Spørsmål:
«Viser til den senere tids medieoppslag knyttet at studenter ved Teaterhøyskolen blir kastet ut dersom de deltar i produksjoner. Undertegnede er av den oppfatning at studenter som deltar i produksjoner som er tilknyttet sin utdanning medfører kompetan-seoppbygging som er unik for vedkommende.
Vil statsråden se på muligheten for å tilpasse ut-danning ved Teaterhøyskolen på en slik måte at også studenter som blir gitt roller i betydelige produksjo-ner blir gitt mulighet til dette uten å miste studieplas-sen?»
BEGRUNNELSE:
Viser til den senere tids medieoppslag knyttet at studenter ved Teaterhøyskolen blir kastet ut dersom de deltar i produksjoner. Undertegnede er av den oppfatning at studenter som deltar i produksjoner som er tilknyttet sin utdanning medfører kompetan-seoppbygging som er unik for vedkommende.
Det er viktig at man legger til rette for at fantas-tiske talenter blir gitt mulighet til å medvirke i store og tunge produksjoner, uten at dette medfører tap av studieplass. Det er, slik jeg ser det, en styrke for norsk kultur, film og teater, dersom talentfulle stu-denter blir gitt en fleksibilitet i forhold til de mulig-heter de har til å utøve sitt talent, samtidig som man studerer ved Theaterhøyskolen.
Det bes på denne bakgrunn om en redegjørelse fra statsråden, knyttet til hva hun mener om disse pro-blemstillingene, samt hva hun eventuelt har tenkt å foreta seg.
Svar:
Jeg viser til spørsmål til skriftlig besvarelse om tilpassing av utdanning ved Teaterhøgskolen ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) slik at studenter som blir gitt roller i betydelige produksjoner får mulighe-ten til å ta slike umulighe-ten å miste studieplassen.
Styret for KHiO fastsetter studieplan for det fag-lige innholdet i studiene, herunder bestemmelser om obligatoriske kurs, praksis og lignende og om vurde-ringsformer, jf. universitets- og høyskoleloven § 3-3 tredje ledd. KHiO skal sørge for at kandidatenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Mellom in-stitusjonen og studenter som tas opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer, skal det utarbeides en utdanningsplan, jf. § 4-2. Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om institusjonens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens for-pliktelser overfor institusjonen og medstudenter. De-partementet legger til grunn at utdanningsplanen vil være viktig for å gi studentene en oversikt over studi-ets innhold og hva som kreves med hensyn til progre-sjon m.m. Departementet mener det er viktig at det i slike utdanningsplaner klart fremgår forhold som er særlig viktig for studentene, slik som henvisninger til studieplan, eksamensforskrifter og veiledningstje-nester. Der en student kan miste sin studierett, for ek-sempel på grunnlag av manglende progresjon, er det viktig at studenten er gitt opplysninger om de vilkår som oppstilles for dette.
KHiO har utarbeidet slik plan for utdanning i te-ater og skuespillerfag, og opplyser å ha klare ret-ningslinjer for mulighet til å søke permisjon. KHiO viser til at mye av utdanningen er basert på obligato-risk deltagelse, da oppsetting av stykker forutsetter at hele klassen deltar. Dersom enkelte skulle være fra-værende, vil dette kunne gå ut over medstudentene og deres studieprogresjon. KHiO vil derfor ikke gi fri fra obligatorisk undervisning for å legge tilrette for at studenter kan gjøre profesjonelt, betalt arbeid.
Departementet har ikke myndighet til å overprø-ve KHiOs faglige vurderinger på dette området, men forutsetter at studentene på fritiden og i ferier gjerne kan ta roller og medvirke i produksjoner.
SPØRSMÅL NR. 565
Innlevert 16. desember 2010 av stortingsrepresentant Harald T. Nesvik Besvart 4. januar 2011 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen
Spørsmål:
«Det har kommet kritikk fra de som fangster vå-gekval mot de soneinndelinger som er foretatt i for-bindelse med regulering av neste års fangst. Dette re-laterer seg særlig imot at det ikke er mulig å kunne foreta den mest effektive fangsten i Svalbard-sonen da det gis kvoter innenfor hver enkelt sone, dette til tross for at det er liten tvil om at det er samme bestand man jakter på.
Vil statsråden vurdere å fjerne soneinndelingen med kvoter i hver enkelt slik at en oppnår en mest mulig effektiv fangst?»
Svar:
Norge har under skiftende regjeringer fastsatt kvotene for norsk hvalfangst på bakgrunn av det re-gelverket som vitenskapskomiteen til Den internasjo-nale hvalfangstkommisjonen, IWC, har anbefalt.
Dette regelverket, kjent som den reviderte forvalt-ningsplan (RMP), omfatter både størrelsen på kvoten for de seksårige forvaltningsperiodene og bruken av forvaltningssoner.
Ifølge vitenskapskomiteen i IWCs foreslåtte re-gler (RMP), skal kvotene beregnes for seks år av gan-gen. Overføring av ”ubrukt” kvote til etterfølgende år kan skje innenfor slike seksårsperioder, men ikke
mellom dem. I 2008 godkjente IWCs vitenskapsko-mite nye bestandstall for vågehval i de områdene Norge driver fangst. Året 2009 var det første året i en ny seksårsperiode (2009-2014).
Siden 2009 og 2010 var de første årene i innevæ-rende seksårsperiode ble kvotene ikke fordelt på for-valtningssoner. Hvalfangerne kunne ta hval der de fant det hensiktsmessig. Allerede etter to år av seks-årsperioden ser vi at dette har skapt problemer. Fang-stene har vært altfor store i sonen ved Svalbard både i 2009 og 2010. For de resterende fire årene av inne-værende seksårsperiode gjenstår bare 260 hval i dette området, d.v.s. 65 hval pr år.
I forrige fangstperiode ble store deler av fangsten tatt i andre forvaltningssoner enn Svalbardområdet.
Jeg legger derfor til grunn at fangerne også i 2011 vil kunne tilpasse fangsten slik at begrensningen i Sval-bardområdet ikke vil medføre vesentlige problemer for fangerne og at friheten til å fange fritt i de øvrige fangstområdene dermed brukes.
Soneinndelingen av de norske fangstområdene vil, helt eller delvis, kunne tas opp til vurdering i IWCs vitenskapskomite når denne forvaltningsperio-den utløper i 2014. Om og hvordan dette eventuelt skal gjøres er det for tidlig å ha noen mening om på det nåværende tidspunkt.
SPØRSMÅL NR. 566
Innlevert 16. desember 2010 av stortingsrepresentant Harald T. Nesvik
Besvart 23. desember 2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen
Spørsmål:
«Vi har bak oss en lengre opptrappingsplan innen psykisk helse der man hadde som målsetting å få til et langt bedre behandlingstilbud innen psykiatrien.
Dette dreide seg både om å gi flere pasienter raskere tilgang til hjelp og ikke minst få på plass flere fagper-soner og en bedre ressursutnyttelse. Det ser dessverre fortsatt ut for at denne sektoren fortsatt sliter med lange ventetider og for dårlig ressursutnyttelse.
Hva vil statsråden foreta seg for blant annet å ut-nytte bedre den ressurs som ligger i avtalespesialiste-ne?»
BEGRUNNELSE:
Det finnes fortsatt en rekke avtalespesialister innen psykiatrien som kun har små avtalehjemler til tross for at behovet for fagpersonell er meget stort.
Dette gjelder både psykologer og psykiatere. Dette skjer i en tid med fortsatt lange ventetider og det fak-tum at ordningen med avtalespesialister er meget kostnadseffektiv. I Midt Norge kan det se ut som om man har lagt seg på en meget restriktiv ordning ved-rørende avtalehjemler, og de som taper på det er pa-sientene. I Ålesund er det blant annet et senter med tre psykologer med avtalehjemler på 100 %, 40 % 0g
20 %. Her er det blant annet søkt om utvidelse av hjemler slik at pasientene får et bedre tilbud og flere kan få hjelp uten å være avhengig av størrelsen på lommeboka. Jeg ber om at statsråden setter seg inn i denne saken slik at avtalehjemlene kan utvides og ressursene utnyttes best mulig til det beste for pasien-tene. Det er også grunn til å påpeke at det bør igang-settes et arbeid for å kunne se på kostnadene knyttet til avtalespesialistene og det antallet pasienter disse behandler og sykehusenes kostnader per pasient innen sine tilbud overfor tilsvarende pasienter.
Svar:
Avtalespesialistene utgjør en verdifull del av spe-sialisthelsetjenesten. I 2008 sto denne gruppen for 1 170 årsverk. Halvparten av årsverkene var innen so-matiske fagfelt og halvparten innen psykisk helse-vern – fordelt på psykiatere og spesialister i klinisk psykologi. I 2007 utførte somatiske legespesialister omkring 2,1 millioner polikliniske konsultasjoner – eller 35 pst. av all poliklinisk aktivitet i somatisk
spe-sialisthelsetjeneste det året. Også innen psykisk hel-severn bidrar avtalespesialistene betydelig.
Gjennom opptrappingsplanen har det vært stort fokus på å kunne gi tilbud til de alvorligst syke pasi-entene, som i praksis må få sitt tilbud fra offentlige klinikker. Det synes imidlertid samtidig å være et ikke ubetydelig behov for polikliniske tjenester som kan ytes fra privatpraktiserende spesialister.
Det er de regionale helseforetakene som oppret-ter avtalehjemler og som må foreta de nødvendige prioriteringer mellom ulike typer tjenestetilbud på bakgrunn av de overordnede føringer som gis gjen-nom statsbudsjett og styringsdokumenter. Fra depar-tementets side gis det tydelige styringssignaler om at ventetider skal ned og fristbrudd fjernes.
Det arbeides for øvrig med å få på plass medi-sinsk rapportering fra avtalespesialistene etter sam-me system som for somatisk poliklinisk behandling på sykehus. Dette vil legge til rette for å kunne sam-menligne aktivitet og pasientsammensetning hos av-talespesialistene med aktiviteten ved helseforetake-nes poliklinikker.
SPØRSMÅL NR. 567
Innlevert 16. desember 2010 av stortingsrepresentant Sylvi Graham Besvart 21. desember 2010 av fungerende arbeidsminister Rigmor Aasrud
Spørsmål:
«Hva er årsaken til at Nav ikke kan benytte skjønn i fastsetting av tidspunkt for nedsatt arbeids-evne med minst 50 pst., når et medlem er i 100 pst.
arbeid med pensjonsgivende inntekt på et tidspunkt hvor det utsettes for en uforskyldt og invalidiserende trafikkulykke?»
BEGRUNNELSE:
Grunnlaget for beregning av arbeidsavklarings-penger fastsettes ut fra medlemmets pensjonsgivende inntekt, jf. § 3-15, i året før arbeidsevnen (jf. § 11-5) ble nedsatt med minst halvparten.
Ved ett tilfelle har et medlem med lang yrkeser-faring, tidligere mottatt rehabiliteringspenger som følge av en ulykke. Etter friskmelding er vedkom-mende tilbakeført til fulltidsarbeid. Etter 7 måneders arbeid etter tilbakeføring, utsettes medlemmet for en invalidiserende trafikkulykke under ferieopphold i utlandet. Når beregningsgrunnlaget skal fastsettes, tas det ikke hensyn til at medlemmet er erklært friskt og har vært i arbeid, men ut fra tidligere
trygdehisto-rikk. Tidspunktet for når arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 pst. settes til før første ulykkestilfelle, og beregningsgrunnlaget for ny trygdeytelse tar dermed ikke hensyn til hverken friskmelding, arbeidsevne el-ler det faktum at medlemmet var i full stilling på nytt ulykkestidspunkt.
Med andre ord, medlemmet er erklært 100 pst. ar-beidsfør, deretter som følge av invalidiserende tra-fikkulykke, nedsettes arbeidsevnen med minst 50 pst.. Dersom ulykken hadde skjedd fem måneder se-nere, altså i januar året etter tilbakeføring til arbeid, ville beregningsgrunnlaget etter Folketrygdloven
§ 11-15, vært pensjonsgivende inntekt fra året i ar-beid, og ikke i forhold til tidligere trygdehistorikk.
Når årsaken til nedsatt arbeidsevne ligger i et ulykkestilfelle som her beskrevet, synes det åpenbart at det enten i lovverket eller gjennom praksis i Nav, mangler et element av skjønnsmessig tilnærming.
Med tanke på den forholdsvis store inntektsfor-skjellen dette kan utgjøre i enkelttilfeller synes dette urimelig.
Svar:
Arbeidsavklaringspenger gis til personer som pga. sykdom, skade eller lyte har fått arbeidsevnen redusert med minst halvparten. Grunnlaget for bereg-ningen av ytelsen er den pensjonsgivende inntekten personen hadde i kalenderåret før arbeidsevnen ble satt ned. Grunnlaget skal likevel fastsettes ut fra gjen-nomsnittet av den pensjonsgivende inntekten i de tre siste kalenderårene før samme tidspunkt, dersom det-te gir et høyere grunnlag. Det enesdet-te unntaket gjelder for personer som har fått arbeidsevnen redusert som følge av en yrkesskade eller yrkessykdom. I slike til-feller skal grunnlaget for beregning av arbeidsavkla-ringspengene ikke settes lavere enn antatt årlig
ar-beidsinntekt på skadetidspunktet. Personens trygde-historie har derimot ingen betydning for fastsettingen av grunnlaget.
Arbeids- og velferdsetaten må ofte bruke skjønn for å fastsette tidspunktet da arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten. Etaten har imidlertid ikke an-ledning til å utvise skjønn mht. hvilke års pensjonsgi-vende inntekt som skal inngå i grunnlaget for bereg-ningen av arbeidsavklaringspengene. Jeg viser til at det er administrativt enkelt å legge til grunn ferdig lignet inntekt og at dette prinsippet sikrer lik behand-ling av brukerne. Departementet har derfor ingen pla-ner om å foreslå endringer i fastsettelsen av grunnla-get for arbeidsavklaringspenger.
SPØRSMÅL NR. 568
Innlevert 16. desember 2010 av stortingsrepresentant Ivar Kristiansen Besvart 22. desember 2010 av forsvarsminister Grete Faremo
Spørsmål:
«Det er blitt kjent at det nå planlegges å redusere beredskapen ved kystradarstasjonene. I en tid med økt nasjonal og internasjonal skipstrafikk langs nor-skekysten og høy luftromsaktivitet, kan neppe reduk-sjon av kystradarstareduk-sjonenes beredskap være i tråd med det uttrykte mål om å styrke overvåkning og kontrollberedskapen.
Hva er begrunnelsen for at det nå iverksettes re-dusert beredskap, og vil statsråden ta initiativ til å forhindre redusert kontroll- og overvåkningsbered-skap langs norskekysten?»
Svar:
Som en del av det pågående arbeidet med å ytter-ligere effektivisere Forsvarets virksomhet, vurderes en rekke tiltak for å justere aktiviteten ved de ulike avdelingene. Ett av flere tiltak er revisjon av det tek-niske driftskonseptet for Kystradarkjeden. Det er per i dag ikke tatt stilling til hvorvidt en slik endring vil bli gjennomført, og det vil bli foretatt en vurdering av eventuelle operative og personellmessige konse-kvenser. I dette arbeidet vil det tas hensyn til at kyst-radarene er viktige for den samlede overvåkningen av kysten. Hva angår tiltak som vil kunne innebære eventuelle personellmessige endringer, vil disse i så fall måtte drøftes med arbeidstakerorganisasjonene.
SPØRSMÅL NR. 569
Innlevert 16. desember 2010 av stortingsrepresentant Frank Bakke-Jensen Besvart 22. desember 2010 av forsvarsminister Grete Faremo
Spørsmål:
«Hva vil fiskeri- og kystministeren gjøre for å hindre en redusert beredskap ved kystradarstasjonene med de farlige konsekvenser en redusert beredskap kan få for bl.a. fiskeflåten?»
BEGRUNNELSE:
Det er blitt kjent at det nå iverksettes en kraftig reduksjon i beredskapen ved kystradarstasjonene.
Bl.a. vil heldøgnsberedskap fjernes i tillegg til at også helgevaktordning reduseres eller fjernes. Da-gens 24 timers beredskap skal halveres til 12 timer pr.
døgn, og stasjonene skal stå ubemannede i helgene.
Langs en lang norsk kystlinje med tidvis værharde forhold, er det svært vanskelig å forstå at kontrollen og overvåkningen av båt/skips og lufttrafikken nå skal reduseres. I høst har man i media sett oppslag om skipstransporter av radioaktivt avfall langs
norske-kysten. Dette i tillegg til økt aktivitet innen fiskeri og energinæringen gjør at dette virker bekymringsfullt.
Svar:
Som en del av det pågående arbeidet med å ytter-ligere effektivisere Forsvarets virksomhet vurderes en rekke tiltak for å justere aktiviteten ved de ulike avdelingene. Ett av flere tiltak er revisjon av det tek-niske driftskonseptet for Kystradarkjeden. Det er per i dag ikke tatt stilling til hvorvidt en slik endring vil bli gjennomført, og det vil bli foretatt en vurdering av eventuelle operative og personellmessige konse-kvenser. I dette arbeidet til det tas hensyn til at kyst-radarene er viktige for den samlede overvåkningen av kysten. Hva angår tiltak som vil kunne innebære eventuelle personellmessige endringer, vil disse i så fall måtte drøftes med arbeidstakerorganisasjonene.
SPØRSMÅL NR. 570
Innlevert 16. desember 2010 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 5. januar 2011 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen
Spørsmål:
«Statsråden skriver i svar på spørsmål 447 (2010-11) at produksjonskostnadene ved de mobile gass-kraftverkene er avhengig av den til enhver tid gjel-dende gassavtale som Statnett har på kraftverkene.
"Disse avtalene er ikke offentlige." I NRK Debatten 1. desember hevdet APs finanspolitiske talsmann Torgeir Michaelsen at han hadde sett regnestykkene for anleggene. Det må bety at han har hatt innsyn i kontrakter som egentlig er hemmelig.
Hvordan vil statsråden sikre at hele Stortinget får tilsvarende innsyn?»
Svar:
Statnetts reservekraftverk utgjør energireserver til bruk i svært anstrengte kraftsituasjoner (SAKS) hvor risikoen for rasjonering vurderes å være høy.
I statsråd 17. desember ble det dessuten vedtatt å
gi Statnett dispensasjon fra vilkårene i anleggskonse-sjonene for bruk av de mobile reservekraftverkene.
Samtidig ble utslippstillatelsene midlertidig endret.
Begge vedtak er gjeldende for uke 1-20 i 2011. Dis-pensasjonen og den midlertidige endringen av ut-slippstillatelsene gjør at anleggene også kan tas i bruk ved eventuelle feil og i vanskelige driftssitua-sjoner og dermed være med å motvirke tvangsmessig utkobling av forbruk.
Statnett opplyser at marginalkostnadene knyttet til kjøring av reservekraftverkene består av følgende komponenter:
1. Personalkostnader (ut over vanlig beredskap) knyttet til kjøring av kraftverkene
2. Gasskostnader
3. Kostnader knyttet til vannforbruk til NOx -ren-sing
4. Kostnader knyttet til NOx/CO2-utslipp
Det er gasskostnadene som utgjør den klart stør-ste kostnadskomponenten i marginalkostnadene.
Denne kostnaden er høyere på Tjeldbergodden enn på Nyhamna.
Gasskontraktene mellom Statnett og Statoil er imidlertid en kommersiell avtale mellom to aktører og er på grunn av konkurransemessige forhold unn-tatt offentlighet. Verken jeg eller departementet har hatt innsyn i gasskontraktene.
Reservekraftverkene vil kun være tilgjengelige for den systemansvarlige i svært anstrengt kraftsitua-sjon og i vanskelige driftssituakraftsitua-sjoner, og vil på denne måten være utenfor det ordinære markedet. Som jeg opplyste i svaret på spørsmål 447, vil derfor driften av reservekraftverkene være uavhengig av kostnade-ne. Kostnadene for å kjøre kraftverkene er således ikke en del av Statnetts beslutningsgrunnlag for å starte verkene.
SPØRSMÅL NR. 571
Innlevert 16. desember 2010 av stortingsrepresentant Vigdis Giltun
Besvart 22. desember 2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa
Spørsmål:
«Handikappheisen på jernbanestasjonen i Fred-rikstad har stort sett vært ute av drift siden den var ny i 2006. Dette viser at kravet om tilgjengelighet for alle ikke følges opp på en tilfredsstillende måte av Jernbaneverket.
Vil statsråden sørge for Jernbaneverket nå priori-terer nødvendige utbedringer i undergangen, og sør-ger for at heisen skiftes ut eller repareres snarest så funksjonshemmede kommer seg fra en perrong til en annen uten å benytte taxi?»
BEGRUNNELSE:
Heisen ble bygget i 2006 og stanset første gang etter kun tre ukers drift. Vannskader sies å være en del av årsaken til skaden. Etter en tid ble det gjort for-søk på å reparere skaden, og heisen var i virksomhet i en periode på to måneder.
I denne perioden ble tre elever fra en skoleklasse sittende fast og heisen ble stengt for kontroll. En uke senere ble to pensjonister som var dårlige til bens sit-tende fast halvveis over bakken, og andre reisende varslet om hendelsen. Antallet hendelser som følge av feil ble ikke loggført så lenge det ikke oppsto ska-der, men heisen fungerte ikke som den skulle. Dette er nå ca. halvannet år siden.
Da Fredrikstad er en stasjon med mange reisende, hvorav det daglig er flere som har problemer med å gå trappene, kan det ikke aksepteres at det ikke igangsettes utbedringsarbeid for å forhindre vannska-de, og reparasjon av heisen raskt når det oppstår feil.
Heiskontrollen har rapportert en liste på 29 punk-ter over mangler, og heisen har gått fra å være kjent da den ble montert i 2006 til å være ikke
god-kjent i 2010. Heiskontrollen har også endret sine krav til godkjenning de siste 4 årene.
Jernbaneverket trodde restaureringen av tunnelen og heisen kom på mellom 2 og 2,5 millioner kroner.
Nå er summen oppe i over tre millioner. Våren 2009 skulle en løsning være rett rundt hjørnet, men de av-talte datoer for ferdigstillelse er overskredet gjentatte ganger.
De som rammes av dette er alle som har proble-mer med å gå i trappene og undergangen for å komme fra den ene perrongen til den andre. I enkelte tilfeller har personer blitt fraktet i taxi fra den ene siden til den andre, og det er også tilfelle der en passasjer ikke kom med toget, men måtte ta taxi etter toget og gå på i Råde. Det snakkes mye om universell utforming, og det minste man burde kunne forvente er at det settes av midler til å reparere eller skifte ut heisen raskt når skade oppstår. Jeg viser for øvrig til omtalen av saken i Fredrikstad blad 10. og 13. desember.
Svar:
Jeg legger stor vekt på at stasjonene er trygge og mest mulig tilgjengelige for alle brukergrupper, og dette er et anliggende Jernbaneverket er vel kjent med og skal følge opp. Jernbaneverket beklager at det har vært langvarige problemer med å holde han-dikapheisene på Fredrikstad stasjon i den stand som brukerne kan forvente. Arbeidet med å rehabilitere heisene beregnes å være ferdig i løpet av desember i år. Jernbaneverket informerer også om at det vil i til-legg bli etablert overvåking av person- tunnelen un-der sporene for å holde bedre oversikt over driften av heisene, slik at nødvendige tiltak ved eventuelle av-vikssituasjoner kan bli iverksatt.