller i henhold til interne krav.
Mottakerstatene skal stille til rådighet all nødvendig bistand, informasjon og dokumentasjon i den sam-menheng.
Vi kan suspendere finansieringen og kreve tilba-kebetalt midler i tilfelle uregelmessigheter.
EFTA Board of Auditors (EBOA) og Riksrevi-sjonen har gjennomført flere revisjoner av EØS-mid-lene. EBOA har gjennomført revisjon i Polen, Slova-kia og TsjekSlova-kia, samt av sekretariatet i Brussel. I no-vember startet EBOA en revisjon av EØS-midlene i Ungarn. Riksrevisjonen har foretatt en revisjon av den bilaterale ordningen i Romania.
Ingen av revisjonene har avdekket misligheter knyttet til utbetaling av EØS-midlene.
SPØRSMÅL NR. 433
Innlevert 2. desember 2010 av stortingsrepresentant Per Arne Olsen
Besvart 10. desember 2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen
Spørsmål:
«Kan statsråden garantere et like godt tilbud til denne gruppen pasienter dersom tilbudet ved Oslo Hospital blir lagt ned, eller vil statsråden sørge for at tilbudet til denne pasientgruppen blir videreført ved Oslo Hospital?»
BEGRUNNELSE:
Anbudsprosessen i helse Sør-Øst har medført at Oslo Hospital ikke har fått fornyet sin avtale med hel-seforetaket. Oslo Hospital gir i dag et tilbud med høy kvalitet innenfor en pasientgruppe som det er få an-dre i Norge som har tilsvarende kompetanse på. Til-budet er ansett for å være i 3. linje, og gir tilbud i lin-jen mellom DPS og Regional sikkerhetsavdeling. Det blir gitt tilbud til blant annet pasienter som har tvun-get psykisk helsevern, pasienter som er dømt til
be-handling og voldsrisikopasienter. Til Oslo Hospital blir det også sendt pasienter fra andre helseforetak enn helse Sør-Øst som følge av manglende tilbud i eget foretak. Dette bekrefter på mange måter at tilbu-det som blir gitt ved Oslo Hospital er etterspurt som følge av høy kompetanse.
Svar:
Det er et prioritert område for Regjeringen å sikre videre utbygging og omstilling av det psykiske helse-vernet på grunnlag av føringene som er lagt i Opp-trappingsplanen for psykisk helse. Dette betyr at også den gruppen pasienter som representanten Per Arne Olsen viser til, skal ha et forsvarlig og godt tilbud.
Når det gjelder anbudsprosessen, kan Helse Sør-Øst RHF opplyse at de er i sluttbehandlingen av kla-gesakene fra institusjoner som har levert tilbud innen
psykisk helsevern. Helse Sør-Øst RHF uttaler følgen-de i en pressemelding når følgen-det gjelfølgen-der status pr. 6. følgen- de-sember 2010 om kjøp fra private institusjoner:
”Som tidligere kjent har resultatene av anskaffel-sene ført til at noen institusjoner ikke ble tildelt avtale.
Helse Sør-Øst RHF har ansvaret for å sørge for gode og likeverdige helsetjenester til befolkningen i hele re-gionen, og gjør dette i hovedsak gjennom tilbud i egne helseforetak/sykehus og distriktspsykiatriske sentra (DPS), og gjennom supplerende kjøp fra private. - Vi ser imidlertid at resultatene av anskaffelsen innen psy-kisk helsevern kan føre til noe lavere kapasitet for en-kelte pasientgrupper i Oslo, spesielt gjelder dette for alvorlige psykiske lidelser og pasienter som har behov for behandling i et mer skjermet behandlingsmiljø.
Helse Sør-Øst RHF har derfor kommet til at det er nødvendig med en kapasitetsøkning innen kjøp fra private institusjoner, og er derfor i gang med å
forbe-rede en selvstendig, separat direkteanskaffelse som tar sikte på å gi et forsterket tilbud på sykehusnivå til pa-sienter med alvorlige psykiske lidelser, sier Martin-sen. Helse Sør-Øst RHF er i dialog med Oslo Hospital om ivaretakelse av dette. I forbindelse med klagebe-handlingene vil Helse Sør-Øst RHF også vurdere hvorvidt det er mulig å øke den generelle kapasiteten i tilbudet til pasientgruppen med alvorlige psykiske li-delser innenfor anskaffelsens økonomiske ramme.
Helse Sør-Øst RHF vil presentere disse løsningene, så snart det er fullført en forsvarlig klagebehandling rundt den pågående anskaffelsen. ”
Jeg forutsetter at Helse Sør-Øst i sitt videre ar-beid tar hensyn til både de ulike pasientgruppenes be-hov og de øvrige føringene som ligger i statsbudsjett og styringsdokument.
SPØRSMÅL NR. 434
Innlevert 2. desember 2010 av stortingsrepresentant Kenneth Svendsen Besvart 9. desember 2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen
Spørsmål:
«Vil finansministeren følge opp de signaler han gav i spørretimen 1. desember, om å vurdere å øke bostøtten for de mest vanskeligstilte dersom strøm-prisen blir ekstra høy slik han signaliserte i Stortinget 1. desember, og når kan vi eventuelt forvente at tiltak iverksettes?»
BEGRUNNELSE:
I spørretimen 1. desember signaliserte finansmi-nisteren langt på vei at han var positiv til opposisjo-nens forslag om å vurdere å bruke bostøtte for å av-hjelpe situasjonen for de mest vanskeligstilte, dersom en unormal situasjon igjen oppstod på elektrisitets-markedet.
Så sent som forrige torsdag (25.11.10) stemte re-gjeringspartiene imot et slikt forslag fra en samlet op-posisjon.
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre lød som følger:
“Stortinget ber regjeringen følge utviklingen i strømprisene nøye, og dersom en unormal situasjon igjen oppstår på elektrisitetsmarkedet, bes regjeringen vurdere å bruke bostøtte for å avhjelpe situasjonen for de mest vanskeligstilte.”
Finansministeren var tilstede under behandlin-gen.
Svar:
Høye strømpriser over lang tid kan være en be-lastning for mange husholdninger med presset øko-nomi. Regjeringen følger derfor utviklingen i strøm-prisene nøye, og vil vurdere tiltak dersom vi får en lang periode med kulde og høye strømpriser. Det kan da være aktuelt med målrettede tiltak for å støtte hus-holdninger med lav inntekt og som rammes av høye strømpriser. Bostøtten kan da være et aktuelt tiltak.
Det vil også bli vurdert tiltak som kan bidra til å be-dre balansen i kraftmarkedet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag til tiltak, dersom situasjonen med høye strømpriser vedvarer.
SPØRSMÅL NR. 435
Innlevert 2. desember 2010 av stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli